Bogstadleiren - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:56:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:56
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Militærleirer]]		[[Kategori:Militærleirer]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]

PaulVIF: /* Etter frigjøringen */

2020-06-18T09:34:42Z

Etter frigjøringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2020 kl. 09:34
Linje 27:		Linje 27:

	== Etter frigjøringen ==		== Etter frigjøringen ==
			{{thumb\|Tyskerbrakke på Østre Voksen i Oslo NFDB.26791-407.jpg\|Brakke fra leiren i 1954, brukt som boliger.\|''[[Dagbladet]]''\|1954}}
	Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', for tyske soldater som skulle sendes hjem til Tyskland. Hjemsendelsen var administrert av ''Deutsche Oberbefehlshaber Norwegen'' som var underlagt den allierte overkommando og leiren ble da kalt ''Reservation 46 Bogstad''.		Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', for tyske soldater som skulle sendes hjem til Tyskland. Hjemsendelsen var administrert av ''Deutsche Oberbefehlshaber Norwegen'' som var underlagt den allierte overkommando og leiren ble da kalt ''Reservation 46 Bogstad''.

PaulVIF: /* Etter frigjøringen */

2020-06-17T19:02:21Z

Etter frigjøringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 19:02
Linje 29:		Linje 29:
	Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', for tyske soldater som skulle sendes hjem til Tyskland. Hjemsendelsen var administrert av ''Deutsche Oberbefehlshaber Norwegen'' som var underlagt den allierte overkommando og leiren ble da kalt ''Reservation 46 Bogstad''.		Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', for tyske soldater som skulle sendes hjem til Tyskland. Hjemsendelsen var administrert av ''Deutsche Oberbefehlshaber Norwegen'' som var underlagt den allierte overkommando og leiren ble da kalt ''Reservation 46 Bogstad''.

	I løpeet av mai og juni økte belegget til 2059 man, og ~~de fleste~~ soldatene som hadde tjenestegjort i leiren var fortsatt der, bortsett fra i ''Kraftfahr Abteilung 741'' hvor det bare var 44 mann igjen. Wehrmachts overkommando under ledelse av general [[Franz Böhme]] som øverstkommanderende i Norge ble innkvartert i leiren en kort periode etter at den var flyttet fra [[Lillehammer]] denne sommeren. På dette tidspunktet var staben redusert fra 1200 til 400 mann.		I løpeet av mai og juni økte belegget til 2059 man, og mange av soldatene som hadde tjenestegjort i leiren var fortsatt der, bortsett fra i ''Kraftfahr Abteilung 741'' hvor det bare var 44 mann igjen. Wehrmachts overkommando under ledelse av general [[Franz Böhme]] som øverstkommanderende i Norge ble innkvartert i leiren en kort periode etter at den var flyttet fra [[Lillehammer]] denne sommeren. På dette tidspunktet var staben redusert fra 1200 til 400 mann.

	I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember begynte en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem.		I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember begynte en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem.

PaulVIF: /* Etter frigjøringen */

2020-06-17T18:24:35Z

Etter frigjøringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 18:24
Linje 31:		Linje 31:
	I løpeet av mai og juni økte belegget til 2059 man, og de fleste soldatene som hadde tjenestegjort i leiren var fortsatt der, bortsett fra i ''Kraftfahr Abteilung 741'' hvor det bare var 44 mann igjen. Wehrmachts overkommando under ledelse av general [[Franz Böhme]] som øverstkommanderende i Norge ble innkvartert i leiren en kort periode etter at den var flyttet fra [[Lillehammer]] denne sommeren. På dette tidspunktet var staben redusert fra 1200 til 400 mann.		I løpeet av mai og juni økte belegget til 2059 man, og de fleste soldatene som hadde tjenestegjort i leiren var fortsatt der, bortsett fra i ''Kraftfahr Abteilung 741'' hvor det bare var 44 mann igjen. Wehrmachts overkommando under ledelse av general [[Franz Böhme]] som øverstkommanderende i Norge ble innkvartert i leiren en kort periode etter at den var flyttet fra [[Lillehammer]] denne sommeren. På dette tidspunktet var staben redusert fra 1200 til 400 mann.

	I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember ~~bygnyte~~ en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem.		I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember begynte en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem.

	Først i august 1946 var repatrieringen av tyskerne gjennomført og åtte av mannskapsbrakkene ble innredet med 10 leiligheter i hver for til sammen 80 husløse familier. Det var så mange barn i leiren at det i 1947 ble opprettet en egen barnehage for dem i en av brakkene, Himstadjordet barnehage, drevet av Husmødrenes Barnehager. I november 1949 ble en brakke overtatt av ''Damekomiteen for syke sjømenns vel'', slik at krigsseilere med senskader kunne få et sted å bo.		Først i august 1946 var repatrieringen av tyskerne gjennomført og åtte av mannskapsbrakkene ble innredet med 10 leiligheter i hver for til sammen 80 husløse familier. Det var så mange barn i leiren at det i 1947 ble opprettet en egen barnehage for dem i en av brakkene, Himstadjordet barnehage, drevet av Husmødrenes Barnehager. I november 1949 ble en brakke overtatt av ''Damekomiteen for syke sjømenns vel'', slik at krigsseilere med senskader kunne få et sted å bo.

PaulVIF: /* Etter frigjøringen */

2020-06-17T18:19:17Z

Etter frigjøringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 18:19
Linje 32:		Linje 32:

	I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember bygnyte en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem.		I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember bygnyte en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem.

			Først i august 1946 var repatrieringen av tyskerne gjennomført og åtte av mannskapsbrakkene ble innredet med 10 leiligheter i hver for til sammen 80 husløse familier. Det var så mange barn i leiren at det i 1947 ble opprettet en egen barnehage for dem i en av brakkene, Himstadjordet barnehage, drevet av Husmødrenes Barnehager. I november 1949 ble en brakke overtatt av ''Damekomiteen for syke sjømenns vel'', slik at krigsseilere med senskader kunne få et sted å bo.

			Mange brakker ble enten solgt eller revet. To ble kjøpt av Finansdepartementet, en ble gjenoppsatt i [[Husebyleiren]] som gymnastikkbygning for [[Hans Majestet Kongens Garde\|Garden]]. Men til langt ut i 1950-årene var det fortsatt en stor leir med et betydelig antall brakker. En av brakkene i den østlige delen av leiren ble overtatt av en persiennefabrikk (Norsk Umbra). Oppover i lia, hvor terrasseblokkene ble bygget på 1980-tallet og hvor tyskerne hadde fått bygge de primitive plankehyttene, flyttet husløse nordmenn inn. Slike elendige plankehytter var det mange av også andre steder i byens utkanter i disse årene.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Etter frigjøringen */

2020-06-17T17:12:08Z

Etter frigjøringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 17:12
Linje 27:		Linje 27:

	== Etter frigjøringen ==		== Etter frigjøringen ==
			Etter [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Sognsvannsleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', for tyske soldater som skulle sendes hjem til Tyskland. Hjemsendelsen var administrert av ''Deutsche Oberbefehlshaber Norwegen'' som var underlagt den allierte overkommando og leiren ble da kalt ''Reservation 46 Bogstad''.

			I løpeet av mai og juni økte belegget til 2059 man, og de fleste soldatene som hadde tjenestegjort i leiren var fortsatt der, bortsett fra i ''Kraftfahr Abteilung 741'' hvor det bare var 44 mann igjen. Wehrmachts overkommando under ledelse av general [[Franz Böhme]] som øverstkommanderende i Norge ble innkvartert i leiren en kort periode etter at den var flyttet fra [[Lillehammer]] denne sommeren. På dette tidspunktet var staben redusert fra 1200 til 400 mann.

			I november var det 541 tyskere igjen i leiren og fra 4. desember bygnyte en betydelig overføring av tyskere fra Sognsvannsleiren og liten plass i leiren gjorde at tyske soldater som ventet på hjemsendelse, fikk bygge seg enkle plankehytter oppover i lia på oversiden av leiren. I alt ble det bygd 40–50 slike hytter. Materialene var for en stor del hentet fra Sognsvannsleiren. Mange av disse hyttene ble såpass solide at de ble stående i mange år etter at tyskerne var sendt hjem. Utover vinteren 1946 var leiren smekkfull av tyskere. 15. desember 1945 ble leiren overtatt av Distriktskommando Østlandet etter at de britiske styrkene hadde reist hjem.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Leiren */

2020-06-17T16:41:59Z

Leiren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 16:41
Linje 18:		Linje 18:
	Det var i skogkanten langs Ankerveien og videre sør helt til plassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]]- og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]] ved dagens [[Voksen skole]] gravd ut parkingsplasser for militære kjøretøyer som her kunne kamufleres.		Det var i skogkanten langs Ankerveien og videre sør helt til plassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]]- og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]] ved dagens [[Voksen skole]] gravd ut parkingsplasser for militære kjøretøyer som her kunne kamufleres.

	Da ~~kigen~~ sluttet var det 958 soldater forlagt i leiren, hovedsakelig bil- og verkstedspersonell. De fordelte seg slik:		Da krigen sluttet var det 958 soldater forlagt i leiren, hovedsakelig bil- og verkstedspersonell. De fordelte seg slik:

	* 524 mann i ''Kraftfahr-Abteilung 741''		* 524 mann i ''Kraftfahr-Abteilung 741''

PaulVIF: /* Leiren */

2020-06-17T16:39:26Z

Leiren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 16:39
Linje 16:		Linje 16:
	Leiren hadde en tradisjonell leirutforming med et tilnærmet symmetrisk plan med to leirgater nordover fra hovedinngangen fra Ankerveien i sør. Her lå de fleste bygningene, oppstillingsplass og hus med forskjellige funksjoner. Nordover langs leirgatene lå brakkene ordnet og l itt bortenfor midten lå det en stor åpen plass innrammet av fire brakker langs leirgatene, og bortenfor der ytterligere tre brakker, og lengst borte i leirområdet var det to store og en mindre lager- og verkstedsbygning, tre av disse er sammen med en panelt offiserstømmerhytte bevart.		Leiren hadde en tradisjonell leirutforming med et tilnærmet symmetrisk plan med to leirgater nordover fra hovedinngangen fra Ankerveien i sør. Her lå de fleste bygningene, oppstillingsplass og hus med forskjellige funksjoner. Nordover langs leirgatene lå brakkene ordnet og l itt bortenfor midten lå det en stor åpen plass innrammet av fire brakker langs leirgatene, og bortenfor der ytterligere tre brakker, og lengst borte i leirområdet var det to store og en mindre lager- og verkstedsbygning, tre av disse er sammen med en panelt offiserstømmerhytte bevart.

	Det var i skogkanten langs Ankerveien og videre sør helt til plassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]]- og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]] ved dagens [[Voksen skole]] gravd ut parkingsplasser for militære kjøretøyer som her kunne kamufleres.		Det var i skogkanten langs Ankerveien og videre sør helt til plassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]]- og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]] ved dagens [[Voksen skole]] gravd ut parkingsplasser for militære kjøretøyer som her kunne kamufleres.

			Da kigen sluttet var det 958 soldater forlagt i leiren, hovedsakelig bil- og verkstedspersonell. De fordelte seg slik:

			* 524 mann i ''Kraftfahr-Abteilung 741''
			* 86 mann i ''Wirtschafts-Kompanie 579''
			* 78 mann i ''Nachschub Bataillon 464''
			* 110 mann i ''Nachschub-Batallion 818''
			* 160 mann i ''Kraftfahrzeug Instandsetzung Park 542''

	== Etter frigjøringen ==		== Etter frigjøringen ==

PaulVIF på 17. jun. 2020 kl. 16:29

2020-06-17T16:29:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 16:29
Linje 16:		Linje 16:
	Leiren hadde en tradisjonell leirutforming med et tilnærmet symmetrisk plan med to leirgater nordover fra hovedinngangen fra Ankerveien i sør. Her lå de fleste bygningene, oppstillingsplass og hus med forskjellige funksjoner. Nordover langs leirgatene lå brakkene ordnet og l itt bortenfor midten lå det en stor åpen plass innrammet av fire brakker langs leirgatene, og bortenfor der ytterligere tre brakker, og lengst borte i leirområdet var det to store og en mindre lager- og verkstedsbygning, tre av disse er sammen med en panelt offiserstømmerhytte bevart.		Leiren hadde en tradisjonell leirutforming med et tilnærmet symmetrisk plan med to leirgater nordover fra hovedinngangen fra Ankerveien i sør. Her lå de fleste bygningene, oppstillingsplass og hus med forskjellige funksjoner. Nordover langs leirgatene lå brakkene ordnet og l itt bortenfor midten lå det en stor åpen plass innrammet av fire brakker langs leirgatene, og bortenfor der ytterligere tre brakker, og lengst borte i leirområdet var det to store og en mindre lager- og verkstedsbygning, tre av disse er sammen med en panelt offiserstømmerhytte bevart.

	I skogkanten langs Ankerveien og videre sør helt til plassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]]- og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]] ved dagens [[Voksen skole]] ~~var det i tilknytning til leiren~~ gravd ut ~~plasser~~ som kunne kamufleres ~~for militære kjøretøyer~~.		Det var i skogkanten langs Ankerveien og videre sør helt til plassene [[Nordre Jarbakken under Voksen\|Nordre]]- og [[Søndre Jarbakken under Voksen\|Søndre Jarbakken]] ved dagens [[Voksen skole]] gravd ut parkingsplasser for militære kjøretøyer som her kunne kamufleres.

	== Etter frigjøringen ==		== Etter frigjøringen ==

PaulVIF på 17. jun. 2020 kl. 16:25

2020-06-17T16:25:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 16:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{portal\|andre verdenskrig}}		{{portal\|andre verdenskrig}}
			{{thumb\|Bogstadleiren brakker.jpg\| [[Tyskerbrakke\|Mannskapsbrakker]] i bruk for bostedsløse 10 år etter krigen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|januar 1955}}
	'''[[Bogstadleiren]]''', [[tysk\|ty]]: ''Lager Bogstad'' ble anlagt under [[andre verdenskrig]] av det tyske [[Wehrmacht]] på Himstadjordet nord for [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] og øst for [[Sørkedalsveien]] og tilhørende [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen gård]].		'''[[Bogstadleiren]]''', [[tysk\|ty]]: ''Lager Bogstad'' ble anlagt under [[andre verdenskrig]] av det tyske [[Wehrmacht]] på Himstadjordet nord for [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] og øst for [[Sørkedalsveien]] og tilhørende [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen gård]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 16:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{portal\|andre verdenskrig}}		{{portal\|andre verdenskrig}}
			{{thumb\|Bogstadleiren brakker.jpg\| [[Tyskerbrakke\|Mannskapsbrakker]] i bruk for bostedsløse 10 år etter krigen.\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|januar 1955}}
	'''[[Bogstadleiren]]''', [[tysk\|ty]]: ''Lager Bogstad'' ble anlagt under [[andre verdenskrig]] av det tyske [[Wehrmacht]] på Himstadjordet nord for [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] og øst for [[Sørkedalsveien]] og tilhørende [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen gård]].		'''[[Bogstadleiren]]''', [[tysk\|ty]]: ''Lager Bogstad'' ble anlagt under [[andre verdenskrig]] av det tyske [[Wehrmacht]] på Himstadjordet nord for [[Ankerveien (Oslo)\|Ankerveien]] og øst for [[Sørkedalsveien]] og tilhørende [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen gård]].