Borger Larsen - Sideversjonshistorikk

MortenHV: Kategori:Legatstiftere

2019-12-21T15:06:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2019 kl. 15:06
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Indremisjonsfolk]]		[[Kategori:Indremisjonsfolk]]
	[[Kategori:Avholdsfolk]]		[[Kategori:Avholdsfolk]]
			[[Kategori:Legatstiftere]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV på 21. des. 2019 kl. 14:18

2019-12-21T14:18:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2019 kl. 14:18
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av Lars Borgersen og Eli Arvesdatter Ramseth på bruket Egebergshagen. Foreldrene var først husmenn, men allerede i 1831 kjøpte de plassen de bodde på. Broren Christoffer arvet bruket, mens Borger lærte skredderyrket på Stange.		Han var sønn av Lars Borgersen og Eli Arvesdatter Ramseth på bruket Egebergshagen. Foreldrene var først husmenn, men allerede i 1831 kjøpte de plassen de bodde på. Broren Christoffer arvet bruket, mens Borger lærte skredderyrket på Stange.

	I januar 1852 i Stange gifta han seg med [[Maren Andrine Larsen\|Maren Andrine Knudsdatter Ramseth]] (1830–1905) fra [[Ramseth (Stange)\|Ramseth]]. De fikk ni barn mellom 1854 og 1873, hvorav bare fire sønner overlevde barneårene: [[Lars Larsen (–)\|Lars]], [[Bernhard Albert Larsen\|Bernhard Albert]], [[Helmer Mathias Larsen\|Helmer Mathias]] og [[Jørgen Oscar Larsen\|Jørgen Oscar]].		I januar 1852 i Stange gifta han seg med [[Maren Andrine Larsen\|Maren Andrine Knudsdatter Ramseth]] (1830–1905) fra [[Ramseth (Stange)\|Ramseth]]. De fikk ni barn mellom 1854 og 1873, hvorav bare fire sønner overlevde barneårene: [[Lars Larsen (1859–1920)\|Lars]], [[Bernhard Albert Larsen\|Bernhard Albert]], [[Helmer Mathias Larsen\|Helmer Mathias]] og [[Jørgen Oscar Larsen\|Jørgen Oscar]].

	I august 1851 fikk Borger Larsen borgerbrev som skreddermester i Hamar, og i august 1853 som buntmaker. Interessen lå likevel ikke i håndverk, og han begynte å drive skysstasjon med restaurant, involvere seg i jordbruk, hestehold og fehold, og til sjuende og sist bygging, drift og investering i bygårder.		I august 1851 fikk Borger Larsen borgerbrev som skreddermester i Hamar, og i august 1853 som buntmaker. Interessen lå likevel ikke i håndverk, og han begynte å drive skysstasjon med restaurant, involvere seg i jordbruk, hestehold og fehold, og til sjuende og sist bygging, drift og investering i bygårder.

Cnyborg: hbr

2019-09-16T09:29:33Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2019 kl. 09:29
Linje 18:		Linje 18:
	*{{folketelling\|pf01037046001523\|Borger Larsen\|1900\|Hamar kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037046001523\|Borger Larsen\|1900\|Hamar kjøpstad}}
	*{{digitalarkivet\|pg00000002021829\|Borger Larsen\|Klokkerbok for Hamar prestegjeld 1899-1914}}		*{{digitalarkivet\|pg00000002021829\|Borger Larsen\|Klokkerbok for Hamar prestegjeld 1899-1914}}
			* {{hbr1-1\|pg00000002021829\|Borger Larsen}}.
	*{{Hamar borgerbok}}, s. 111-114		*{{Hamar borgerbok}}, s. 111-114

Kallrustad på 2. sep. 2019 kl. 07:19

2019-09-02T07:19:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Borger Larsen]]''' (født 18. oktober 1828 i [[Stange]], død 4. oktober 1907) var håndverker, skysstasjondriver, byggmester, gårdeier og [[venstre]]politiker.		'''[[Borger Larsen]]''' (født 18. oktober 1828 i [[Stange]], død 4. oktober 1907) var håndverker, skysstasjondriver, byggmester, gårdeier og [[venstre]]politiker.

	Han var sønn av Lars Borgersen og Eli Arvesdatter Ramseth på bruket Egebergshagen. Foreldrene var husmenn, men allerede i 1831 kjøpte de plassen de bodde på. Broren Christoffer arvet bruket, mens Borger lærte skredderyrket på Stange.		Han var sønn av Lars Borgersen og Eli Arvesdatter Ramseth på bruket Egebergshagen. Foreldrene var først husmenn, men allerede i 1831 kjøpte de plassen de bodde på. Broren Christoffer arvet bruket, mens Borger lærte skredderyrket på Stange.

	I januar 1852 i Stange gifta han seg med [[Maren Andrine Larsen\|Maren Andrine Knudsdatter Ramseth]] (1830–1905) fra [[Ramseth (Stange)\|Ramseth]]. De fikk ni barn mellom 1854 og 1873, hvorav bare fire sønner overlevde barneårene: [[Lars Larsen (–)\|Lars]], [[Bernhard Albert Larsen\|Bernhard Albert]], [[Helmer Mathias Larsen\|Helmer Mathias]] og [[Jørgen Oscar Larsen\|Jørgen Oscar]].		I januar 1852 i Stange gifta han seg med [[Maren Andrine Larsen\|Maren Andrine Knudsdatter Ramseth]] (1830–1905) fra [[Ramseth (Stange)\|Ramseth]]. De fikk ni barn mellom 1854 og 1873, hvorav bare fire sønner overlevde barneårene: [[Lars Larsen (–)\|Lars]], [[Bernhard Albert Larsen\|Bernhard Albert]], [[Helmer Mathias Larsen\|Helmer Mathias]] og [[Jørgen Oscar Larsen\|Jørgen Oscar]].

Kallrustad: rød kategori, litt for spesialisert

2019-09-02T07:19:16Z

rød kategori, litt for spesialisert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 07:19
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Gårdeiere]]		[[Kategori:Gårdeiere]]
	[[Kategori:Restauratører]]		[[Kategori:Restauratører]]
	~~[[Kategori:Skysstasjondrivere]]~~
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]

MortenHV: Hamar-historie

2019-08-31T10:46:29Z

Hamar-historie

Ny side

'''[[Borger Larsen]]''' (født 18. oktober 1828 i [[Stange]], død 4. oktober 1907) var håndverker, skysstasjondriver, byggmester, gårdeier og [[venstre]]politiker.

Han var sønn av Lars Borgersen og Eli Arvesdatter Ramseth på bruket Egebergshagen. Foreldrene var husmenn, men allerede i 1831 kjøpte de plassen de bodde på. Broren Christoffer arvet bruket, mens Borger lærte skredderyrket på Stange.

I januar 1852 i Stange gifta han seg med [[Maren Andrine Larsen|Maren Andrine Knudsdatter Ramseth]] (1830–1905) fra [[Ramseth (Stange)|Ramseth]]. De fikk ni barn mellom 1854 og 1873, hvorav bare fire sønner overlevde barneårene: [[Lars Larsen (–)|Lars]], [[Bernhard Albert Larsen|Bernhard Albert]], [[Helmer Mathias Larsen|Helmer Mathias]] og [[Jørgen Oscar Larsen|Jørgen Oscar]].

I august 1851 fikk Borger Larsen borgerbrev som skreddermester i Hamar, og i august 1853 som buntmaker. Interessen lå likevel ikke i håndverk, og han begynte å drive skysstasjon med restaurant, involvere seg i jordbruk, hestehold og fehold, og til sjuende og sist bygging, drift og investering i bygårder.

Hans første bygård var selvbygd og ble reist i 1852. Han reiste mange andre, og tok til slutt borgerskap som byggmester i 1884. I tillegg kjøpte han andre, bygde om og solgte noen av dem videre etter kortere eller lengre tid. Da han lot sønnene arve store verdier noen år før han døde var antallet bygårder han overdro 13. Han forpaktet også løkker i [[Furnes]], [[Romedal]] og [[Helgøya]], den sistnevnte drevet og arvet av sønnen Helmer. Skysstasjonen, inkludert restaurant med skjenkerett, dreiv Borger Larsen i tillegg.

Larsen satt dessuten i bystyret «med enkelt avbrytelser» fra 1859 til 1869 og 1890 til 1898. Han var sentral i [[Hamar Arbeiderforening]] og to ganger [[valgmann]] for Venstre. Hjertesakene viste seg i formålet for legatet han stiftet i 1905, til fordel for gamlehjemmet, barneasylet, indremisjonen og avholdslaget.

==Kilder==
*{{folketelling|pf01038028000851|Borger Larsen|1865|Vang prestegjeld, Hamar kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01052056001872|Borger Larsen|1875|Vang prestegjeld, Hamar kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01053258001801|Borger Larsen|1885|Hamar kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01052722001917|Borger Larsen|1891|Hamar kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037046001523|Borger Larsen|1900|Hamar kjøpstad}}
*{{digitalarkivet|pg00000002021829|Borger Larsen|Klokkerbok for Hamar prestegjeld 1899-1914}}
*{{Hamar borgerbok}}, s. 111-114

{{DEFAULTSORT:Larsen, Borger}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1831]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
[[Kategori:Skreddere]]
[[Kategori:Buntmakere]]
[[Kategori:Byggmestre]]
[[Kategori:Gårdeiere]]
[[Kategori:Restauratører]]
[[Kategori:Skysstasjondrivere]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Indremisjonsfolk]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
{{bm}}