Bokbindergården (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Roede på 15. jun. 2023 kl. 05:27

2023-06-15T05:27:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 05:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på ~~1600- og~~ 1700-tallet. Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.		'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på 1700-tallet. Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.

	=== Kjente eiere===		=== Kjente eiere===
Linje 45:		Linje 45:

	=== Konstruksjon: ===		=== Konstruksjon: ===
	Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på ~~1600- og~~ 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle stavverket og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>		Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle stavverket og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>

	En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>		En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>
Linje 83:		Linje 83:
	Brun-familiens eierperiode har vært gjenstand for mest interesse hovedsakelig på grunn av god tilgang på samtidig kildemateriale i form av skifter og annet. Fredrik Brun drev et bokbinderi i bygården, men var også forlegger og bokhandler.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915), 4</ref> Bokbinderiet og familiens boområde lå i samme gård og føyer seg således inn i en vanlig forretnings- og bostruktur i tidlig moderne tid, en struktur man ville ha funnet både i byen og på landet. På kontinentet var det heller ikke uvanlig med jordlapper tilknyttet husene, men i Christiania ville disse ha vært å finne på løkker i Bymarken utenfor selve byen. Norbert Schoenhauer estimerer befolkningstettheten i Tollbugata 14 til å være 121 personer per hektar («300 persons per acre»), en svært høy befolkningstetthet. Likevel understreker han at byens umiddelbare nærområde var åpne landområder eller sjø, selv om selve bykjernen var tett bebygd.<ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing.'', 116-117</ref>		Brun-familiens eierperiode har vært gjenstand for mest interesse hovedsakelig på grunn av god tilgang på samtidig kildemateriale i form av skifter og annet. Fredrik Brun drev et bokbinderi i bygården, men var også forlegger og bokhandler.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915), 4</ref> Bokbinderiet og familiens boområde lå i samme gård og føyer seg således inn i en vanlig forretnings- og bostruktur i tidlig moderne tid, en struktur man ville ha funnet både i byen og på landet. På kontinentet var det heller ikke uvanlig med jordlapper tilknyttet husene, men i Christiania ville disse ha vært å finne på løkker i Bymarken utenfor selve byen. Norbert Schoenhauer estimerer befolkningstettheten i Tollbugata 14 til å være 121 personer per hektar («300 persons per acre»), en svært høy befolkningstetthet. Likevel understreker han at byens umiddelbare nærområde var åpne landområder eller sjø, selv om selve bykjernen var tett bebygd.<ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing.'', 116-117</ref>

	Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til ~~1450Rd~~.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun ~~1137Rd~~.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>		Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450 Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137 Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>

	Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}		Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 08:40

2023-06-14T08:40:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 08:40
Linje 104:		Linje 104:
	<references />		<references />

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]		[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
			{{bm}}

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 08:35

2023-05-30T08:35:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 08:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på 1600- og 1700-tallet. ~~Hovedbyngingens~~ første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.		'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på 1600- og 1700-tallet. Hovedbygningens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.

	=== Kjente eiere===		=== Kjente eiere===

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 08:33

2023-05-30T08:33:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. ~~Den~~ ble i 1915 flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra [[Christiania]] på 1600- og 1700-tallet. Hovedbyngingens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722~~. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]~~.		'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]]. Den ble samme år flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden, og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra Christiania på 1600- og 1700-tallet. Hovedbyngingens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722.

	=== Kjente eiere===		=== Kjente eiere===

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 13:03

2022-05-11T13:03:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Den ble i 1915 flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra [[Christiania]] på 1600- og 1700-tallet. Hovedbyngingens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og ~~karnappet~~ ble oppført i 1722. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]].		'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Den ble i 1915 flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra [[Christiania]] på 1600- og 1700-tallet. Hovedbyngingens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og [[karnapp]]et ble oppført i 1722. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]].

	=== Kjente eiere===		=== Kjente eiere===

PaulVIF: /* Kjente eiere */

2021-05-01T17:08:23Z

Kjente eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 17:08
Linje 14:		Linje 14:
	\|-		\|-
	\|ca. 1697-1741		\|ca. 1697-1741
	\|Bokbinder Fredrik Jacobsen ~~Brun~~ (sannsynlig byggherre for bindingsverksbygget)		\|Bokbinder [[Fredrik Jacobsen Bruun]] (sannsynlig byggherre for bindingsverksbygget)
	\|-		\|-
	\|1741-1755		\|1741-1755
Linje 29:		Linje 29:
	\|-		\|-
	\|<nowiki>-1795</nowiki>		\|<nowiki>-1795</nowiki>
	\|Flere eiere		\|Flere eiere
	\|-		\|-
	\|1795-1814		\|1795-1814
	\|Niels Nielsen		\|Niels Nielsen
	\|-		\|-
	\|1814-		\|1814-
	\|Konditor Jacob Caspary		\|Konditor Jacob Caspary
	\|-		\|-
	\|<nowiki>-1862</nowiki>		\|<nowiki>-1862</nowiki>
	\|Jacob Casparys enke		\|Jacob Casparys enke
	\|-		\|-
	\|1862-		\|1862-
	\|Corpsbøssemager Johan Andersen Myhrvold		\|Corpsbøssemager Johan Andersen Myhrvold
	\|}		\|}

Roede: Endret fototekster

2021-04-22T12:51:17Z

Endret fototekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 12:51
Linje 85:		Linje 85:
	Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>		Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>

	Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|~~Gatemotiv over~~ Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}		Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}
	{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.022sAYJ3EMFo.jpg\|~~Gatemotiv over Bokbindergården.~~ 1900\|Olaf Martin Peder Væring/Digitalt Museum/Oslo Museum}}		{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.022sAYJ3EMFo.jpg\|Bokbindergårdens fasade i 1900\|Olaf Martin Peder Væring/Digitalt Museum/Oslo Museum}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Roede: Mer presis fremstilling av bygningshistorien

2021-04-22T12:46:55Z

Mer presis fremstilling av bygningshistorien

Henrik Thommesen på 21. mar. 2018 kl. 11:50

2018-03-21T11:50:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 11:50
Linje 85:		Linje 85:
	Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men bygården var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> Likevel ble eiendommen solgt på auksjon i 1787 til fektemester Yve Joliet for kun 1137Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef som hadde familien boende der til 1787. Hans All mener i tillegg at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det er denne lengre eierrekken av bokbindere som har gitt gården sitt navn. I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata var gården lokale for skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt en bokbinder til i hovedbygningen, da H.M Hansens bokbinderi.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>		Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men bygården var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> Likevel ble eiendommen solgt på auksjon i 1787 til fektemester Yve Joliet for kun 1137Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef som hadde familien boende der til 1787. Hans All mener i tillegg at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det er denne lengre eierrekken av bokbindere som har gitt gården sitt navn. I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata var gården lokale for skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt en bokbinder til i hovedbygningen, da H.M Hansens bokbinderi.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>

	Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>		Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Gatemotiv over Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}

	~~=== Bilder ===~~
	{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Gatemotiv over Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}
	{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.022sAYJ3EMFo.jpg\|Gatemotiv over Bokbindergården. 1900\|Olaf Martin Peder Væring/Digitalt Museum/Oslo Museum}}		{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.022sAYJ3EMFo.jpg\|Gatemotiv over Bokbindergården. 1900\|Olaf Martin Peder Væring/Digitalt Museum/Oslo Museum}}

Henrik Thommesen på 21. mar. 2018 kl. 11:50

2018-03-21T11:50:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 11:50
Linje 44:		Linje 44:
	\|}		\|}

	=== ~~'''~~Konstruksjon:~~'''~~ ===		=== Konstruksjon: ===
	Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1600- og 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende hus setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksstilen ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle stavverket og var innført av danske tømrere. Bindingsverksstilen i Norge ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|laftstilen]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>		Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1600- og 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende hus setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksstilen ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle stavverket og var innført av danske tømrere. Bindingsverksstilen i Norge ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|laftstilen]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>

Linje 91:		Linje 91:
	{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.022sAYJ3EMFo.jpg\|Gatemotiv over Bokbindergården. 1900\|Olaf Martin Peder Væring/Digitalt Museum/Oslo Museum}}		{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.022sAYJ3EMFo.jpg\|Gatemotiv over Bokbindergården. 1900\|Olaf Martin Peder Væring/Digitalt Museum/Oslo Museum}}

	=== Kilder ===		== Kilder ==
	Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915)		Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915)

Linje 104:		Linje 104:
	Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981		Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981

	===Referanser===		==Referanser==
	<references />		<references />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Tollbugata 14 - Norsk Folkemuseum 221.JPG\|Bokbindergården på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg\|2013}}
	'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Den ble i 1915 flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra [[Christiania]] på 1600- og 1700-tallet. ~~Bindingsverksbyggets oppførelse~~ dateres til ~~slutten av 1600-tallet~~. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]].		'''[[Bokbindergården (Oslo)\|Bokbindergården]]''' (også kalt Håndverkergården) var en bygning i [[Tollbugata (Oslo)\|Tollbugata]] 14 i [[Oslo]] fra tidlig moderne tid. Den ble i 1915 flyttet til [[Norsk Folkemuseum\|Norsk folkemuseum]] for bevaring for ettertiden og representerer i dag det eneste bevarte eksempelet på en bygård i utmurt [[bindingsverk]] fra [[Christiania]] på 1600- og 1700-tallet. Hovedbyngingens første etasje dateres til rundt 1700. Annen etasje og karnappet ble oppført i 1722. Gården ble tatt ned i 1915 for å gjøre plass til en utvidelse av [[Centralbanken]].

	=== Kjente eiere===		=== Kjente eiere===
Linje 45:		Linje 45:

	=== Konstruksjon: ===		=== Konstruksjon: ===
	Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1600- og 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende ~~hus~~ setter den også i en kulturhistorisk særstilling. ~~Bindingsverksstilen~~ ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle stavverket og var innført av danske tømrere. ~~Bindingsverksstilen~~ i ~~Norge~~ ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|~~laftstilen~~]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>		Bokbindergården er i dag det eneste bevarte eksempelet på en utmurt bindingsverksgård fra Christiania på 1600- og 1700-tallet. At gården er bevart med alle tilhørende uthus, setter den også i en kulturhistorisk særstilling. Bindingsverksteknikken ble først introdusert i Christiania etter at kong [[Christian IV]] innførte murtvang i 1624. Konstruksjonsmåten slekter på det mer tradisjonelle stavverket og var innført av danske tømrere. Bindingsverket i byen ble etter hvert påvirket av den mer utbredte [[Lafting\|lafteteknikken]].<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården. Uten forfatter, udatert. Maskinskrevet. Hentet fra Norsk folkemuseums arkiv/Tollbugata 14, nr. 221</ref>

	En nøyaktig gjengivelse av ~~slik~~ Bokbindergården sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk ~~folkemuseum~~, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>		En nøyaktig gjengivelse av Bokbindergården som den sto i Tollbugata har ikke vært mulig å gjenskape på Norsk Folkemuseum, mye grunnet utilstrekkelig dokumentasjon ved flyttingen i 1915. Lars Roede anslår at rundt halvparten av tømmeret, og alt murverk som ble anslått å være yngre enn rekonstruksjonstidspunktet, er fjernet. Likevel poengterer han at bygningen i store trekk er bevart.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814'', Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2.opplag), 29, 119</ref>

	~~Bygget~~ av bindingsverk antas å ha blitt oppført omkring år 1700 av [[bokbinder]] [[Fredrik Jacobsen Brun]], men Roede tar høyde for at det kan ha blitt oppført av den tidligere eieren Frans Jørgensen Friis. Tidligst mulige datering er derfor satt til 1680-årene, men ikke senere enn 1700.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> ~~Byggets~~ utkragede overetasje er ~~spesielt karakteristisk~~, og representerer en ~~byggestil~~ som var vanligere i [[barokken]] på starten av 1600-tallet, enn ved overgangen til 1700-tallet.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Disse elementene~~, samt~~ murverket i gule og røde striper ~~er sannsynligvis inspirert av dansk stil~~.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref>		Hovedbygningen av bindingsverk antas å ha blitt oppført omkring år 1700 av [[bokbinder]] [[Fredrik Jacobsen Brun]], men Roede tar høyde for at det kan ha blitt oppført av den tidligere eieren Frans Jørgensen Friis. Tidligst mulige datering er derfor satt til 1680-årene, men ikke senere enn 1700.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Bygningens utkragede overetasje er et vanlig trekk ved bindingsverkshus i hele Europa, men her oppsto den fordi den påbygde etasjens bindingsverksvegg ble båret av de utstikkende endene av de gamle loftsbjelkene. Men i sidefløyen mot vest med verksted og soverrom, som trolig ble oppført før 1704 i to etasjer, er utkragningen en integrert del av konstruksjonen. Den representerer en byggemåte som var vanligere i [[barokken]] på starten av 1600-tallet, enn ved overgangen til 1700-tallet.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 121</ref> Disse elementene og murverket malt med kalkfarge i gule og røde striper har forbilder i Danmark.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref>

	Ifølge Lars Roede ble gården bygget ut i fire etapper mellom 1700 og 1741:		Ifølge Lars Roede ble gården bygget ut i fire etapper mellom 1700 og 1741:
Linje 74:		Linje 74:
	I en auksjonsprotokoll fra 1787 beskrives de forskjellige fasilitetene i bygården. Utenom en stue, krambod, kjøkken, sal, kamre og kjellere i hovedhuset, nevnes også et verksted i den ene av sidebygningene, stall med rom til to hester og fjøs til tre kyr i den andre sidebygningen (sannsynligvis bakbygningen), og enda en sidebygning med værelser og loft. I bakgården var det et vannutløp og til sammen hadde gården syv kakkelovner til oppvarming.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 132</ref> Gårdens [[Svalgang\|svalganger]], i høyde med andre etasje, er åpne, og kan kun nås via utvendige trapper fra gårdsrommet.<ref>Kjellberg, Reidar. «Håndverkergården i gamlebyen på Norsk folkemuseum», i ''Bonytt'' (11.12.1947), 221</ref>		I en auksjonsprotokoll fra 1787 beskrives de forskjellige fasilitetene i bygården. Utenom en stue, krambod, kjøkken, sal, kamre og kjellere i hovedhuset, nevnes også et verksted i den ene av sidebygningene, stall med rom til to hester og fjøs til tre kyr i den andre sidebygningen (sannsynligvis bakbygningen), og enda en sidebygning med værelser og loft. I bakgården var det et vannutløp og til sammen hadde gården syv kakkelovner til oppvarming.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 132</ref> Gårdens [[Svalgang\|svalganger]], i høyde med andre etasje, er åpne, og kan kun nås via utvendige trapper fra gårdsrommet.<ref>Kjellberg, Reidar. «Håndverkergården i gamlebyen på Norsk folkemuseum», i ''Bonytt'' (11.12.1947), 221</ref>

	Som gården står oppført på Norsk folkemuseum i dag ~~måler~~ forhusets lengde 13 meter og 8 meter ~~i bredden~~.<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Norbert Schoenhauer, som baserer seg på arbeidet til Otto Brochmann fra 1958, anslår hele gårdseiendommen til å ha målt 208 kvadratmeter mellom 1700 og 1741. <ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981, 117</ref>		Som gården står oppført på Norsk folkemuseum i dag, er forhusets lengde 13 meter og bredde 8 meter .<ref>Notat fra Norsk folkemuseum om Tollbugata 14 og Bokbindergården.</ref> Norbert Schoenhauer, som baserer seg på arbeidet til Otto Brochmann fra 1958, anslår hele gårdseiendommen til å ha målt 208 kvadratmeter mellom 1700 og 1741. <ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing. Volume 3 The Occidental Urban House'', Garland Publishing, 1981, 117</ref>

	=== Historie===		=== Historie===
	Det har blitt antatt at bindingsverksbygget ble oppført i Tollbugata 14 så tidlig som i 1661<ref>Denne antagelsen gjøres for. eks i det tidligere refererte notatet fra Norsk folkemuseum</ref> , men Lars Roede avviser denne teorien og daterer bindingsverksbygget tidligst i 1680-årene og senest omkring år 1700. Roedes datering baseres på manntallet fra 1661 som ~~lister~~ skolemester Ole Lauritzen som eier, men da av en laftet tømmerbygning. Manntallet fra 1680 ~~lister~~ også et laftet tømmerbygg på tomten, da eid av Frans Jørgensen Friis. Roede åpner for at Friis kan ha vært eieren som sto bak bindingsverksbygget, men regner det som usannsynlig.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118, 120-121</ref>		Det har blitt antatt at bindingsverksbygget ble oppført i Tollbugata 14 så tidlig som i 1661<ref>Denne antagelsen gjøres for. eks i det tidligere refererte notatet fra Norsk folkemuseum</ref> , men Lars Roede avviser denne teorien og daterer bindingsverksbygget tidligst i 1680-årene og senest omkring år 1700. Roedes datering baseres på manntallet fra 1661 som oppgir skolemester Ole Lauritzen som eier, men da av en laftet tømmerbygning. Manntallet fra 1680 oppgir også et laftet tømmerbygg på tomten, da eid av Frans Jørgensen Friis. Roede åpner for at Friis kan ha vært eieren som sto bak bindingsverksbygget, men regner det som usannsynlig.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118, 120-121</ref>

	Manntallet fra 1661 over den tidligste kjente eieren, skolemester Ole Lauritzen, beskriver bygningen som et laftet tømmerhus. Derimot mener Roede at rivningen av laftebygget, og oppføringen av den første delen av bindingsversbygget, må ha blitt gjort av bokbinder Fredrik Jacobsen Brun. Brun var helt sikkert eier i år 1700, men sannsynligvis eide han ~~alt~~ eiendommen i 1697.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 120</ref> Det var Jacobsen ~~Brun~~ som sto for ~~de fleste~~ utvidelsene av bygården mellom 1700 og 1741. Bokbinder Brun eide også tomtens tilhørende løkke utenfor byen.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 123, 129</ref>		Manntallet fra 1661 over den tidligste kjente eieren, skolemester Ole Lauritzen, beskriver bygningen som et laftet tømmerhus. Derimot mener Roede at rivningen av laftebygget, og oppføringen av den første delen av bindingsversbygget, må ha blitt gjort av bokbinder Fredrik Jacobsen Brun. Brun var helt sikkert eier i år 1700, men sannsynligvis eide han eiendommen allerede i 1697.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 120</ref> Det var Fredik Jacobsen som sto for utvidelsene av bygården mellom 1700 og 1741. Bokbinder Brun eide også tomtens tilhørende løkke utenfor byen.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 123, 129</ref>

	Brun-familiens eierperiode har vært gjenstand for mest interesse hovedsakelig på grunn av god tilgang på samtidig kildemateriale i form av skifter og annet. ~~Jacobsen~~ Brun drev et bokbinderi i bygården, men var også forlegger og ~~selger av bøker~~.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915), 4</ref> Bokbinderiet og familiens boområde lå i samme gård, og føyer seg således inn i en vanlig forretnings- og bostruktur i tidlig moderne tid, en struktur man ville ha funnet både i byen og på landet. På kontinentet var det heller ikke uvanlig med jordlapper tilknyttet husene, men i Christiania ville disse vært å finne på løkker ~~situert~~ utenfor ~~de tettest bebodde områdene av~~ byen. Norbert Schoenhauer estimerer befolkningstettheten i Tollbugata 14 til å være 121 personer per hektar («300 persons per acre»), en svært høy befolkningstetthet. Likevel understreker han at byens umiddelbare nærområde var åpne landområder eller sjø, selv om selve bykjernen var tett bebygd.<ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing.'', 116-117</ref>		Brun-familiens eierperiode har vært gjenstand for mest interesse hovedsakelig på grunn av god tilgang på samtidig kildemateriale i form av skifter og annet. Fredrik Brun drev et bokbinderi i bygården, men var også forlegger og bokhandler.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum – Av et foredrag i Kristiania Haandverks- og industriforening av direktør Hans Aall», Nikolai Olsens boktrykkeri (Kristiania, 1915), 4</ref> Bokbinderiet og familiens boområde lå i samme gård og føyer seg således inn i en vanlig forretnings- og bostruktur i tidlig moderne tid, en struktur man ville ha funnet både i byen og på landet. På kontinentet var det heller ikke uvanlig med jordlapper tilknyttet husene, men i Christiania ville disse ha vært å finne på løkker i Bymarken utenfor selve byen. Norbert Schoenhauer estimerer befolkningstettheten i Tollbugata 14 til å være 121 personer per hektar («300 persons per acre»), en svært høy befolkningstetthet. Likevel understreker han at byens umiddelbare nærområde var åpne landområder eller sjø, selv om selve bykjernen var tett bebygd.<ref>Schoenhauer, Norbert. ''6000 Years of Housing.'', 116-117</ref>

	Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men ~~bygården~~ var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> ~~Likevel~~ ble eiendommen solgt på auksjon ~~i 1787~~ til fektemester Yve ~~Joliet~~ for kun 1137Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> ~~I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef som hadde familien boende der til 1787.~~ Hans All mener ~~i tillegg~~ at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det ~~er denne lengre~~ eierrekken av bokbindere som ~~har gitt gården sitt navn~~. I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata ~~var~~ gården ~~lokale for~~ skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt ~~en bokbinder til i hovedbygningen, da~~ H.M Hansens bokbinderi.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>		Bygårdsbeboernes nærmeste naboer var stort sett velstående Christiania-borgere, og Lars Roede beskriver krysset Tollbod- og Kirkegata som et «økonomisk kraftsentrum» i Christiania på 1700-tallet. Likevel ble Bokbindergården som regel taksert en del lavere enn nabogårdene, men den var også kvartalets minste. Ifølge en [[Branntakster\|branntakst]] fra 1755 ble eiendommen taksert til 1450 riksdaler.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 119, 129</ref> I en branntakst fra 1766 vurderes også eiendommen til 1450Rd.<ref>«Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)</ref> I 1756 ble bygården solgt til bokbinder Niels Haslef, som med sin familie ble boende der til 1787. Da ble eiendommen solgt på auksjon til fektemester Yve Jolivet for kun 1137Rd.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 133</ref> Hans All mener at bokbinder Christian Ebbesen tok over etter Haslef og drev bokbinderi i bygården til 1801.<ref>Aall, Hans. «Haandverkergaarden paa Norsk folkemuseum», 8</ref> Det var den lange eierrekken av bokbindere som gjorde at Folkemuseet kalte den ''bokbindergården.'' I 1814 overtok konditor Jacob Caspary gården. Caspary-brødrene var fra en håndverkerfamilie som innvandret fra Sveits. De siste tiårene mens bygården ennå lå i Tollbugata, inneholdt gården skoforretning, smie og mekanisk verksted. Så sent som i 1914 holdt H.M Hansens bokbinderi til i hovedbygningens annen etasje. .<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 131-132, 133, 135</ref>

	Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Gatemotiv over Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}		Bygården ble tatt ned og flyttet til Norsk Folkemuseum i 1915 for å gjøre plass til Centralbankens nye bygg.<ref>Roede, Lars. ''Byen bytter byggeskikk'', 118</ref>{{thumb\|Tollbugata14.gatebilde.OB.F03036A.jpg\|Gatemotiv over Bokbindergårdens fasade.1910\|Hans Holmboe Vogt/Digitalt Museum/Oslo Museum}}