Borgerkrigstida - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Første fase (1130 til 1161) */

2023-05-09T09:20:22Z

Første fase (1130 til 1161)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:20
Linje 8:		Linje 8:
	Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.		Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.

	På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet\|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn\|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg\|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble etter hvert		På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet\|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn\|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg\|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble etter hvert kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.
	kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.

	For å styrke sitt krav på tronen hentet Sigurd Magnus Blinde ut fra klosteret. Magnus, som nå var en blind krøpling i et samfunn der fysisk styrke og hell var avgjørende for å få autoritet som konge, hadde ingen mulighet til å få tilbake tronen på egen hånd, og allierte seg med Sigurd. Krigen varte til [[1139]], uten noen store slag før [[slaget ved Holmengrå]]. Magnus og Sigurd led der et knusende nederlag. Magnus ble drept umiddelbart, mens Sigurd ble pint til døde.		For å styrke sitt krav på tronen hentet Sigurd Magnus Blinde ut fra klosteret. Magnus, som nå var en blind krøpling i et samfunn der fysisk styrke og hell var avgjørende for å få autoritet som konge, hadde ingen mulighet til å få tilbake tronen på egen hånd, og allierte seg med Sigurd. Krigen varte til [[1139]], uten noen store slag før [[slaget ved Holmengrå]]. Magnus og Sigurd led der et knusende nederlag. Magnus ble drept umiddelbart, mens Sigurd ble pint til døde.

Kallrustad: /* Kilder */

2023-05-09T09:19:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:19
Linje 70:		Linje 70:
	* ''[[Sverres saga]]''		* ''[[Sverres saga]]''
	* ''[[Håkon Håkonssons saga]]''		* ''[[Håkon Håkonssons saga]]''
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstiden Borgerkrigstiden]] på Wikipedia på bokmål og riksmål		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstiden Borgerkrigstiden] på Wikipedia på bokmål og riksmål
	* Artikler om de enkelte personer, flokker og slag i ''Store norske leksikon'' ([http://www.snl.no/ snl.no])		* Artikler om de enkelte personer, flokker og slag i ''Store norske leksikon'' ([http://www.snl.no/ snl.no])

	[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]		[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:33:58Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 8:		Linje 8:
	Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.		Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.

	På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet\|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn\|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg\|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble ~~etterhvert~~ kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.		På dette tidspunkt kunne krigen endt, men nok en tronpretendent kom fra Irland. [[Sigurd Slembe]] hevdet også å være sønn av Magnus Berrføtt, og hevdet at han hadde båret jernbyrd i Danmark. Harald Gille aksepterte ikke kravet, og det ble åpen strid mellom de to. Sigurd fikk i [[1136]] myrdet Harald Gille mens han sov, og krevde kongsnavn. Men han hadde ikke den nødvendige støtte, og ble i stedet lyst [[fredløshet\|fredløs]]. Haralds to små sønner, [[Sigurd Munn\|Sigurd]] og [[Inge Krokrygg\|Inge]] Haraldssønner ble utropt til konger. De ble etter hvert
			kjent som Sigurd Munn og Inge Krokrygg.

	For å styrke sitt krav på tronen hentet Sigurd Magnus Blinde ut fra klosteret. Magnus, som nå var en blind krøpling i et samfunn der fysisk styrke og hell var avgjørende for å få autoritet som konge, hadde ingen mulighet til å få tilbake tronen på egen hånd, og allierte seg med Sigurd. Krigen varte til [[1139]], uten noen store slag før [[slaget ved Holmengrå]]. Magnus og Sigurd led der et knusende nederlag. Magnus ble drept umiddelbart, mens Sigurd ble pint til døde.		For å styrke sitt krav på tronen hentet Sigurd Magnus Blinde ut fra klosteret. Magnus, som nå var en blind krøpling i et samfunn der fysisk styrke og hell var avgjørende for å få autoritet som konge, hadde ingen mulighet til å få tilbake tronen på egen hånd, og allierte seg med Sigurd. Krigen varte til [[1139]], uten noen store slag før [[slaget ved Holmengrå]]. Magnus og Sigurd led der et knusende nederlag. Magnus ble drept umiddelbart, mens Sigurd ble pint til døde.

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 18:20

2018-05-14T18:20:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 18:20
Linje 4:		Linje 4:
	==Første fase (1130 til 1161)==		==Første fase (1130 til 1161)==

	I krigens første fase var det sporadiske kamper mellom kongsemnene etter [[Sigurd Jorsalfare]]s død. Begge hans medkonger, brødrene [[Øystein Magnusson]] og [[Olav Magnusson]], døde før Sigurd og uten arvinger. Dermed ble Sigurds sønn [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] den åpenbare arving. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var Sigurds halvbror gjennom faren [[Magnus Berrføtt]], som hadde ført krig i Irskesjøen. Harald bare [[jernbyrd]] og klarte denne prøven, og avla så ed om at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus Sigurdsson levde.		I krigens første fase var det sporadiske kamper mellom kongsemnene etter [[Sigurd Jorsalfare]]s død. Begge hans medkonger, brødrene [[Øystein Magnusson]] og [[Olav Magnusson]], døde før Sigurd og uten arvinger. Dermed ble Sigurds sønn [[Magnus Blinde\|Magnus Sigurdsson]] den åpenbare arving. Men mot slutten av [[1120-åra]] kom [[Harald Gille]] til Norge fra Irland, og hevdet at han var Sigurds halvbror gjennom faren [[Magnus Berrføtt]], som hadde ført krig i [[Irskesjøen]]. Harald bare [[jernbyrd]] og klarte denne prøven, og avla så ed om at han ikke ville kreve tronen så lenge Magnus Sigurdsson levde.

	Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.		Da kong Sigurd døde i [[1130]] gikk Harald Gille raskt tilbake på sitt løfte. Magnus ble hyllet som konge, men Harald krevde tittelen og fikk støtte for dette. Det kom til en ordning hvor de to ble samkonger, men i [[1134]] var freden over. Året etter tok Harald kong Magnus til fange i [[Bergen]]. Magnus ble blindet, kastrert og lemlestet, og deretter sperret inne i et kloster. Han fikk da tilnavnet Magnus Blinde.

Cnyborg: /* Andre fase (1161 til 1184) */

2013-02-10T20:39:04Z

Andre fase (1161 til 1184)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2013 kl. 20:39
Linje 21:		Linje 21:
	==Andre fase (1161 til 1184)==		==Andre fase (1161 til 1184)==

	I den andre fasen fortsatte striden mellom kongsemnene, men nå med større intensitet. Inges menn valgte seg en barnekonge som samlingsmerke, slik Håkon Herdebrei var det for hans flokk. Den utvalgte var [[Magnus Erlingsson]], sønn av lendmannen [[Erling Skakke]]. Kravet på tronen gikk gjennom guttens mor [[~~Kristina~~ Sigurdsdotter]], som var datter av Sigurd Jorsalfare. Erling Skakke, ofte bare kalt Erling jarl, ble flokkens naturlige leder. I [[slaget ved Sekken]] i [[1162]] seiret Erling, og Håkon Herdebrei falt. Dermed var det mulig å få hyllet Magnus som konge på [[Øyrating]] i [[Trøndelag]].		I den andre fasen fortsatte striden mellom kongsemnene, men nå med større intensitet. Inges menn valgte seg en barnekonge som samlingsmerke, slik Håkon Herdebrei var det for hans flokk. Den utvalgte var [[Magnus Erlingsson]], sønn av lendmannen [[Erling Skakke]]. Kravet på tronen gikk gjennom guttens mor [[Kristin Sigurdsdotter]], som var datter av Sigurd Jorsalfare. Erling Skakke, ofte bare kalt Erling jarl, ble flokkens naturlige leder. I [[slaget ved Sekken]] i [[1162]] seiret Erling, og Håkon Herdebrei falt. Dermed var det mulig å få hyllet Magnus som konge på [[Øyrating]] i [[Trøndelag]].

	En ny pretendent dukket opp. [[Sigurd Markusfostre]] hevdet å være sønn av Sigurd Munn, og dermed Håkon Herdebreis halvbror. Sigurds sterkeste stridsleder, [[Sigurd Hallvardsson på Røyr]], falt for Erling Skakke under [[slaget på Re (1163)\|slaget på Re]] i februar [[1163]]. Erling tok senere Sigurd og fosterfaren [[Markus på Skog]] til fange, og fikk begge henretta. For å styrke Magnus' rett til tronen allierte Erling jarl seg med kirken, og innførte et nytt krav i den norske arveordningen, kravet om at arvingen skal være ektefødt. Inge Krokrygg var ektefødt, men han var død og etterlot seg ingen sønner, i det minste ingen ektefødte. De andre Haraldssønnene var selv født utenfor ekteskap, og eventuelle sønner av dem ville også være det. Dermed sto Magnus Erlingsson som ektefødt sønn av ei ektefødt kongsdatter med det eneste rettmessige kravet på tronen. Som en følge av alliansen med kirken ble Magnus den første norske kongen som ble kronet og salvet. Dette skjedde i Bergen i [[1163]]. Erling jarls arveordning ble også nedfelt i lov. Det dukket opp noen rivaler, men Erling ryddet dem raskt og effektivt av veien. Han inngikk også en allianse med den sterke danskekongen [[Valdemar den store]].		En ny pretendent dukket opp. [[Sigurd Markusfostre]] hevdet å være sønn av Sigurd Munn, og dermed Håkon Herdebreis halvbror. Sigurds sterkeste stridsleder, [[Sigurd Hallvardsson på Røyr]], falt for Erling Skakke under [[slaget på Re (1163)\|slaget på Re]] i februar [[1163]]. Erling tok senere Sigurd og fosterfaren [[Markus på Skog]] til fange, og fikk begge henretta. For å styrke Magnus' rett til tronen allierte Erling jarl seg med kirken, og innførte et nytt krav i den norske arveordningen, kravet om at arvingen skal være ektefødt. Inge Krokrygg var ektefødt, men han var død og etterlot seg ingen sønner, i det minste ingen ektefødte. De andre Haraldssønnene var selv født utenfor ekteskap, og eventuelle sønner av dem ville også være det. Dermed sto Magnus Erlingsson som ektefødt sønn av ei ektefødt kongsdatter med det eneste rettmessige kravet på tronen. Som en følge av alliansen med kirken ble Magnus den første norske kongen som ble kronet og salvet. Dette skjedde i Bergen i [[1163]]. Erling jarls arveordning ble også nedfelt i lov. Det dukket opp noen rivaler, men Erling ryddet dem raskt og effektivt av veien. Han inngikk også en allianse med den sterke danskekongen [[Valdemar den store]].

Cnyborg på 8. feb. 2013 kl. 06:48

2013-02-08T06:48:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 06:48
Linje 63:		Linje 63:
	== Kilder ==		== Kilder ==

			* [[Snorre Sturlasson]]: ''[[Heimskringla]]'', [http://www.olhov.net/bligil.html Magnus Blinde og Harald Gilles saga]
			* Snorre Sturlasson: ''Heimskringla'', [http://www.olhov.net/har_sons.html Haraldssønnenes saga]
			* Snorre Sturlasson: ''Heimskringla'', [http://www.olhov.net/herde.html Håkon Herdebreis saga]
			* Snorre Sturlasson: ''Heimskringla'', [http://www.olhov.net/magnerl.html Magnus Erlingssons saga]
			* ''[[Sverres saga]]''
			* ''[[Håkon Håkonssons saga]]''
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstiden Borgerkrigstiden]] på Wikipedia på bokmål og riksmål		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstiden Borgerkrigstiden]] på Wikipedia på bokmål og riksmål
	* Artikler om de enkelte personer, flokker og slag i ''Store norske leksikon'' ([http://www.snl.no/ snl.no])		* Artikler om de enkelte personer, flokker og slag i ''Store norske leksikon'' ([http://www.snl.no/ snl.no])

	[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]		[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]

Cnyborg på 8. feb. 2013 kl. 06:44

2013-02-08T06:44:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 06:44
Linje 67:		Linje 67:

	[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]		[[Kategori:Borgerkrigstida\| ]]
	hevdet å være sønn av Inge Krokrygg, og ble hyllet som konge i [[1185]]. Han falt i [[slaget i Bergen 1188\|slaget i Bergen]] i [[1188]], og hans opprørsflokk [[kuvlungene]] ble oppløst. [[Sigurd Magnusson]] og hans flokk [[øyskjeggene]] forsøkte seg også, med støtte blant annet fra Harald Maddadson Orknøyjarl. Også han møtte sitt endelikt i [[Hordaland]], i [[slaget ved Florvåg]] utenfor Bergen i [[1194]].

	I [[1190]] ble konflikten med kirken så skarp at erkebiskop [[Eirik Ivarsson]] gikk i landflyktighet. I [[1194]] sørget han for å få pave Celestin IIIs støtte til å [[Leksikon:Bannlysing\|bannlyse]] Sverre. De gjenværende biskopene gikk etter erkebiskopens ordre i eksil i Danmark sammen med ham. Biskopene planla neste trekk, og [[Nikolas Arnesson]] av [[Oslo bispedømme\|Oslo]] utpeker seg som en sterk leder. Han var halvbror av Inge Krokrygg, og hadde blant annet kjempet for Magnus Erlingsson på Ilevollene, før han ble biskop. [[Inge Magnusson]], som ble hevdet å være sønn av Magnus Erlingsson, ble deres samlingsmerke, og krigerbiskopen Nikolas fungerte som flokkens leder. Denne flokken ble kalt [[baglerne]], etter ''bagall'' som betyr [[bispestav]]; koblingen til biskopene var svært sterk. Prestene støttet forøvrig i langt større grad Sverre. En kan også merke seg at biskopene nå fraviker kravet om ektefødte arvinger, for i den grad de trodde at Inge i det hele tatt var kong Magnus' sønn er det ingen mulighet for at han var ektefødt.

	Krigen mellom baglerne og birkebeinerne er den mest kjente delen av borgerkrigen, og den strakk seg langt utover Sverres levetid. Baglerne møtte Sverre i [[slaget om Oslo 1197\|slaget om Oslo]] i [[1197]], der Sverre gikk seirende ut av striden. Baglerne holdt seg etter dette i lengre tid i [[Oplandene]], som sammen med [[Viken]] hadde vært deres maktbase.

	Sverre døde i Bergen i [[1202]]. Han ble den første norske kongen siden Sigurd Jorsalfare som døde av naturlige årsaker. Som et siste råd til sønnen [[Håkon Sverresson]] anbefalte han at arvingen måtte skape fred med kirken. Håkon klarte faktisk dette, baglerne ble forsont med ham etter at kongsemnet Inge Magnusson var felt samme år som Sverre døde. Biskopene løste da landet fra bannlysingen. Det var nemlig ikke bare Sverre som ble bannlyst, hele landet ble satt under interdikt.

	Håkon Sverresson døde allerede i [[1204]], og ble etterfulgt av [[Guttorm Sigurdsson]], som var sønn av Sverres eldste sønn [[Sigurd Lavard]]. Men baglerne anerkjente ikke Guttorm som konge, og trakk fram nok en angivelig sønn av Magnus Erlingsson, [[Erling Steinvegg]]. Danskekongen [[Valdemar Sejr]] støttet dem, og i 1204 kom de til Norge med en dansk hær. De tok raskt kontroll i Viken. Guttorms styre skulle bli kortvarig, for han døde allerede samme år. Birkebeinerne sto uten en direkte etterkommer etter Sverre, men fant et kongsemne i [[Inge Bårdsson]], sønn av [[Cecilia Sigurdsdotter]] og lendmannen [[Bård Guttormsson]] til Rein.

	Det forekom krigshandlinger i disse årene, men for det meste gikk partene rundt hverandre. Baglerne kontrollerte Viken, mens birkebeinerne holdt Nidaros og Bergen. Erling Steinvegg, baglernes kongsemne, døde av naturlige årsaker i [[1207]], og [[Filippus Simonsson]], biskop Nikolas' nevø, ble baglernes nye kongsemne. Krigstretthet må ha begynt å sette inn, og etter flere mindre sammenstøt endte man høsten [[1208]] opp med [[forliket ved Kvitingsøy]]. Filippus fikk makta i Viken og Oplandene, mens Inge styrte resten av landet. Offisielt var ikke Filippus konge, men han brukte hele tiden kongsnavn. Det eldste bevarte norske [[diplom]]et skrevet av en person som kaller seg konge signert Filippus

Cnyborg på 8. feb. 2013 kl. 06:42

2013-02-08T06:42:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2013 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|Det startet med Sigurd Jorsalfares død i 1130. Hans sønner kunne ikke enes, og det skulle gå over 200 år med stadig nye utbrudd av innbyrdeskrig før det igjen ble varig fred i landet.\|Stig Rune Pedersen (2005)}}		{{thumb\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|Det startet med Sigurd Jorsalfares død i 1130. Hans sønner kunne ikke enes, og det skulle gå over 200 år med stadig nye utbrudd av innbyrdeskrig før det igjen ble varig fred i landet.\|Stig Rune Pedersen (2005)}}
	'''Borgerkrigstida''' er en betegnelse på tida fra [[1130]] til [[1240]] i norsk historie. Perioden preges av at kampen om makta i landet utløste åpen strid. Det var ikke intens, kontinuerlig krigføring, men tre faser med tildels sporadisk krigføring mellom forskjellige parter. Kunnskap om perioden er basert først og fremst på sagaer og krøniker, og begge disse kildetyper er notorisk usikre i sine angivelser av fakta som antall, datering osv. I senere år har man gjennom å sammenholde tekstene med arkeologiske funn kunnet bekrefte en del av det som fortelles, men detaljene må ofte anses som usikre. Kun fra den siste fasen har man bevart dokumenter som kan kaste direkte lys over personer og hendelser.		'''Borgerkrigstida''' er en betegnelse på tida fra [[1130]] til [[1240]] i norsk historie. Perioden preges av at kampen om makta i landet utløste åpen strid. Det var ikke intens, kontinuerlig krigføring, men tre faser med tildels sporadisk krigføring mellom forskjellige parter. Kunnskap om perioden er basert først og fremst på sagaer og krøniker, og begge disse kildetyper er notorisk usikre i sine angivelser av fakta som antall, datering osv. I senere år har man gjennom å sammenholde tekstene med arkeologiske funn kunnet bekrefte en del av det som fortelles, men detaljene må ofte anses som usikre. Kun fra den siste fasen har man bevart dokumenter som kan kaste direkte lys over personer og hendelser.

Linje 14:		Linje 14:
	I [[1142]] kom nok en tronkrever, [[Øystein Haraldsson]]. Denne gang var det Harald Gille som angivelig var faren, så han skal ha vært halvbror av Inge og Sigurd Haraldssønner. De aksepterte kravet hans, og han fikk kongsnavn og råderett over en tredjedel av landet. Fram til [[1155]] klarte brødrene å holde fred.		I [[1142]] kom nok en tronkrever, [[Øystein Haraldsson]]. Denne gang var det Harald Gille som angivelig var faren, så han skal ha vært halvbror av Inge og Sigurd Haraldssønner. De aksepterte kravet hans, og han fikk kongsnavn og råderett over en tredjedel av landet. Fram til [[1155]] klarte brødrene å holde fred.

	{{thumb ~~høyre~~\|Middelalderparken1.JPG\|Her, ved Alnas naturlige utløp, falt Inge Krokrygg i spissen for sine menn i kamp mot Håkon Herdebrei i 1161. {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}		{{thumb\|Middelalderparken1.JPG\|Her, ved Alnas naturlige utløp, falt Inge Krokrygg i spissen for sine menn i kamp mot Håkon Herdebrei i 1161. {{byline\|Helge Høifødt (2007)}}}}
	Sagaen forteller at det var Sigurd Munn og Øystein Haraldsson som først konspirerte mot Inge for å dele hans tredjedel, og at Inge og Sigurds mor [[Ingerid Ragnvaldsdotter]] sammen med lendmannen [[Gregorius Dagsson]] oppfordret Inge til å slå til først. Om dette stemmer eller om det er skrevet for å forsvare Inges angrep på broren er usikkert. Det ble arrangert et møte mellom de tre kongene i [[Bergen]] i 1155, og der angrep Inges menn Sigurd Munn før Øystein hadde kommet. Deretter fant Inge og Øystein fram til enighet, men allerede i [[1157]] endte det med at Øystein ble tatt til fange og drept i [[Båhuslen]].		Sagaen forteller at det var Sigurd Munn og Øystein Haraldsson som først konspirerte mot Inge for å dele hans tredjedel, og at Inge og Sigurds mor [[Ingerid Ragnvaldsdotter]] sammen med lendmannen [[Gregorius Dagsson]] oppfordret Inge til å slå til først. Om dette stemmer eller om det er skrevet for å forsvare Inges angrep på broren er usikkert. Det ble arrangert et møte mellom de tre kongene i [[Bergen]] i 1155, og der angrep Inges menn Sigurd Munn før Øystein hadde kommet. Deretter fant Inge og Øystein fram til enighet, men allerede i [[1157]] endte det med at Øystein ble tatt til fange og drept i [[Båhuslen]].

Linje 27:		Linje 27:
	Ny arvelov til tross, i [[1174]] hevdet en ny opprørsflokk som ble kalt [[birkebeinerne]] at deres leder [[Øystein Møyla]] var sønn av Øystein Haraldsson. Det brøt ut nye kamper, men i [[1177]] så det ut til at Erling jarl igjen klarte å knuse all motstand. I [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] det året falt Øystein Møyla, og birkebeinerne måtte flykte til Sverige.		Ny arvelov til tross, i [[1174]] hevdet en ny opprørsflokk som ble kalt [[birkebeinerne]] at deres leder [[Øystein Møyla]] var sønn av Øystein Haraldsson. Det brøt ut nye kamper, men i [[1177]] så det ut til at Erling jarl igjen klarte å knuse all motstand. I [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] det året falt Øystein Møyla, og birkebeinerne måtte flykte til Sverige.

	{{thumb ~~høyre~~\|Kastestein fra middelalderen Forsvarsmuseet.JPG\|Sagaen forteller om kastesteiner som disse fra 1100- eller 1200-tallet i mange trefninger, blant annet slaget ved Fimreite i 1184. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Kastestein fra middelalderen Forsvarsmuseet.JPG\|Sagaen forteller om kastesteiner som disse fra 1100- eller 1200-tallet i mange trefninger, blant annet slaget ved Fimreite i 1184. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg (2013)}}
	Seieren over Øystein Møyla skulle vise seg å være begynnelsen på slutten for Erling og hans sønn. Birkebeinerne ga ikke opp sin motstand, og fant en ny leder, [[Sverre Sigurdsson]]. Han hadde kommet fra Færøyene, og hevdet å være Sigurd Munns sønn. Denne påstanden er svært tvilsom, og han fikk lite støtte i begynnelsen. Sigurd Munns datter [[Cecilia Sigurdsdatter]] var en av de få som anerkjente hans krav, og svenske Birger Brosa ga også sin tilslutning. Det spesielle med Sverre, som de andre som forsøkte seg mot Erling jarl manglet, var at han ikke bare var et samlingsmerke. Han var også en sterk leder, og en utmerket strateg. Dermed kunne rollen som kongsemne og rollen som hærfører samles i en person, og Sverre kunne styrke sitt tronkrav gjennom sin ledelse av flokken.		Seieren over Øystein Møyla skulle vise seg å være begynnelsen på slutten for Erling og hans sønn. Birkebeinerne ga ikke opp sin motstand, og fant en ny leder, [[Sverre Sigurdsson]]. Han hadde kommet fra Færøyene, og hevdet å være Sigurd Munns sønn. Denne påstanden er svært tvilsom, og han fikk lite støtte i begynnelsen. Sigurd Munns datter [[Cecilia Sigurdsdatter]] var en av de få som anerkjente hans krav, og svenske Birger Brosa ga også sin tilslutning. Det spesielle med Sverre, som de andre som forsøkte seg mot Erling jarl manglet, var at han ikke bare var et samlingsmerke. Han var også en sterk leder, og en utmerket strateg. Dermed kunne rollen som kongsemne og rollen som hærfører samles i en person, og Sverre kunne styrke sitt tronkrav gjennom sin ledelse av flokken.

Cnyborg: /* Andre fase (1161 til 1184) */

2013-02-07T20:44:34Z

Andre fase (1161 til 1184)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2013 kl. 20:44
Linje 23:		Linje 23:
	I den andre fasen fortsatte striden mellom kongsemnene, men nå med større intensitet. Inges menn valgte seg en barnekonge som samlingsmerke, slik Håkon Herdebrei var det for hans flokk. Den utvalgte var [[Magnus Erlingsson]], sønn av lendmannen [[Erling Skakke]]. Kravet på tronen gikk gjennom guttens mor [[Kristina Sigurdsdotter]], som var datter av Sigurd Jorsalfare. Erling Skakke, ofte bare kalt Erling jarl, ble flokkens naturlige leder. I [[slaget ved Sekken]] i [[1162]] seiret Erling, og Håkon Herdebrei falt. Dermed var det mulig å få hyllet Magnus som konge på [[Øyrating]] i [[Trøndelag]].		I den andre fasen fortsatte striden mellom kongsemnene, men nå med større intensitet. Inges menn valgte seg en barnekonge som samlingsmerke, slik Håkon Herdebrei var det for hans flokk. Den utvalgte var [[Magnus Erlingsson]], sønn av lendmannen [[Erling Skakke]]. Kravet på tronen gikk gjennom guttens mor [[Kristina Sigurdsdotter]], som var datter av Sigurd Jorsalfare. Erling Skakke, ofte bare kalt Erling jarl, ble flokkens naturlige leder. I [[slaget ved Sekken]] i [[1162]] seiret Erling, og Håkon Herdebrei falt. Dermed var det mulig å få hyllet Magnus som konge på [[Øyrating]] i [[Trøndelag]].

	En ny pretendent dukket opp. [[Sigurd Markusfostre]] hevdet å være sønn av Sigurd Munn, og dermed Håkon Herdebreis halvbror. Erling Skakke ~~håndterte dette raskt ved å ta~~ Sigurd til fange og ~~få ham henrettet i Bergen~~. For å styrke Magnus' rett til tronen allierte Erling jarl seg med kirken, og innførte et nytt krav i den norske arveordningen, kravet om at arvingen skal være ektefødt. Inge Krokrygg var ektefødt, men han var død og etterlot seg ingen sønner, i det minste ingen ektefødte. De andre Haraldssønnene var selv født utenfor ekteskap, og eventuelle sønner av dem ville også være det. Dermed sto Magnus Erlingsson som ektefødt sønn av ei ektefødt kongsdatter med det eneste rettmessige kravet på tronen. Som en følge av alliansen med kirken ble Magnus den første norske kongen som ble kronet og salvet. Dette skjedde i Bergen i [[1163]]. Erling jarls arveordning ble også nedfelt i lov. Det dukket opp noen rivaler, men Erling ryddet dem raskt og effektivt av veien. Han inngikk også en allianse med den sterke danskekongen [[Valdemar den store]].		En ny pretendent dukket opp. [[Sigurd Markusfostre]] hevdet å være sønn av Sigurd Munn, og dermed Håkon Herdebreis halvbror. Sigurds sterkeste stridsleder, [[Sigurd Hallvardsson på Røyr]], falt for Erling Skakke under [[slaget på Re (1163)\|slaget på Re]] i februar [[1163]]. Erling tok senere Sigurd og fosterfaren [[Markus på Skog]] til fange, og fikk begge henretta. For å styrke Magnus' rett til tronen allierte Erling jarl seg med kirken, og innførte et nytt krav i den norske arveordningen, kravet om at arvingen skal være ektefødt. Inge Krokrygg var ektefødt, men han var død og etterlot seg ingen sønner, i det minste ingen ektefødte. De andre Haraldssønnene var selv født utenfor ekteskap, og eventuelle sønner av dem ville også være det. Dermed sto Magnus Erlingsson som ektefødt sønn av ei ektefødt kongsdatter med det eneste rettmessige kravet på tronen. Som en følge av alliansen med kirken ble Magnus den første norske kongen som ble kronet og salvet. Dette skjedde i Bergen i [[1163]]. Erling jarls arveordning ble også nedfelt i lov. Det dukket opp noen rivaler, men Erling ryddet dem raskt og effektivt av veien. Han inngikk også en allianse med den sterke danskekongen [[Valdemar den store]].

	Ny arvelov til tross, i [[1174]] hevdet en ny opprørsflokk som ble kalt [[birkebeinerne]] at deres leder [[Øystein Møyla]] var sønn av Øystein Haraldsson. Det brøt ut nye kamper, men i [[1177]] så det ut til at Erling jarl igjen klarte å knuse all motstand. I [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] det året falt Øystein Møyla, og birkebeinerne måtte flykte til Sverige.		Ny arvelov til tross, i [[1174]] hevdet en ny opprørsflokk som ble kalt [[birkebeinerne]] at deres leder [[Øystein Møyla]] var sønn av Øystein Haraldsson. Det brøt ut nye kamper, men i [[1177]] så det ut til at Erling jarl igjen klarte å knuse all motstand. I [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] det året falt Øystein Møyla, og birkebeinerne måtte flykte til Sverige.

Cnyborg på 1. feb. 2013 kl. 22:04

2013-02-01T22:04:48Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb høyre|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg|Det startet med Sigurd Jorsalfares død i 1130. Hans sønner kunne ikke enes, og det skulle gå over 200 år med stadig nye utbrudd av innbyrdeskrig før det igjen ble varig fred i landet.|Stig Rune Pedersen (20050)}}
+{{thumb høyre|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg|Det startet med Sigurd Jorsalfares død i 1130. Hans sønner kunne ikke enes, og det skulle gå over 200 år med stadig nye utbrudd av innbyrdeskrig før det igjen ble varig fred i landet.|Stig Rune Pedersen (2005)}}
 '''Borgerkrigstida''' er en betegnelse på tida fra [[1130]] til [[1240]] i norsk historie. Perioden preges av at kampen om makta i landet utløste åpen strid. Det var ikke intens, kontinuerlig krigføring, men tre faser med tildels sporadisk krigføring mellom forskjellige parter. Kunnskap om perioden er basert først og fremst på sagaer og krøniker, og begge disse kildetyper er notorisk usikre i sine angivelser av fakta som antall, datering osv. I senere år har man gjennom å sammenholde tekstene med arkeologiske funn kunnet bekrefte en del av det som fortelles, men detaljene må ofte anses som usikre. Kun fra den siste fasen har man bevart dokumenter som kan kaste direkte lys over personer og hendelser.
@@ Linje 67: / Linje 67: @@
 [[Kategori:Borgerkrigstida| ]]