Bondeaksjonene 1818 - Sideversjonshistorikk

Eli Fure: /* Krav og argumentasjon */

2018-02-20T15:18:23Z

Krav og argumentasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 15:18
Linje 50:		Linje 50:

	Petisjonen som ble publisert i Intelligentssedlene den 27. juli, gir innsikt i det som var bøndenes klagemål og bevegelsens krav.		Petisjonen som ble publisert i Intelligentssedlene den 27. juli, gir innsikt i det som var bøndenes klagemål og bevegelsens krav.
	Nøden i landet var så stor at «en Mængde Mennesker ikke have Føden til Munden». «Formedelst Pengemangel» var det umulig å skaffe ~~tilstrekkeleig~~ med såkorn. Bøndene fryktet å måtte gå fra gård og grunn. Skattene, pengenedskrivningen («2 s[killing] for en gammel Daler») og seddelinndragningen hadde tvunget mange til å bortpante og selge til spottpris «vore uundværligste Huusfornødenheder».		Nøden i landet var så stor at «en Mængde Mennesker ikke have Føden til Munden». «Formedelst Pengemangel» var det umulig å skaffe tilstrekkelig med såkorn. Bøndene fryktet å måtte gå fra gård og grunn. Skattene, pengenedskrivningen («2 s[killing] for en gammel Daler») og seddelinndragningen hadde tvunget mange til å bortpante og selge til spottpris «vore uundværligste Huusfornødenheder».

	Som nødvendige tiltak for å lindre nøden og «Frede om Folkets Eiendom og Rettigheder», ber bøndene Stortinget gjøre to beslutninger:		Som nødvendige tiltak for å lindre nøden og «Frede om Folkets Eiendom og Rettigheder», ber bøndene Stortinget gjøre to beslutninger:

Eli Fure: /* Den første marsjen mot Christiania */

2018-02-20T15:17:09Z

Den første marsjen mot Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 15:17
Linje 29:		Linje 29:
	Den 10. august vedtok de bøndene som hadde overlevert det siste skriftet til Stortinget at det skulle arrangeres et bondetog fra hele østlandsområdet mot hovedstaden de siste dagene i august. Hensikten var da å møte kongen, Carl Johan, som forberedte sin kroningsferd på den tiden. Aktivistene hadde mistet tålmodigheten med Stortinget. Radikaliseringen viste seg på flere måter. En løpeseddel på Hedmarken mante folk til å møte på garden Aske den 26. august «hver oppsitter, så vel liten som stor», under trussel av represalier om de ikke møtte. Løpeseddelen var undertegnet «Massena» som var navnet på en fransk revolusjonsgeneral.		Den 10. august vedtok de bøndene som hadde overlevert det siste skriftet til Stortinget at det skulle arrangeres et bondetog fra hele østlandsområdet mot hovedstaden de siste dagene i august. Hensikten var da å møte kongen, Carl Johan, som forberedte sin kroningsferd på den tiden. Aktivistene hadde mistet tålmodigheten med Stortinget. Radikaliseringen viste seg på flere måter. En løpeseddel på Hedmarken mante folk til å møte på garden Aske den 26. august «hver oppsitter, så vel liten som stor», under trussel av represalier om de ikke møtte. Løpeseddelen var undertegnet «Massena» som var navnet på en fransk revolusjonsgeneral.

	Myndighetene tok sine forholdsregeler etter de meldingene de fikk. Oberstløytnant Sparre på Hedmarken hadde fått melding om at kanskje 2000 mann ville delta i marsjen, og han satte sine tropper i beredskap. De statsrådene som ikke var med på kroningsferden satt ganske kontinuerlig sammen. Vertshusholderne i Christiania og forstedene fikk forbud mot å ta inn demonstranter. Borgergardene i kjøpstedene i hele Akershus stift og sju kompanier av hæren ble satt i beredskap og fikk utlevert skarp ~~ammnuisjon~~. De demonstrerende bøndene hadde på den annen side hele veien vært påpasselig med at alle skulle møte ubevæpnet.		Myndighetene tok sine forholdsregeler etter de meldingene de fikk. Oberstløytnant Sparre på Hedmarken hadde fått melding om at kanskje 2000 mann ville delta i marsjen, og han satte sine tropper i beredskap. De statsrådene som ikke var med på kroningsferden satt ganske kontinuerlig sammen. Vertshusholderne i Christiania og forstedene fikk forbud mot å ta inn demonstranter. Borgergardene i kjøpstedene i hele Akershus stift og sju kompanier av hæren ble satt i beredskap og fikk utlevert skarp ammunisjon. De demonstrerende bøndene hadde på den annen side hele veien vært påpasselig med at alle skulle møte ubevæpnet.

	Marsjen ble likevel en fiasko sett fra aksjonistenes side. Bare de fra Valdres og Ringerike viste seg å komme av gårde. De kom den 29. august til Jonsrud i [[Lommedalen]] i [[Bærum]]. Da var Carl Johan for lengst dradd fra Christiania. Det var trolig en viktig grunn til at det gikk greit for fogden i distriktet, [[Jacob Tullin Thams]], å overtale bøndene til å snu, da han møtte dem der. Fogd Thams skal ha avtalt med bøndene å reise til Christiania og overbringe allmuens nød og krav. Thams gjorde som lovet og reiste til Christiania hvor han fikk snakke med flere myndighetspersoner og ble lovet at det skulle komme svar på bøndenes søknader. I Gol var det også samling av bønder som hadde tenkt seg til Christiania, men de ble stanset etter formaning fra presten [[Abraham W. Støren]].		Marsjen ble likevel en fiasko sett fra aksjonistenes side. Bare de fra Valdres og Ringerike viste seg å komme av gårde. De kom den 29. august til Jonsrud i [[Lommedalen]] i [[Bærum]]. Da var Carl Johan for lengst dradd fra Christiania. Det var trolig en viktig grunn til at det gikk greit for fogden i distriktet, [[Jacob Tullin Thams]], å overtale bøndene til å snu, da han møtte dem der. Fogd Thams skal ha avtalt med bøndene å reise til Christiania og overbringe allmuens nød og krav. Thams gjorde som lovet og reiste til Christiania hvor han fikk snakke med flere myndighetspersoner og ble lovet at det skulle komme svar på bøndenes søknader. I Gol var det også samling av bønder som hadde tenkt seg til Christiania, men de ble stanset etter formaning fra presten [[Abraham W. Støren]].

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T09:53:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 09:53
Linje 152:		Linje 152:
	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
	[[Kategori:1818]]		[[Kategori:1818]]
			{{bm}}

Cnyborg på 6. mai 2015 kl. 13:16

2015-05-06T13:16:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2015 kl. 13:16
Linje 20:		Linje 20:
	=== Ansamlinger og deputasjoner ===		=== Ansamlinger og deputasjoner ===

	Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon var åpenbart en forholdsvis samordnet bevegelse i ferd med å ta form fra tidlig våren. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for [[politidepartementet]], statsråd [[Diriks]], kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]].		Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon var åpenbart en forholdsvis samordnet bevegelse i ferd med å ta form fra tidlig våren. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for [[Politidepartementet (1814–1818)\|politidepartementet]], statsråd [[Diriks]], kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]].

	Stortinget ble oppsøkt av flere bondedeputasjoner. Spesielt verdt å merke seg er den 30 mann sterke flokken som møtte opp og overleverte en adresse den 22. juli 1818 med anmodning om å få den behandlet i stortingsmøte. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i Intelligentssedlene noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. De kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue kommune\|Grue]] i [[Solør]], [[Valdres\|«Valders og ytre Ourdal»]], [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang i Hedmark\|Vang på Hedmarken]], og [[Nes]] på [[Romerike]].		Stortinget ble oppsøkt av flere bondedeputasjoner. Spesielt verdt å merke seg er den 30 mann sterke flokken som møtte opp og overleverte en adresse den 22. juli 1818 med anmodning om å få den behandlet i stortingsmøte. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i Intelligentssedlene noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. De kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue kommune\|Grue]] i [[Solør]], [[Valdres\|«Valders og ytre Ourdal»]], [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang i Hedmark\|Vang på Hedmarken]], og [[Nes]] på [[Romerike]].

Cnyborg på 26. feb. 2015 kl. 08:11

2015-02-26T08:11:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2015 kl. 08:11
Linje 151:		Linje 151:

	[[Kategori:Opprør]]		[[Kategori:Opprør]]
			[[Kategori:1818]]

Aslak Kittelsen: litt finpuss

2015-02-25T17:38:33Z

litt finpuss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2015 kl. 17:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Intelligentssedlene 27-07-1818.jpg~~\|thumb~~\|<small>27 bønders adresse til Norges Storting, 20. juli 1818, publisert i Christiania Intelligentssedler 27. juli s.å.</small>]]'''[[Bondeaksjonene 1818\|Bondeaksjonene i 1818]]''', også ofte omtalt som «bondetogene», «bondeurolighetene», «bonderøra» med mer, var en organisert protestbevegelse som rettet seg spesielt mot virkningene av [[Sølvskatt og formuesskatt 1816\|sølvskatten 1816]], og mot Stortingets finans- og pengepolitikk generelt. Aksjonene var også uttrykk for mistro til embetsstanden og til dels også til selve det politiske systemet. Protestbevegelsen hadde et visst innslag av vilje til å avskaffe Stortinget og vende tilbake til en eneveldig styreform.		<onlyinclude>{{thumb\|Intelligentssedlene 27-07-1818.jpg\|<small>27 bønders adresse til Norges Storting, 20. juli 1818, publisert i Christiania Intelligentssedler 27. juli s.å.</small>}}'''[[Bondeaksjonene 1818\|Bondeaksjonene i 1818]]''', også ofte omtalt som «bondetogene», «bondeurolighetene», «bonderøra» med mer, var en organisert protestbevegelse som rettet seg spesielt mot virkningene av [[Sølvskatt og formuesskatt 1816\|sølvskatten 1816]], og mot Stortingets finans- og pengepolitikk generelt. Aksjonene var også uttrykk for mistro til embetsstanden og til dels også til selve det politiske systemet. Protestbevegelsen hadde et visst innslag av vilje til å avskaffe Stortinget og vende tilbake til en eneveldig styreform.

	Bondeaksjonene fikk oppslutning bare på sentrale deler av Østlandet, og tok form av skriftlige henvendelser til Stortinget, folkesamlinger og demonstrajonsmarsjer mot hovedstaden. Marsjene (bondetogene) ble stoppet av myndighetene ved bruk av militærmakt, og en del av lederne ble arrestert og seinere dømt og straffet. Den mest kjente blant dem som blir knytta til urolighetene var storbonden [[Halvor Hoel]] fra [[Nes]] på [[Hedmarken]]. Aksjonene er også stundom omtalt som «de Halvor Hoelske bondeoppløp» og lignende. </onlyinclude>		Bondeaksjonene fikk oppslutning bare på sentrale deler av Østlandet, og tok form av skriftlige henvendelser til Stortinget, folkesamlinger og demonstrajonsmarsjer mot hovedstaden. Marsjene (bondetogene) ble stoppet av myndighetene ved bruk av militærmakt, og en del av lederne ble arrestert og seinere dømt og straffet. Den mest kjente blant dem som blir knytta til urolighetene var storbonden [[Halvor Hoel]] fra [[Nes]] på [[Hedmarken]]. Aksjonene er også stundom omtalt som «de Halvor Hoelske bondeoppløp» og lignende. </onlyinclude>
Linje 12:		Linje 12:

	== Organisering og hendelsesforløp ==		== Organisering og hendelsesforløp ==
	~~[[Bilde:~~Halvor Hoel 1766-1852.jpg~~\|thumb~~\|<small>Halvor Hoel (1766-1852), den antatte hovedmannen bak «bonderøra». Tegningen fra Hoels eldre dager er visstnok utført av en sønnesønn.</small>]]		{{thumb\|Halvor Hoel 1766-1852.jpg\|<small>Halvor Hoel (1766-1852), den antatte hovedmannen bak «bonderøra». Tegningen fra Hoels eldre dager er visstnok utført av en sønnesønn.</small>}}

	=== En brevstorm til Stortinget ===		=== En brevstorm til Stortinget ===
Linje 45:		Linje 45:

	== Krav og argumentasjon ==		== Krav og argumentasjon ==
	~~[[Bilde:~~Sebbelows finansplan 1818.jpg~~\|thumb~~\|<small>Sebbelows finansplan lovte ikke så rent lite: ... strax at afhjælpe det Norske Folks Nød, Frygt og Pengetrang, ved uopholdelig at give det tilbage Alt, hvad det har været aftvunget til den tvungne Banks Fond og siden at gjøre det stort og lykkeligt ved et stadigt Pengevæsen og en forbedret Agerdyrkning m.m.</small>]]		{{thumb\|Sebbelows finansplan 1818.jpg\|<small>Sebbelows finansplan lovte ikke så rent lite: ... strax at afhjælpe det Norske Folks Nød, Frygt og Pengetrang, ved uopholdelig at give det tilbage Alt, hvad det har været aftvunget til den tvungne Banks Fond og siden at gjøre det stort og lykkeligt ved et stadigt Pengevæsen og en forbedret Agerdyrkning m.m.</small>}}

	=== Pragmatiske økonomiske krav ===		=== Pragmatiske økonomiske krav ===
Linje 142:		Linje 142:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<references/>~~		{{reflist\|2}}


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: lenkeretting

2014-02-11T12:45:39Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2014 kl. 12:45
Linje 22:		Linje 22:
	Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon var åpenbart en forholdsvis samordnet bevegelse i ferd med å ta form fra tidlig våren. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for [[politidepartementet]], statsråd [[Diriks]], kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]].		Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon var åpenbart en forholdsvis samordnet bevegelse i ferd med å ta form fra tidlig våren. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for [[politidepartementet]], statsråd [[Diriks]], kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]].

	Stortinget ble oppsøkt av flere bondedeputasjoner. Spesielt verdt å merke seg er den 30 mann sterke flokken som møtte opp og overleverte en adresse den 22. juli 1818 med anmodning om å få den behandlet i stortingsmøte. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i Intelligentssedlene noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. De kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue]] i [[Solør]], [[Valdres\|«Valders og ytre Ourdal»]], [[Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang i Hedmark\|Vang på Hedmarken]], og [[Nes]] på [[Romerike]].		Stortinget ble oppsøkt av flere bondedeputasjoner. Spesielt verdt å merke seg er den 30 mann sterke flokken som møtte opp og overleverte en adresse den 22. juli 1818 med anmodning om å få den behandlet i stortingsmøte. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i Intelligentssedlene noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. De kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue kommune\|Grue]] i [[Solør]], [[Valdres\|«Valders og ytre Ourdal»]], [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang i Hedmark\|Vang på Hedmarken]], og [[Nes]] på [[Romerike]].

	En ny bondepetisjon med lignende innhold ble overlevert den 8. august, men den fikk heller ikke den ønskede respons i Stortinget. Dette bidro til å radikalisere aksjonen og til å finne andre, mer drastiske aksjonsformer.		En ny bondepetisjon med lignende innhold ble overlevert den 8. august, men den fikk heller ikke den ønskede respons i Stortinget. Dette bidro til å radikalisere aksjonen og til å finne andre, mer drastiske aksjonsformer.

Cnyborg: /* Tre kommisjoner */

2013-08-16T10:45:41Z

Tre kommisjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 10:45
Linje 77:		Linje 77:
	=== Tre kommisjoner ===		=== Tre kommisjoner ===

	Rettsforfølgelsen i etterkant av bondetogene ble organisert gjennom tre ulike kommisjoner: en forhørskommisjon, en undersøkelseskommisjon og en domskommisjon. Materialet etter disse oppbevares i Riksarkivet.<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001367261\|~~Arkivportalen~~}}</ref>		Rettsforfølgelsen i etterkant av bondetogene ble organisert gjennom tre ulike kommisjoner: en forhørskommisjon, en undersøkelseskommisjon og en domskommisjon. Materialet etter disse oppbevares i Riksarkivet.<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001367261\|Justisdepartementet, Kommisjon i saken mot Halvor Hoel}}</ref>

	''Forhørskommisjonen''		''Forhørskommisjonen''

Cnyborg: Arkivportalen-lenke

2013-08-16T10:45:17Z

Arkivportalen-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 10:45
Linje 77:		Linje 77:
	=== Tre kommisjoner ===		=== Tre kommisjoner ===

	Rettsforfølgelsen i etterkant av bondetogene ble organisert gjennom tre ulike kommisjoner: en forhørskommisjon, en undersøkelseskommisjon og en domskommisjon. Materialet etter disse oppbevares i Riksarkivet.<ref>~~[http://www.~~arkivportalen~~.no/arkivportalen-web/side/~~arkiv~~/detaljer?arkivId~~=no-a1450-01000001367261 Arkivportalen.]		Rettsforfølgelsen i etterkant av bondetogene ble organisert gjennom tre ulike kommisjoner: en forhørskommisjon, en undersøkelseskommisjon og en domskommisjon. Materialet etter disse oppbevares i Riksarkivet.<ref>{{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-01000001367261\|Arkivportalen}}</ref>
	</ref>

	''Forhørskommisjonen''		''Forhørskommisjonen''
Linje 91:		Linje 90:

	ble oppnevnt den 19. november 1819 og bestod av sorenskriver [[Christopher Weidemann]] og regimentskvartermester og auditør [[Joh. C. Preus]]. Domskommisjonen foretok en del nye avhør. De kom fram til domsavsigelse den 17. juli 1821.		ble oppnevnt den 19. november 1819 og bestod av sorenskriver [[Christopher Weidemann]] og regimentskvartermester og auditør [[Joh. C. Preus]]. Domskommisjonen foretok en del nye avhør. De kom fram til domsavsigelse den 17. juli 1821.


	=== Dom og straff ===		=== Dom og straff ===

Cnyborg: lenkeretting

2012-12-13T08:34:17Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2012 kl. 08:34
Linje 22:		Linje 22:
	Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon var åpenbart en forholdsvis samordnet bevegelse i ferd med å ta form fra tidlig våren. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for [[politidepartementet]], statsråd [[Diriks]], kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]].		Ved blant annet bruk av løpesedler, brev og budstikke og personlig agitasjon var åpenbart en forholdsvis samordnet bevegelse i ferd med å ta form fra tidlig våren. I midten av april fant det sted en rekke samlinger i [[Asker]], [[Modum]], [[Eiker]] og andre sogn i [[Buskerud]]. Sjefen for [[politidepartementet]], statsråd [[Diriks]], kunne den 18. april rapportere til kongen at aktivitetene konsentrerte seg til disse bygdene, samt [[Ringerike]] og [[Hedmark]].

	Stortinget ble oppsøkt av flere bondedeputasjoner. Spesielt verdt å merke seg er den 30 mann sterke flokken som møtte opp og overleverte en adresse den 22. juli 1818 med anmodning om å få den behandlet i stortingsmøte. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i Intelligentssedlene noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. De kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue]] i [[Solør]], [[Valdres\|«Valders og ytre Ourdal»]], [[Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang i Hedmark\|Vang på Hedmarken]], og [[Nes]] på [[Romerike]].		Stortinget ble oppsøkt av flere bondedeputasjoner. Spesielt verdt å merke seg er den 30 mann sterke flokken som møtte opp og overleverte en adresse den 22. juli 1818 med anmodning om å få den behandlet i stortingsmøte. Et flertall på Stortinget nektet å la adressen leses opp under forhandlingene der. Dette vakte harme og frustrasjon blant bøndene. De fikk da i stedet adressen trykt i Intelligentssedlene noen dager seinere. Skrivet var da undertegnet av 27 bønder med angivelse av hvilke bygder de representerte. De kom fra henholdsvis [[Nes]], [[Flå]] og [[Gol]] i [[Hallingdal]], [[Hole]] og [[Norderhov]] på [[Ringerike]], [[Biri]] og [[Vardal]] på [[Vestoppland]], [[Gran kommune\|Gran]] på [[Hadeland]], [[Grue]] i [[Solør]], [[Valdres\|«Valders og ytre Ourdal»]], [[Nes]], [[Ringsaker]] og [[Vang i Hedmark\|Vang på Hedmarken]], og [[Nes]] på [[Romerike]].

	En ny bondepetisjon med lignende innhold ble overlevert den 8. august, men den fikk heller ikke den ønskede respons i Stortinget. Dette bidro til å radikalisere aksjonen og til å finne andre, mer drastiske aksjonsformer.		En ny bondepetisjon med lignende innhold ble overlevert den 8. august, men den fikk heller ikke den ønskede respons i Stortinget. Dette bidro til å radikalisere aksjonen og til å finne andre, mer drastiske aksjonsformer.