Borebiller - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 24. aug. 2020 kl. 11:39

2020-08-24T11:39:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|7203 RM grishus mott.jpg\|Tømmerstokk angrepet av borebille. Trolig av den vanlige stripet borebille (''Anobium punctatum''). ~~<br><small>Foto:~~ Olve Utne~~</small>~~}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|7203 RM grishus mott.jpg\|Tømmerstokk angrepet av borebille. Trolig av den vanlige stripet borebille (''Anobium punctatum'').\|Olve Utne}}

	'''[[Borebiller]]''' (Anobiidae) er en gruppe av små [[biller]]. Navnet borebiller er litt misvisende for de inkluderer ''tyvbiller'' (Ptininae), som kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende. I eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. De fleste borebillene lever utendørs, og borer i død ved av naturlig døde trær, men noen kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike dialektnavn i Norge, blant annet ''mott'', ''mit'', ''dødningeur'', ''veggesmeder'' eller ''tremark''. </onlyinclude>		'''[[Borebiller]]''' (Anobiidae) er en gruppe av små [[biller]]. Navnet borebiller er litt misvisende for de inkluderer ''tyvbiller'' (Ptininae), som kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende. I eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. De fleste borebillene lever utendørs, og borer i død ved av naturlig døde trær, men noen kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike dialektnavn i Norge, blant annet ''mott'', ''mit'', ''dødningeur'', ''veggesmeder'' eller ''tremark''. </onlyinclude>
Linje 21:		Linje 21:
	* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.		* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.
	* Søli, Geir E. E.; Andersen, Trond. 1989. ''Insekter - uønskede gjester i hus og hjem. - en oversikt over de vanligste insekter innendørs i Vest Norge.'' Naturhistorisk museum, Universitetet i Bergen. Enhet for utadrettet virksomhet. Småskrifter. 24 sider. ISBN 82-7887-003-9		* Søli, Geir E. E.; Andersen, Trond. 1989. ''Insekter - uønskede gjester i hus og hjem. - en oversikt over de vanligste insekter innendørs i Vest Norge.'' Naturhistorisk museum, Universitetet i Bergen. Enhet for utadrettet virksomhet. Småskrifter. 24 sider. ISBN 82-7887-003-9



	[[Kategori:Skadedyr]]		[[Kategori:Skadedyr]]
	[[Kategori:Insekt]]		[[Kategori:Insekt]]
			{{bm}}

Hanne Lillevold på 23. mar. 2012 kl. 07:10

2012-03-23T07:10:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2012 kl. 07:10
Linje 25:		Linje 25:

	[[Kategori:Skadedyr]]		[[Kategori:Skadedyr]]
			[[Kategori:Insekt]]

Olve Utne: /* Levevis */ korrektur

2009-05-07T09:51:49Z

Levevis: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2009 kl. 09:51
Linje 10:		Linje 10:
	'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig i store deler av landet, særlig langs kysten. Den regnes for å være den som oftest gjør skade på eldre hus og møbler. Larvestadiet varer fra 2 til 4 år. Den voksne billen etterlater seg små runde hull når den forlater treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.		'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig i store deler av landet, særlig langs kysten. Den regnes for å være den som oftest gjør skade på eldre hus og møbler. Larvestadiet varer fra 2 til 4 år. Den voksne billen etterlater seg små runde hull når den forlater treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.

	'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik ~~tikkingen~~ tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.		'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikking tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.

	'''Tobakksbillen''' (''Lasioderma serricorne'') foretrekker tobakk, men kan angripe mange andre slags tørre varer.		'''Tobakksbillen''' (''Lasioderma serricorne'') foretrekker tobakk, men kan angripe mange andre slags tørre varer.

Olve Utne: litt korrektur i 1. halvpart

2009-05-07T09:16:41Z

litt korrektur i 1. halvpart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2009 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|7203 RM grishus mott.jpg\|Tømmerstokk angrepet av borebille. Trolig av den vanlige stripet borebille (''Anobium punctatum''). <br><small>Foto: Olve Utne</small>}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|7203 RM grishus mott.jpg\|Tømmerstokk angrepet av borebille. Trolig av den vanlige stripet borebille (''Anobium punctatum''). <br><small>Foto: Olve Utne</small>}}

	'''[[Borebiller]]''' (Anobiidae) er en gruppe av små [[biller]]. Navnet borebiller er litt misvisende for de inkluderer ''tyvbiller'' (Ptininae), som kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende. I eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. De fleste borebillene lever utendørs, og borer i død ved av naturlig døde trær, men noen kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike ~~dialekt navn~~ i Norge, blant annet ''mott'', ''mit'', ''dødningeur'', ''veggesmeder'' eller ''tremark''. </onlyinclude>		'''[[Borebiller]]''' (Anobiidae) er en gruppe av små [[biller]]. Navnet borebiller er litt misvisende for de inkluderer ''tyvbiller'' (Ptininae), som kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende. I eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. De fleste borebillene lever utendørs, og borer i død ved av naturlig døde trær, men noen kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike dialektnavn i Norge, blant annet ''mott'', ''mit'', ''dødningeur'', ''veggesmeder'' eller ''tremark''. </onlyinclude>

	De fleste borebiller er mellom 2 og 9 millimeter lange, med en ~~brunlige~~ farge, men de kan også være gyllen gul-orange eller svart. Kroppsformen varierer mye, men de fleste trelevende artene har en sylindrisk ~~kroppsformen~~. Hos noen arter er brystskjoldet (pronotum) hvelvet framover og dekker hodet som en hette. Larvene er korte og litt tykke, gjerne med noe hår.		De fleste borebiller er mellom 2 og 9 millimeter lange, med en brunlig farge, men de kan også være gyllen gul-orange eller svart. Kroppsformen varierer mye, men de fleste trelevende artene har en sylindrisk kroppsform. Hos noen arter er brystskjoldet (pronotum) hvelvet framover og dekker hodet som en hette. Larvene er korte og litt tykke, gjerne med noe hår.

	== Levevis ==		== Levevis ==
	<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. Hos borebillene er det larvene som gjør skade på trevirket ved at ~~den~~ gnager ganger i veden. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe ~~både~~ ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes ~~gnag~~ fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>		<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. Hos borebillene er det larvene som gjør skade på trevirket ved at de gnager ganger i veden. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnaging fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>

	'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig i store deler av landet, særlig langs kysten. Den regnes for å være den som oftest gjør skade på eldre hus og møbler. Larvestadiet varer fra 2 til 4 år. Den voksne billen etterlater seg små runde hull når den forlater treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.		'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig i store deler av landet, særlig langs kysten. Den regnes for å være den som oftest gjør skade på eldre hus og møbler. Larvestadiet varer fra 2 til 4 år. Den voksne billen etterlater seg små runde hull når den forlater treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.

Halvard: retter egne feil

2009-03-08T00:36:34Z

retter egne feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2009 kl. 00:36
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. Hos borebillene er det larvene som gjør skade på trevirket ved at den gnager ganger i veden. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>		<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. Hos borebillene er det larvene som gjør skade på trevirket ved at den gnager ganger i veden. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>

	'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig i store deler av landet, særlig langs kysten. Den regnes for å være den som oftest gjør skade på eldre hus og møbler. Larvestadiet varer fra 2 til 4 år. Den voksne billen etterlater seg små runde hull når den forlater treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den er litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.		'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig i store deler av landet, særlig langs kysten. Den regnes for å være den som oftest gjør skade på eldre hus og møbler. Larvestadiet varer fra 2 til 4 år. Den voksne billen etterlater seg små runde hull når den forlater treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.

	'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.		'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.
Linje 20:		Linje 20:
	* Mehl, Reidar. 2000. ''Bekjempelsesmidler mot skadedyr i bolighus, lager fjøs, næringsmiddelbedrifter og friluftsområder i 1999.'' Statens institutt for folkehelse ,Oslo. 38 sider. ISBN 82-7364-153-8		* Mehl, Reidar. 2000. ''Bekjempelsesmidler mot skadedyr i bolighus, lager fjøs, næringsmiddelbedrifter og friluftsområder i 1999.'' Statens institutt for folkehelse ,Oslo. 38 sider. ISBN 82-7364-153-8
	* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.		* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.
	* Søli, Geir E. E. ~~1989. (~~Andersen, Trond. ~~1946)~~. ''Insekter - uønskede gjester i hus og hjem. - en oversikt over de vanligste insekter innendørs i Vest Norge.'' Naturhistorisk museum, Universitetet i Bergen. Enhet for utadrettet virksomhet. Småskrifter. 24 sider. ( ISBN 82-7887-003-9 )		* Søli, Geir E. E.; Andersen, Trond. 1989. ''Insekter - uønskede gjester i hus og hjem. - en oversikt over de vanligste insekter innendørs i Vest Norge.'' Naturhistorisk museum, Universitetet i Bergen. Enhet for utadrettet virksomhet. Småskrifter. 24 sider. ISBN 82-7887-003-9



	[[Kategori:Skadedyr]]		[[Kategori:Skadedyr]]

Halvard: enda noe til

2009-03-08T00:09:19Z

enda noe til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2009 kl. 00:09
Linje 6:		Linje 6:

	== Levevis ==		== Levevis ==
	<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>		<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. Hos borebillene er det larvene som gjør skade på trevirket ved at den gnager ganger i veden. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>

	'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig ~~og derfor~~ den ~~arten~~ som oftest gjør skade, på eldre hus og møbler. Den etterlater seg små runde hull i treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den er litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.		'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig i store deler av landet, særlig langs kysten. Den regnes for å være den som oftest gjør skade på eldre hus og møbler. Larvestadiet varer fra 2 til 4 år. Den voksne billen etterlater seg små runde hull når den forlater treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den er litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.

	'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.		'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.

Halvard: litt mer

2009-03-07T23:55:12Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2009 kl. 23:55
Linje 8:		Linje 8:
	<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>		<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>

	'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig og derfor den arten som oftest gjør skade, på eldre hus og møbler. Den etterlater seg små runde hull i treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.		'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig og derfor den arten som oftest gjør skade, på eldre hus og møbler. Den etterlater seg små runde hull i treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Den er litt større, ''Hadrobregmus pertinax'' er også ganske utbredt, og har to lyse flekker bak, på siden av brystskjoldet. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.

	'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.		'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.
Linje 14:		Linje 14:
	'''Tobakksbillen''' (''Lasioderma serricorne'') foretrekker tobakk, men kan angripe mange andre slags tørre varer.		'''Tobakksbillen''' (''Lasioderma serricorne'') foretrekker tobakk, men kan angripe mange andre slags tørre varer.

	'''Tyvbillene''' lever av dødt organisk materiale, det kan være lagrede matvarer eller plantemateriale. Blant annet kan de finnes i gamle fuglereir eller lignende steder. Noen av artene krever relativt fuktig miljø for å overleve. Blant de vanligste er den ganske lyse ~~messingtyvbillen~~ (''Niptus hololeucus'') og flekket tyvbille (''Ptinus fur''). Tyvbiller har en kort og litt kuleformet kropp og kan minne om [[edderkopper]].		'''Tyvbillene''' lever av dødt organisk materiale, det kan være lagrede matvarer eller plantemateriale. Blant annet kan de finnes i gamle fuglereir eller lignende steder. Noen av artene krever relativt fuktig miljø for å overleve. Blant de vanligste er den ganske lyse messingtyvbille (''Niptus hololeucus'') og flekket tyvbille (''Ptinus fur''). Tyvbiller har en kort og litt kuleformet kropp og kan minne om [[edderkopper]].

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
Linje 20:		Linje 20:
	* Mehl, Reidar. 2000. ''Bekjempelsesmidler mot skadedyr i bolighus, lager fjøs, næringsmiddelbedrifter og friluftsområder i 1999.'' Statens institutt for folkehelse ,Oslo. 38 sider. ISBN 82-7364-153-8		* Mehl, Reidar. 2000. ''Bekjempelsesmidler mot skadedyr i bolighus, lager fjøs, næringsmiddelbedrifter og friluftsområder i 1999.'' Statens institutt for folkehelse ,Oslo. 38 sider. ISBN 82-7364-153-8
	* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.		* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.
	* Søli, Geir E. E.; Trond ~~Andersen~~. ~~1989~~. ''Insekter - uønskede gjester i hus og hjem. - en oversikt over de vanligste insekter innendørs i Vest Norge.'' Naturhistorisk museum, Universitetet i Bergen. Enhet for utadrettet virksomhet. Småskrifter. 24 sider.		* Søli, Geir E. E. 1989. (Andersen, Trond. 1946). ''Insekter - uønskede gjester i hus og hjem. - en oversikt over de vanligste insekter innendørs i Vest Norge.'' Naturhistorisk museum, Universitetet i Bergen. Enhet for utadrettet virksomhet. Småskrifter. 24 sider. ( ISBN 82-7887-003-9 )



	[[Kategori:Skadedyr]]		[[Kategori:Skadedyr]]

Halvard: litt mer

2009-03-07T23:36:00Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2009 kl. 23:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|7203 RM grishus mott.jpg\|Tømmerstokk angrepet av borebille. Trolig av den vanlige stripet borebille (Anobium punctatum). <br><small>Foto: Olve Utne</small>}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|7203 RM grishus mott.jpg\|Tømmerstokk angrepet av borebille. Trolig av den vanlige stripet borebille (''Anobium punctatum''). <br><small>Foto: Olve Utne</small>}}

	'''[[Borebiller]]''' (Anobiidae) er en gruppe av små [[biller]]. Navnet borebiller er litt misvisende for de inkluderer ''tyvbiller'' (Ptininae), som kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende. I eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. De fleste borebillene lever utendørs, og borer i død ved av naturlig døde trær, men noen kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike dialekt navn i Norge, blant annet ''mott'', ''mit'', ''dødningeur'', ''veggesmeder'' eller ''tremark''. </onlyinclude>		'''[[Borebiller]]''' (Anobiidae) er en gruppe av små [[biller]]. Navnet borebiller er litt misvisende for de inkluderer ''tyvbiller'' (Ptininae), som kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende. I eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. De fleste borebillene lever utendørs, og borer i død ved av naturlig døde trær, men noen kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike dialekt navn i Norge, blant annet ''mott'', ''mit'', ''dødningeur'', ''veggesmeder'' eller ''tremark''. </onlyinclude>
Linje 6:		Linje 6:

	== Levevis ==		== Levevis ==
	<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, ~~men i~~ eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>		<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, mens eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>

	'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig og derfor den arten som oftest gjør skade, på eldre hus og møbler. Den etterlater seg små runde hull i treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2.7–4.5 millimeter lang. ~~Ofte~~ kan de ~~finnes~~ i vinduskarmen ~~i eldre hus~~, fordi de søker mot lyset.		'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig og derfor den arten som oftest gjør skade, på eldre hus og møbler. Den etterlater seg små runde hull i treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2,7–4,5 millimeter lang. Inne i hus kan de sees i vinduskarmen, fordi de søker mot lyset.

	'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.		'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.
Linje 17:		Linje 17:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.		* Knudsen, Per Odvar. 1965. ''Stripet borebille (Anobium punctatum de Geer) og husbukk (Hylotrupes bajulus L.) i Sogn. - en undersøkelse over artenes forekomst i bolighus og en sammenlikning mellom geografisk utbredelse og makroklimaet.'' Universitetet i Oslo. (Spesiell zoologi. Hovedoppgave)
			* Mehl, Reidar. 2000. ''Bekjempelsesmidler mot skadedyr i bolighus, lager fjøs, næringsmiddelbedrifter og friluftsområder i 1999.'' Statens institutt for folkehelse ,Oslo. 38 sider. ISBN 82-7364-153-8
			* Silfverberg, H. 1992. ''Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae'' (Liste over Nordens biller). Helsinki.
			* Søli, Geir E. E.; Trond Andersen. 1989. ''Insekter - uønskede gjester i hus og hjem. - en oversikt over de vanligste insekter innendørs i Vest Norge.'' Naturhistorisk museum, Universitetet i Bergen. Enhet for utadrettet virksomhet. Småskrifter. 24 sider.


	[[Kategori:Skadedyr]]		[[Kategori:Skadedyr]]

Halvard: en knøtt liten retting

2009-03-07T22:11:09Z

en knøtt liten retting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2009 kl. 22:11
Linje 12:		Linje 12:
	'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.		'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.

	'''Tobakksbillen''' (Lasioderma serricorne) foretrekker tobakk, men kan angripe mange andre slags tørre varer.		'''Tobakksbillen''' (''Lasioderma serricorne'') foretrekker tobakk, men kan angripe mange andre slags tørre varer.

	'''Tyvbillene''' lever av dødt organisk materiale, det kan være lagrede matvarer eller plantemateriale. Blant annet kan de finnes i gamle fuglereir eller lignende steder. Noen av artene krever relativt fuktig miljø for å overleve. Blant de vanligste er den ganske lyse messingtyvbillen (''Niptus hololeucus'') og flekket tyvbille (''Ptinus fur''). Tyvbiller har en kort og litt kuleformet kropp og kan minne om [[edderkopper]].		'''Tyvbillene''' lever av dødt organisk materiale, det kan være lagrede matvarer eller plantemateriale. Blant annet kan de finnes i gamle fuglereir eller lignende steder. Noen av artene krever relativt fuktig miljø for å overleve. Blant de vanligste er den ganske lyse messingtyvbillen (''Niptus hololeucus'') og flekket tyvbille (''Ptinus fur''). Tyvbiller har en kort og litt kuleformet kropp og kan minne om [[edderkopper]].

Halvard: ryddet

2009-03-07T22:07:29Z

ryddet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2009 kl. 22:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|7203 RM grishus mott.jpg\|Tømmerstokk angrepet av borebille. <br><small>Foto: Olve Utne</small>}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|7203 RM grishus mott.jpg\|Tømmerstokk angrepet av borebille. Trolig av den vanlige stripet borebille (Anobium punctatum). <br><small>Foto: Olve Utne</small>}}

	'''[[Borebiller]]''' (Anobiidae) er en gruppe av små [[biller]]. De inkluderer [[tyvbiller]] (Ptininae), ~~men i~~ eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. ~~Mange borebiller er vedborende~~ og ~~alvorlige [[skadedyr]] og kan leve~~ av ~~tørt treverk. De~~ kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike dialekt navn i Norge, blant annet ''mott''~~. De mer offisielle navnene er blant annet [[~~dødningeur]], [[veggesmeder~~]], [[mit]]~~ eller [[tremark~~]]. Noen kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende, blant annet [[tobakksbille]]n og delgruppen [[tyvbiller]]~~. </onlyinclude>		'''[[Borebiller]]''' (Anobiidae) er en gruppe av små [[biller]]. Navnet borebiller er litt misvisende for de inkluderer ''tyvbiller'' (Ptininae), som kan være alvorlige skadedyr på lagrede matvarer og lignende. I eldre litteratur er denne delgruppen en søstergruppe til borebillene. De fleste borebillene lever utendørs, og borer i død ved av naturlig døde trær, men noen kan gjøre stor skade på bygninger, møbler og andre tregjenstander. Derfor har de fått mange ulike dialekt navn i Norge, blant annet ''mott'', ''mit'', ''dødningeur'', ''veggesmeder'' eller ''tremark''. </onlyinclude>

	De fleste borebiller er mellom 2 og 9 millimeter lange~~. Kroppsformen varierer mye~~, ~~men de fleste trelevende artene har en sylindrisk kroppsformen. De fleste har~~ en brunlige farge, men de kan også være gyllen gul-orange eller svart. Hos noen arter er brystskjoldet (pronotum) hvelvet framover og dekker hodet som en hette. Larvene er korte og litt tykke, gjerne med noe hår.		De fleste borebiller er mellom 2 og 9 millimeter lange, med en brunlige farge, men de kan også være gyllen gul-orange eller svart. Kroppsformen varierer mye, men de fleste trelevende artene har en sylindrisk kroppsformen. Hos noen arter er brystskjoldet (pronotum) hvelvet framover og dekker hodet som en hette. Larvene er korte og litt tykke, gjerne med noe hår.

	~~Normalt lever borebillene utendørs~~ og ~~borer i død~~ ved ~~av naturlig døde trær~~. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. ~~Noen få arter~~ er ~~skadedyr~~ på ~~bygningstømmer~~ og møbler~~, De~~ etterlater seg små hull, ~~slik at treet ser markspist ut~~. ~~De klarer å angripe både ganske tørr~~ og ~~hard ved. Noen borebiller~~ kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking og ~~derfor kalles slike arter blant annet [[dødningeur]] og [[veggesmeder]]~~. ~~Andre arter~~ lever av dødt plantemateriale~~, blant~~ annet i gamle fuglereir eller lignende steder. ~~Mens andre arter kan leve på ulike slags lagrede matvarer, som tobakksbillen og de mange tyvbillene.~~ Noen av artene krever relativt fuktig miljø for å overleve.		== Levevis ==
			<onlyinclude>Mange borebiller er vedborende og alvorlige [[skadedyr]] og kan leve av tørt treverk. De etterlater seg små hull, slik at treet ser markspist ut. De klarer å angripe både ganske tørr og hard ved. De har mikroorganismer (sopp) som hjelper dem slik at de kan fordøye veden. I alvorlige tilfeller kan borebillenes gnag fullstendig ødelegge treverket. Borebilleangrep i nye hus er relativt sjeldent, men i eldre bygninger er mer utsatte. </onlyinclude>

			'''Stripet borebille''' (''Anobium punctatum'') er svært vanlig og derfor den arten som oftest gjør skade, på eldre hus og møbler. Den etterlater seg små runde hull i treverket. Den voksne billen er mørkbrun, mellom 2.7–4.5 millimeter lang. Ofte kan de finnes i vinduskarmen i eldre hus, fordi de søker mot lyset.

			'''Veggesmeder''' eller '''dødningeur''' (''Xestobium rufovillosum'') lever i ganger inne i veden og kommuniserer ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en svak, men hørbar tikking. Dersom en hører slik tikkingen tyder det på et alvorlig billeangrep. I gammel overtro varslet denne klikkingen om et nært forestående dødfall i huset. En forklaring på hvordan denne overtroen har oppstått er at når noen er alvorlig syk, er det gjerne stille i huset og billenes tikking kunne høres.

			'''Tobakksbillen''' (Lasioderma serricorne) foretrekker tobakk, men kan angripe mange andre slags tørre varer.

			'''Tyvbillene''' lever av dødt organisk materiale, det kan være lagrede matvarer eller plantemateriale. Blant annet kan de finnes i gamle fuglereir eller lignende steder. Noen av artene krever relativt fuktig miljø for å overleve. Blant de vanligste er den ganske lyse messingtyvbillen (''Niptus hololeucus'') og flekket tyvbille (''Ptinus fur''). Tyvbiller har en kort og litt kuleformet kropp og kan minne om [[edderkopper]].

	== Litteratur ==		== Litteratur ==