Borghild Krane - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 22. mar. 2023 kl. 11:01

2023-03-22T11:01:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Borghild Krane foto.jpg\|Borghild Krane.\|Hentet fra ''Studentene fra ~~1926~~'' (1952)}}		{{thumb\|Borghild Krane foto.jpg\|Borghild Krane.\|Hentet fra ''Studentene fra 1924'' (1952)}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 104 SLS2014.jpg\|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.\|Stig-Lennart Sørensen\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 104 SLS2014.jpg\|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.\|Stig-Lennart Sørensen\|2014}}
	'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.		'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.

Stigrp på 22. mar. 2023 kl. 10:55

2023-03-22T10:55:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Borghild Krane foto.jpg\|Borghild Krane.\|Hentet fra ''Studentene fra 1926'' (~~1951~~)}}		{{thumb\|Borghild Krane foto.jpg\|Borghild Krane.\|Hentet fra ''Studentene fra 1926'' (1952)}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 104 SLS2014.jpg\|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.\|Stig-Lennart Sørensen\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 104 SLS2014.jpg\|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.\|Stig-Lennart Sørensen\|2014}}
	'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.		'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.

Stigrp: setter inn portrett

2023-03-22T10:54:39Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Borghild Krane foto.jpg\|Borghild Krane.\|Hentet fra ''Studentene fra 1926'' (1951)}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 104 SLS2014.jpg\|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.\|Stig-Lennart Sørensen\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 104 SLS2014.jpg\|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.\|Stig-Lennart Sørensen\|2014}}
	'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.		'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.

Stigrp på 22. mar. 2023 kl. 10:29

2023-03-22T10:29:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 10:29
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)\|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.		Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)\|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.

	Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet\|pe00000000617301\|Borghild Krane\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> Da hadde ~~hun~~ allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.		Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet\|pe00000000617301\|Borghild Krane\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> Hun hadde allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.

	Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.		Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.

Stigrp: artium i 1924

2023-03-22T10:29:20Z

artium i 1924

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 10:29
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)\|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.		Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)\|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.

	Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet\|pe00000000617301\|Borghild Krane\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.		Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet\|pe00000000617301\|Borghild Krane\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> Da hadde hun allerede i 1924 avlagt examen artium. Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.

	Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.		Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2023-03-22T10:27:04Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 10:27
Linje 34:		Linje 34:
	* [https://snl.no/Borghild_Krane Borghild Krane] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Borghild_Krane Borghild Krane] i ''Store norske leksikon''.
	* Krane, Borghild: ''Følelsers forvirring''. 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010062103022}}		* Krane, Borghild: ''Følelsers forvirring''. 1937. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010062103022}}
			*''Studentene fra 1924''. Utg. [s.n.]. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308103}}.

	{{DEFAULTSORT:Krane, Borghild}}		{{DEFAULTSORT:Krane, Borghild}}

Mbakkel2 på 25. nov. 2021 kl. 18:10

2021-11-25T18:10:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2021 kl. 18:10
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)\|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.		Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)\|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.

	Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet\|pe00000000617301\|Borghild Krane\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i ~~barndomshjemme~~ i Storgata 104.		Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet\|pe00000000617301\|Borghild Krane\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemmet i Storgata 104.

	Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.		Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.

Cnyborg: ref-avsnitt

2019-10-29T12:23:57Z

ref-avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 12:23
Linje 22:		Linje 22:
	* ''Sigrid Undset : liv og meninger''. 1970.		* ''Sigrid Undset : liv og meninger''. 1970.
	* ''Kvinner selv''. 1972.		* ''Kvinner selv''. 1972.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 28. feb. 2018 kl. 13:06

2018-02-28T13:06:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Storgata 104 SLS2014.jpg\|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.\|Stig-Lennart Sørensen\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 104 SLS2014.jpg\|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.\|Stig-Lennart Sørensen\|2014}}
	'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.		'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.

	Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)\|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.		Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)\|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.

	Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.<ref>{{digitalarkivet\|pe00000000617301\|Borghild Krane\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref> Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemme i Storgata 104.		Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.</onlyinclude><ref>{{digitalarkivet\|pe00000000617301\|Borghild Krane\|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref><onlyinclude> Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemme i Storgata 104.

	Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.<ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.		Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.</onlyinclude><ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.

	Hennes to første fagbøker (1951 og 1961) omhandla emner fra [[Amalie Skram]]s forfatterskap, mens den tredje (1970) tok for seg [[Sigrid Undset]]s liv og meninger. Sistnevnte kom etter at hun fra 1965 til 1970 hadde katalogisert Undsets store boksamling på [[Bjerkebæk]], et arbeid hun utførte i sommerferien på egen bekostning.		Hennes to første fagbøker (1951 og 1961) omhandla emner fra [[Amalie Skram]]s forfatterskap, mens den tredje (1970) tok for seg [[Sigrid Undset]]s liv og meninger. Sistnevnte kom etter at hun fra 1965 til 1970 hadde katalogisert Undsets store boksamling på [[Bjerkebæk]], et arbeid hun utførte i sommerferien på egen bekostning.
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Dødsfall i 1997]]		[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{F1}}

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Storgata 104 SLS2014.jpg|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.|Stig-Len...

2018-02-28T13:05:54Z

Ny side: {{thumb|Storgata 104 SLS2014.jpg|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.|Stig-Len...

Ny side

{{thumb|Storgata 104 SLS2014.jpg|Borghild Kranes barndomshjem, Storgata 104 i Tromsø. Her drev faren baker, og hun hadde selv legekontor i andre etasje under andre verdenskrig.|Stig-Lennart Sørensen|2014}}
'''[[Borghild Krane]]''' (født [[7. februar]] [[1906]] i [[Tromsø]], død [[1997]]) var forfatter, bibliotekar, lege og psykiater. Hun skrev fem romaner og flere fagbøker. Hennes debutroman, ''Følelsers forvirring'' fra 1937, var det første norske, skjønnlitterære verk som tok opp lesbisk seksualitet.

Hun var datter av baker [[Petter Martin Krane]] (f. 1876) og husmor [[Anna Olufine Krane]] (f. 1877). Hun vokste opp i [[Storgata 104 (Tromsø)|Storgata 104]] i Tromsø, der faren drev sitt bakeri.

Borghild Krane tok utdanning i [[USA]], og ble bibliotekar der. Da hun reiste ut i 1926 oppga hun baker som yrke, og hadde vel jobba som det hos faren.<ref>{{digitalarkivet|pe00000000617301|Borghild Krane|Emigranter over Oslo 1867-1930}}.</ref> Etter at hun kom tilbake til Norge utdanna hun seg først til lege, og så til psykiater. Fra 1943 til 1945 arbeida hun som lege i Tromsø, og hadde en tid sin praksis i andre etasje i barndomshjemme i Storgata 104.

Hennes forfatterskap begynte som nevnt med ''Følelsers forvirring'' i 1937. Her la hun fram tanker om at lesbiske måtte få rett til ekteskap og til sosial beskyttelse: «Javel, men hvorfor skal vi bare nevnes i straffeloven? Hvorfor skal ikke vi ha krav på noen sosial beskyttelse? Hvorfor skal ikke vi kunne inngå ekteskap og lage hjem for hverandre», sier Randi til hovedpersonen Åse i en diskusjon om rettigheter.<ref>Kranbe 1937: 106.</ref> I andre tekster, og ikke minst i novellesamlinga ''Tre unge kvinner'' fra 1938, tok hun opp klassemotsetninger og skyldfølelser utløst av forsøk fra å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn.

Hennes to første fagbøker (1951 og 1961) omhandla emner fra [[Amalie Skram]]s forfatterskap, mens den tredje (1970) tok for seg [[Sigrid Undset]]s liv og meninger. Sistnevnte kom etter at hun fra 1965 til 1970 hadde katalogisert Undsets store boksamling på [[Bjerkebæk]], et arbeid hun utførte i sommerferien på egen bekostning.

Ut over forfattergjerninga hadde hun noe annet felles med Sigrid Undset, ved at hun var aktiv [[Den katolske kirke|katolikk]].

==Bibliografi==

* ''Følelsers forvirring''. 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062103022}}
* '' Tre unge kvinner : noveller''. 1938.
* ''Det var engang en student''. 1940.
* ''I håpets tegn okkupasjonsroman''. 1948.
* ''Amalie Skram og kvinnenes problem''. 1951.
* ''Amelie Skrams diktning : tema og variasjoner''. 1961.
* ''Sigrid Undset : liv og meninger''. 1970.
* ''Kvinner selv''. 1972.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036945005778|Borghild Krane}}
* {{WP-lenke|Borghild Krane|nb}}.
* [http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/borghild-krane Borghild Krane] i ''Skeivopedia''.
* [https://snl.no/Borghild_Krane Borghild Krane] i ''Store norske leksikon''.
* Krane, Borghild: ''Følelsers forvirring''. 1937. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010062103022}}

{{DEFAULTSORT:Krane, Borghild}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Bibliotekarer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Psykiatere]]
[[Kategori:Skeiv historie]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1906]]
[[Kategori:Dødsfall i 1997]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}