Bosetningen på Brandval Finnskog - Sideversjonshistorikk

Per tore på 18. jan. 2022 kl. 08:50

2022-01-18T08:50:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 08:50
Linje 93:		Linje 93:
	Mosevatnhagen het Hagen så lenge plassen ikke ble forvekslet med Hagen på Græsberget, og Øyerstrand het Strand når man var langt unna Strand ved Steinreien (Nordstrand) eller Strand ved Skasen/Strand på Græsberget, også omtalt som Finnvelta.		Mosevatnhagen het Hagen så lenge plassen ikke ble forvekslet med Hagen på Græsberget, og Øyerstrand het Strand når man var langt unna Strand ved Steinreien (Nordstrand) eller Strand ved Skasen/Strand på Græsberget, også omtalt som Finnvelta.

	Når det ble for langt å uttale [[Oppåskjølen (~~Brandval Finnskog~~)\|Oppåskjølen]], holdt det med å si Oppkjølen eller Oppås, og [[Bukkemyrbakken (Kongsvinger gnr. 149/32)\|Bukkemyrbakken]] ble lett til Bukkebakken… eller bare Bakken.		Når det ble for langt å uttale [[Oppåskjølen (Kongsvinger gnr. 140/51)\|Oppåskjølen]], holdt det med å si Oppkjølen eller Oppås, og [[Bukkemyrbakken (Kongsvinger gnr. 149/32)\|Bukkemyrbakken]] ble lett til Bukkebakken… eller bare Bakken.

	'''Kallenavn'''		'''Kallenavn'''

Per tore på 17. jan. 2022 kl. 11:26

2022-01-17T11:26:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 11:26
Linje 105:		Linje 105:
	'''Dobbeltnavn'''		'''Dobbeltnavn'''

	Øyertangen/Nabben (Bolnesnabben), [[Kverna (Brandval Finnskog)\|Baldrus/Kverna (Jammerdalskverna)]], Strand/Finnvelta, Fiskeløsen/Øyersetra, Lauvåsen/Gubbetorpet, Lilleberget/Veltberget, Fensjøen/Smedtorpet, [[Vais (~~Brandval Finnskog~~)\|Vais/Lystadberget søndre]], Buberget/Hanestadsetertorpet, osv.		Øyertangen/Nabben (Bolnesnabben), [[Kverna (Brandval Finnskog)\|Baldrus/Kverna (Jammerdalskverna)]], Strand/Finnvelta, Fiskeløsen/Øyersetra, Lauvåsen/Gubbetorpet, Lilleberget/Veltberget, Fensjøen/Smedtorpet, [[Vais (Kongsvinger gnr. 132/17)\|Vais/Lystadberget søndre]], Buberget/Hanestadsetertorpet, osv.

	Mer utfordrende kan det være med den tidligere Hofossetra omdøpes til Fjellsjøseter og en ny Hofosseter anlegges – som en tid het Nyseter – for den overtok navnet Hofossetra. Tilsvarende ble Gammelseter til Seterberget, og en Stenholseter til Møllerudvollen etter at det kom nye brukere. Ellers kunne –seter og –bråten brukes om hverandre.		Mer utfordrende kan det være med den tidligere Hofossetra omdøpes til Fjellsjøseter og en ny Hofosseter anlegges – som en tid het Nyseter – for den overtok navnet Hofossetra. Tilsvarende ble Gammelseter til Seterberget, og en Stenholseter til Møllerudvollen etter at det kom nye brukere. Ellers kunne –seter og –bråten brukes om hverandre.

Per tore på 16. jan. 2022 kl. 10:06

2022-01-16T10:06:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 10:06
Linje 85:		Linje 85:
	Det finnes både Seterberget, Seterbakken og Seterlia – øvre, som nedre, i tillegg til flere plasser Setaberget, hvorav den lengst i sør ble benevnt Kristiansbråten.		Det finnes både Seterberget, Seterbakken og Seterlia – øvre, som nedre, i tillegg til flere plasser Setaberget, hvorav den lengst i sør ble benevnt Kristiansbråten.

	[[Ormbakken (Brandval Finnskog)\|Ormbakken]] i vest – må ikke forveksles med Ormbakken i øst (Barskjulet) – som var nabo til flere plasser benevnt Ormberget. Og selv om Overåsberget på grensen mot Sør-Odal er mest kjent, finnes også en plass på Brandval Finnskog som heter [[Overåsberget (~~Brandval Finnskog~~)\|Overåsberget]].		[[Ormbakken (Brandval Finnskog)\|Ormbakken]] i vest – må ikke forveksles med Ormbakken i øst (Barskjulet) – som var nabo til flere plasser benevnt Ormberget. Og selv om Overåsberget på grensen mot Sør-Odal er mest kjent, finnes også en plass på Brandval Finnskog som heter [[Overåsberget (Kongsvinger gnr. 116/105)\|Overåsberget]].

	'''Lokale forkortelser'''		'''Lokale forkortelser'''

Per tore på 15. jan. 2022 kl. 08:53

2022-01-15T08:53:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 08:53
Linje 101:		Linje 101:
	'''Personnavn'''		'''Personnavn'''

	Ikke uvanlig at mange plasser fikk navn etter en av brukerne, noen ganger ble det beholdt også etter at ny bruker overtok, andre ganger fikk plassen et nytt navn. Eksempler er Eriksbråten/Mosevannsbråten, [[Øyervika (~~Brandval Finnskog~~)\|Jensrud/Øyervika]], Jossikoia/Linna. I Viberget lå tre plasser, de nedre ble omtalt som Larshemmet og Hanskoia, mens den øverste plassen fikk beholde navnet Viberget.		Ikke uvanlig at mange plasser fikk navn etter en av brukerne, noen ganger ble det beholdt også etter at ny bruker overtok, andre ganger fikk plassen et nytt navn. Eksempler er Eriksbråten/Mosevannsbråten, [[Øyervika (Kongsvinger gnr. 148/111)\|Jensrud/Øyervika]], Jossikoia/Linna. I Viberget lå tre plasser, de nedre ble omtalt som Larshemmet og Hanskoia, mens den øverste plassen fikk beholde navnet Viberget.

	'''Dobbeltnavn'''		'''Dobbeltnavn'''

Per tore på 11. jan. 2022 kl. 13:17

2022-01-11T13:17:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 13:17
Linje 93:		Linje 93:
	Mosevatnhagen het Hagen så lenge plassen ikke ble forvekslet med Hagen på Græsberget, og Øyerstrand het Strand når man var langt unna Strand ved Steinreien (Nordstrand) eller Strand ved Skasen/Strand på Græsberget, også omtalt som Finnvelta.		Mosevatnhagen het Hagen så lenge plassen ikke ble forvekslet med Hagen på Græsberget, og Øyerstrand het Strand når man var langt unna Strand ved Steinreien (Nordstrand) eller Strand ved Skasen/Strand på Græsberget, også omtalt som Finnvelta.

	Når det ble for langt å uttale [[Oppåskjølen (Brandval Finnskog)\|Oppåskjølen]], holdt det med å si Oppkjølen eller Oppås, og [[Bukkemyrbakken (~~Brandval Finnskog~~)\|Bukkemyrbakken]] ble lett til Bukkebakken… eller bare Bakken.		Når det ble for langt å uttale [[Oppåskjølen (Brandval Finnskog)\|Oppåskjølen]], holdt det med å si Oppkjølen eller Oppås, og [[Bukkemyrbakken (Kongsvinger gnr. 149/32)\|Bukkemyrbakken]] ble lett til Bukkebakken… eller bare Bakken.

	'''Kallenavn'''		'''Kallenavn'''

Per tore: /* Navn til besvær */

2021-08-26T17:34:25Z

Navn til besvær

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 17:34
Linje 91:		Linje 91:
	Mosevatnmyra het selvsagt bare Myra og Øyerlia bare Lia – blant folk i nærområdet.		Mosevatnmyra het selvsagt bare Myra og Øyerlia bare Lia – blant folk i nærområdet.

	Mosevatnhagen het Hagen så lenge plassen ikke ble forvekslet med Hagen på Græsberget, og Øyerstrand het Strand når man var langt unna Strand ved Steinreien (Nordstrand) eller Strand ved Skasen/Strand på Græsberget, også omtalt som ~~Finnelta~~.		Mosevatnhagen het Hagen så lenge plassen ikke ble forvekslet med Hagen på Græsberget, og Øyerstrand het Strand når man var langt unna Strand ved Steinreien (Nordstrand) eller Strand ved Skasen/Strand på Græsberget, også omtalt som Finnvelta.

	Når det ble for langt å uttale [[Oppåskjølen (Brandval Finnskog)\|Oppåskjølen]], holdt det med å si Oppkjølen eller Oppås, og [[Bukkemyrbakken (Brandval Finnskog)\|Bukkemyrbakken]] ble lett til Bukkebakken… eller bare Bakken.		Når det ble for langt å uttale [[Oppåskjølen (Brandval Finnskog)\|Oppåskjølen]], holdt det med å si Oppkjølen eller Oppås, og [[Bukkemyrbakken (Brandval Finnskog)\|Bukkemyrbakken]] ble lett til Bukkebakken… eller bare Bakken.

Per tore: Redigert innledningen til en ingress.

2021-08-25T04:59:35Z

Redigert innledningen til en ingress.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 04:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lindberget nedre Brandval Finnskog 1975.jpg\|Husmannsplassen og senere småbruket Nedre Lindberget. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1975}}}}		{{thumb\|Lindberget nedre Brandval Finnskog 1975.jpg\|Husmannsplassen og senere småbruket Nedre Lindberget. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1975}}}}
	Lenge hadde [[Brandval Finnskog]] ingen matrikulerte garder og heller ingen fast bosetning. Gardene i [[Brandval]] hovedsogn hadde ulike rettigheter til skogsdrift og seterdrift.		Lenge hadde [[Brandval Finnskog]] ingen matrikulerte garder og heller ingen fast bosetning. Gardene i [[Brandval]] hovedsogn hadde ulike rettigheter til skogsdrift og seterdrift.

	Etter hvert ble dette formalisert i eierskap med eiendomsgrenser eller avtalefestet sameie, og det hører med til historien at mye av skogen ble fraskilt gardene og fikk egne eierselskaper. Bosetningen – og aktivitetene – inn mot svenskegrensen kom imidlertid til å bli preget av innvandring – østfra.		Etter hvert ble dette formalisert i eierskap med eiendomsgrenser eller avtalefestet sameie, og det hører med til historien at mye av skogen ble fraskilt gardene og fikk egne eierselskaper. Bosetningen – og aktivitetene – inn mot svenskegrensen kom imidlertid til å bli preget av innvandring – østfra.

	==Kjennetegn ved bosetningen==		==Kjennetegn ved bosetningen==
	Finneinnvandringen til Norge fra tidlig 1600-tall kom til å sette sitt preg på bosetningen – i tillegg til å gi grenseområdet et eget navn – Finnskogen. Mange av innvandrerne hadde da først en tid vært bosatt i [[Värmland]], og det var også de som flyttet fram og tilbake mellom Norge og Sverige utover på 1700- og 1800-tallet.		Finneinnvandringen til Norge fra tidlig 1600-tall kom til å sette sitt preg på bosetningen – i tillegg til å gi grenseområdet et eget navn – Finnskogen. Mange av innvandrerne hadde da først en tid vært bosatt i [[Värmland]], og det var også de som flyttet fram og tilbake mellom Norge og Sverige utover på 1700- og 1800-tallet.

Per tore: /* Kjennetegn ved bosetningen */

2021-08-25T04:56:53Z

Kjennetegn ved bosetningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 04:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lindberget nedre Brandval Finnskog 1975.jpg\|Husmannsplassen og senere småbruket Nedre Lindberget. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1975}}}}		{{thumb\|Lindberget nedre Brandval Finnskog 1975.jpg\|Husmannsplassen og senere småbruket Nedre Lindberget. {{Byline\|[[Rudolf Bråten]]\|1975}}}}
			Lenge hadde [[Brandval Finnskog]] ingen matrikulerte garder og heller ingen fast bosetning. Gardene i [[Brandval]] hovedsogn hadde ulike rettigheter til skogsdrift og seterdrift.
			Etter hvert ble dette formalisert i eierskap med eiendomsgrenser eller avtalefestet sameie, og det hører med til historien at mye av skogen ble fraskilt gardene og fikk egne eierselskaper. Bosetningen – og aktivitetene – inn mot svenskegrensen kom imidlertid til å bli preget av innvandring – østfra.
	==Kjennetegn ved bosetningen==		==Kjennetegn ved bosetningen==

	Lenge hadde [[Brandval Finnskog]] ingen matrikulerte garder og heller ingen fast bosetning. Gardene i [[Brandval]] hovedsogn hadde ulike rettigheter til skogsdrift og seterdrift. Etter hvert ble dette formalisert i eierskap med eiendomsgrenser eller avtalefestet sameie, og det hører med til historien at mye av skogen ble fraskilt gardene og fikk egne eierselskaper. Bosetningen – og aktivitetene – inn mot svenskegrensen kom imidlertid til å bli preget av innvandring – østfra.

	Finneinnvandringen til Norge fra tidlig 1600-tall kom til å sette sitt preg på bosetningen – i tillegg til å gi grenseområdet et eget navn – Finnskogen. Mange av innvandrerne hadde da først en tid vært bosatt i [[Värmland]], og det var også de som flyttet fram og tilbake mellom Norge og Sverige utover på 1700- og 1800-tallet.		Finneinnvandringen til Norge fra tidlig 1600-tall kom til å sette sitt preg på bosetningen – i tillegg til å gi grenseområdet et eget navn – Finnskogen. Mange av innvandrerne hadde da først en tid vært bosatt i [[Värmland]], og det var også de som flyttet fram og tilbake mellom Norge og Sverige utover på 1700- og 1800-tallet.

Linje 21:		Linje 20:

	Nevnes bør at flere plasser/bruk har blitt overført fra Grue til Brandval. Det gjelder Seterberget, Gravsjøholen (2) og Setaberget (3), samt Kristiansbråten. Barn fra Venberget, Morttjernsberget og Grindersetra gikk lenge på skole i Brandval men plassene forble i Grue.		Nevnes bør at flere plasser/bruk har blitt overført fra Grue til Brandval. Det gjelder Seterberget, Gravsjøholen (2) og Setaberget (3), samt Kristiansbråten. Barn fra Venberget, Morttjernsberget og Grindersetra gikk lenge på skole i Brandval men plassene forble i Grue.

	==Avstander til besvær==		==Avstander til besvær==

Per tore på 24. aug. 2021 kl. 19:04

2021-08-24T19:04:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2021 kl. 19:04
Linje 99:		Linje 99:
	'''Personnavn'''		'''Personnavn'''

	Ikke uvanlig at mange plasser fikk navn etter en av brukerne, noen ganger ble det beholdt også etter at ny bruker overtok, andre ganger fikk plassen et nytt navn. Eksempler er Eriksbråten/Mosevannsbråten, Jensrud/Øyervika, Jossikoia/Linna. I Viberget lå tre plasser, de nedre ble omtalt som Larshemmet og Hanskoia, mens den øverste plassen fikk beholde navnet Viberget.		Ikke uvanlig at mange plasser fikk navn etter en av brukerne, noen ganger ble det beholdt også etter at ny bruker overtok, andre ganger fikk plassen et nytt navn. Eksempler er Eriksbråten/Mosevannsbråten, [[Øyervika (Brandval Finnskog)\|Jensrud/Øyervika]], Jossikoia/Linna. I Viberget lå tre plasser, de nedre ble omtalt som Larshemmet og Hanskoia, mens den øverste plassen fikk beholde navnet Viberget.

	'''Dobbeltnavn'''		'''Dobbeltnavn'''

	Øyertangen/Nabben (Bolnesnabben), ~~Baldrus/~~[[Kverna (Brandval Finnskog)\|Kverna]] (Jammerdalskverna), Strand/Finnvelta, Fiskeløsen/Øyersetra, Lauvåsen/Gubbetorpet, Lilleberget/Veltberget, Fensjøen/Smedtorpet, [[Vais (Brandval Finnskog)\|Vais]]/Lystadberget søndre, Buberget/Hanestadsetertorpet, osv.		Øyertangen/Nabben (Bolnesnabben), [[Kverna (Brandval Finnskog)\|Baldrus/Kverna (Jammerdalskverna)]], Strand/Finnvelta, Fiskeløsen/Øyersetra, Lauvåsen/Gubbetorpet, Lilleberget/Veltberget, Fensjøen/Smedtorpet, [[Vais (Brandval Finnskog)\|Vais/Lystadberget søndre]], Buberget/Hanestadsetertorpet, osv.

	Mer utfordrende kan det være med den tidligere Hofossetra omdøpes til Fjellsjøseter og en ny Hofosseter anlegges – som en tid het Nyseter – for den overtok navnet Hofossetra. Tilsvarende ble Gammelseter til Seterberget, og en Stenholseter til Møllerudvollen etter at det kom nye brukere. Ellers kunne –seter og –bråten brukes om hverandre.		Mer utfordrende kan det være med den tidligere Hofossetra omdøpes til Fjellsjøseter og en ny Hofosseter anlegges – som en tid het Nyseter – for den overtok navnet Hofossetra. Tilsvarende ble Gammelseter til Seterberget, og en Stenholseter til Møllerudvollen etter at det kom nye brukere. Ellers kunne –seter og –bråten brukes om hverandre.
Linje 109:		Linje 109:
	'''Språkfornyelse'''		'''Språkfornyelse'''

	Bolnesbroen/Bolnesbrua, Ørkjernsbraaten/Aurtjernsbråten, Borkebraaten/Barkebråten,Gortjernsbraaten/Gartjernsbråten, Kjernsli – Tjernsli, Løvtjernet og Løvhøiden/-høyden ble til Lauvtjernet og Lauvhøgda .Her nevnes også Øier/Øyr, Øieren/Øyeren, samt Seter/Seter/Setra.		Bolnesbroen/Bolnesbrua, Ørkjernsbraaten/Aurtjernsbråten, Borkebraaten/Barkebråten,Gortjernsbraaten/Gartjernsbråten, Kjernsli – Tjernsli, Løvtjernet og Løvhøiden/-høyden ble til Lauvtjernet og Lauvhøgda. Her nevnes også Øier/Øyr, Øieren/Øyeren, samt Seter/Seter/Setra.

	== Se også ==		== Se også ==

Kallrustad: kategorier

2021-08-17T06:37:14Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2021 kl. 06:37
Linje 118:		Linje 118:
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene på Brandval Finnskog.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] som bakgrunnsstoff til artiklene om de enkelte husmannsplassene på Brandval Finnskog.
	*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		*Johan Seglsten: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag

			[[Kategori:Finnskogen]]
			[[kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Brandval]]
			{{bm}}