Bondebygda (Lørenskog) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Bondebygda til Bondebygda (Lørenskog): flertydig navn

2014-01-21T09:23:00Z

Kallrustad flyttet siden Bondebygda til Bondebygda (Lørenskog): flertydig navn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 21. jan. 2014 kl. 09:23

Kallrustad på 21. jan. 2014 kl. 09:22

2014-01-21T09:22:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2014 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bondebygda (Lørenskog)\|~~Lørenskog~~]]''' er et navn som [[Ola Alsvik]] i ''Historien om Lørenskog'' (1998) brukte som betegnelse på den delen av [[Lørenskog]] som lå nord for «[[godseierbygda]]», det vil si [[Losby (Lørenskog)\|Losby]], og sør for «[[arbeiderbygda]]», som var områdene rundt jernbanen. Disse betegnelsene er konstruert på bakgrunn av de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i Lørenskog mellom ca. [[1910]] og ca. [[1930]].		'''[[Bondebygda (Lørenskog)\|Bondebygda]]''' er et navn som [[Ola Alsvik]] i ''Historien om Lørenskog'' (1998) brukte som betegnelse på den delen av [[Lørenskog]] som lå nord for «[[godseierbygda]]», det vil si [[Losby (Lørenskog)\|Losby]], og sør for «[[arbeiderbygda]]», som var områdene rundt jernbanen. Disse betegnelsene er konstruert på bakgrunn av de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i Lørenskog mellom ca. [[1910]] og ca. [[1930]].

	På denne tida var det rundt regnet 60 gårdsbruk der familiene kunne leve av driften, og like mange småbruk der familiene nok var avhengige av tilleggsinntekter. Jordbruket var i stor grad innrettet mot salg av varer som melk og høy i [[Kristiania]], noe som ga bøndene penger til å kjøpe det som ikke ble produsert på gårdene. Tømmer var også ei viktig inntektskilde for dem som hadde skog. Sosialt sett sto bøndene i Lørenskog forholdsvis jevnt, men lavere på den sosiale stigen sto tjenestedrengene og tjenestepikene. Enda lavere sto dagarbeiderne, som ikke var i faste arbeidsforhold slik tjenerne var, og fattige mennesker som ikke hadde noen til å ta seg av dem.		På denne tida var det rundt regnet 60 gårdsbruk der familiene kunne leve av driften, og like mange småbruk der familiene nok var avhengige av tilleggsinntekter. Jordbruket var i stor grad innrettet mot salg av varer som melk og høy i [[Kristiania]], noe som ga bøndene penger til å kjøpe det som ikke ble produsert på gårdene. Tømmer var også ei viktig inntektskilde for dem som hadde skog. Sosialt sett sto bøndene i Lørenskog forholdsvis jevnt, men lavere på den sosiale stigen sto tjenestedrengene og tjenestepikene. Enda lavere sto dagarbeiderne, som ikke var i faste arbeidsforhold slik tjenerne var, og fattige mennesker som ikke hadde noen til å ta seg av dem.

Kallrustad på 21. jan. 2014 kl. 09:22

2014-01-21T09:22:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2014 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bondebygda]]''' er et navn som [[Ola Alsvik]] i ''Historien om Lørenskog'' (1998) brukte som betegnelse på den delen av [[Lørenskog]] som lå nord for «[[godseierbygda]]», det vil si [[Losby (Lørenskog)\|Losby]], og sør for «[[arbeiderbygda]]», som var områdene rundt jernbanen. Disse betegnelsene er konstruert på bakgrunn av de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i Lørenskog mellom ca. [[1910]] og ca. [[1930]].		'''[[Bondebygda (Lørenskog)\|Lørenskog]]''' er et navn som [[Ola Alsvik]] i ''Historien om Lørenskog'' (1998) brukte som betegnelse på den delen av [[Lørenskog]] som lå nord for «[[godseierbygda]]», det vil si [[Losby (Lørenskog)\|Losby]], og sør for «[[arbeiderbygda]]», som var områdene rundt jernbanen. Disse betegnelsene er konstruert på bakgrunn av de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i Lørenskog mellom ca. [[1910]] og ca. [[1930]].

	På denne tida var det rundt regnet 60 gårdsbruk der familiene kunne leve av driften, og like mange småbruk der familiene nok var avhengige av tilleggsinntekter. Jordbruket var i stor grad innrettet mot salg av varer som melk og høy i [[Kristiania]], noe som ga bøndene penger til å kjøpe det som ikke ble produsert på gårdene. Tømmer var også ei viktig inntektskilde for dem som hadde skog. Sosialt sett sto bøndene i Lørenskog forholdsvis jevnt, men lavere på den sosiale stigen sto tjenestedrengene og tjenestepikene. Enda lavere sto dagarbeiderne, som ikke var i faste arbeidsforhold slik tjenerne var, og fattige mennesker som ikke hadde noen til å ta seg av dem.		På denne tida var det rundt regnet 60 gårdsbruk der familiene kunne leve av driften, og like mange småbruk der familiene nok var avhengige av tilleggsinntekter. Jordbruket var i stor grad innrettet mot salg av varer som melk og høy i [[Kristiania]], noe som ga bøndene penger til å kjøpe det som ikke ble produsert på gårdene. Tømmer var også ei viktig inntektskilde for dem som hadde skog. Sosialt sett sto bøndene i Lørenskog forholdsvis jevnt, men lavere på den sosiale stigen sto tjenestedrengene og tjenestepikene. Enda lavere sto dagarbeiderne, som ikke var i faste arbeidsforhold slik tjenerne var, og fattige mennesker som ikke hadde noen til å ta seg av dem.

Siri J: lenkefiks

2009-11-24T14:24:07Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2009 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bondebygda]]''' er et navn som [[Ola Alsvik]] i Historien om Lørenskog (1998) brukte som betegnelse på den delen av [[Lørenskog]] som lå nord for «[[godseierbygda]]», det vil si [[Losby]], og sør for «[[arbeiderbygda]]», som var områdene rundt jernbanen. Disse betegnelsene er konstruert på bakgrunn av de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i Lørenskog mellom ca. [[1910]] og ca. [[1930]].		'''[[Bondebygda]]''' er et navn som [[Ola Alsvik]] i ''Historien om Lørenskog'' (1998) brukte som betegnelse på den delen av [[Lørenskog]] som lå nord for «[[godseierbygda]]», det vil si [[Losby (Lørenskog)\|Losby]], og sør for «[[arbeiderbygda]]», som var områdene rundt jernbanen. Disse betegnelsene er konstruert på bakgrunn av de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i Lørenskog mellom ca. [[1910]] og ca. [[1930]].

	På denne tida var det rundt regnet 60 gårdsbruk der familiene kunne leve av driften, og like mange småbruk der familiene nok var avhengige av tilleggsinntekter. Jordbruket var i stor grad innrettet mot salg av varer som melk og høy i [[Kristiania]], noe som ga bøndene penger til å kjøpe det som ikke ble produsert på gårdene. Tømmer var også ei viktig inntektskilde for dem som hadde skog. Sosialt sett sto bøndene i Lørenskog forholdsvis jevnt, men lavere på den sosiale stigen sto tjenestedrengene og tjenestepikene. Enda lavere sto dagarbeiderne, som ikke var i faste arbeidsforhold slik tjenerne var, og fattige mennesker som ikke hadde noen til å ta seg av dem.		På denne tida var det rundt regnet 60 gårdsbruk der familiene kunne leve av driften, og like mange småbruk der familiene nok var avhengige av tilleggsinntekter. Jordbruket var i stor grad innrettet mot salg av varer som melk og høy i [[Kristiania]], noe som ga bøndene penger til å kjøpe det som ikke ble produsert på gårdene. Tømmer var også ei viktig inntektskilde for dem som hadde skog. Sosialt sett sto bøndene i Lørenskog forholdsvis jevnt, men lavere på den sosiale stigen sto tjenestedrengene og tjenestepikene. Enda lavere sto dagarbeiderne, som ikke var i faste arbeidsforhold slik tjenerne var, og fattige mennesker som ikke hadde noen til å ta seg av dem.

Lørenskog leksikon: Ny side: '''Bondebygda''' er et navn som Ola Alsvik i Historien om Lørenskog (1998) brukte som betegnelse på den delen av Lørenskog som lå nord for «godseierbygda», det vil si ...

2009-11-24T13:22:45Z

Ny side: '''Bondebygda''' er et navn som Ola Alsvik i Historien om Lørenskog (1998) brukte som betegnelse på den delen av Lørenskog som lå nord for «godseierbygda», det vil si ...

Ny side

'''[[Bondebygda]]''' er et navn som [[Ola Alsvik]] i Historien om Lørenskog (1998) brukte som betegnelse på den delen av [[Lørenskog]] som lå nord for «[[godseierbygda]]», det vil si [[Losby]], og sør for «[[arbeiderbygda]]», som var områdene rundt jernbanen. Disse betegnelsene er konstruert på bakgrunn av de kulturelle, sosiale og økonomiske forskjellene i Lørenskog mellom ca. [[1910]] og ca. [[1930]].

På denne tida var det rundt regnet 60 gårdsbruk der familiene kunne leve av driften, og like mange småbruk der familiene nok var avhengige av tilleggsinntekter. Jordbruket var i stor grad innrettet mot salg av varer som melk og høy i [[Kristiania]], noe som ga bøndene penger til å kjøpe det som ikke ble produsert på gårdene. Tømmer var også ei viktig inntektskilde for dem som hadde skog. Sosialt sett sto bøndene i Lørenskog forholdsvis jevnt, men lavere på den sosiale stigen sto tjenestedrengene og tjenestepikene. Enda lavere sto dagarbeiderne, som ikke var i faste arbeidsforhold slik tjenerne var, og fattige mennesker som ikke hadde noen til å ta seg av dem.

{{Lørenskog leksikon}}

[[Kategori:Lørenskog kommune]]