Bondeopprøret i Viken 1200 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Slaget i Oslo */

2023-05-08T09:34:29Z

Slaget i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:34
Linje 26:		Linje 26:
	Oppe på Ryenberget hadde Sigurd Lavard og Håkon Sverresson sett på kampene lenger ned. Noen fra bondehæren begynte å gå mot Sverre, men Sigurd kom imellom, og det ble harde kamper. Sagaen sier at Sigurd hadde 400 mann mot bøndenes 2000. Igjen er det fare for at tallene er overdrevet, men med tanke på forskjellen i kamperfaring og utrustning er det ikke umulig at bøndene hadde et nokså stor overtall. Bøndene presset birkebeinerne hardt, og Sigurds menn begynte å rømme inn i bygatene. Sigurd red til [[Hallvardskatedralen]], mens Håkon tok sin flokk til kongen via veien ovenfor [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]].		Oppe på Ryenberget hadde Sigurd Lavard og Håkon Sverresson sett på kampene lenger ned. Noen fra bondehæren begynte å gå mot Sverre, men Sigurd kom imellom, og det ble harde kamper. Sagaen sier at Sigurd hadde 400 mann mot bøndenes 2000. Igjen er det fare for at tallene er overdrevet, men med tanke på forskjellen i kamperfaring og utrustning er det ikke umulig at bøndene hadde et nokså stor overtall. Bøndene presset birkebeinerne hardt, og Sigurds menn begynte å rømme inn i bygatene. Sigurd red til [[Hallvardskatedralen]], mens Håkon tok sin flokk til kongen via veien ovenfor [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]].

	Da birkebeinerne flyktet fulgte ikke bøndene etter, men satte i stedet fylking i byen. Da det ikke kom noen motstand begynte de å spre seg, og etter hvert		Da birkebeinerne flyktet, fulgte ikke bøndene etter, men satte i stedet fylking i byen. Da det ikke kom noen motstand, begynte de å spre seg, og etter hvert gikk noen ned til Sverres skip som sto på land. Det ble en diskusjon om de skulle brenne skipene eller ikke, og noen skal ha ment at de ikke kunne ødelegge kongens kostbare ting. Dette er en underlig diskusjon; dersom sagaen gjengir den riktig tyder den på at enten er en del av bøndene med motvillig, eller de har en ledelse som ønsket å begrense skadene for å kunne vinne mer etter slaget. Det man skulle forvente med en slik opprørsstemning er heller ukontrollert plyndring og herjing.
	gikk noen ned til Sverres skip som sto på land. Det ble en diskusjon om de skulle brenne skipene eller ikke, og noen skal ha ment at de ikke kunne ødelegge kongens kostbare ting. Dette er en underlig diskusjon; dersom sagaen gjengir den riktig tyder den på at enten er en del av bøndene med motvillig, eller de har en ledelse som ønsket å begrense skadene for å kunne vinne mer etter slaget. Det man skulle forvente med en slik opprørsstemning er heller ukontrollert plyndring og herjing.

	Sverre så at bøndene satte fylking nær skipene, og fikk mot dem. Bøndene ble jaget mot [[Åkeberg\|Valkaberg]], og igjen var harde kamper. Bøndene snudde der da de så at det bare var Håkon som fulgte dem, mens Sverre hadde stoppet opp. Han dro til Hallvardskatedralen, hvor han møtte Sigurd Lavard. Kongen sa et nidvers til ham, og gjorde det klart at han mente Sigurd var feig som gjemte seg i kirken.		Sverre så at bøndene satte fylking nær skipene, og fikk mot dem. Bøndene ble jaget mot [[Åkeberg\|Valkaberg]], og igjen var harde kamper. Bøndene snudde der da de så at det bare var Håkon som fulgte dem, mens Sverre hadde stoppet opp. Han dro til Hallvardskatedralen, hvor han møtte Sigurd Lavard. Kongen sa et nidvers til ham, og gjorde det klart at han mente Sigurd var feig som gjemte seg i kirken.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:39:20Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:39
Linje 26:		Linje 26:
	Oppe på Ryenberget hadde Sigurd Lavard og Håkon Sverresson sett på kampene lenger ned. Noen fra bondehæren begynte å gå mot Sverre, men Sigurd kom imellom, og det ble harde kamper. Sagaen sier at Sigurd hadde 400 mann mot bøndenes 2000. Igjen er det fare for at tallene er overdrevet, men med tanke på forskjellen i kamperfaring og utrustning er det ikke umulig at bøndene hadde et nokså stor overtall. Bøndene presset birkebeinerne hardt, og Sigurds menn begynte å rømme inn i bygatene. Sigurd red til [[Hallvardskatedralen]], mens Håkon tok sin flokk til kongen via veien ovenfor [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]].		Oppe på Ryenberget hadde Sigurd Lavard og Håkon Sverresson sett på kampene lenger ned. Noen fra bondehæren begynte å gå mot Sverre, men Sigurd kom imellom, og det ble harde kamper. Sagaen sier at Sigurd hadde 400 mann mot bøndenes 2000. Igjen er det fare for at tallene er overdrevet, men med tanke på forskjellen i kamperfaring og utrustning er det ikke umulig at bøndene hadde et nokså stor overtall. Bøndene presset birkebeinerne hardt, og Sigurds menn begynte å rømme inn i bygatene. Sigurd red til [[Hallvardskatedralen]], mens Håkon tok sin flokk til kongen via veien ovenfor [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter]].

	Da birkebeinerne flyktet fulgte ikke bøndene etter, men satte i stedet fylking i byen. Da det ikke kom noen motstand begynte de å spre seg, og ~~etterhvert~~ gikk noen ned til Sverres skip som sto på land. Det ble en diskusjon om de skulle brenne skipene eller ikke, og noen skal ha ment at de ikke kunne ødelegge kongens kostbare ting. Dette er en underlig diskusjon; dersom sagaen gjengir den riktig tyder den på at enten er en del av bøndene med motvillig, eller de har en ledelse som ønsket å begrense skadene for å kunne vinne mer etter slaget. Det man skulle forvente med en slik opprørsstemning er heller ukontrollert plyndring og herjing.		Da birkebeinerne flyktet fulgte ikke bøndene etter, men satte i stedet fylking i byen. Da det ikke kom noen motstand begynte de å spre seg, og etter hvert
			gikk noen ned til Sverres skip som sto på land. Det ble en diskusjon om de skulle brenne skipene eller ikke, og noen skal ha ment at de ikke kunne ødelegge kongens kostbare ting. Dette er en underlig diskusjon; dersom sagaen gjengir den riktig tyder den på at enten er en del av bøndene med motvillig, eller de har en ledelse som ønsket å begrense skadene for å kunne vinne mer etter slaget. Det man skulle forvente med en slik opprørsstemning er heller ukontrollert plyndring og herjing.

	Sverre så at bøndene satte fylking nær skipene, og fikk mot dem. Bøndene ble jaget mot [[Åkeberg\|Valkaberg]], og igjen var harde kamper. Bøndene snudde der da de så at det bare var Håkon som fulgte dem, mens Sverre hadde stoppet opp. Han dro til Hallvardskatedralen, hvor han møtte Sigurd Lavard. Kongen sa et nidvers til ham, og gjorde det klart at han mente Sigurd var feig som gjemte seg i kirken.		Sverre så at bøndene satte fylking nær skipene, og fikk mot dem. Bøndene ble jaget mot [[Åkeberg\|Valkaberg]], og igjen var harde kamper. Bøndene snudde der da de så at det bare var Håkon som fulgte dem, mens Sverre hadde stoppet opp. Han dro til Hallvardskatedralen, hvor han møtte Sigurd Lavard. Kongen sa et nidvers til ham, og gjorde det klart at han mente Sigurd var feig som gjemte seg i kirken.

PaulVIF: /* Utbruddet av opprøret */

2021-02-25T14:35:57Z

Utbruddet av opprøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 14:35
Linje 6:		Linje 6:

	{{thumb\|Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG\|I Hallvardskatedralen, som man ser ruinene av her, slutta opprørerne forbundet mot kongen.\|Helge Høifødt (2007)}}		{{thumb\|Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG\|I Hallvardskatedralen, som man ser ruinene av her, slutta opprørerne forbundet mot kongen.\|Helge Høifødt (2007)}}
	Det ble stor misnøye med at Sverre hadde skrevet ut leidang i Viken, men [[Trøndelag\|trønderne]] fikk reise hjem. Opprøret startet på onsdag i imberdagene i fastetiden på [[Romerike]], der man ser ut til å ha planlagt oppstanden nøye. Den kom brått, og alle [[sysselmann\|sysselmennene]] i Viken ble drept. Den første som ble felt var sysselmannen Benedikt som var i [[Tunsberg]]. Deretter tok de Olav Smørkoll, Peter Lukasbror og ni andre sysselmenn. Sagaen nevner tre hovedmenn for reisningen: Simon lagmann fra [[Tomb (Råde)\|\|Tomb]], Amund Bust fra [[Gresvik]] og Hallkjell fra Anger. De skal ha møttes i Oslo og sluttet forbund mot kongen i [[Hallvardskatedralen]].		Det ble stor misnøye med at Sverre hadde skrevet ut leidang i Viken, men [[Trøndelag\|trønderne]] fikk reise hjem. Opprøret startet på onsdag i imberdagene i fastetiden på [[Romerike]], der man ser ut til å ha planlagt oppstanden nøye. Den kom brått, og alle [[sysselmann\|sysselmennene]] i Viken ble drept. Den første som ble felt var sysselmannen Benedikt som var i [[Tunsberg]]. Deretter tok de Olav Smørkoll, Peter Lukasbror og ni andre sysselmenn. Sagaen nevner tre hovedmenn for reisningen: Simon lagmann fra [[Tomb (Råde)\|Tomb]], Amund Bust fra [[Gresvik]] og Hallkjell fra Anger. De skal ha møttes i Oslo og sluttet forbund mot kongen i [[Hallvardskatedralen]].

	To dager senere, på fredagen, fikk Sverre høre et rykte om at bøndene hadde gjort opprør. Han sjekket leidangen, og fant at leidangsmennene fra de nærmeste herredene var borte. Til tross for at han sendte bud på dem kom de ikke verken lørdag eller søndag. På søndagen kom det så en bonde som kunne fortelle om hæren som var samlet, og advarte om at kongen måtte være klar allerede samme natt eller tidlig neste moren. Sverre blåste til samling og talte til hæren, som nå besto av restene av leidangen sammen med byens borgere. Den ble delt inn i sveiter, og mennene fikk spise aftensmat før de igjen skulle samles.		To dager senere, på fredagen, fikk Sverre høre et rykte om at bøndene hadde gjort opprør. Han sjekket leidangen, og fant at leidangsmennene fra de nærmeste herredene var borte. Til tross for at han sendte bud på dem kom de ikke verken lørdag eller søndag. På søndagen kom det så en bonde som kunne fortelle om hæren som var samlet, og advarte om at kongen måtte være klar allerede samme natt eller tidlig neste moren. Sverre blåste til samling og talte til hæren, som nå besto av restene av leidangen sammen med byens borgere. Den ble delt inn i sveiter, og mennene fikk spise aftensmat før de igjen skulle samles.

PaulVIF: /* Utbruddet av opprøret */

2021-02-25T14:35:47Z

Utbruddet av opprøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2021 kl. 14:35
Linje 6:		Linje 6:

	{{thumb\|Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG\|I Hallvardskatedralen, som man ser ruinene av her, slutta opprørerne forbundet mot kongen.\|Helge Høifødt (2007)}}		{{thumb\|Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG\|I Hallvardskatedralen, som man ser ruinene av her, slutta opprørerne forbundet mot kongen.\|Helge Høifødt (2007)}}
	Det ble stor misnøye med at Sverre hadde skrevet ut leidang i Viken, men [[Trøndelag\|trønderne]] fikk reise hjem. Opprøret startet på onsdag i imberdagene i fastetiden på [[Romerike]], der man ser ut til å ha planlagt oppstanden nøye. Den kom brått, og alle [[sysselmann\|sysselmennene]] i Viken ble drept. Den første som ble felt var sysselmannen Benedikt som var i [[Tunsberg]]. Deretter tok de Olav Smørkoll, Peter Lukasbror og ni andre sysselmenn. Sagaen nevner tre hovedmenn for reisningen: Simon lagmann fra [[Tomb\|~~Tom~~]], Amund Bust fra [[Gresvik]] og Hallkjell fra Anger. De skal ha møttes i Oslo og sluttet forbund mot kongen i [[Hallvardskatedralen]].		Det ble stor misnøye med at Sverre hadde skrevet ut leidang i Viken, men [[Trøndelag\|trønderne]] fikk reise hjem. Opprøret startet på onsdag i imberdagene i fastetiden på [[Romerike]], der man ser ut til å ha planlagt oppstanden nøye. Den kom brått, og alle [[sysselmann\|sysselmennene]] i Viken ble drept. Den første som ble felt var sysselmannen Benedikt som var i [[Tunsberg]]. Deretter tok de Olav Smørkoll, Peter Lukasbror og ni andre sysselmenn. Sagaen nevner tre hovedmenn for reisningen: Simon lagmann fra [[Tomb (Råde)\|\|Tomb]], Amund Bust fra [[Gresvik]] og Hallkjell fra Anger. De skal ha møttes i Oslo og sluttet forbund mot kongen i [[Hallvardskatedralen]].

	To dager senere, på fredagen, fikk Sverre høre et rykte om at bøndene hadde gjort opprør. Han sjekket leidangen, og fant at leidangsmennene fra de nærmeste herredene var borte. Til tross for at han sendte bud på dem kom de ikke verken lørdag eller søndag. På søndagen kom det så en bonde som kunne fortelle om hæren som var samlet, og advarte om at kongen måtte være klar allerede samme natt eller tidlig neste moren. Sverre blåste til samling og talte til hæren, som nå besto av restene av leidangen sammen med byens borgere. Den ble delt inn i sveiter, og mennene fikk spise aftensmat før de igjen skulle samles.		To dager senere, på fredagen, fikk Sverre høre et rykte om at bøndene hadde gjort opprør. Han sjekket leidangen, og fant at leidangsmennene fra de nærmeste herredene var borte. Til tross for at han sendte bud på dem kom de ikke verken lørdag eller søndag. På søndagen kom det så en bonde som kunne fortelle om hæren som var samlet, og advarte om at kongen måtte være klar allerede samme natt eller tidlig neste moren. Sverre blåste til samling og talte til hæren, som nå besto av restene av leidangen sammen med byens borgere. Den ble delt inn i sveiter, og mennene fikk spise aftensmat før de igjen skulle samles.

Cnyborg på 19. nov. 2019 kl. 13:26

2019-11-19T13:26:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 13:26
Linje 49:		Linje 49:
	[[kategori:Middelalderens Oslo]]		[[kategori:Middelalderens Oslo]]
	[[Kategori:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
	[[Kategori:1200]]		[[Kategori:1200-åra]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Utbruddet av opprøret */

2013-10-15T20:02:26Z

Utbruddet av opprøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2013 kl. 20:02
Linje 5:		Linje 5:
	==Utbruddet av opprøret==		==Utbruddet av opprøret==

			{{thumb\|Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG\|I Hallvardskatedralen, som man ser ruinene av her, slutta opprørerne forbundet mot kongen.\|Helge Høifødt (2007)}}
	Det ble stor misnøye med at Sverre hadde skrevet ut leidang i Viken, men [[Trøndelag\|trønderne]] fikk reise hjem. Opprøret startet på onsdag i imberdagene i fastetiden på [[Romerike]], der man ser ut til å ha planlagt oppstanden nøye. Den kom brått, og alle [[sysselmann\|sysselmennene]] i Viken ble drept. Den første som ble felt var sysselmannen Benedikt som var i [[Tunsberg]]. Deretter tok de Olav Smørkoll, Peter Lukasbror og ni andre sysselmenn. Sagaen nevner tre hovedmenn for reisningen: Simon lagmann fra [[Tomb\|Tom]], Amund Bust fra [[Gresvik]] og Hallkjell fra Anger. De skal ha møttes i Oslo og sluttet forbund mot kongen i [[Hallvardskatedralen]].		Det ble stor misnøye med at Sverre hadde skrevet ut leidang i Viken, men [[Trøndelag\|trønderne]] fikk reise hjem. Opprøret startet på onsdag i imberdagene i fastetiden på [[Romerike]], der man ser ut til å ha planlagt oppstanden nøye. Den kom brått, og alle [[sysselmann\|sysselmennene]] i Viken ble drept. Den første som ble felt var sysselmannen Benedikt som var i [[Tunsberg]]. Deretter tok de Olav Smørkoll, Peter Lukasbror og ni andre sysselmenn. Sagaen nevner tre hovedmenn for reisningen: Simon lagmann fra [[Tomb\|Tom]], Amund Bust fra [[Gresvik]] og Hallkjell fra Anger. De skal ha møttes i Oslo og sluttet forbund mot kongen i [[Hallvardskatedralen]].

Cnyborg: /* Slaget i Oslo */ fjerner dårlig kart

2013-10-04T21:20:36Z

Slaget i Oslo: fjerner dårlig kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2013 kl. 21:20
Linje 13:		Linje 13:
	==Slaget i Oslo==		==Slaget i Oslo==

	[[Fil:Middelalderens Oslo kart.jpg\|thumb\|450px\|Kart over området hvor slaget i Oslo sto. De hardeste kampene var på [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]], på [[Åkeberg\|Valkaberg]], i [[Bjørvika]] og i [[Akershagen]].]]
	Sverre begynte slaget med å sende sine menn mot flokken på [[Ryenberget]]. De hadde kommet helt fra [[Svinesund]], og kunne antagelig tas nokså lett før resten kom fram. De gikk nord for [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], det vil si utenfor bygrensa, med ordre om at ingen fiende måtte få komme inn i byen. Opplendingene ble sendt på ski, mens resten måtte kave i dyp snø. Vel oppe på Ryenberget så de at bondehæren strakk seg fra [[Gjelleråsen]] ned til [[Akerselva\|Frysja]] (Akerselva) og ut i [[Akershagen]]. Det ble sendt bud til Sverre, som var ved [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]] (Galgeberg).		Sverre begynte slaget med å sende sine menn mot flokken på [[Ryenberget]]. De hadde kommet helt fra [[Svinesund]], og kunne antagelig tas nokså lett før resten kom fram. De gikk nord for [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], det vil si utenfor bygrensa, med ordre om at ingen fiende måtte få komme inn i byen. Opplendingene ble sendt på ski, mens resten måtte kave i dyp snø. Vel oppe på Ryenberget så de at bondehæren strakk seg fra [[Gjelleråsen]] ned til [[Akerselva\|Frysja]] (Akerselva) og ut i [[Akershagen]]. Det ble sendt bud til Sverre, som var ved [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]] (Galgeberg).

Cnyborg: /* Kilder */

2013-04-12T17:30:28Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 17:30
Linje 43:		Linje 43:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://www.olhov.net/sverre6.html Sverre Sigurdssons saga]], spesielt kapitlene 157–160		* [http://www.olhov.net/sverre6.html Sverre Sigurdssons saga], spesielt kapitlene 157–160
	* Helle, Knut: ''Norge blir en stat 1130–1319'',bind 1 av ''Handbok i Norges historie'', Universitetsforlaget, Oslo 1964		* Helle, Knut: ''Norge blir en stat 1130–1319'',bind 1 av ''Handbok i Norges historie'', Universitetsforlaget, Oslo 1964

Cnyborg: /* Slaget i Oslo */

2013-01-09T09:41:21Z

Slaget i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2013 kl. 09:41
Linje 13:		Linje 13:
	==Slaget i Oslo==		==Slaget i Oslo==

	~~{{thumb høyre\|~~Middelalderens Oslo kart.jpg\|Kart over området hvor slaget i Oslo sto. De hardeste kampene var på [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]], på [[Åkeberg\|Valkaberg]], i [[Bjørvika]] og i [[Akershagen]].}}		[[Fil:Middelalderens Oslo kart.jpg\|thumb\|450px\|Kart over området hvor slaget i Oslo sto. De hardeste kampene var på [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]], på [[Åkeberg\|Valkaberg]], i [[Bjørvika]] og i [[Akershagen]].]]
	Sverre begynte slaget med å sende sine menn mot flokken på [[Ryenberget]]. De hadde kommet helt fra [[Svinesund]], og kunne antagelig tas nokså lett før resten kom fram. De gikk nord for [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], det vil si utenfor bygrensa, med ordre om at ingen fiende måtte få komme inn i byen. Opplendingene ble sendt på ski, mens resten måtte kave i dyp snø. Vel oppe på Ryenberget så de at bondehæren strakk seg fra [[Gjelleråsen]] ned til [[Akerselva\|Frysja]] (Akerselva) og ut i [[Akershagen]]. Det ble sendt bud til Sverre, som var ved [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]] (Galgeberg).		Sverre begynte slaget med å sende sine menn mot flokken på [[Ryenberget]]. De hadde kommet helt fra [[Svinesund]], og kunne antagelig tas nokså lett før resten kom fram. De gikk nord for [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], det vil si utenfor bygrensa, med ordre om at ingen fiende måtte få komme inn i byen. Opplendingene ble sendt på ski, mens resten måtte kave i dyp snø. Vel oppe på Ryenberget så de at bondehæren strakk seg fra [[Gjelleråsen]] ned til [[Akerselva\|Frysja]] (Akerselva) og ut i [[Akershagen]]. Det ble sendt bud til Sverre, som var ved [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]] (Galgeberg).

Cnyborg: /* Slaget i Oslo */ + kart

2013-01-09T09:40:16Z

Slaget i Oslo: + kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2013 kl. 09:40
Linje 13:		Linje 13:
	==Slaget i Oslo==		==Slaget i Oslo==

			{{thumb høyre\|Middelalderens Oslo kart.jpg\|Kart over området hvor slaget i Oslo sto. De hardeste kampene var på [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]], på [[Åkeberg\|Valkaberg]], i [[Bjørvika]] og i [[Akershagen]].}}
	Sverre begynte slaget med å sende sine menn mot flokken på [[Ryenberget]]. De hadde kommet helt fra [[Svinesund]], og kunne antagelig tas nokså lett før resten kom fram. De gikk nord for [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], det vil si utenfor bygrensa, med ordre om at ingen fiende måtte få komme inn i byen. Opplendingene ble sendt på ski, mens resten måtte kave i dyp snø. Vel oppe på Ryenberget så de at bondehæren strakk seg fra [[Gjelleråsen]] ned til [[Akerselva\|Frysja]] (Akerselva) og ut i [[Akershagen]]. Det ble sendt bud til Sverre, som var ved [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]] (Galgeberg).		Sverre begynte slaget med å sende sine menn mot flokken på [[Ryenberget]]. De hadde kommet helt fra [[Svinesund]], og kunne antagelig tas nokså lett før resten kom fram. De gikk nord for [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]], det vil si utenfor bygrensa, med ordre om at ingen fiende måtte få komme inn i byen. Opplendingene ble sendt på ski, mens resten måtte kave i dyp snø. Vel oppe på Ryenberget så de at bondehæren strakk seg fra [[Gjelleråsen]] ned til [[Akerselva\|Frysja]] (Akerselva) og ut i [[Akershagen]]. Det ble sendt bud til Sverre, som var ved [[Galgeberg (Oslo)\|Martestokker]] (Galgeberg).