Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 24. jul. 2023 kl. 06:32

2023-07-24T06:32:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 06:32
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier \|Bogakaia og Steinkjer havn]]''' har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.		'''[[Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier \|Bogakaia og Steinkjer havn]]''' har en felles historie som man må langt tilbake i tid for å finne starten på.

	Den første «moderne havn» med brygger og kai på [[Innherred]] ble etablert i det som i [[Steinkjer]] gikk under betegnelsen [[Grindbergfjæra]], ganske nært opp til det nordre bruhodet over [[Steinkjerelva]], som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der [[Ogna]] fra [[Roktadalen]], [[Gaulstad]] og [[Mokk]] som sammen med [[Byaelva]] fra [[Snåsavassdraget]] flyter sammen ved [[Guldbergaunet]] i tidligere [[~~Skeid~~ kommune]], som ble utskilt fra [[Sparbu kommune]] 1. januar [[1885]], og som den 13. desember [[1900]] skifta navn til [[Ogndal kommune]].</onlyinclude>		Den første «moderne havn» med brygger og kai på [[Innherred]] ble etablert i det som i [[Steinkjer]] gikk under betegnelsen [[Grindbergfjæra]], ganske nært opp til det nordre bruhodet over [[Steinkjerelva]], som er betegnelsen på den «stubben» av elveløpet som ble formet der [[Ogna]] fra [[Roktadalen]], [[Gaulstad]] og [[Mokk]] som sammen med [[Byaelva]] fra [[Snåsavassdraget]] flyter sammen ved [[Guldbergaunet]] i tidligere [[Ogndal kommune\|Skei kommune]], som ble utskilt fra [[Sparbu kommune]] 1. januar [[1885]], og som den 13. desember [[1900]] skifta navn til [[Ogndal kommune]].</onlyinclude>

	== Gammelt problem ==		== Gammelt problem ==

Kallrustad: /* Eggebogen */

2023-05-08T08:46:30Z

Eggebogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:46
Linje 17:		Linje 17:

	== Eggebogen ==		== Eggebogen ==
	[[Bogatangen]] har «til alle tider» utgjort et godt le for skip og andre fartøy som enten skulle losse eller «lade», som var betegnelsen man brukte om det å laste gjennom 1800-åra. [[Eggebogen]] ble derfor tidlig gjort til Steinkjers havn. Her lot fartøyene ankeret falle, slik at fergelignende båter og andre flatbunnete fartøy kunne legge seg inntil skutesida – enten for å la skip eller jekter av en viss størrelse få med seg de varene lokalsamfunnet hadde produsert i bygdene rundt Steinkjer – inklusive så langt vekk som Sneaasen, som vi langt seinere kjenner som [[Snåsa]], og Gaulstad og Mokk øverst i Ogndalen. Eventuelle passasjerer; gjerne bønder som hadde vært i [[Trondheim]] på innkjøp ble gjerne satt i land fra robåter ytterst på Haakkaaøra. Fra «tidenes morgen» ser vi at det vesentligste av produktene besto av tømmer og trelast som ble fløytet ned [[Figgja]], Ogna og ikke minst [[Byaelva]] fra de fem sagbrukene på det vi i moderne tid kaller [[Byafossen]]<ref>''Ladestedet Stenkjær'' side 9.</ref>. Men her ble og handelsmennenes varer fra Trondheim og mer eksotiske utland losset. Det vil si, det ble lastet over i mindre fartøy som så ble manøvrert opp til losseplassen i det man fra 1840-åra kaller Grindberg-fjæra, der brødrene Andreas og Even Grindberg, etterkommere etter «sergiant» Ole Evensen Grindberg etter hvert		[[Bogatangen]] har «til alle tider» utgjort et godt le for skip og andre fartøy som enten skulle losse eller «lade», som var betegnelsen man brukte om det å laste gjennom 1800-åra. [[Eggebogen]] ble derfor tidlig gjort til Steinkjers havn. Her lot fartøyene ankeret falle, slik at fergelignende båter og andre flatbunnete fartøy kunne legge seg inntil skutesida – enten for å la skip eller jekter av en viss størrelse få med seg de varene lokalsamfunnet hadde produsert i bygdene rundt Steinkjer – inklusive så langt vekk som Sneaasen, som vi langt seinere kjenner som [[Snåsa]], og Gaulstad og Mokk øverst i Ogndalen. Eventuelle passasjerer; gjerne bønder som hadde vært i [[Trondheim]] på innkjøp ble gjerne satt i land fra robåter ytterst på Haakkaaøra. Fra «tidenes morgen» ser vi at det vesentligste av produktene besto av tømmer og trelast som ble fløytet ned [[Figgja]], Ogna og ikke minst [[Byaelva]] fra de fem sagbrukene på det vi i moderne tid kaller [[Byafossen]]<ref>''Ladestedet Stenkjær'' side 9.</ref>. Men her ble og handelsmennenes varer fra Trondheim og mer eksotiske utland losset. Det vil si, det ble lastet over i mindre fartøy som så ble manøvrert opp til losseplassen i det man fra 1840-åra kaller Grindberg-fjæra, der brødrene Andreas og Even Grindberg, etterkommere etter «sergiant» Ole Evensen Grindberg etter hvert fikk etablert handelshus og flere brygger langs elva på «Stenkjær Nordre».
	fikk etablert handelshus og flere brygger langs elva på «Stenkjær Nordre».

	{{Sitat\|«Havneforholdene i Steinkjer har i lange tider vært mangelfull. Eggebogen, som ligger 2 a 3 km. fra byen, var like til begynnelsen av inneværende århundrede den nærmeste havn, hvor fartøier kunde legge til, når der var fjære. Man var således nødt til å bringe kreaturer og varer i ferje og passagerer i båt til og fra dette anløpssted. Under urolig veir voldte det ofte vanskeligheter. Det varede også lenge, før man fikk landevei mellem byen og havnen. Først i 1890-årene tok byens daværende ordfører, kaptein Normann, initiativet til anlegg av vei over Nordsileiret til Egge bogen.» - Slik framstiller Ole Nordgaard saken i boka Stod i fortid og nutid på sidene 31 og 32. Seinere skal vi se nærmere på dette, inkludert veien over «Leira».}}		{{Sitat\|«Havneforholdene i Steinkjer har i lange tider vært mangelfull. Eggebogen, som ligger 2 a 3 km. fra byen, var like til begynnelsen av inneværende århundrede den nærmeste havn, hvor fartøier kunde legge til, når der var fjære. Man var således nødt til å bringe kreaturer og varer i ferje og passagerer i båt til og fra dette anløpssted. Under urolig veir voldte det ofte vanskeligheter. Det varede også lenge, før man fikk landevei mellem byen og havnen. Først i 1890-årene tok byens daværende ordfører, kaptein Normann, initiativet til anlegg av vei over Nordsileiret til Egge bogen.» - Slik framstiller Ole Nordgaard saken i boka Stod i fortid og nutid på sidene 31 og 32. Seinere skal vi se nærmere på dette, inkludert veien over «Leira».}}

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:41:12Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:41
Linje 17:		Linje 17:

	== Eggebogen ==		== Eggebogen ==
	[[Bogatangen]] har «til alle tider» utgjort et godt le for skip og andre fartøy som enten skulle losse eller «lade», som var betegnelsen man brukte om det å laste gjennom 1800-åra. [[Eggebogen]] ble derfor tidlig gjort til Steinkjers havn. Her lot fartøyene ankeret falle, slik at fergelignende båter og andre flatbunnete fartøy kunne legge seg inntil skutesida – enten for å la skip eller jekter av en viss størrelse få med seg de varene lokalsamfunnet hadde produsert i bygdene rundt Steinkjer – inklusive så langt vekk som Sneaasen, som vi langt seinere kjenner som [[Snåsa]], og Gaulstad og Mokk øverst i Ogndalen. Eventuelle passasjerer; gjerne bønder som hadde vært i [[Trondheim]] på innkjøp ble gjerne satt i land fra robåter ytterst på Haakkaaøra. Fra «tidenes morgen» ser vi at det vesentligste av produktene besto av tømmer og trelast som ble fløytet ned [[Figgja]], Ogna og ikke minst [[Byaelva]] fra de fem sagbrukene på det vi i moderne tid kaller [[Byafossen]]<ref>''Ladestedet Stenkjær'' side 9.</ref>. Men her ble og handelsmennenes varer fra Trondheim og mer eksotiske utland losset. Det vil si, det ble lastet over i mindre fartøy som så ble manøvrert opp til losseplassen i det man fra 1840-åra kaller Grindberg-fjæra, der brødrene Andreas og Even Grindberg, etterkommere etter «sergiant» Ole Evensen Grindberg ~~etterhvert~~ fikk etablert handelshus og flere brygger langs elva på «Stenkjær Nordre».		[[Bogatangen]] har «til alle tider» utgjort et godt le for skip og andre fartøy som enten skulle losse eller «lade», som var betegnelsen man brukte om det å laste gjennom 1800-åra. [[Eggebogen]] ble derfor tidlig gjort til Steinkjers havn. Her lot fartøyene ankeret falle, slik at fergelignende båter og andre flatbunnete fartøy kunne legge seg inntil skutesida – enten for å la skip eller jekter av en viss størrelse få med seg de varene lokalsamfunnet hadde produsert i bygdene rundt Steinkjer – inklusive så langt vekk som Sneaasen, som vi langt seinere kjenner som [[Snåsa]], og Gaulstad og Mokk øverst i Ogndalen. Eventuelle passasjerer; gjerne bønder som hadde vært i [[Trondheim]] på innkjøp ble gjerne satt i land fra robåter ytterst på Haakkaaøra. Fra «tidenes morgen» ser vi at det vesentligste av produktene besto av tømmer og trelast som ble fløytet ned [[Figgja]], Ogna og ikke minst [[Byaelva]] fra de fem sagbrukene på det vi i moderne tid kaller [[Byafossen]]<ref>''Ladestedet Stenkjær'' side 9.</ref>. Men her ble og handelsmennenes varer fra Trondheim og mer eksotiske utland losset. Det vil si, det ble lastet over i mindre fartøy som så ble manøvrert opp til losseplassen i det man fra 1840-åra kaller Grindberg-fjæra, der brødrene Andreas og Even Grindberg, etterkommere etter «sergiant» Ole Evensen Grindberg etter hvert
			fikk etablert handelshus og flere brygger langs elva på «Stenkjær Nordre».

	{{Sitat\|«Havneforholdene i Steinkjer har i lange tider vært mangelfull. Eggebogen, som ligger 2 a 3 km. fra byen, var like til begynnelsen av inneværende århundrede den nærmeste havn, hvor fartøier kunde legge til, når der var fjære. Man var således nødt til å bringe kreaturer og varer i ferje og passagerer i båt til og fra dette anløpssted. Under urolig veir voldte det ofte vanskeligheter. Det varede også lenge, før man fikk landevei mellem byen og havnen. Først i 1890-årene tok byens daværende ordfører, kaptein Normann, initiativet til anlegg av vei over Nordsileiret til Egge bogen.» - Slik framstiller Ole Nordgaard saken i boka Stod i fortid og nutid på sidene 31 og 32. Seinere skal vi se nærmere på dette, inkludert veien over «Leira».}}		{{Sitat\|«Havneforholdene i Steinkjer har i lange tider vært mangelfull. Eggebogen, som ligger 2 a 3 km. fra byen, var like til begynnelsen av inneværende århundrede den nærmeste havn, hvor fartøier kunde legge til, når der var fjære. Man var således nødt til å bringe kreaturer og varer i ferje og passagerer i båt til og fra dette anløpssted. Under urolig veir voldte det ofte vanskeligheter. Det varede også lenge, før man fikk landevei mellem byen og havnen. Først i 1890-årene tok byens daværende ordfører, kaptein Normann, initiativet til anlegg av vei over Nordsileiret til Egge bogen.» - Slik framstiller Ole Nordgaard saken i boka Stod i fortid og nutid på sidene 31 og 32. Seinere skal vi se nærmere på dette, inkludert veien over «Leira».}}

PaulVIF: /* Byabruket */

2023-03-15T07:23:20Z

Byabruket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 07:23
Linje 382:		Linje 382:

	== Byabruket ==		== Byabruket ==
	{{Utdypende artikkel\|Helge-Rein-By Brug}}		{{Utdypende artikkel\|Helge-Rein-By Brug\|Taubane Byafossen - Eggebogen}}
	Våren 1896 ble gårdene Helge, Rein og By overtatt av «Trondhjemmerne» Bachke, Øyen og Lysholm. Ut på året begynte folk i distriktet å forstå litt av det som kunne skje med Byafossen, skogene, og det som allerede en tid gjennom Nordsjø Brug hadde fungert som ei eksporthavn i Eggebogen. Godt og vel 100 mann var siden sommeren engasjert i bygging og konstruksjoner i en størrelsesorden ingen hadde forestilt seg kunne skje i Nordre Trondhjems Amt: Et tresliperi var under konstruksjon, cellulosefabrikk skulle det og bli, elektrisk lys og drivkraft til [[Stenkjær uldspinderi]] var klart, en kalkovn som leverte 40 hl. kalk i døgnet var montert i [[Reinslia]]. Ei beinmølle var bygd, og en jernbane for transport til og fra bruket var under bygging. Den skulle ha spor helt ut til Nordsjø Brugs dampsag i Eggebogen. Nordsjø Brug med tilhørende skoger var for øvrig innkjøpt året før, i tillegg til at investorene også hadde aksjer i [[Ogndalsbruket]]. Brenneribygningen på By var tiltenkt ombygd til mølle.<ref>''Folketidende'' 24. november 1896.</ref> Dette med jernbane fra By til Eggebogen kom det snart mer informasjon om: Det var snakk om en elektrisk sporvei fra By via «Steinkjer sentrum» til Eggebogen. Dette ville bli en stor forbedring for passasjerer som ellers måtte bli rodd fra Bogen og opp elva i all slags vær.<ref>''Nordisk Tidende'' 27. november 1896</ref>		Våren 1896 ble gårdene Helge, Rein og By overtatt av «Trondhjemmerne» Bachke, Øyen og Lysholm. Ut på året begynte folk i distriktet å forstå litt av det som kunne skje med Byafossen, skogene, og det som allerede en tid gjennom Nordsjø Brug hadde fungert som ei eksporthavn i Eggebogen. Godt og vel 100 mann var siden sommeren engasjert i bygging og konstruksjoner i en størrelsesorden ingen hadde forestilt seg kunne skje i Nordre Trondhjems Amt: Et tresliperi var under konstruksjon, cellulosefabrikk skulle det og bli, elektrisk lys og drivkraft til [[Stenkjær uldspinderi]] var klart, en kalkovn som leverte 40 hl. kalk i døgnet var montert i [[Reinslia]]. Ei beinmølle var bygd, og en jernbane for transport til og fra bruket var under bygging. Den skulle ha spor helt ut til Nordsjø Brugs dampsag i Eggebogen. Nordsjø Brug med tilhørende skoger var for øvrig innkjøpt året før, i tillegg til at investorene også hadde aksjer i [[Ogndalsbruket]]. Brenneribygningen på By var tiltenkt ombygd til mølle.<ref>''Folketidende'' 24. november 1896.</ref> Dette med jernbane fra By til Eggebogen kom det snart mer informasjon om: Det var snakk om en elektrisk sporvei fra By via «Steinkjer sentrum» til Eggebogen. Dette ville bli en stor forbedring for passasjerer som ellers måtte bli rodd fra Bogen og opp elva i all slags vær.<ref>''Nordisk Tidende'' 27. november 1896</ref>
	~~[[Fil:~~Taugbanen fra By i Eggebogen .jpg~~\|miniatyr~~\|Den siste av bukkene for taugbanen fra tresliperiet på [[Byafossen]] før den nådde «Vinkelen» i [[Eggebogen]] som vendte retningen slik at den kom fram til «Baillbua» på [[Bogakaia]], som var utskipingshavn for tremasseballene produsert av [[Helge-Rein-By Brug]]. ~~Fra~~ Årbok for Egge ~~Historielag 2021~~]]		{{thumb\|Taugbanen fra By i Eggebogen .jpg\|Den siste av bukkene for [[Taubane Byafossen - Eggebogen\|taugbanen fra tresliperiet]] på [[Byafossen]] før den nådde «Vinkelen» i [[Eggebogen]] som vendte retningen slik at den kom fram til «Baillbua» på [[Bogakaia]], som var utskipingshavn for tremasseballene produsert av [[Helge-Rein-By Brug]].\|fra Årbok for [[Egge historielag]] 2021}}
	I februar 1897 som var kommet med godt skiføre og glade sportsutøvere i [[Stenkjær Skiklub]] så vel som i skiklubben «Arnljot» og [[dameskiklubben «Skade»]] ble det og full aktivitet på By. Lørdag 30. januar 1897 ankom [[Nordenfjeldske Dampskibsselskab]]s D/S «Magnus Barfod» med maskiner og utstyr til «byabruket». Det gikk «radigt» å få lasten i land, en om senn ble kolliene løftet opp fra lasterommet med skipets vinsjer, og tirsdag 2. februar var alt hentet fra kaia og fraktet oppover til Byafossen. I tillegg til brukets egne var 60 hester innleid til å få alt hentet heim. De største kolliene var så store og tunge at det ble brukt 6 hester i skjækene. Tirsdag var folk i arbeid med å få utstyret montert på plass. Man hørte knapt egen stemme når arbeidsfolket stemte i med oppsangene når de tyngste deler ble spettet inn og finjustert på plass. På toppen av fabrikkpipa hadde man satt ei lita gran. Var det symbolet på «Granens Seir» eller skulle det bety «Menneskenes Seir over Granen?».<ref>''Indherreds-Posten'' 3. februar 1897.</ref> Flere hundre mann var i arbeid med monteringen av de mange maskiner og utstyr som var fraktet opp fra «Grindbergfjæra» på Stenkjær nordre. Men man venta fortsatt på den «elektriske jernbane» gjennom Steinkjer til Eggebogen.<ref>''Folketidende'' 9. februar 1897.</ref>		I februar 1897 som var kommet med godt skiføre og glade sportsutøvere i [[Stenkjær Skiklub]] så vel som i skiklubben «Arnljot» og [[dameskiklubben «Skade»]] ble det og full aktivitet på By. Lørdag 30. januar 1897 ankom [[Nordenfjeldske Dampskibsselskab]]s D/S «Magnus Barfod» med maskiner og utstyr til «byabruket». Det gikk «radigt» å få lasten i land, en om senn ble kolliene løftet opp fra lasterommet med skipets vinsjer, og tirsdag 2. februar var alt hentet fra kaia og fraktet oppover til Byafossen. I tillegg til brukets egne var 60 hester innleid til å få alt hentet heim. De største kolliene var så store og tunge at det ble brukt 6 hester i skjækene. Tirsdag var folk i arbeid med å få utstyret montert på plass. Man hørte knapt egen stemme når arbeidsfolket stemte i med oppsangene når de tyngste deler ble spettet inn og finjustert på plass. På toppen av fabrikkpipa hadde man satt ei lita gran. Var det symbolet på «Granens Seir» eller skulle det bety «Menneskenes Seir over Granen?».<ref>''Indherreds-Posten'' 3. februar 1897.</ref> Flere hundre mann var i arbeid med monteringen av de mange maskiner og utstyr som var fraktet opp fra «Grindbergfjæra» på Stenkjær nordre. Men man venta fortsatt på den «elektriske jernbane» gjennom Steinkjer til Eggebogen.<ref>''Folketidende'' 9. februar 1897.</ref>

PaulVIF: /* Byabruket */

2023-03-15T07:19:52Z

Byabruket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 07:19
Linje 382:		Linje 382:

	== Byabruket ==		== Byabruket ==
			{{Utdypende artikkel\|Helge-Rein-By Brug}}
	Våren 1896 ble gårdene Helge, Rein og By overtatt av «Trondhjemmerne» Bachke, Øyen og Lysholm. Ut på året begynte folk i distriktet å forstå litt av det som kunne skje med Byafossen, skogene, og det som allerede en tid gjennom Nordsjø Brug hadde fungert som ei eksporthavn i Eggebogen. Godt og vel 100 mann var siden sommeren engasjert i bygging og konstruksjoner i en størrelsesorden ingen hadde forestilt seg kunne skje i Nordre Trondhjems Amt: Et tresliperi var under konstruksjon, cellulosefabrikk skulle det og bli, elektrisk lys og drivkraft til [[Stenkjær uldspinderi]] var klart, en kalkovn som leverte 40 hl. kalk i døgnet var montert i [[Reinslia]]. Ei beinmølle var bygd, og en jernbane for transport til og fra bruket var under bygging. Den skulle ha spor helt ut til Nordsjø Brugs dampsag i Eggebogen. Nordsjø Brug med tilhørende skoger var for øvrig innkjøpt året før, i tillegg til at investorene også hadde aksjer i [[Ogndalsbruket]]. Brenneribygningen på By var tiltenkt ombygd til mølle.<ref>''Folketidende'' 24. november 1896.</ref> Dette med jernbane fra By til Eggebogen kom det snart mer informasjon om: Det var snakk om en elektrisk sporvei fra By via «Steinkjer sentrum» til Eggebogen. Dette ville bli en stor forbedring for passasjerer som ellers måtte bli rodd fra Bogen og opp elva i all slags vær.<ref>''Nordisk Tidende'' 27. november 1896</ref>		Våren 1896 ble gårdene Helge, Rein og By overtatt av «Trondhjemmerne» Bachke, Øyen og Lysholm. Ut på året begynte folk i distriktet å forstå litt av det som kunne skje med Byafossen, skogene, og det som allerede en tid gjennom Nordsjø Brug hadde fungert som ei eksporthavn i Eggebogen. Godt og vel 100 mann var siden sommeren engasjert i bygging og konstruksjoner i en størrelsesorden ingen hadde forestilt seg kunne skje i Nordre Trondhjems Amt: Et tresliperi var under konstruksjon, cellulosefabrikk skulle det og bli, elektrisk lys og drivkraft til [[Stenkjær uldspinderi]] var klart, en kalkovn som leverte 40 hl. kalk i døgnet var montert i [[Reinslia]]. Ei beinmølle var bygd, og en jernbane for transport til og fra bruket var under bygging. Den skulle ha spor helt ut til Nordsjø Brugs dampsag i Eggebogen. Nordsjø Brug med tilhørende skoger var for øvrig innkjøpt året før, i tillegg til at investorene også hadde aksjer i [[Ogndalsbruket]]. Brenneribygningen på By var tiltenkt ombygd til mølle.<ref>''Folketidende'' 24. november 1896.</ref> Dette med jernbane fra By til Eggebogen kom det snart mer informasjon om: Det var snakk om en elektrisk sporvei fra By via «Steinkjer sentrum» til Eggebogen. Dette ville bli en stor forbedring for passasjerer som ellers måtte bli rodd fra Bogen og opp elva i all slags vær.<ref>''Nordisk Tidende'' 27. november 1896</ref>
	[[Fil:Taugbanen fra By i Eggebogen .jpg\|miniatyr\|Den siste av bukkene for taugbanen fra tresliperiet på [[Byafossen]] før den nådde «Vinkelen» i [[Eggebogen]] som vendte retningen slik at den kom fram til «Baillbua» på [[Bogakaia]], som var utskipingshavn for tremasseballene produsert av [[Helge-Rein-By Brug]]. Fra Årbok for Egge Historielag 2021]]		[[Fil:Taugbanen fra By i Eggebogen .jpg\|miniatyr\|Den siste av bukkene for taugbanen fra tresliperiet på [[Byafossen]] før den nådde «Vinkelen» i [[Eggebogen]] som vendte retningen slik at den kom fram til «Baillbua» på [[Bogakaia]], som var utskipingshavn for tremasseballene produsert av [[Helge-Rein-By Brug]]. Fra Årbok for Egge Historielag 2021]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2023-03-14T14:13:11Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 14:13
Linje 364:		Linje 364:

	== Sagbruksdrift i Steinvika og Eggebogen ==		== Sagbruksdrift i Steinvika og Eggebogen ==
	Nordre Trondhjems Amtstidende meldte 4. september 1874 at «endnu en Dampsag til agtes oprættet paa Eggebogen». Tre svensker hadde forhandlet seg fram til leie av grunn i Eggebogen og Steinvika av innehaversken av Egge gård for å etablere dampsag i «Stenvigen». Dette foretaket omtaler Kjell Saxvik som «Stenviken Sågbolag».<ref>«Hadelendingen på Egge gård».</ref> Men allerede ved inngangen til 1870-åra hadde proprietær [[Herman Løchen]] (han med [[Sundnes brenneri]] på Inderøy) begynt forberedelsene til og planeringen av et område for dampsag og kai i Eggebogen.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref> Løchen gikk som kjent konkurs i [[1875]], og i [[1877]] annonseres auksjon over Løchens dampskipsanlegg i Eggebogen den 24. mars.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 15. mars 1877. </ref> 23. juli samme år ble det avholdt 2. gangs auksjon over anlegget.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 17. juli 1877.</ref> I 1877 ser vi og at Stenvigen Dampsag kom i drift.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref> Den neste dampsaga som kom opp i området var [[Nordsjø brug]] A/S, og hovedmannen bak det foretaket var [[Anders Bentsøn Grinaker]] som var kommet fra [[Hadeland]] i [[1879]] og som i [[1882]] overtok Egge gård. Kildene strides litt omkring denne etableringa, for i årbok fra [[Verdal]] hevdes det at bruket ble startet i 1880,<ref>«D/S Værdalen. En levende legende fra Trondheimsfjorden»</ref> mens i Wicklem Pedersens Steinkjerbok sies det 1882.<ref>''Steinkjer 100 år'' side 233</ref> Avisa Dagsposten i Trondheim skriver at A.B. Grinaker begynte med oppføringen av dette sagbruket i april 1880, og at saga åpnet driften den 16. august med ikke mindre enn 40 mann og en dampmaskin med «20 Hestes kraft hvormed drives to Grindsage, en Kantcirkel og Stavskjæreri». Avisa forteller videre at eierens tanke var å skipe ut de foredlede trevarene til utlandet.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref> En annonse fra 1881 forteller at maskinistposten ved Nordsjø brug var ledig, hvilket bare understreker at bruket var eldre enn fra 1882.<ref>''Dagsposten'' 9. mars 1881.</ref> Dette bruket, som etter å ha vært eid av trelastfirmaet [[Sven Haug]] i [[Drammen]], ble overtatt av [[Helge-Rein-By Brug]] i [[1896]], var bygd opp der brenneribestyrer Løchen hadde startet planeringsarbeidet for si dampsag med kaianlegg.		Nordre Trondhjems Amtstidende meldte 4. september 1874 at «endnu en Dampsag til agtes oprættet paa Eggebogen». Tre svensker hadde forhandlet seg fram til leie av grunn i Eggebogen og Steinvika av innehaversken av Egge gård for å etablere dampsag i «Stenvigen». Dette foretaket omtaler Kjell Saxvik som «Stenviken Sågbolag».<ref>«Hadelendingen på Egge gård».</ref> Men allerede ved inngangen til 1870-åra hadde proprietær [[Herman Løchen]] (han med [[Sundnes brenneri]] på Inderøy) begynt forberedelsene til og planeringen av et område for dampsag og kai i Eggebogen.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref> Løchen gikk som kjent konkurs i [[1875]], og i [[1877]] annonseres auksjon over Løchens dampskipsanlegg i Eggebogen den 24. mars.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 15. mars 1877. </ref> 23. juli samme år ble det avholdt 2. gangs auksjon over anlegget.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 17. juli 1877.</ref> I 1877 ser vi og at Stenvigen Dampsag kom i drift.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>
			[[Fil:Annonse fra A.B. Grinaker i Throndhjems Stiftsavis 23.02.1883.jpg\|miniatyr\|A.B. Grinaker annonserte i [[Throndhjems Stiftsavis]] 23. februar 1883.]]
			Den neste dampsaga som kom opp i området var [[Nordsjø brug]] A/S, og hovedmannen bak det foretaket var [[Anders Bentsøn Grinaker]] som var kommet fra [[Hadeland]] i [[1879]] og som i [[1882]] overtok Egge gård. Kildene strides litt omkring denne etableringa, for i årbok fra [[Verdal]] hevdes det at bruket ble startet i 1880,<ref>«D/S Værdalen. En levende legende fra Trondheimsfjorden»</ref> mens i Wicklem Pedersens Steinkjerbok sies det 1882.<ref>''Steinkjer 100 år'' side 233</ref> Avisa Dagsposten i Trondheim skriver at A.B. Grinaker begynte med oppføringen av dette sagbruket i april 1880, og at saga åpnet driften den 16. august med ikke mindre enn 40 mann og en dampmaskin med «20 Hestes kraft hvormed drives to Grindsage, en Kantcirkel og Stavskjæreri». Avisa forteller videre at eierens tanke var å skipe ut de foredlede trevarene til utlandet.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref> En annonse fra 1881 forteller at maskinistposten ved Nordsjø brug var ledig, hvilket bare understreker at bruket var eldre enn fra 1882.<ref>''Dagsposten'' 9. mars 1881.</ref> Dette bruket, som etter å ha vært eid av trelastfirmaet [[Sven Haug]] i [[Drammen]], ble overtatt av [[Helge-Rein-By Brug]] i [[1896]], var bygd opp der brenneribestyrer Løchen hadde startet planeringsarbeidet for si dampsag med kaianlegg.

	Da [[Lars Selvig]] etablerte si dampsag i Paradisbukta/Steinvika var vi kommet til 1895.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>		Da [[Lars Selvig]] etablerte si dampsag i Paradisbukta/Steinvika var vi kommet til 1895.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>

PaulVIF: /* Eggebogen */

2022-10-01T08:05:17Z

Eggebogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2022 kl. 08:05
Linje 21:		Linje 21:
	{{Sitat\|«Havneforholdene i Steinkjer har i lange tider vært mangelfull. Eggebogen, som ligger 2 a 3 km. fra byen, var like til begynnelsen av inneværende århundrede den nærmeste havn, hvor fartøier kunde legge til, når der var fjære. Man var således nødt til å bringe kreaturer og varer i ferje og passagerer i båt til og fra dette anløpssted. Under urolig veir voldte det ofte vanskeligheter. Det varede også lenge, før man fikk landevei mellem byen og havnen. Først i 1890-årene tok byens daværende ordfører, kaptein Normann, initiativet til anlegg av vei over Nordsileiret til Egge bogen.» - Slik framstiller Ole Nordgaard saken i boka Stod i fortid og nutid på sidene 31 og 32. Seinere skal vi se nærmere på dette, inkludert veien over «Leira».}}		{{Sitat\|«Havneforholdene i Steinkjer har i lange tider vært mangelfull. Eggebogen, som ligger 2 a 3 km. fra byen, var like til begynnelsen av inneværende århundrede den nærmeste havn, hvor fartøier kunde legge til, når der var fjære. Man var således nødt til å bringe kreaturer og varer i ferje og passagerer i båt til og fra dette anløpssted. Under urolig veir voldte det ofte vanskeligheter. Det varede også lenge, før man fikk landevei mellem byen og havnen. Først i 1890-årene tok byens daværende ordfører, kaptein Normann, initiativet til anlegg av vei over Nordsileiret til Egge bogen.» - Slik framstiller Ole Nordgaard saken i boka Stod i fortid og nutid på sidene 31 og 32. Seinere skal vi se nærmere på dette, inkludert veien over «Leira».}}

	Tømmer og planker som ble fløytet ned elvene ble styrt ut mot Eggebogen gjennom et sinnrikt system av tømmerlenser, som samtidig samlet det opp for midlertidig lagring til utskipingsfartøyet kom og la seg til ankers i ly av Bogatangen. Bord og planker derimot ble tatt i land på «Nordsileira» for å bli stablet opp til det var blitt tørt nok til å bli skipet ut til kjøperne i [[Nord-Norge]], Trondheim og / eller [[Vestlandet]], ja tilmed til [[Storbritannia]]. Noe av planken og bordene ble selvsagt misfarget som følge av ferden i vann- og elveløpene med den følge at de ble dårligere betalt<ref>''Efterretning om Inderøens Fogderi'' side 34.</ref>. I Weigner og Gotaas` hefte ''Ladestedet Stenkjær: historisk oversigt udgivet i anledning af Stenkjærs 50-aarsjubilæum fra 1907'' fortelles det blant annet at i 1855 ble det skipet ut 6200 tylfter plank og 2000 tylfter bord. (Ei tylft er 12 stk.). Samme året ble det fra Eggebogen og skipet ut ca. 4570 tønner korn, 1410 våg mel (Et våg tilsvarte da ca. 18,5 kg.), 4000 tønner poteter, samt at brenneriet på [[By ~~Brug~~]] ble forsynt med om lag 12000 tønner poteter. Dette i tillegg til den alltid eksisterende og temmelig omfattende «tuskhandel» som foregikk mellom innherredsbønder og sjøens menn fra [[Fosen]], som byttet med fisk og fiskeprodukter.		Tømmer og planker som ble fløytet ned elvene ble styrt ut mot Eggebogen gjennom et sinnrikt system av tømmerlenser, som samtidig samlet det opp for midlertidig lagring til utskipingsfartøyet kom og la seg til ankers i ly av Bogatangen. Bord og planker derimot ble tatt i land på «Nordsileira» for å bli stablet opp til det var blitt tørt nok til å bli skipet ut til kjøperne i [[Nord-Norge]], Trondheim og / eller [[Vestlandet]], ja tilmed til [[Storbritannia]]. Noe av planken og bordene ble selvsagt misfarget som følge av ferden i vann- og elveløpene med den følge at de ble dårligere betalt<ref>''Efterretning om Inderøens Fogderi'' side 34.</ref>. I Weigner og Gotaas` hefte ''Ladestedet Stenkjær: historisk oversigt udgivet i anledning af Stenkjærs 50-aarsjubilæum fra 1907'' fortelles det blant annet at i 1855 ble det skipet ut 6200 tylfter plank og 2000 tylfter bord. (Ei tylft er 12 stk.). Samme året ble det fra Eggebogen og skipet ut ca. 4570 tønner korn, 1410 våg mel (Et våg tilsvarte da ca. 18,5 kg.), 4000 tønner poteter, samt at [[By brenneri\|brenneriet på By]] ble forsynt med om lag 12000 tønner poteter. Dette i tillegg til den alltid eksisterende og temmelig omfattende «tuskhandel» som foregikk mellom innherredsbønder og sjøens menn fra [[Fosen]], som byttet med fisk og fiskeprodukter.

	== Hvor foregikk lossing og lasting før Grindberg-bryggene? ==		== Hvor foregikk lossing og lasting før Grindberg-bryggene? ==

Olve Utne: {{bm}}

2022-05-10T10:17:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2022 kl. 10:17
Linje 584:		Linje 584:
	[[Kategori:Brygger]]		[[Kategori:Brygger]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Eggebogen */

2022-04-15T10:24:44Z

Eggebogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 10:24
Linje 454:		Linje 454:

	== Eggebogen ==		== Eggebogen ==
	Det skulle enda gå noen år før det vi kjenner som Boga-kaia kom på plass. Men så oppdaget vi en liten pussighet der avisa Indhereds-Posten skriver om den påtenkte taubanen fra Byabruket og en i den forbindelse avholdt «Forsøgsexpropriasjonstakst ved Nordsjø Brugs Territorium over Jordafstaaelse til en veistump fra Homnæsveien og ned til Dampskibskaien.» Veistumpen skal ha vært ca. 50 alen lang og ekspropriasjonstaksten ble enstemmig satt til 1500 kroner. Da bruket søkte om tillatelse til å sette opp taubanebukkene med fri grunn, «(…) skulde kommunen faa fri grund til Veistumpen som fører ned til Dampskibskaien i Eggebogen». <ref>''Indhereds-Posten'' 15. mars 1898.</ref> Ved et lykkens treff var Ananias Kleven til stede på kommunestyremøtet som skulle behandle saken, han så nemlig litt lenger enn en del andre og ba saken utsatt til havnestyret hadde behandlet den – siden man antok at banen ville gå over Steinkjer kommunes havneanlegg i Eggebogen. Derved fikk byens styrende både råd og dåd til å fremme flere nødvendige motkrav mot Helge Rein By ~~Brugs~~ tremassefabrikk og den påtenkte taubanen.		Det skulle enda gå noen år før det vi kjenner som Boga-kaia kom på plass. Men så oppdaget vi en liten pussighet der avisa Indhereds-Posten skriver om den påtenkte [[Taubane Byafossen - Eggebogen\|taubanen fra Byabruket]] og en i den forbindelse avholdt «Forsøgsexpropriasjonstakst ved Nordsjø Brugs Territorium over Jordafstaaelse til en veistump fra Homnæsveien og ned til Dampskibskaien.» Veistumpen skal ha vært ca. 50 alen lang og ekspropriasjonstaksten ble enstemmig satt til 1500 kroner. Da bruket søkte om tillatelse til å sette opp taubanebukkene med fri grunn, «(…) skulde kommunen faa fri grund til Veistumpen som fører ned til Dampskibskaien i Eggebogen». <ref>''Indhereds-Posten'' 15. mars 1898.</ref> Ved et lykkens treff var Ananias Kleven til stede på kommunestyremøtet som skulle behandle saken, han så nemlig litt lenger enn en del andre og ba saken utsatt til havnestyret hadde behandlet den – siden man antok at banen ville gå over Steinkjer kommunes havneanlegg i Eggebogen. Derved fikk byens styrende både råd og dåd til å fremme flere nødvendige motkrav mot [[Helge-Rein-By Brug]]s tremassefabrikk og den påtenkte taubanen.

	Her ser vi og at avisa bruker begrepet dampskibskai så tidlig som i 1898 i Eggebogen. Det er det all grunn til å se nærmere på – for det nærmeste vi kan komme ei dampskipskai i Eggebogen er vel det vi kjenner som «Bogakaia», som altså kommunestyret vedtok å bygge i mai [[1916]]. I forbindelse med planlegginga av sidesporet til Eggebogen hadde kommunen påtatt seg å erverve grunn til formålet, samt å bygge ei kai med sporanlegg på og ved kaia skrev Indhereds-Posten 20. januar [[1922]].		Her ser vi og at avisa bruker begrepet dampskibskai så tidlig som i 1898 i Eggebogen. Det er det all grunn til å se nærmere på – for det nærmeste vi kan komme ei dampskipskai i Eggebogen er vel det vi kjenner som «Bogakaia», som altså kommunestyret vedtok å bygge i mai [[1916]]. I forbindelse med planlegginga av sidesporet til Eggebogen hadde kommunen påtatt seg å erverve grunn til formålet, samt å bygge ei kai med sporanlegg på og ved kaia skrev Indhereds-Posten 20. januar [[1922]].
Linje 470:		Linje 470:

	For øvrig finner vi at [[Adresseavisen]] kunne fortelle at det ble anlagt en ny taubane fra By bruk til [[Byafossen stasjon]]: «Taugbanen som blir på ca. 2-300 meter vil transportere al tremasse til stationen, hvorfra den antagelig blir transportert til Levanger for udskibning. Den gamle taugbane til Eggebogen ved Stenkjær blir altsaa nedlagt. Stolperne til den nye bane er nu fremkjørt og blir nedsat med det første».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 11. april 1927. </ref> Hva denne rapporten bunner i, kan vi bare spekulere i. Kan hende hadde en av lokalavisene laget en aprilspøk, som så Adressa hadde tatt for «god fisk»? Eller var dette et skikkelig gjennomtenkt og godt eksempel på sin tids «fake news»?		For øvrig finner vi at [[Adresseavisen]] kunne fortelle at det ble anlagt en ny taubane fra By bruk til [[Byafossen stasjon]]: «Taugbanen som blir på ca. 2-300 meter vil transportere al tremasse til stationen, hvorfra den antagelig blir transportert til Levanger for udskibning. Den gamle taugbane til Eggebogen ved Stenkjær blir altsaa nedlagt. Stolperne til den nye bane er nu fremkjørt og blir nedsat med det første».<ref>''Trondhjems Adresseavis'' 11. april 1927. </ref> Hva denne rapporten bunner i, kan vi bare spekulere i. Kan hende hadde en av lokalavisene laget en aprilspøk, som så Adressa hadde tatt for «god fisk»? Eller var dette et skikkelig gjennomtenkt og godt eksempel på sin tids «fake news»?
			[[

	== En oppsummering ==		== En oppsummering ==

PaulVIF: /* Sagbruksdrift i Steinvika og Eggebogen */

2022-04-15T10:19:23Z

Sagbruksdrift i Steinvika og Eggebogen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 10:19
Linje 364:		Linje 364:

	== Sagbruksdrift i Steinvika og Eggebogen ==		== Sagbruksdrift i Steinvika og Eggebogen ==
	Nordre Trondhjems Amtstidende meldte 4. september 1874 at «endnu en Dampsag til agtes oprættet paa Eggebogen». Tre svensker hadde forhandlet seg fram til leie av grunn i Eggebogen og Steinvika av innehaversken av Egge gård for å etablere dampsag i «Stenvigen». Dette foretaket omtaler Kjell Saxvik som «Stenviken Sågbolag».<ref>«Hadelendingen på Egge gård».</ref> Men allerede ved inngangen til 1870-åra hadde proprietær [[Herman Løchen]] (han med [[Sundnes brenneri]] på Inderøy) begynt forberedelsene til og planeringen av et område for dampsag og kai i Eggebogen.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref> Løchen gikk som kjent konkurs i [[1875]], og i [[1877]] annonseres auksjon over Løchens dampskipsanlegg i Eggebogen den 24. mars.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 15. mars 1877. </ref> 23. juli samme år ble det avholdt 2. gangs auksjon over anlegget.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 17. juli 1877.</ref> I 1877 ser vi og at Stenvigen Dampsag kom i drift.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref> Den neste dampsaga som kom opp i området var [[Nordsjø brug]] A/S, og hovedmannen bak det foretaket var [[Anders Bentsøn Grinaker]] som var kommet fra [[Hadeland]] i [[1879]] og som i [[1882]] overtok Egge gård. Kildene strides litt omkring denne etableringa, for i årbok fra [[Verdal]] hevdes det at bruket ble startet i 1880,<ref>«D/S Værdalen. En levende legende fra Trondheimsfjorden»</ref> mens i Wicklem Pedersens Steinkjerbok sies det 1882.<ref>''Steinkjer 100 år'' side 233</ref> Avisa Dagsposten i Trondheim skriver at A.B. Grinaker begynte med oppføringen av dette sagbruket i april 1880, og at saga åpnet driften den 16. august med ikke mindre enn 40 mann og en dampmaskin med «20 Hestes kraft hvormed drives to Grindsage, en Kantcirkel og Stavskjæreri». Avisa forteller videre at eierens tanke var å skipe ut de foredlede trevarene til utlandet.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref> En annonse fra 1881 forteller at maskinistposten ved Nordsjø brug var ledig, hvilket bare understreker at bruket var eldre enn fra 1882.<ref>''Dagsposten'' 9. mars 1881.</ref> Dette bruket, som etter å ha vært eid av trelastfirmaet [[Sven Haug]] i [[Drammen]], ble overtatt av [[Helge Rein By Brug]] i [[1896]], var bygd opp der brenneribestyrer Løchen hadde startet planeringsarbeidet for si dampsag med kaianlegg.		Nordre Trondhjems Amtstidende meldte 4. september 1874 at «endnu en Dampsag til agtes oprættet paa Eggebogen». Tre svensker hadde forhandlet seg fram til leie av grunn i Eggebogen og Steinvika av innehaversken av Egge gård for å etablere dampsag i «Stenvigen». Dette foretaket omtaler Kjell Saxvik som «Stenviken Sågbolag».<ref>«Hadelendingen på Egge gård».</ref> Men allerede ved inngangen til 1870-åra hadde proprietær [[Herman Løchen]] (han med [[Sundnes brenneri]] på Inderøy) begynt forberedelsene til og planeringen av et område for dampsag og kai i Eggebogen.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref> Løchen gikk som kjent konkurs i [[1875]], og i [[1877]] annonseres auksjon over Løchens dampskipsanlegg i Eggebogen den 24. mars.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 15. mars 1877. </ref> 23. juli samme år ble det avholdt 2. gangs auksjon over anlegget.<ref>''Nordre Trondhjems Amtstidende'' 17. juli 1877.</ref> I 1877 ser vi og at Stenvigen Dampsag kom i drift.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref> Den neste dampsaga som kom opp i området var [[Nordsjø brug]] A/S, og hovedmannen bak det foretaket var [[Anders Bentsøn Grinaker]] som var kommet fra [[Hadeland]] i [[1879]] og som i [[1882]] overtok Egge gård. Kildene strides litt omkring denne etableringa, for i årbok fra [[Verdal]] hevdes det at bruket ble startet i 1880,<ref>«D/S Værdalen. En levende legende fra Trondheimsfjorden»</ref> mens i Wicklem Pedersens Steinkjerbok sies det 1882.<ref>''Steinkjer 100 år'' side 233</ref> Avisa Dagsposten i Trondheim skriver at A.B. Grinaker begynte med oppføringen av dette sagbruket i april 1880, og at saga åpnet driften den 16. august med ikke mindre enn 40 mann og en dampmaskin med «20 Hestes kraft hvormed drives to Grindsage, en Kantcirkel og Stavskjæreri». Avisa forteller videre at eierens tanke var å skipe ut de foredlede trevarene til utlandet.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref> En annonse fra 1881 forteller at maskinistposten ved Nordsjø brug var ledig, hvilket bare understreker at bruket var eldre enn fra 1882.<ref>''Dagsposten'' 9. mars 1881.</ref> Dette bruket, som etter å ha vært eid av trelastfirmaet [[Sven Haug]] i [[Drammen]], ble overtatt av [[Helge-Rein-By Brug]] i [[1896]], var bygd opp der brenneribestyrer Løchen hadde startet planeringsarbeidet for si dampsag med kaianlegg.

	Da [[Lars Selvig]] etablerte si dampsag i Paradisbukta/Steinvika var vi kommet til 1895.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>		Da [[Lars Selvig]] etablerte si dampsag i Paradisbukta/Steinvika var vi kommet til 1895.<ref>''Kirknesvaag sagbruk & høvleri A/S: 75 års sagbrukshistorie 1917-1992'' side 14.</ref>
Linje 370:		Linje 370:
	Det som er av spesiell interesse for saken omkring kaianleggene i Eggebogen er altså at det virker å ha vært Herman Løchen som var den første til å se nytten av et kaianlegg i Eggebogen. Den gamle møllemester [[Anton Rennemo]] ved [[Stenkjær mølle]] forteller nemlig at Løchen planla kai i tilknytning til den dampsaga han ville bygge der.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref> Hvor langt disse planene kom, vet vi ikke for sikkert, men det gikk altså nærmere 4 år fra planen ble unnfanget og til Løchen gikk konkurs i 1875. Kanskje hadde han fått bygd kaia før det kom til konkurs? Hvem som fikk tilslaget på det auksjonerte «Løchen-boet» i Eggebogen i 1877 har det ikke lykkes å finne ut. Det vi vet er at Grinaker startet oppkjøp av skoger i Beitstaden og Stod ganske raskt etter at han ankom distriktet i 1879.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref> Men uansett må det enten ha vært slik at Grinaker fikk overta «Løchen-kaia», eller at han fikk bygd ei ny da han hadde fått Nordsjø brug i drift hin mandag 16. august 1880.		Det som er av spesiell interesse for saken omkring kaianleggene i Eggebogen er altså at det virker å ha vært Herman Løchen som var den første til å se nytten av et kaianlegg i Eggebogen. Den gamle møllemester [[Anton Rennemo]] ved [[Stenkjær mølle]] forteller nemlig at Løchen planla kai i tilknytning til den dampsaga han ville bygge der.<ref>«Den gamle mølles historie».</ref> Hvor langt disse planene kom, vet vi ikke for sikkert, men det gikk altså nærmere 4 år fra planen ble unnfanget og til Løchen gikk konkurs i 1875. Kanskje hadde han fått bygd kaia før det kom til konkurs? Hvem som fikk tilslaget på det auksjonerte «Løchen-boet» i Eggebogen i 1877 har det ikke lykkes å finne ut. Det vi vet er at Grinaker startet oppkjøp av skoger i Beitstaden og Stod ganske raskt etter at han ankom distriktet i 1879.<ref>''Dagsposten'' 21. august 1880.</ref> Men uansett må det enten ha vært slik at Grinaker fikk overta «Løchen-kaia», eller at han fikk bygd ei ny da han hadde fått Nordsjø brug i drift hin mandag 16. august 1880.
	Vi finner også brukseier Grinaker som formann i [[Stenkjær flødningsforening]]. I 1884 kunngjør han anbud for fløyting av tømmer og materialer fra [[Sunnan]] til Steinkjer og Eggebogen.<ref>''Nordtrønderen'' 26. februar 1884</ref>		Vi finner også brukseier Grinaker som formann i [[Stenkjær flødningsforening]]. I 1884 kunngjør han anbud for fløyting av tømmer og materialer fra [[Sunnan]] til Steinkjer og Eggebogen.<ref>''Nordtrønderen'' 26. februar 1884</ref>

	== Jektbyggere ==		== Jektbyggere ==
	[[Fil:Jektbyggere på Nordsileiret.jpg\|miniatyr\|Jektbyggere på [[Nordsileira]]. Skipsbyggmester [[Nils Fredrik Ovesen]] med kona [[Elen]] (født 1848 i [[Sparbu]]) og yngstebarnet Nenny (skrev seg og som Nenni Emilie) (født 1887) foran to jekter under bygging og ansatte båtbyggere på verftet på Leira.]]		[[Fil:Jektbyggere på Nordsileiret.jpg\|miniatyr\|Jektbyggere på [[Nordsileira]]. Skipsbyggmester [[Nils Fredrik Ovesen]] med kona [[Elen]] (født 1848 i [[Sparbu]]) og yngstebarnet Nenny (skrev seg og som Nenni Emilie) (født 1887) foran to jekter under bygging og ansatte båtbyggere på verftet på Leira.]]