Borgestad kirke - Sideversjonshistorikk

Rool på 18. jan. 2023 kl. 18:41

2023-01-18T18:41:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 18:41
Linje 40:		Linje 40:
	Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919.		Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919.

	Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad (~~gård i~~ Skien)\|Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.		Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad (Skien gnr. 74/1)\|Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.

	Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likhet med disse.		Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likhet med disse.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-10-20T10:50:58Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 10:50
Linje 60:		Linje 60:

	{{Artikkelkoord\|59.160278\|N\|9.657778\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.160278\|N\|9.657778\|Ø}}
	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Langkirker]]		[[Kategori:Langkirker]]

PaulVIF på 10. apr. 2021 kl. 13:02

2021-04-10T13:02:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2021 kl. 13:02
Linje 40:		Linje 40:
	Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919.		Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919.

	Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.		Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad (gård i Skien)\|Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.

	Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likhet med disse.		Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likhet med disse.

PaulVIF på 17. feb. 2020 kl. 13:31

2020-02-17T13:31:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 13:31
Linje 48:		Linje 48:
	Kirken fikk elektrisk belysning til 50 års jubileet i 1957, gitt av Gunnar Knudsens rederi Borgestad, drever videre av hans sønn [[Christen Knudsen (1884–1986)\|Christen]].		Kirken fikk elektrisk belysning til 50 års jubileet i 1957, gitt av Gunnar Knudsens rederi Borgestad, drever videre av hans sønn [[Christen Knudsen (1884–1986)\|Christen]].

	Det var en større restaurering i anledning 100 års jubileet, da gulv, vegger og alle kirkebenkene ble malt. Ved hoveddøren ble det satt opp en ny trapp sammen med en rampe for å lette tilgjengeligheten. Trappen ble tegnet av arkitekt [[Kåre Kverndokk]], som også tegnet gravkapellet med lager, velferdsrom og kontorer, ~~ferigstilt~~ i 1982 der hvor de tidligere uthusene hadde stått.		Det var en større restaurering i anledning 100 års jubileet, da gulv, vegger og alle kirkebenkene ble malt. Ved hoveddøren ble det satt opp en ny trapp sammen med en rampe for å lette tilgjengeligheten. Trappen ble tegnet av arkitekt [[Kåre Kverndokk]], som også tegnet gravkapellet med lager, velferdsrom og kontorer, ferdigstilt i 1982 der hvor de tidligere uthusene hadde stått.

	Kirken har vernestatus listeført.		Kirken har vernestatus listeført.

PaulVIF på 13. feb. 2020 kl. 11:59

2020-02-13T11:59:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2020 kl. 11:59
Linje 18:		Linje 18:
	\| kirkegård = Det er kirkegård ved kirken		\| kirkegård = Det er kirkegård ved kirken
	\| periode =		\| periode =
	\| arkitekt = [[Henrik Nissen]]		\| arkitekt = [[Henrik Nissen]]<br>[[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian Biong]]
	\| teknikk =		\| teknikk =
	\| materiale = Kalkstein		\| materiale = Kalkstein

PaulVIF på 13. feb. 2020 kl. 11:57

2020-02-13T11:57:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2020 kl. 11:57
Linje 42:		Linje 42:
	Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.		Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.

	Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss ~~likehet~~ med disse.		Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likhet med disse.

	Kirken ble malt innvendig i 1921 av maleren Ulrich Henriksen.		Kirken ble malt innvendig i 1921 av maleren Ulrich Henriksen.

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-20T14:20:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 14:20
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Gjerpen]]		[[Kategori:Gjerpen]]
	[[Kategori:Skien kommune]]		[[Kategori:Skien kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg: lenkeretting

2018-08-10T07:04:03Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:04
Linje 40:		Linje 40:
	Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919.		Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919.

	Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.		Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.

	Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likehet med disse.		Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likehet med disse.

PaulVIF på 18. sep. 2017 kl. 09:38

2017-09-18T09:38:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 09:38
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Borgestad kirke		\| navn = Borgestad kirke
	\| bilde =		\| bilde = Borgestad kirke.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Hans A. Rosbach\|2007}}
	\| sted = [[Gjerpen]]		\| sted = [[Gjerpen]]
	\| byggeår = 1903-1907		\| byggeår = 1903-1907

PaulVIF på 18. sep. 2017 kl. 09:31

2017-09-18T09:31:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 09:31
Linje 40:		Linje 40:
	Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919.		Byggverket er i kalkstein, som er brudt ut lokalt og har 385 plasser. Kirken har i alt 24 glassmalerier av [[Emanuel Vigeland]], utført i årene 1918-1919.

	Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det på 1300-tallet ha vært et kapell som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.		Kirken og de tilhørende glassmaleriene ble gitt av statsminister [[Gunnar Knudsen]] etter ønske fra hans 16-årige dødssyke datter: Gudrun («Gudde») Knudsen (1886–1902) som er begravet på Borgestad kirkegård. Kirken og det meste av kirkegården ble anlagt på grunnen til Knudsens gård [[Borgestad]]. Også nabogården Ekeli avga grunn til kirkestedet. På Borgestad gårds grunn skal det [[Papirkirker i Telemark\|på 1300-tallet ha vært et kapell]] som forfalt etter [[reformasjonen]], stedet kalles Kapelljordet. På 1860-tallet oppsto ønsket om ny kirke i ytre del av Gjerpen, men det var først da Gunnar Knudsen omkring århundreskiftet tok et initiativ at det ble kirkebygging. Befolkningen i området var da økt sterkt. Det ble imidlertid strid om plassering. Gunnar Knudsens datter Gudrun var blitt alvorlig syk. Hennes interesse for kirkesaken førte til at før hun døde i september 1902, hadde Gunnar Knudsen bestemt seg for å bekoste kirken selv på egen eiendom.

	Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likehet med disse.		Arkitekt [[Henrik Nissen]] tegnet kirken, men også hans svigersønn [[Kristian Hjalmar Biong\|Kristian H. Biong]] medvirket. Han hadde vært i England og Skottland og studert landsbykirker, og kirkebygget kan ha en viss likehet med disse.