Borgen (navnegård i Asker) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:36Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 10:		Linje 10:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Asker kommune]]		\| kommune = [[Asker kommune]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 5 og 6		\| gnr = 5 og 6
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Nordre Borgen */

2019-07-28T07:23:03Z

Nordre Borgen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:23
Linje 22:		Linje 22:

	== Nordre Borgen ==		== Nordre Borgen ==
	Tidligere gårdsbruk, [[Borgentoppen]] 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren [[Johan Garmann d.e.]] disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av [[Nesøygodset]], [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] (1624–1687), kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren [[Ellef Hanssøn]], som siden kjøpte Søndre Borgen. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se [[Fusdal (Asker gnr 50\|Fusdal]]). Han delte gården i to i 1869.		Tidligere gårdsbruk, [[Borgentoppen]] 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren [[Johan Garmann d.e.]] disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av [[Nesøygodset]], [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] (1624–1687), kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren [[Ellef Hanssøn]], som siden kjøpte Søndre Borgen. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se [[Fusdal (Asker gnr 50)\|Fusdal]]). Han delte gården i to i 1869.

	I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.		I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.

PaulVIF: /* Nordre Borgen */

2019-07-28T07:22:48Z

Nordre Borgen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 07:22
Linje 22:		Linje 22:

	== Nordre Borgen ==		== Nordre Borgen ==
	Tidligere gårdsbruk, [[Borgentoppen]] 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren [[Johan Garmann d.e.]] disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av [[Nesøygodset]], Knut ~~Frantssøn~~, kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren [[Ellef Hanssøn]], som siden kjøpte Søndre Borgen. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se [[Fusdal]]). Han delte gården i to i 1869.		Tidligere gårdsbruk, [[Borgentoppen]] 37. Gården var tidligere kirkegods som borgeren [[Johan Garmann d.e.]] disponerte i 1647. Brukeren het Anders. Siste eier av [[Nesøygodset]], [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] (1624–1687), kjøpte gården ca. 1670, og den kom i bondeeie da godset ble oppløst. I 1762 het gårdbrukeren [[Ellef Hanssøn]], som siden kjøpte Søndre Borgen. 100 år senere eide og drev Erik Eriksen gården sammen med nabobruket Hagaløkka hvor han bodde (se [[Fusdal (Asker gnr 50\|Fusdal]]). Han delte gården i to i 1869.

	I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.		I 1826 hadde gården 148 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe, 8 småfe.
Linje 31:		Linje 31:

	=== Nordre Borgen (bnr. 1) ===		=== Nordre Borgen (bnr. 1) ===
	{{thumb\|Gamlestua 1895.jpg\|Gamlestua på Nordre Borgen.Bygningen er fra slutten av 1600-tallet\|Martin Kverne (repro)}}Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. Asker kommune har eid gårdsnr. 5 bruksnr. 1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, sies å være 350 år.		{{thumb\|Gamlestua 1895.jpg\|Gamlestua på Nordre Borgen. Bygningen er fra slutten av 1600-tallet\|Martin Kverne (repro)}}Erik Eriksens sønn, slakter Hans Eriksen, eide bruket i 1888. Asker kommune har eid gårdsnr. 5 bruksnr. 1 siden 1979 og bl.a. bygd Hagaløkka skole der. Våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, kalt Gamlestua, sies å være 350 år.

	Bokhandler [[Bertram Dybwad]] og kunstmaler [[Gustav Wentzel]] kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og [[Kitty Wentzel]] bodde da på [[Hasselbakken (Asker)\|Hasselbakken]] som de hadde kjøpt i 1892. Etter at dette huset ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble br.nr. 14. Br.nr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset Bjørneborgen (se under) oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905.		Bokhandler [[Bertram Dybwad]] og kunstmaler [[Gustav Wentzel]] kjøpte bruket sammen i 1896. Gustav og [[Kitty Wentzel]] bodde da på [[Hasselbakken (Asker)\|Hasselbakken]] som de hadde kjøpt i 1892. Etter at dette huset ble solgt på tvangsauksjon i 1901, bodde ekteparet Wentzel med sine to sønner i Gamlestua. I 1904 ble det fra hovedbølet skilt ut to bruksnummer. Parsellen med Gamlestua ble br.nr. 14. Br.nr. 13 ble vederlagsfritt skilt ut til Kitty Wentzel som med finansiell bistand fra sin mor, Karen Marie Bætzmann fikk bygd huset Bjørneborgen (se under) oppkalt etter den yngste sønnen Bjørn. Gustav Wentzel solgte sin halvpart av Nordre Borgen til Dybwad i 1905.

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 09:35

2019-02-05T09:35:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:35
Linje 41:		Linje 41:
	Bjørn Wentzel som huset var oppkalt etter, skrev mange år senere til sine tremenninger Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen:		Bjørn Wentzel som huset var oppkalt etter, skrev mange år senere til sine tremenninger Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen:
	«Huset vårt het Bjørneborgen og var ganske stort. Det var matkjeller, vaskerom og kullkjeller. Fra en veranda kom man inn i en stor gang med bred vinkeltrapp opp til annen etasje. Til høyre dør til kjøkken som også hadde egen inngang utenfra. Rett inn stor stue, spisestue og et lite bibliotek. Annen etasje hadde mange soverom pluss fars store atelier. Foran stuen og det store soveværelset var den en stor overbygget veranda med en skjønn utsikt til hovedstaden og fjorden helt ned til Drøbak, innrammet av slanke hvitstammede bjerker, hvor orrfugl og fasaner slo seg ned på vinterstid, og en liten «flaggstanghaug.»		«Huset vårt het Bjørneborgen og var ganske stort. Det var matkjeller, vaskerom og kullkjeller. Fra en veranda kom man inn i en stor gang med bred vinkeltrapp opp til annen etasje. Til høyre dør til kjøkken som også hadde egen inngang utenfra. Rett inn stor stue, spisestue og et lite bibliotek. Annen etasje hadde mange soverom pluss fars store atelier. Foran stuen og det store soveværelset var den en stor overbygget veranda med en skjønn utsikt til hovedstaden og fjorden helt ned til Drøbak, innrammet av slanke hvitstammede bjerker, hvor orrfugl og fasaner slo seg ned på vinterstid, og en liten «flaggstanghaug.»
	Mot de andre Borgengårdene et lavt, langt uthus med stall, gris, do, vedskjul og hønsehus. Og et ishus hvor det ble lagret skårne isblokker i sagflis for at de kunne holde sommeren gjennom til bruk i iskassene, som den gang var et nødvendig inventar i alle kjellere.»		Mot de andre Borgengårdene et lavt, langt uthus med stall, gris, do, vedskjul og hønsehus. Og et [[ishus]] hvor det ble lagret skårne isblokker i sagflis for at de kunne holde sommeren gjennom til bruk i iskassene, som den gang var et nødvendig inventar i alle kjellere.»

	I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til [[Anna Bøe]], redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.		I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til [[Anna Bøe]], redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.

Cnyborg: /* Sagbråten 5/2 */

2017-09-14T09:35:46Z

Sagbråten 5/2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 09:35
Linje 70:		Linje 70:

	==Sagbråten 5/2==		==Sagbråten 5/2==
	[[Drammensveien (Asker og Bærum)\|Drammensveien]] 876~~. Tidligere~~ husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris.
			[[Sagbråten (Asker gnr 5/2)\|Sagbråten]] i [[Drammensveien (Asker og Bærum)\|Drammensveien]] 876 var en tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 5/1 i 1869 og solgt til Iver Larsen Fusdal. I 1875 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 6 småfe, 1 gris.

	Halve bruket ble skilt ut i 1889 og lagt til [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]]. Resten var da 48 dekar, redusert til 19 dekar dyrket jord i 1939.		Halve bruket ble skilt ut i 1889 og lagt til [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]]. Resten var da 48 dekar, redusert til 19 dekar dyrket jord i 1939.

Cnyborg på 20. aug. 2017 kl. 11:37

2017-08-20T11:37:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2017 kl. 11:37
Linje 130:		Linje 130:
	* Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120).		* Borgenbråten (1825, Borgenbråten 120).
	* [[Persbråten (Linnerud)]]		* [[Persbråten (Linnerud)]]

			==Se også==

			* [[Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Borgen]], minner fra Søndre Borgen i 1930-åra.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Jonc på 30. mar. 2017 kl. 18:16

2017-03-30T18:16:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 18:16
Linje 84:		Linje 84:
	{{thumb\|3612 Bjørset. Asker - no-nb digifoto 20150817 00035 bldsa PK21925.jpg\|Søndre Borgen.\|Ukjent}}		{{thumb\|3612 Bjørset. Asker - no-nb digifoto 20150817 00035 bldsa PK21925.jpg\|Søndre Borgen.\|Ukjent}}
	Tidligere gårdsbruk, gnr 6/1, adresse [[Søndre Borgen (vei i Asker)\|Søndre Borgen]] 20. Da Bartolomeus Berntsøn døde i 1786, kjøpte Ellef Hanssøn på Nordre Borgen bruket. Hans sønn Nils Ellefsen, som overtok i 1801, var en kjent pantelåner i bygda på en tid da det ikke var noen bank. Martin Paulsen fra Grinibråten i vestre Bærum og Annette Andersdatter fra [[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]] hadde bruket ca. 1870–1900 og solgte til Norges og Sveriges sendemann i Washington, bergenseren [[Johan Anton Wolff Grip]] i 1903. Han bygde et nytt hus sør for det gamle våningshuset. (Senere skilt ut som Vardeborg). Grip holdt fast ved sin troskapsed til svenskekongen ved unionsoppløsningen i 1905 og ble svensk statsborger. Han solgte eiendommen i september 1906 til amerikaneren CA Porter som året etter selger til en hjemvendt norsk-amerikaner Olaus Johannesen i mars 1907. Denne familien finner vi Folketellingen i 1910. Han får skilt ut en eiendom rundt huset Grip bygde. Denne eiendommen ble kalt Vardeborg da polfarer Gunnar Isachsen kjøpte i 1911. Olaus Johannesen selger til advokat Onsager i august 1912. I 1913 kjøper enkefru Anna Bjørset bruksnummer 1. Hun drev pensjonatskole for piker 1914–27, [[Anna Bjørsets pensjonatskole]]. I 1934 selger Bjørset til Arnt Ødegård som driver et barnehjem på gården. Anna Bjørset kjøper tilbake gården på auksjon i 1936 og selger i 1938 til Oslo kommune. På gården ble det da opprettet en avdeling under [[Dikemark sykehus]].		Tidligere gårdsbruk, gnr 6/1, adresse [[Søndre Borgen (vei i Asker)\|Søndre Borgen]] 20. Da Bartolomeus Berntsøn døde i 1786, kjøpte Ellef Hanssøn på Nordre Borgen bruket. Hans sønn Nils Ellefsen, som overtok i 1801, var en kjent pantelåner i bygda på en tid da det ikke var noen bank. Martin Paulsen fra Grinibråten i vestre Bærum og Annette Andersdatter fra [[Ånnerud (Asker gnr 8)\|Ånnerud]] hadde bruket ca. 1870–1900 og solgte til Norges og Sveriges sendemann i Washington, bergenseren [[Johan Anton Wolff Grip]] i 1903. Han bygde et nytt hus sør for det gamle våningshuset. (Senere skilt ut som Vardeborg). Grip holdt fast ved sin troskapsed til svenskekongen ved unionsoppløsningen i 1905 og ble svensk statsborger. Han solgte eiendommen i september 1906 til amerikaneren CA Porter som året etter selger til en hjemvendt norsk-amerikaner Olaus Johannesen i mars 1907. Denne familien finner vi Folketellingen i 1910. Han får skilt ut en eiendom rundt huset Grip bygde. Denne eiendommen ble kalt Vardeborg da polfarer Gunnar Isachsen kjøpte i 1911. Olaus Johannesen selger til advokat Onsager i august 1912. I 1913 kjøper enkefru Anna Bjørset bruksnummer 1. Hun drev pensjonatskole for piker 1914–27, [[Anna Bjørsets pensjonatskole]]. I 1934 selger Bjørset til Arnt Ødegård som driver et barnehjem på gården. Anna Bjørset kjøper tilbake gården på auksjon i 1936 og selger i 1938 til Oslo kommune. På gården ble det da opprettet en avdeling under [[Dikemark sykehus]].

			[[Rønningen skole (Asker)\|Rønningen skole]] er bygget på denne gårdens grunn.

	I 1826 hadde bruket 144 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe. 1875: 1939: 10 dekar dyrket jord.		I 1826 hadde bruket 144 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe. 1875: 1939: 10 dekar dyrket jord.
Linje 92:		Linje 94:
	{{thumb\|S Borgen.jpg\|Søndre Borgen brnr 6 ca 1950\|ukjent}}Tidligere gårdsbruk, gnr 6/6, [[Borgentoppen (Asker)\|Borgentoppen]] 5. Jørgen Berntsøn fikk dette bruket med det opprinnelige gårdstunet da gården ble delt. I 1784 overtok Jørgen Kristoffersøn fra plassen Vassbonn bruket. Etter ham fulgte sønnen Anders Jørgensen født 1786. I 1865 har sønnen Tollef Andersen tatt over, mens faren har føderåd på gården. I 1875 bor Kristian Pedersen på gården. Han er født i 1830 og gift med Anne Marie Andersdatter Aannerud. Deres eldste sønn Edevard dro til sjøs og slo seg senere ned i Hurum som lærer. To søstre ble gift på gårder i Asker, Marte med Anders Johnsen på Solberg og Karoline med Christian Fusdal. Nest eldste sønn Anders Kristiansen tok over gården i 1898. Han var ugift og bodde på Søndre Borgen sammen med sine ugifte søsken Otto, Othilie og Janna. Otto var hjulmaker og skysskar. Othilie var diakonisse og Janna trygdekassesjef i Asker. Anders Borgen begynte tidlig på 1900-tallet å parsellere ut hyttetomter. Flere forlagshus i Kristiania hadde eiendommer på Borgen.		{{thumb\|S Borgen.jpg\|Søndre Borgen brnr 6 ca 1950\|ukjent}}Tidligere gårdsbruk, gnr 6/6, [[Borgentoppen (Asker)\|Borgentoppen]] 5. Jørgen Berntsøn fikk dette bruket med det opprinnelige gårdstunet da gården ble delt. I 1784 overtok Jørgen Kristoffersøn fra plassen Vassbonn bruket. Etter ham fulgte sønnen Anders Jørgensen født 1786. I 1865 har sønnen Tollef Andersen tatt over, mens faren har føderåd på gården. I 1875 bor Kristian Pedersen på gården. Han er født i 1830 og gift med Anne Marie Andersdatter Aannerud. Deres eldste sønn Edevard dro til sjøs og slo seg senere ned i Hurum som lærer. To søstre ble gift på gårder i Asker, Marte med Anders Johnsen på Solberg og Karoline med Christian Fusdal. Nest eldste sønn Anders Kristiansen tok over gården i 1898. Han var ugift og bodde på Søndre Borgen sammen med sine ugifte søsken Otto, Othilie og Janna. Otto var hjulmaker og skysskar. Othilie var diakonisse og Janna trygdekassesjef i Asker. Anders Borgen begynte tidlig på 1900-tallet å parsellere ut hyttetomter. Flere forlagshus i Kristiania hadde eiendommer på Borgen.

	Anders solgte gården i 1935 til Sigrid Oxholm Weil. Den hadde da 70 mål jord og 700 mål skog. Datteren Liv var 13 år gammel da familien flyttet fra Frogner til Borgen. Liv (g. Tangvald-Pedersen) fortalte selv litt [[Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Borgen\|om den første tiden på søndre Borgen]], og har eid gården siden hun overtok den etter foreldrene. Både våningshuset og drengestua skal være fra annen halvdel av 1600-tallet, men våningshuset er påbygd en etasje. Utparsellering har pågått fra 1950-årene til 2001. [[Borgen ungdomsskole~~]] og [[Rønningen skole (Asker)\|Rønningen skole~~]] er bygd på brukets opprinnelige grunn.		Anders solgte gården i 1935 til Sigrid Oxholm Weil. Den hadde da 70 mål jord og 700 mål skog. Datteren Liv var 13 år gammel da familien flyttet fra Frogner til Borgen. Liv (g. Tangvald-Pedersen) fortalte selv litt [[Kjeldearkiv:Barndomsminner fra Borgen\|om den første tiden på søndre Borgen]], og har eid gården siden hun overtok den etter foreldrene. Både våningshuset og drengestua skal være fra annen halvdel av 1600-tallet, men våningshuset er påbygd en etasje. Utparsellering har pågått fra 1950-årene til 2001. [[Borgen ungdomsskole]] er bygd på brukets opprinnelige grunn.

	I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.		I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.

Jonc på 22. nov. 2016 kl. 13:39

2016-11-22T13:39:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2016 kl. 13:39
Linje 44:		Linje 44:

	I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til [[Anna Bøe]], redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.		I 1908 hadde ekteparet Wentzel i realiteten skilt lag. Kitty drar til USA med yngstesønnen Bjørn og averterer både Bjørneborgen og Vesleborgen for utleie. I 1910 bor kongefamiliens tannlege Johan Brun i huset. Bjørneborgen ble så solgt til Georg Næser i 1913, så videre til prost Eivind Spenning i 1916. Han forandrer navnet til Ingertun etter sin mor. Slinning var Kristianias første sjømannsprest. Han selger i 1922 eiendommen til [[Anna Bøe]], redaktøren av ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]''. Hun bor der sammen med sine søstre Cecilie og Karoline. Anna Bøe solgte huset til familien Aakrann i 1956. Anna Bøe bodde hos dem til hun døde i april. Aakrann er fremdeles eier av eiendommen.

	~~== Kilder ==~~

	* Kitty Wentzel: Fra mitt livs karusell Digibok: http://www.nb.no/nbsok/nb/9c17bc1afec0c9e3d433a3fcae10a9a4?index=4#208
	* Bjørn Wentzel: Brev til Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen
	* Tinglysninger for Asker. Digitalarkivet
	* Ragnhild Aakrann vår 2015

	=== Vesleborgen ===		=== Vesleborgen ===
Linje 70:		Linje 63:
	* Tinglysninger for Asker. Digitalarkivet		* Tinglysninger for Asker. Digitalarkivet
	* Budstikka 3. oktober 1947		* Budstikka 3. oktober 1947
			* Bjørn Wentzel: Brev til Tora Ursin og Truls Zeiner-Henriksen
			* Ragnhild Aakrann vår 2015


	{{thumb\|Sagbråten.jpg\|Sagbråten\|Odd Isachsen}}		{{thumb\|Sagbråten.jpg\|Sagbråten\|Odd Isachsen}}

Jonc: /* Kølabonn (Kullebund) */

2016-11-22T13:30:28Z

Kølabonn (Kullebund)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2016 kl. 13:30
Linje 103:		Linje 103:
	Gården har sitt navn fra en [[kolabotn\|kølabånn]], rester etter en gammel kullmine. Kullet herfra ble nok brukt på [[Dikemark Jernverk]].		Gården har sitt navn fra en [[kolabotn\|kølabånn]], rester etter en gammel kullmine. Kullet herfra ble nok brukt på [[Dikemark Jernverk]].

	~~Kullebund~~ (~~Kølabånn~~) er registrert i matrikkelen av 1823 som husmannsplass under Søndre Borgen. I Folketellingen 1801 bor husmann med jord Anders Olsen født i 1761 og kona Anna født 1759 på bruket.		[[Kølabonn (Asker gnr 6/2)]] er registrert i matrikkelen av 1823 som husmannsplass under Søndre Borgen. I Folketellingen 1801 bor husmann med jord Anders Olsen født i 1761 og kona Anna født 1759 på bruket.

	Det var Hans Eriksen som eide bruket i 1801. Han kom fra [[Østenstad_(navnegård_i_Asker)#Sjøvollen\|Sjøvollen under Østenstad]] og kona Ingeborg Kristoffersdatter var fra plassen Vassbonn.		Det var Hans Eriksen som eide bruket i 1801. Han kom fra [[Østenstad_(navnegård_i_Asker)#Sjøvollen\|Sjøvollen under Østenstad]] og kona Ingeborg Kristoffersdatter var fra plassen Vassbonn.

Jonc: /* Søndre Borgen (bnr. 6) */

2016-11-22T13:26:29Z

Søndre Borgen (bnr. 6)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2016 kl. 13:26
Linje 99:		Linje 99:

	I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.		I 1826 hadde bruket 68 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe, 3 småfe. 1939: 70 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe, 2 griser.

			=== Kølabonn (Kullebund) ===
			Gården har sitt navn fra en [[kolabotn\|kølabånn]], rester etter en gammel kullmine. Kullet herfra ble nok brukt på [[Dikemark Jernverk]].

			Kullebund (Kølabånn) er registrert i matrikkelen av 1823 som husmannsplass under Søndre Borgen. I Folketellingen 1801 bor husmann med jord Anders Olsen født i 1761 og kona Anna født 1759 på bruket.

			Det var Hans Eriksen som eide bruket i 1801. Han kom fra [[Østenstad_(navnegård_i_Asker)#Sjøvollen\|Sjøvollen under Østenstad]] og kona Ingeborg Kristoffersdatter var fra plassen Vassbonn.

			[[Asker Tomteselskap]] kjøpte bruket i 1965. Hele eiendommen ble utbygd og gårdstunet er borte. Det lå ved [[Kullebunnveien (Asker)\|Kullebunnveien]] 25.

			[[Kullebunnveien]] er oppkalt etter gården.

	=== Vassbonn ===		=== Vassbonn ===