Bokreditt - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 29. jan. 2018 kl. 18:33

2018-01-29T18:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2018 kl. 18:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Bokreditt reklame 1959 OB.R09825a.jpg\|Reklameserie i 1959}}		{{Thumb\|Bokreditt reklame 1959 OB.R09825a.jpg\|Reklameserie i 1959}}

	'''[[Bokreditt]]''' (opprinnelig ''Bruksbokreditt'') var [[Norge]]s første tilbyder av [[forbrukslån]]. Selskapet ble stiftet i [[1942]], og kom etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] bokstavelig talt til å finansiere fremveksten av det nye [[forbrukersamfunn]]et. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige møbler, klær og kjøretøy innen nærmere rekkevidde.		'''[[Bokreditt]]''' (opprinnelig ''Bruksbokreditt'') var [[Norge]]s første tilbyder av [[forbrukslån]]. Selskapet ble stiftet i [[1942]], og kom etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] bokstavelig talt til å finansiere fremveksten av det nye [[forbrukersamfunn]]et. Folk hadde drømmer om et liv med bedre materiell standard, og med rentebærende lån fra Bokreditt var tidsriktige [[møbler]], [[klær]] og [[kjøretøy]] innen nærmere rekkevidde.

	~~Før Bokreditt ankom,~~ var det vanlig at hver forretning selv ~~stod for~~ kreditt til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av ~~næringslivets~~ kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt lanserte i [[1957]] Norges første kredittkort, nemlig Bokreditt-Kjøpekort. Dermed var kredittsjekk utført lenge før kunden kom inn i butikken.		Opprinnelig var det vanlig at hver [[forretning]] selv gav [[kreditt]] til kundene sine. Med Bokreditt ble mye av [[næringsliv]]ets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former hvor ting som [[låneavtale]]r, [[rente]]r og [[inkasso]] var likt for alle. Bokreditt lanserte i [[1957]] også Norges første [[kredittkort]], nemlig [[Bokreditt-Kjøpekort]]. Dermed var [[kredittsjekk]] utført lenge før kunden kom inn i butikken.

	Bokreditt bestod på det meste av et tjuetalls selvstendige selskaper, blant andre Bokreditt Ålesund, Bokreditt Hedmark og Oppland i [[Hamar]] og Bokreditt Helgeland i [[Mo i Rana]]. På det meste var tilbød 7.000 forretninger kreditt fra Bokreditt. Mens møbelnæringen var fremtredende i Bokreditt, herunder i selskapets markedsføring, hadde selskapet blant annet også [[gullsmed]]er og [[bilforhandler]]e på eiersiden. Etter en rekke oppkjøp og fusjoner synes Bokreditt i [[1990-årene]] å ha opphørt som selvstendig enhet. Restene er i dag del av [[DNB]]-konsernet.		Bokreditt bestod på det meste av et tjuetalls selvstendige [[Aksjeselskap\|selskaper]], blant andre Bokreditt Ålesund, Bokreditt Hedmark og Oppland i [[Hamar]] og Bokreditt Helgeland i [[Mo i Rana]]. På det meste var tilbød 7.000 forretninger kreditt fra Bokreditt. Mens møbelnæringen var fremtredende i Bokreditt, herunder i selskapets [[markedsføring]], hadde selskapet blant annet også [[gullsmed]]er og [[bilforhandler]]e på eiersiden. Etter en rekke [[oppkjøp]] og [[fusjoner]] synes Bokreditt i [[1990-årene]] å ha opphørt som selvstendig enhet. Restene er i dag del av [[DNB]]-konsernet. En kort tid var Bokreditts [[aksje]]r notert på [[Oslo Børs]].

	== Historikk ==		== Historikk ==
Linje 174:		Linje 174:
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	[[Kategori:Kredittsamvirke]]		[[Kategori:Kredittsamvirke]]
			[[Kategori:Oslo Børs]]

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:50

2017-11-04T18:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:50
Linje 18:		Linje 18:
	Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>		Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>

	Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak ~~betalingslån~~, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.		Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak avbetalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.

	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:26

2017-11-04T18:26:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:26
Linje 18:		Linje 18:
	Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>		Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>

	Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak betalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. ~~Produktspekteret~~ ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.		Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak betalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Bokreditts produktspekter ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.

	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:26

2017-11-04T18:26:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:26
Linje 22:		Linje 22:
	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

	For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det ~~også~~ innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som ~~istedenfor å tegne aksjer~~ betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>		For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som isteden betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>

	Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref name="BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref name="BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/>		Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref name="BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref name="BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/>

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:23

2017-11-04T18:23:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:23
Linje 150:		Linje 150:
	* [[Bugjerde, Audun]] ([[1968]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014112008032}}		* [[Bugjerde, Audun]] ([[1968]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014112008032}}
	* [[Bugjerde, Audun]] ([[1982]]) <u>Norske kredittinstitusjoner : med hovedvekt på låne- og andre kredittilbud</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091908031}}		* [[Bugjerde, Audun]] ([[1982]]) <u>Norske kredittinstitusjoner : med hovedvekt på låne- og andre kredittilbud</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091908031}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Finansieringsselskaper og låneformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, ~~vol~~. 1. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013120205193}}		* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Finansieringsselskaper og låneformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 1. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013120205193}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, ~~vol~~. 38. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}		* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 38. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}
			* [[Finansdepartementet]] [[1979]]. «Betalingsformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 16. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011061406088}}
			* [[Finansdepartementet]] [[1986]]. «Konkurransen på finansmarkedet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 5. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014042906071}}
	* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}		* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}
	* [[Hartvedt, Gunnar Hagen]] ([[1980]]) <u>Møbelhandel i Bergen</u>. [[Bergen]]: [[Møbelhandlernes Forening i Bergen]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148096}}		* [[Hartvedt, Gunnar Hagen]] ([[1980]]) <u>Møbelhandel i Bergen</u>. [[Bergen]]: [[Møbelhandlernes Forening i Bergen]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148096}}
Linje 157:		Linje 159:
	* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}		* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}
	* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}		* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}
	* [[Justis- og politidepartementet]] [[1977]]. «Kredittkjøp m. v.» <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, ~~vol~~. 12. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011053005020}}		* [[Justis- og politidepartementet]] [[1977]]. «Kredittkjøp m. v.» <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, nr. 12. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011053005020}}
	* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]		* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]
	* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]		* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]
Linje 163:		Linje 165:
	* [[Schäffer, Anne]] [[2009]]. «PLUS – forretning og kunst». <u>[[Aktuell Kunst]]</u>, nr. 1. [https://www.fineart.no/doc/plus Lenke til digital versjon hos Fineart.no]		* [[Schäffer, Anne]] [[2009]]. «PLUS – forretning og kunst». <u>[[Aktuell Kunst]]</u>, nr. 1. [https://www.fineart.no/doc/plus Lenke til digital versjon hos Fineart.no]
	* [[Schrøder, Enevold F.]] ([[1981]]) <u>Oslo Kjøpmannsforening 1881–1981</u>. [[Oslo]]: [[Oslo Kjøpmannsforening]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016091308214}}		* [[Schrøder, Enevold F.]] ([[1981]]) <u>Oslo Kjøpmannsforening 1881–1981</u>. [[Oslo]]: [[Oslo Kjøpmannsforening]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016091308214}}
			* [[Yvenes, Marianne]] ([[2008]]) <u>Et PLUS i norsk designhistorie : brukskunstorganisasjonen PLUS 1958–1978</u>. [[Oslo]]: [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011011203018}}

	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==
	* [[Arkivportalen]]: [http://arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Bokreditt Treff på søkeord ''Bokreditt'']		* [[Arkivportalen]]: [http://arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Bokreditt Treff på søkeord ''Bokreditt'']
			* [[Nasjonalbiblioteket]]: [https://www.nb.no/search?q=Bokreditt Treff på søkeord ''Bokreditt'']

	[[Kategori:Etableringer i 1942]]		[[Kategori:Etableringer i 1942]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	[[Kategori:Kredittsamvirke]]		[[Kategori:Kredittsamvirke]]

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:14

2017-11-04T18:14:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:14
Linje 157:		Linje 157:
	* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}		* [[Henningsen, Magne]] & [[Riisnæs, Erling]] ([[1971]]) <u>Guide til merkantile tjenester 1972</u>. [[Oslo]]: [[Instituttet for merkantil informasjon]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012012508067}}
	* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}		* [[Holmås, Stig]] ([[1985]]) <u>Her</u>. [[Oslo]]: [[J.W. Cappelens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012110805079}}
			* [[Justis- og politidepartementet]] [[1977]]. «Kredittkjøp m. v.» <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, vol. 12. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011053005020}}
	* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]		* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]
	* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]		* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 18:10

2017-11-04T18:10:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:10
Linje 41:		Linje 41:
	Fra [[1970-årene]] ble Bokreditt gjenstand for en rekke oppkjøp og fusjoner. [[Lov om finansieringsvirksomhet]] av [[1976]] innførte obligatorisk konsesjon for å drive utlånsvirksomhet. På myndighetenes anmodning slo Bokreditt Trøndelag (stiftet i [[1950]]) og Cresco (stiftet i [[1964]]) seg i [[1980]] sammen til Cresco Bokreditt Kjøpekort. Det nye selskapet, som i likhet med Cresco delvis var eiet av [[Forretningsbanken]], fikk [[Forenede-Gruppen]] som medeier da gruppen kjøpte Forretningsbankens aksjepost, og innen [[1986]] hadde Forenede-Gruppen tilnærmet overtatt selskapet. Cresco Bokreditt-Kjøpekort fikk i [[1988]] navnet Forenede Cresco Finans eller Forenede Cresco Bokreditt Finans.<ref name="FCF 1990 p 3"/>		Fra [[1970-årene]] ble Bokreditt gjenstand for en rekke oppkjøp og fusjoner. [[Lov om finansieringsvirksomhet]] av [[1976]] innførte obligatorisk konsesjon for å drive utlånsvirksomhet. På myndighetenes anmodning slo Bokreditt Trøndelag (stiftet i [[1950]]) og Cresco (stiftet i [[1964]]) seg i [[1980]] sammen til Cresco Bokreditt Kjøpekort. Det nye selskapet, som i likhet med Cresco delvis var eiet av [[Forretningsbanken]], fikk [[Forenede-Gruppen]] som medeier da gruppen kjøpte Forretningsbankens aksjepost, og innen [[1986]] hadde Forenede-Gruppen tilnærmet overtatt selskapet. Cresco Bokreditt-Kjøpekort fikk i [[1988]] navnet Forenede Cresco Finans eller Forenede Cresco Bokreditt Finans.<ref name="FCF 1990 p 3"/>

	Forenede-Gruppen fusjonerte i [[1988]] med [[Forsikringsselskapet Norge]], som i [[1992]] selv overtatt av [[Gjensidige Livsforsikring]]. Etter dette følger en komplisert fusjonshistorikk, men i [[1990-årene]] synes Bokreditt å ha opphørt som selvstendig enhet, kanskje i forbindelse med at banksektoren ble konsolidert. Gjensidige Livsforsikring, som da var blitt hetende [[Gjensidige NOR]], fusjonerte i [[2003]] med [[DNB]] til å danne [[DNB NOR]], som i [[2011]] gikk tilbake til DNB som enenavn.<ref name="SNL Forenede-Gruppen"/><ref name="DNB Historien vår"/> Det formodes at restene av Bokreditt i dag finnes i DNB-konsernet.		Forenede-Gruppen fusjonerte i [[1988]] med [[Forsikringsselskapet Norge]], som i [[1992]] selv overtatt av [[Gjensidige Livsforsikring]]. Etter dette følger en komplisert fusjonshistorikk, men i [[1990-årene]] synes Bokreditt å ha opphørt som selvstendig enhet, kanskje i forbindelse med at banksektoren ble konsolidert. Gjensidige Livsforsikring, som da var blitt hetende [[Gjensidige NOR]], fusjonerte i [[2003]] med [[DNB]] til å danne [[DNB NOR]], som i [[2011]] gikk tilbake til DNB som enenavn.<ref name="SNL Forenede-Gruppen"/><ref name="DNB Historien vår"/> Det formodes at restene av Bokreditt i dag finnes i DNB-konsernet. Bokreditt-Kjøpekort AS skal i [[1990-årene]] ha vært notert på [[Oslo Børs]].<ref name="Røiri 1991 p 48"/>

	;Bokreditt Bergen		;Bokreditt Bergen
Linje 130:		Linje 130:
	<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 224">Henningsen & Riisnæs 1971:224.</ref>		<ref name="Henningsen & Riisnæs 1971 p 224">Henningsen & Riisnæs 1971:224.</ref>
	<ref name="Holmås 1985 p 21">Holmås 1985:21.</ref>		<ref name="Holmås 1985 p 21">Holmås 1985:21.</ref>
			<ref name="Røiri 1991 p 48">Røiri 1991:48.</ref>
	<ref name="BLF 1967 p 17">Bokreditts Landsforbund 1967:[17].</ref>		<ref name="BLF 1967 p 17">Bokreditts Landsforbund 1967:[17].</ref>
	<ref name="BLF 1967 p 20">Bokreditts Landsforbund 1967:[20].</ref>		<ref name="BLF 1967 p 20">Bokreditts Landsforbund 1967:[20].</ref>
Linje 144:		Linje 145:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			* [[Banken, Kjell]] & [[Busch, Tor]] ([[1986]]) <u>Lån</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007080700057}}
	* [[Bokreditts Landsforbund]] ([[1967]]) <u>25 år i forbrukerkredittens tjeneste</u>. [[Oslo]]: [[Bokreditts Landsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017031748038}}		* [[Bokreditts Landsforbund]] ([[1967]]) <u>25 år i forbrukerkredittens tjeneste</u>. [[Oslo]]: [[Bokreditts Landsforbund]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017031748038}}
			* [[Bugjerde, Audun]] ([[1965]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014032405009}}
			* [[Bugjerde, Audun]] ([[1968]]) <u>Norske kredittinstitusjoner</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014112008032}}
			* [[Bugjerde, Audun]] ([[1982]]) <u>Norske kredittinstitusjoner : med hovedvekt på låne- og andre kredittilbud</u>. [[Oslo]]: [[Bedriftsøkonomens Forlag]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012091908031}}
			* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Finansieringsselskaper og låneformidling». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, vol. 1. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013120205193}}
	* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, vol. 38. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}		* [[Finansdepartementet]] [[1974]]. «Bankkort : Delutredning fra Utvalget til vurdering av betalingsformidlingssystemet». <u>[[Norges offentlige utredninger]]</u>, vol. 38. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014020408076}}
	* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}		* [[Forenede Cresco Finans]] ([[1990]]) <u>Vivat Crescat Floreat : La det leve, vokse og blomstre</u> [[Trondheim]]: [[Forenede Cresco Finans]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010110110001}}
Linje 153:		Linje 159:
	* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]		* [[Myrvang, Christine]] [[2007]] «På kreditt og avbetaling – en kulturhistorie om nye markedspraksiser». <u>[[Historisk tidsskrift]]</u>, vol. 86 (nr. 1): 57-82. [https://www.idunn.no/ht/2007/01/pa_kreditt_og_avbetaling_-_en_kulturhistorie_om_nye_markedspraksiser_artikk Lenke til digital versjon hos Idunn]
	* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]		* [[Norsk Rikskringkasting]] [[1987]]. <u>[[Forbrukermagasinet]]</u>, 10. november 1987. [https://tv.nrk.no/serie/forbrukermagasinet/fola02001087/10-11-1987 Lenke til NRK]
			* [[Røiri, Knut M.]] ([[1991]]) <u>Eierne og makten : Norske børsnoterte selskaper: personer i ledelse og styre, resultater, de største aksjonærer, eierinteresser i andre selskaper.</u> [[Oslo]]: [[Market Information Services]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009071001075}}
	* [[Schäffer, Anne]] [[2009]]. «PLUS – forretning og kunst». <u>[[Aktuell Kunst]]</u>, nr. 1. [https://www.fineart.no/doc/plus Lenke til digital versjon hos Fineart.no]		* [[Schäffer, Anne]] [[2009]]. «PLUS – forretning og kunst». <u>[[Aktuell Kunst]]</u>, nr. 1. [https://www.fineart.no/doc/plus Lenke til digital versjon hos Fineart.no]
			* [[Schrøder, Enevold F.]] ([[1981]]) <u>Oslo Kjøpmannsforening 1881–1981</u>. [[Oslo]]: [[Oslo Kjøpmannsforening]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016091308214}}

	== Utgående lenker ==		== Utgående lenker ==

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 17:45

2017-11-04T17:45:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 17:45
Linje 18:		Linje 18:
	Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>		Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>

	Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak betalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Produktspekteret ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/>		Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak betalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Produktspekteret ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/> Formålet med kjøpekort var å sanere såkalt løskreditt i detaljvarehandelen.

	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former~~. Bokreditt uttalte selv at formålet med Kjøpekort var å sanere løskreditt i detaljvarehandelen~~.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former.

	For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som istedenfor å tegne aksjer betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>		For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som istedenfor å tegne aksjer betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 17:40

2017-11-04T17:40:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 17:40
Linje 16:		Linje 16:
	Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i [[1959]]. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn.		Følgelig var møbler gjennomgangstema i Bokreditts markedsføring, blant annet i en reklameserie i [[1959]]. Med USA som forbilde forsøkte Bokreditt å selge det representative hjem – moderne, stilrene boliger for moderne, glade og vellykkede mennesker – til nordmenn.

	Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, ~~viser tall fra~~ [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>		Bokreditt var likevel ikke begrenset til møbler. Det kunne blant annet også selges [[motorsykler]] og [[gullsmedvare]]r på avbetaling. Tall fra [[1973]] viser at 53,1 prosent av omsetningen fra kjøpekort skrev seg fra tekstilbransjene, mens skotøy, sportsartikler og utstyr til hjem henholdsvis utgjorde 8,9, 6,5 og 7,3 prosent.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/> Når det gjelder omsetningen fra avbetalingskontrakter, var det i [[1969]] en fordeling på 11,9 prosent fra biler og produksjonsutstyr, 34,3 prosent fra møbler og 53,8 prosent fra forbruksvarer for øvrig, herunder fjernsyn og motorsykler.<ref name="Hauge 1970 p 139"/>

	Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak betalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Produktspekteret ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/>		Opprinnelig tilbød Bokreditt i all hovedsak betalingslån, som ble benyttet i forbindelse med dyrere varer. Produktspekteret ble i [[1957]] utvidet med kjøpekort, som egnet seg til småkjøp.<ref name="BLF 1967 p 17"/><ref name="BLF 1967 p 24"/><ref name="BLF 1967 p 25"/> Bokreditt-Kjøpekort var Norges første kredittkort. Direktøren i Bokreditt Oslo og Magne Bye i Bokreditt Trondheim hadde samme år dratt på studietur til [[USA]] for å se nærmere på betalingskort, som også der var forholdsvis nytt.<ref name="FCF 1990 p 3"/>

Andreas Mar-Nor på 4. nov. 2017 kl. 17:30

2017-11-04T17:30:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2017 kl. 17:30
Linje 22:		Linje 22:
	På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt uttalte selv at formålet med Kjøpekort var å sanere løskreditt i detaljvarehandelen.		På mange måter avløste Bokreditt ordningen med at hver forretning selv gav kunder kreditt: solgte varer på [[krita]], som det het. For hver enkelt forretning var det arbeidskrevende å administrere et internt kredittsystem, ikke minst purring og inkasso når betaling uteble. Med Bokreditt ble mye av næringslivets kundekreditt sentralisert, samtidig som det kom inn i profesjonelle former. Bokreditt uttalte selv at formålet med Kjøpekort var å sanere løskreditt i detaljvarehandelen.

	For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som istedenfor å tegne aksjer betalte årlig ~~medlemskapsavgift~~ med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>		For å selge på avbetaling gjennom Bokreditt, måtte et firma som hovedregel først bli medeier i selskapet og inngå firmakontrakt. Medeierskap måtte etter søknad godkjennes av styret i hvert Bokreditt-selskap. For øvrig måtte det også innhentes salgsbevilling fra angjeldende politidistrikt. Senest fra [[1960-årene]] ble det også åpnet for ikkeeiende medlemmer, som istedenfor å tegne aksjer betalte årlig medlemsavgift med mer. Forretninger betalte i [[1973]] medlemsavgift på 100 kroner og leie på 75 kroner for avtrykksmaskin, foruten gebyr for hvert Kjøpekort-salg.<ref name="NOU 1974-38 p 14"/>

	Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref name="BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref name="BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/>		Bokreditt-selskapene hadde i [[1966]] 348.000 salg med til sammen 136 millioner kroner i ytet kreditt.<ref name="BLF 1967 p 24"/> 104,4 millioner fordelt på 87.000 avbetalingssalg, hvorav 77 millioner var utestående ved nyttår.<ref name="BLF 1967 p 25"/> 31,6 millioner fordelt på 260.500 kortsalg. Bokreditt hadde på denne tiden vel 112.000 kjøpekort, hvorav 65.000 var aktive. I [[1966]] hadde Bokreditt Oslo 775 misligholdte [[lån]] som ble sendt til [[inkasso]], hvorav 682 saker ble løst underveis, mens 93 førte til [[utleggsforretning]].<ref name="BLF 1967 p 20"/>
Linje 158:		Linje 158:
	* [[Arkivportalen]]: [http://arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Bokreditt Treff på søkeord ''Bokreditt'']		* [[Arkivportalen]]: [http://arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Bokreditt Treff på søkeord ''Bokreditt'']

	[[Kategori:~~Etableringsår ukjent~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1942]]
	[[Kategori:Opphørsår ukjent]]		[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
	[[Kategori:Kredittsamvirke]]		[[Kategori:Kredittsamvirke]]