Bomvokterstua ved Stalsberg - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Bomvokterstue til Bomvokterstua ved Stalsberg

2023-06-14T07:43:34Z

Cnyborg flyttet siden Bomvokterstue til Bomvokterstua ved Stalsberg

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 07:43
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 07:43

2023-06-14T07:43:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png~~\|thumb~~\|Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterboligen. Skissen er opptegnet 1854.~~)]]~~		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Denne kartskissen over sagbrukene viser også vokterboligen. Skissen er opptegnet 1854.}}
	'''[[~~Bomvokterstue~~]]r''' er like gamle som jernbanen selv her i landet. På veier med stor trafikk måtte både hestekjøretøyer og gående sikres med bommer når tog skulle passere, særlig på steder med dårlig sikt langs linjen. Det gikk mange år før bommene kunne fjernstyres, og bomvokterstuene ble da løsningen. Bomvokteren var på sin side avhengig av telegrafen for å motta og sende meldinger om tog som passerte.		'''[[Bomvokterstua ved Stalsberg\|Bomvokterstuer]]''' er like gamle som jernbanen selv her i landet. På veier med stor trafikk måtte både hestekjøretøyer og gående sikres med bommer når tog skulle passere, særlig på steder med dårlig sikt langs linjen. Det gikk mange år før bommene kunne fjernstyres, og bomvokterstuene ble da løsningen. Bomvokteren var på sin side avhengig av telegrafen for å motta og sende meldinger om tog som passerte.

	En av landets første bomvokterstuer – om ikke den aller første – ble reist ved [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo]] i [[1853]]. Her måtte den [[Hovedbanen\|nye jernbanen]] krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]].		En av landets første bomvokterstuer – om ikke den aller første – ble reist ved [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo]] i [[1853]]. Her måtte den [[Hovedbanen\|nye jernbanen]] krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]].
Linje 11:		Linje 11:
	Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG\|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.		Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG\|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.
	Fil:Stalsberg og Gislebakken.png\|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.		Fil:Stalsberg og Gislebakken.png\|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.

	~~Avbilda person(er/ar)~~
	</gallery>		</gallery>

Linje 20:		Linje 18:
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Boliger]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[Kategori:Skedsmo]]~~
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]
	~~[[Kategori:Telegram]]~~		{{bm}}

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-09-07T13:51:19Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2020 kl. 13:51
Linje 6:		Linje 6:
	Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år og var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.		Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år og var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.

	<gallery>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:Nåletelegraf fra 1853.JPG\|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i [[Sagdalen]].		Fil:Nåletelegraf fra 1853.JPG\|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i [[Sagdalen]].
	Fil:Nåletelegrafens historie.JPG\|Nåletelegrafens historie i Norge		Fil:Nåletelegrafens historie.JPG\|Nåletelegrafens historie i Norge
	Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG\|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.		Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG\|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.
			Fil:Stalsberg og Gislebakken.png\|Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.

			Avbilda person(er/ar)
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:27:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:27
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]
	[[Kategori:Telegram]]		[[Kategori:Telegram]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:55:35Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:55
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]
	[[Kategori:Telegram]]		[[Kategori:Telegram]]

Thorbrat på 27. feb. 2019 kl. 11:35

2019-02-27T11:35:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 11:35
Linje 4:		Linje 4:
	En av landets første bomvokterstuer – om ikke den aller første – ble reist ved [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo]] i [[1853]]. Her måtte den [[Hovedbanen\|nye jernbanen]] krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]].		En av landets første bomvokterstuer – om ikke den aller første – ble reist ved [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo]] i [[1853]]. Her måtte den [[Hovedbanen\|nye jernbanen]] krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]].

	Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år~~, den~~ var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.		Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år og var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.

	<gallery>		<gallery>

Kallrustad: lenker

2016-05-27T07:05:54Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2016 kl. 07:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bomvokterstue]]r''' er like gamle som jernbanen selv her i landet. På veier med stor trafikk måtte både hestekjøretøyer og gående sikres med bommer når tog skulle passere, særlig på steder med dårlig sikt langs linjen. Det gikk mange år før bommene kunne fjernstyres, og bomvokterstuene ble da løsningen. Bomvokteren var på sin side avhengig av telegrafen for å motta og sende meldinger om tog som passerte.		'''[[Bomvokterstue]]r''' er like gamle som jernbanen selv her i landet. På veier med stor trafikk måtte både hestekjøretøyer og gående sikres med bommer når tog skulle passere, særlig på steder med dårlig sikt langs linjen. Det gikk mange år før bommene kunne fjernstyres, og bomvokterstuene ble da løsningen. Bomvokteren var på sin side avhengig av telegrafen for å motta og sende meldinger om tog som passerte.

	En av landets første bomvokterstuer – om ikke den aller første – ble reist ved [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[1853]]. Her måtte den nye jernbanen krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]].		En av landets første bomvokterstuer – om ikke den aller første – ble reist ved [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] i [[Skedsmo]] i [[1853]]. Her måtte den [[Hovedbanen\|nye jernbanen]] krysse den bestående veien i en planovergang. Dette gjaldt hovedveien fra daværende [[Gisledal (Skedsmo)\|Gisledal]], som gikk opp [[Gislebakken]] for så å fortsette som «Strømsveien» – nå [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]] – videre til [[Lørenskog]] og [[Christiania]].

	Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år, den var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.		Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år, den var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.

Steinar Bunæs: Lagt inn illustrasjoner.

2014-11-11T17:55:39Z

Lagt inn illustrasjoner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 17:55
Linje 5:		Linje 5:

	Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år, den var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.		Bomvokterstua ved Stalsberg gjorde tjeneste i nær femti år, den var i drift fram til dobbeltsporet [[Lillestrøm]]-[[Kristiania]] ble anlagt i årene [[1901]]-[[1904]]. [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] kunne da krysse under linjen i den nyanlagte jernbaneundergangen. Først i [[1938]] ble det anlagt et stoppested på samme sted, og fra den tid ble [[Sagdalen]] tatt i bruk som navn både på stoppestedet og området rundt. Tidligere var Gisledal den vanlige betegnelsen.

			<gallery>
			Fil:Nåletelegraf fra 1853.JPG\|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i [[Sagdalen]].
			Fil:Nåletelegrafens historie.JPG\|Nåletelegrafens historie i Norge
			Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG\|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved Randsfjordbanen.
			</gallery>


Linje 15:		Linje 21:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
			[[Kategori:Telegraf]]
			[[Kategori:Telegram]]

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Lenke

2013-05-27T09:31:25Z

Litteratur: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2013 kl. 09:31
Linje 8:		Linje 8:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* [[Bunæs, Steinar]] 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.

Cnyborg på 19. apr. 2013 kl. 13:26

2013-04-19T13:26:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 13:26
Linje 11:		Linje 11:
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.

	[[Kategori:~~Bygningstyper~~]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]