Botanikkens historie i Østfold/1800-tallet - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 25. apr. 2023 kl. 15:04

2023-04-25T15:04:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2023 kl. 15:04
Linje 38:		Linje 38:
	Fabrikkbestyrer Elling Ryan (1849-1905) som var fra Skogn i Nord-Trøndelag flytter til Østfold, Fredrikshald i 1871 hvor han bor en kort periode før han til han flytter til Fredrikstad i 1873. Ryans bidrag til kunnskapen om Østfold er drøye 1800 herbarieark i offentlige samlinger i perioden 1872-1904. Ryan er personen med flest herbarieark på 1800-tallet, og flest med førstegangsinnsamlinger av karplanter gjennom tidene i Østfold med 246 arter. Ryan publiserer intet selv av karplanter, men publiserer sammen med legen og moseforskeren Ingebrigt S. Hagen et verk om mosefloraen i sørvestre Smaalenene<ref>Ryan, Elling & Hagen, Ingebrigt S. 1896. Iakttagelser over Mosernes Udbredelse i den sydvestlige Del af Smaalenenes Amt. Det Kgl. Norske Videnskabs Selskabs Skrifter nr. 1:1-186.</ref>.		Fabrikkbestyrer Elling Ryan (1849-1905) som var fra Skogn i Nord-Trøndelag flytter til Østfold, Fredrikshald i 1871 hvor han bor en kort periode før han til han flytter til Fredrikstad i 1873. Ryans bidrag til kunnskapen om Østfold er drøye 1800 herbarieark i offentlige samlinger i perioden 1872-1904. Ryan er personen med flest herbarieark på 1800-tallet, og flest med førstegangsinnsamlinger av karplanter gjennom tidene i Østfold med 246 arter. Ryan publiserer intet selv av karplanter, men publiserer sammen med legen og moseforskeren Ingebrigt S. Hagen et verk om mosefloraen i sørvestre Smaalenene<ref>Ryan, Elling & Hagen, Ingebrigt S. 1896. Iakttagelser over Mosernes Udbredelse i den sydvestlige Del af Smaalenenes Amt. Det Kgl. Norske Videnskabs Selskabs Skrifter nr. 1:1-186.</ref>.

	Botanikeren [[Nordal Wille]] (1854-1928) samler på 1870-tallet fra sin fødekommune Hobøl som ga 54 førstegangsinnsamlinger i Østfold.		Botanikeren [[Nordal Wille]] (1854-1928) samler på 1870-tallet fra sin fødekommune Hobøl som ga 54 førstegangsinnsamlinger i Østfold. Han blir professor i botanikk i 1893 og bestyrer av botanisk hage på Tøyen og fra 1898 også bestyrer av Botanisk museum.

	Botanikeren Axel Blytt (1843-1898) besøker Østfold ved noen anledninger. Hans viktigste arbeider i Østfold er undersøkelser av myrer i sørøstre del av Norge<ref>Blytt, Axel 1882. Iakttagelser over det sydøstlige Norges torvmyrer. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 6. Christiania.</ref>. Videre utfører han turer til Rauer i Onsøy, Jeløya ekskursjon sammen med andre botaniker og i undervisningssammenheng. Han bidrar også med ca. 25 førstegangsinnsamlinger fra Østfold.		Botanikeren Axel Blytt (1843-1898) besøker Østfold ved noen anledninger. Hans viktigste arbeider i Østfold er undersøkelser av myrer i sørøstre del av Norge<ref>Blytt, Axel 1882. Iakttagelser over det sydøstlige Norges torvmyrer. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 6. Christiania.</ref> som Blytt brukte i sin klimavekslingsteori. Videre utfører han turer til Rauer i Onsøy, Jeløya ekskursjon sammen med andre botaniker og i undervisningssammenheng. Han bidrar også med ca. 25 førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

	Kjemikeren Randor E. Fridtz (1841-1921) hadde botanikk som sin store hobby, og er en av største plantesamlere i Norge gjennom tidene. Han samlet i store deler av Norge og var naturlig nok i Østfold også. Han samlet fler enn 1200 herbarieark fra Østfold, og har bidratt med 37 førstegangsinnsamlinger.		Kjemikeren Randor E. Fridtz (1841-1921) hadde botanikk som sin store hobby, og er en av største plantesamlere i Norge gjennom tidene. Han samlet i store deler av Norge og var naturlig nok i Østfold også. Han samlet fler enn 1200 herbarieark fra Østfold, og har bidratt med 37 førstegangsinnsamlinger.

Bplofall på 21. mar. 2023 kl. 13:20

2023-03-21T13:20:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 13:20
Linje 8:		Linje 8:

	== 1800-1819 ==		== 1800-1819 ==
	Med [[Jacob Nicolai Wilse]]'s bortgang 1801 så avluttes et stort kapittel i utforskningen av Østfolds natur. 1800-tallets botaniske historie starter med et besøk av første norske botanikkprofesser på norsk jord [[Christen Smith]] (1785-1816) på Hvaler i 1807. Christen Smith publiserer ikke noe selv fra turen, men blir langt senere gjengitt av Ove Dahl (1896~~)<ref name=":2">Dahl~~, ~~Ove 1895. Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann. - Kristiania og København. 99s.</ref>~~ basert på korrespondansen til Christen Smith med den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann (1770-1841). Fra Hvalerturen finnes 4 herbarieark av 3 arter ved Naturhistorisk museum i Oslo, og Ove Dahl ~~(1896)<ref name=":2" />~~ lister 15 arter som Christen Smith skal ha funnet på Hvaler. De nevnte herbarieark er originalt udatert, og er datert på grunnlag overnevnte litteratur. De er for øvrig med sikkerhet de eldste herbarieark vi kjenner fra Østfold i et naturvitenskapelig museum, alle ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM).		Med [[Jacob Nicolai Wilse]]'s bortgang 1801 så avluttes et stort kapittel i utforskningen av Østfolds natur. 1800-tallets botaniske historie starter med et besøk av første norske botanikkprofesser på norsk jord [[Christen Smith]] (1785-1816) på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1807. Christen Smith publiserer ikke noe selv fra turen, men blir langt senere gjengitt av Ove Dahl i 1896, basert på korrespondansen til Christen Smith med den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann (1770-1841). Fra Hvalerturen finnes 4 herbarieark av 3 arter ved [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk museum i Oslo]], og Ove Dahl lister 15 arter som Christen Smith skal ha funnet på Hvaler<ref name=":2">Dahl, Ove 1895. Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann. - Kristiania og København. 99s.</ref>. De nevnte herbarieark er originalt udatert, og er datert på grunnlag overnevnte litteratur. De er for øvrig med sikkerhet de eldste herbarieark vi kjenner fra Østfold i et naturvitenskapelig museum, alle ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM).

	Båtvik (2000)<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. - Natur i Østfold 19(1):17-27. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183080_001?page=15 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref> har tidligere påstått at det er biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1783) har det eldste herbariebelegget fra Østfold. Det ligger et herbarieark i Vitenskapsmuseet, Trondheim av malurt som er udatert og uten lokalitet. Dette materialet har da blitt tolket som samlet fra Fredrikshald basert på Gunnerus latinske utgave av Flora Norvegica (1766-1772)<ref>Gunnerus, Johan Ernst 1766-1772. Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. - Vingind, Trondheim. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081513001?page=271 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Men i en oversatt og kommentert utgave av floraen (Jørgensen, Weidemann & Fremstad 2016)<ref>Jørgensen, Per Magnus, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk med kommentar. - Gunneria 80:1-505.</ref> står det om malurt "ofte sett av meg [Gunnerus] i Akerhus sogn, men i meget store mengder på den gamle kirkegården i Fredrikshald 23. august året 1771". Vi kan dermed ikke være helt sikker på at nevnte herbariebelegg er fra Halden og Østfold.		Båtvik (2000)<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. - Natur i Østfold 19(1):17-27. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183080_001?page=15 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref> har tidligere påstått at det er biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] (1718-1783) har det eldste herbariebelegget fra Østfold. Det ligger et herbarieark i Vitenskapsmuseet, Trondheim av malurt som er udatert og uten lokalitet. Dette materialet har da blitt tolket som samlet fra Fredrikshald basert på Gunnerus latinske utgave av Flora Norvegica (1766-1772). Men i en oversatt og kommentert utgave av floraen av Jørgensen, Weidemann & Fremstad 2016)<ref>Jørgensen, Per Magnus, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk med kommentar. - Gunneria 80:1-505.</ref> står det om malurt "ofte sett av meg [Gunnerus] i Akerhus sogn, men i meget store mengder på den gamle kirkegården i Fredrikshald 23. august året 1771"<ref>Gunnerus, Johan Ernst 1766-1772. Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. - Vingind, Trondheim. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081513001?page=271 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Vi kan dermed ikke være helt sikker på at nevnte herbariebelegg er fra Halden og Østfold.

	== 1820-tallet ==		== 1820-tallet ==
	Etter Christen Smith tur til Hvaler skulle det gå 20 år før Mathias Numsen Blytt som gjør en botanisk utforsking i Østfold. Han etterfulgte for øvrig Christen Smith sitt professorat i botanikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet (senere omdøpt til Universitetet i Oslo). M.N. Blytt reiser fra Christiania og ankommer Moss den 18. juli 1827. Han reiser videre til Dilling i Rygge, Karlshus i Råde, Kjølberg i Fredrikstad, Fredrikstad og Kråkerøy, Arisholmen sør for Kråkerøy, Spjærøy, Akerøya og Kirkøy på Hvaler. Deretter tilbake til Fredrikstad og videre til Guslund i Skjeberg, derfra til Fredrikshald. Den 28. august 1827 reiser M.N. Blytt til Strömstad i Bohuslän, og derfra tilbake til Christiania hvor han er tilbake den 1. september 1827.		Etter Christen Smith tur til Hvaler skulle det gå 20 år før [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] som gjør en botanisk utforsking i Østfold. Han etterfulgte for øvrig Christen Smith sitt professorat i botanikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet (senere omdøpt til Universitetet i Oslo). M.N. Blytt reiser fra Christiania og ankommer Moss den 18. juli 1827. Han reiser videre til Dilling i [[Rygge kommune\|Rygge]], Karlshus i [[Råde kommune\|Råde]], Kjølberg i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]], Fredrikstad og [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]], Arisholmen sør for Kråkerøy, Spjærøy, Akerøya og Kirkøy på Hvaler. Deretter tilbake til Fredrikstad og videre til Guslund i Skjeberg, derfra til Fredrikshald. Den 28. august 1827 reiser M.N. Blytt til Strömstad i [[Bohuslän]], og derfra tilbake til Christiania hvor han er tilbake den 1. september 1827.

	Iflg. M.N. Blytts upubliserte notater som for øvrig ikke er ferdig tolket da de er krevede å tolke så listes ca. 700 arter som domineres av karplanter, samt noen alge-, mose- og lavfunn. Notatene inneholder ca. 1950 artslokalitetsfunn. Fra turen finnes det samlet 254 belegg, hvor flesteparten av beleggene er fra Hvaler. Fra sin tur i 1827 bidrar M.N. Blytt med 131 førstegangsinnsamlinger av karplanter i Østfold.		Iflg. M.N. Blytts upubliserte notater som for øvrig ikke er ferdig tolket da de er krevede å tolke så listes ca. 700 arter som domineres av karplanter, samt noen alge-, mose- og lavfunn. Notatene inneholder ca. 1950 artslokalitetsfunn. Fra turen finnes det samlet 254 belegg, hvor flesteparten av beleggene er fra Hvaler. Fra sin tur i 1827 bidrar M.N. Blytt med 131 førstegangsinnsamlinger av karplanter i Østfold.

	M.N. Blytt publiserte ikke selv noe fra turen, men han ga sine opplysninger til den svenske botanikeren Johan Emanuel Wikström (1789-1856) som publiserer 192 art-karplantefunn av 141 arter fra ~~M.N. Blytts Østfoldtur~~<ref name=":1">Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungl. Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>.		M.N. Blytt publiserte ikke selv noe fra turen, men han ga sine opplysninger til den svenske botanikeren Johan Emanuel Wikström (1789-1856) som publiserer 192 art-karplantefunn av 141 arter fra Østfold<ref name=":1">Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungl. Vetenskaps-academien. Stockholm.</ref>.

	== 1830-tallet ==		== 1830-tallet ==
Linje 25:		Linje 25:
	Den svensk naturforskeren Magnus Wilhlem von Düben (1814-1845) foretar i 1841 en 6 ukers "Exkursion i Bohuslän" (Düben 1843)<ref name=":3">Düben, Magnus Wilhelm von 1843. Exkursion i Bohuslän. - Botaniska Notiser 1843, häfte 4, s. 49-54, häfte 5, s. 66-76, häfte 6 s. 81-95.</ref>. Skjult av tittelen besøker han også Fredrikshald, Fredriksten festning og Tistedalen, samt Enningedalen 27-30 juli 1841 (Düben 1843(6):90-92)<ref name=":3" />.		Den svensk naturforskeren Magnus Wilhlem von Düben (1814-1845) foretar i 1841 en 6 ukers "Exkursion i Bohuslän" (Düben 1843)<ref name=":3">Düben, Magnus Wilhelm von 1843. Exkursion i Bohuslän. - Botaniska Notiser 1843, häfte 4, s. 49-54, häfte 5, s. 66-76, häfte 6 s. 81-95.</ref>. Skjult av tittelen besøker han også Fredrikshald, Fredriksten festning og Tistedalen, samt Enningedalen 27-30 juli 1841 (Düben 1843(6):90-92)<ref name=":3" />.

	Legen Hans Christian Printz (1817-1910) var født i Fredrikshald, men som bodde utenfor Østfold i sitt voksne liv. Han hadde to botaniske reiser i Østfold, hhv. i 1842 til Hvaler og i 1844 gjennom indre deler av Østfold. Han mottok offentlige stipendier for disse turene<ref>Nordhagen, Rolf 1952. Hans Christian Printz, s. 178-181; i Norsk biografisk leksikon Bd. 11. - Oslo, Aschehoug. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032?page=187 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>, men han selv publiserte ikke noe fra turene. Robert Collett (1868)<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Mag. f. Nat.vid. 15:1-84. Christiania.</ref> benyttet Printz sine notater til sin publikasjon fra Hvaler, men materialet etter Printz vet vi ikke skjebnen til. Det kan ligge bortgjemt i et eller annet arkiv. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med ~~førstegangsinnsamlinger av~~ 105 arter ~~og 270 herbarieark~~.		Legen Hans Christian Printz (1817-1910) var født i Fredrikshald, men som bodde utenfor Østfold i sitt voksne liv. Han hadde to botaniske reiser i Østfold, hhv. i 1842 til Hvaler og i 1844 gjennom indre deler av Østfold. Han mottok offentlige stipendier for disse turene<ref>Nordhagen, Rolf 1952. Hans Christian Printz, s. 178-181; i Norsk biografisk leksikon Bd. 11. - Oslo, Aschehoug. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032?page=187 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>, men han selv publiserte ikke noe fra turene. Robert Collett (1868)<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Mag. f. Nat.vid. 15:1-84. Christiania.</ref> benyttet Printz sine notater til sin publikasjon fra Hvaler, men materialet etter H.C. Printz vet vi ikke skjebnen til. Det kan ligge bortgjemt i et eller annet arkiv eller gått tapt. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med 270 herbarieark hvor 105 arter er førstegangsinnsamlinger.

	== 1850-tallet ==		== 1850-tallet ==
Linje 31:		Linje 31:

	== 1860-tallet ==		== 1860-tallet ==
	Zoologen [[Robert Collett]] (1842-1913) er den eneste som skriver en planteliste fra en Østfoldkommune~~, Hvaler,~~ på 1800-tallet<ref name=":0" />. I hans publikasjon så har han brukt M.N. Blytts og H.C. Printz sine notater som grunnlag, og fått informasjon fra F.C. Schübeler. Plantelista i publikasjonen inneholder 579 arter. R. Collett samler også noe materiale fra Hvaler, som gir 38 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Ved sjekk av R. Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865<ref>Robert Colletts dagbok Hvaløerne 16 Maj - 23 Juni 1865. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digimanus_150260 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket\|Nettbiblioteket.]]</ref> for evt. å få mer opplysninger om hans plantefunn så inneholder den nesten utelukkende opplysninger om fugl, svært lite om planter.		Zoologen [[Robert Collett]] (1842-1913) er den eneste som skriver en planteliste fra en Østfoldkommune på 1800-tallet, fra Hvaler<ref name=":0" />. I hans publikasjon så har han brukt M.N. Blytts og H.C. Printz sine notater som grunnlag, og fått informasjon fra F.C. Schübeler. Plantelista i publikasjonen inneholder 579 arter. R. Collett samler også noe materiale fra Hvaler, som gir 38 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Ved sjekk av R. Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865<ref>Robert Colletts dagbok Hvaløerne 16 Maj - 23 Juni 1865. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digimanus_150260 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket\|Nettbiblioteket.]]</ref> for evt. å få mer opplysninger om hans plantefunn så inneholder den nesten utelukkende opplysninger om fugl, svært lite om planter.

	Lærerinnen Sophie Møller (1840-1920), gjerne kalt norges første kvinnelige botaniker<ref>Sophie Møller i Norsk biografisk leksikon 1999-[https://nbl.snl.no/Sophie_M%C3%B8ller 2005]</ref><ref name=":4">[https://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_M%C3%B8ller Sophie Maren Møller] på Wikipedia.</ref>, er den første kvinne som samler materiale fra Østfold. Etter henne finnes det ca. 100 herbarieark, mest fra Fredrikshald hvor vi regner 26 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. For øvrig samlet hun en god del moser.		Lærerinnen Sophie Møller (1840-1920), gjerne kalt norges første kvinnelige botaniker<ref>Sophie Møller i Norsk biografisk leksikon 1999-[https://nbl.snl.no/Sophie_M%C3%B8ller 2005]</ref><ref name=":4">[https://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_M%C3%B8ller Sophie Maren Møller] på Wikipedia.</ref>, er den første kvinne som samler materiale fra Østfold. Etter henne finnes det ca. 100 herbarieark, mest fra Fredrikshald hvor vi regner 26 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. For øvrig samlet hun en god del moser.
Linje 49:		Linje 49:

	== 1880-tallet ==		== 1880-tallet ==
	Fiskeriinspektør [[Anthon Landmark]] reiste mye omkring i Norge i embeds medfør. En stor hobby han hadde var å samle planter. Han etterlot seg etter hvert et herbarium med ~~flere~~ enn 8000 innsamlinger som finner veien til norske museer. I Østfold besøkte han flere ganger ballastplasser i Fredrikstad. Med dette har han bidratt med 82 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Botanikeren Ove Christian Dahl ~~er en av de store, tidlige plantesamlerne i Østfold hvor han~~ besøker Østfold første gang i 1886.		Fiskeriinspektør [[Anthon Landmark]] reiste mye omkring i Norge i embeds medfør. En stor hobby han hadde var å samle planter. Han etterlot seg etter hvert et herbarium med mer enn 8000 innsamlinger som finner veien til norske museer. I Østfold besøkte han flere ganger ballastplasser i Fredrikstad. Med dette har han bidratt med 82 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Botanikeren Ove Christian Dahl besøker Østfold første gang i 1886.

	== Publikasjonene ==		== Publikasjonene ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

2023-03-09T11:33:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 11:33
Linje 297:		Linje 297:

	[https://www.gbif.org/ GBIF], Global Biodiversity Information Facility - det globale Artskart.		[https://www.gbif.org/ GBIF], Global Biodiversity Information Facility - det globale Artskart.
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	{{bm}}		{{bm}}

Bplofall på 21. feb. 2023 kl. 12:29

2023-02-21T12:29:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 12:29
Linje 31:		Linje 31:

	== 1860-tallet ==		== 1860-tallet ==
	Zoologen [[Robert Collett]] (1842-1913) er den eneste som skriver en planteliste fra en Østfoldkommune, Hvaler, på 1800-tallet<ref name=":0" />. I hans publikasjon så har han brukt M.N. Blytts og H.C. Printz sine notater som grunnlag, og fått informasjon fra F.C. Schübeler. Plantelista i publikasjonen inneholder 579 arter. R. Collett samler også noe materiale fra Hvaler, som gir 38 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Ved sjekk av R. Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865<ref>Robert Colletts dagbok Hvaløerne 16 Maj - 23 Juni 1865. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digimanus_150260 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket\|Nettbiblioteket.]]</ref> for evt. å få mer opplysninger om hans plantefunn så ~~inneholdern~~ den nesten utelukkende opplysninger om fugl, svært lite om planter.		Zoologen [[Robert Collett]] (1842-1913) er den eneste som skriver en planteliste fra en Østfoldkommune, Hvaler, på 1800-tallet<ref name=":0" />. I hans publikasjon så har han brukt M.N. Blytts og H.C. Printz sine notater som grunnlag, og fått informasjon fra F.C. Schübeler. Plantelista i publikasjonen inneholder 579 arter. R. Collett samler også noe materiale fra Hvaler, som gir 38 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Ved sjekk av R. Colletts dagbok fra Hvaløerne 1865<ref>Robert Colletts dagbok Hvaløerne 16 Maj - 23 Juni 1865. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digimanus_150260 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket\|Nettbiblioteket.]]</ref> for evt. å få mer opplysninger om hans plantefunn så inneholder den nesten utelukkende opplysninger om fugl, svært lite om planter.

	Lærerinnen Sophie Møller (1840-1920), gjerne kalt norges første kvinnelige botaniker<ref>Sophie Møller i Norsk biografisk leksikon 1999-[https://nbl.snl.no/Sophie_M%C3%B8ller 2005]</ref><ref name=":4">[https://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_M%C3%B8ller Sophie Maren Møller] på Wikipedia.</ref>, er den første kvinne som samler materiale fra Østfold. Etter henne finnes det ca. 100 herbarieark, mest fra Fredrikshald hvor vi regner 26 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. For øvrig samlet hun en god del moser.		Lærerinnen Sophie Møller (1840-1920), gjerne kalt norges første kvinnelige botaniker<ref>Sophie Møller i Norsk biografisk leksikon 1999-[https://nbl.snl.no/Sophie_M%C3%B8ller 2005]</ref><ref name=":4">[https://no.wikipedia.org/wiki/Sophie_M%C3%B8ller Sophie Maren Møller] på Wikipedia.</ref>, er den første kvinne som samler materiale fra Østfold. Etter henne finnes det ca. 100 herbarieark, mest fra Fredrikshald hvor vi regner 26 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. For øvrig samlet hun en god del moser.
Linje 44:		Linje 44:
	Kjemikeren Randor E. Fridtz (1841-1921) hadde botanikk som sin store hobby, og er en av største plantesamlere i Norge gjennom tidene. Han samlet i store deler av Norge og var naturlig nok i Østfold også. Han samlet fler enn 1200 herbarieark fra Østfold, og har bidratt med 37 førstegangsinnsamlinger.		Kjemikeren Randor E. Fridtz (1841-1921) hadde botanikk som sin store hobby, og er en av største plantesamlere i Norge gjennom tidene. Han samlet i store deler av Norge og var naturlig nok i Østfold også. Han samlet fler enn 1200 herbarieark fra Østfold, og har bidratt med 37 førstegangsinnsamlinger.

	[[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] (1819-1903) utfører sin siste prestegjerning i Trøgstad 1875-1895 av fire prestegjeld spredt i Norge. Han publiserer intet av sine funn fra Trøgstad, men bidrar med ca. 50 førstegangsinnsamlinger.		[[Christian Sommerfelt (1819–1903)\|Christian Sommerfelt]] (1819-1903) utfører sin siste prestegjerning i Trøgstad 1875-1895 av fire prestegjeld spredt i Norge. Han publiserer intet av sine funn fra Trøgstad, men bidrar med ca. 230 innsamlinger hvor ca. 50 er førstegangsinnsamlinger

	Ingeniøren Edvard Ellingsen (1855-1938), svogeren til Elling Ryan, hadde zoologien som sin største hobby samlet også en del planter som til slutt hovedsakelig fant veien Göteborg-herbariet. Hans bidrag fører til 56 førstegangsinnsamlinger av karplanter fra Østfold, hovedsakelig ballastplanter.		Ingeniøren Edvard Ellingsen (1855-1938), svogeren til Elling Ryan, hadde zoologien som sin største hobby samlet også en del planter som til slutt hovedsakelig fant veien Göteborg-herbariet. Hans bidrag fører til 56 førstegangsinnsamlinger av karplanter fra Østfold, hovedsakelig ballastplanter.

	== 1880-tallet ==		== 1880-tallet ==
	Fiskeriinspektør Anthon Landmark reiste mye omkring i Norge i embeds medfør. En stor hobby han hadde var å samle planter. Han etterlot seg etter hvert et herbarium med flere enn 8000 innsamlinger som finner veien til norske museer. I Østfold besøkte han flere ganger ballastplasser i Fredrikstad. Med dette har han bidratt med 82 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Botanikeren Ove Christian Dahl er en av de store, tidlige plantesamlerne i Østfold hvor han besøker Østfold første gang i 1886.		Fiskeriinspektør [[Anthon Landmark]] reiste mye omkring i Norge i embeds medfør. En stor hobby han hadde var å samle planter. Han etterlot seg etter hvert et herbarium med flere enn 8000 innsamlinger som finner veien til norske museer. I Østfold besøkte han flere ganger ballastplasser i Fredrikstad. Med dette har han bidratt med 82 førstegangsinnsamlinger fra Østfold. Botanikeren Ove Christian Dahl er en av de store, tidlige plantesamlerne i Østfold hvor han besøker Østfold første gang i 1886.

	== Publikasjonene ==		== Publikasjonene ==

Bplofall på 14. okt. 2022 kl. 11:07

2022-10-14T11:07:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2022 kl. 11:07
Linje 52:		Linje 52:

	== Publikasjonene ==		== Publikasjonene ==
	På 1800-tallet så er det ingen som gjør en samlet fremstilling av floraen i Østfold. De viktigste publikasjonene er kanskje Wikström<ref name=":1" /> om M.N. Blytts reise i 1827 og Collett's<ref name=":0" /> planteliste over Hvaler. Ellers må man plukke ut Østfoldfunn fra hele Norge i Blyttenes floraer utgitt i tre deler<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. Norges flora I. deel: 1-386. - Christiania. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081712001 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. Norges flora. 2. del: 387-856. - Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082810004 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. Norges flora. 3. del: 857-1228 + Tillæg: 1229-1348. - Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009090110001 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>, samt Axel Blytt's 4 artikler "Nye bidrag til karplanternes udbredelse i Norge"<ref>Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. l. Christiania. 26s.</ref><ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 7. Christiania. 33s.</ref><ref>Blytt, Axel 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 3. Christiania. 73s. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081408099 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Blytt, Axel 1897. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 2. Christiania. 40s.</ref>. Og i Norges flora del 2 og 3, samt "nye bidrag" så nevner A. Blytt mange av de overstående personer ~~som er nevnt over~~.		På 1800-tallet så er det ingen som gjør en samlet fremstilling av floraen i Østfold. De viktigste publikasjonene er kanskje Wikström<ref name=":1" /> om M.N. Blytts reise i 1827 og Collett's<ref name=":0" /> planteliste over Hvaler. Ellers må man plukke ut Østfoldfunn fra hele Norge i Blyttenes floraer utgitt i tre deler<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. Norges flora I. deel: 1-386. - Christiania. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081712001 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. Norges flora. 2. del: 387-856. - Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082810004 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1876. Norges flora. 3. del: 857-1228 + Tillæg: 1229-1348. - Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009090110001 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>, samt Axel Blytt's 4 artikler "Nye bidrag til karplanternes udbredelse i Norge"<ref>Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. l. Christiania. 26s.</ref><ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 7. Christiania. 33s.</ref><ref>Blytt, Axel 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 3. Christiania. 73s. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081408099 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref><ref>Blytt, Axel 1897. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 2. Christiania. 40s.</ref>. Og i Norges flora del 2 og 3, samt "nye bidrag" så nevner A. Blytt mange av de overstående personer.

	== Plantesamlerne ==		== Plantesamlerne ==

Bplofall på 5. okt. 2022 kl. 19:12

2022-10-05T19:12:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2022 kl. 19:12
Linje 5:		Linje 5:
	De fleste samlinger i Norge har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i København.		De fleste samlinger i Norge har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i København.

	De tidligere botanikere var opptatt av det de oppfattet som uvanlige eller sjeldne arter så eldste innsamlinger som blåbær og gran blir samlet relativt sent, hhv. i 1873 og 1889. De tidligere botanikere laget private som referansemateriale for egen kunnskap og bruk da litteratur ofte var mangelvare. De samlet gjerne også for å bytte materiale med botanikkvenner og -kollegaer og da ofte sjeldnere arter. Ofte var det på slutten av deres liv de donerte sin samling, eller deres etterkommere som solgte eller donerte samlingen til et museum.		De tidligere botanikere var opptatt av det de oppfattet som uvanlige eller sjeldne arter så eldste innsamlinger som blåbær og gran blir samlet relativt sent, hhv. i 1873 og 1889. De tidligere botanikere laget private herbarier som referansemateriale for egen kunnskap og bruk da litteratur ofte var mangelvare. De samlet gjerne også for å bytte materiale med botanikkvenner og -kollegaer og da ofte sjeldnere arter. Ofte var det på slutten av deres liv de donerte sin samling, eller deres etterkommere som solgte eller donerte samlingen til et museum.

	== 1800-1819 ==		== 1800-1819 ==

Bplofall: Mindre språklige endringer

2022-09-22T08:38:22Z

Mindre språklige endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2022 kl. 08:38
Linje 25:		Linje 25:
	Den svensk naturforskeren Magnus Wilhlem von Düben (1814-1845) foretar i 1841 en 6 ukers "Exkursion i Bohuslän" (Düben 1843)<ref name=":3">Düben, Magnus Wilhelm von 1843. Exkursion i Bohuslän. - Botaniska Notiser 1843, häfte 4, s. 49-54, häfte 5, s. 66-76, häfte 6 s. 81-95.</ref>. Skjult av tittelen besøker han også Fredrikshald, Fredriksten festning og Tistedalen, samt Enningedalen 27-30 juli 1841 (Düben 1843(6):90-92)<ref name=":3" />.		Den svensk naturforskeren Magnus Wilhlem von Düben (1814-1845) foretar i 1841 en 6 ukers "Exkursion i Bohuslän" (Düben 1843)<ref name=":3">Düben, Magnus Wilhelm von 1843. Exkursion i Bohuslän. - Botaniska Notiser 1843, häfte 4, s. 49-54, häfte 5, s. 66-76, häfte 6 s. 81-95.</ref>. Skjult av tittelen besøker han også Fredrikshald, Fredriksten festning og Tistedalen, samt Enningedalen 27-30 juli 1841 (Düben 1843(6):90-92)<ref name=":3" />.

	Legen Hans Christian Printz (1817-1910) var født i Fredrikshald, men som bodde utenfor Østfold i sitt voksne liv hadde to botaniske reiser i Østfold, hhv. i 1842 til Hvaler og i 1844 gjennom indre deler av Østfold. Han mottok offentlige stipendier for disse turene<ref>Nordhagen, Rolf 1952. Hans Christian Printz, s. 178-181; i Norsk biografisk leksikon Bd. 11. - Oslo, Aschehoug. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032?page=187 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>, men han publiserte ikke ~~selv~~ noe fra turene. Robert Collett (1868)<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Mag. f. Nat.vid. 15:1-84. Christiania.</ref> benyttet Printz sine notater til sin publikasjon, men materialet etter Printz vet vi ikke skjebnen til. Det kan ligge bortgjemt i et eller annet arkiv. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med førstegangsinnsamlinger av 105 arter.		Legen Hans Christian Printz (1817-1910) var født i Fredrikshald, men som bodde utenfor Østfold i sitt voksne liv. Han hadde to botaniske reiser i Østfold, hhv. i 1842 til Hvaler og i 1844 gjennom indre deler av Østfold. Han mottok offentlige stipendier for disse turene<ref>Nordhagen, Rolf 1952. Hans Christian Printz, s. 178-181; i Norsk biografisk leksikon Bd. 11. - Oslo, Aschehoug. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032?page=187 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>, men han selv publiserte ikke noe fra turene. Robert Collett (1868)<ref name=":0">Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Mag. f. Nat.vid. 15:1-84. Christiania.</ref> benyttet Printz sine notater til sin publikasjon fra Hvaler, men materialet etter Printz vet vi ikke skjebnen til. Det kan ligge bortgjemt i et eller annet arkiv. Med sine to turer bidrar H.C. Printz med førstegangsinnsamlinger av 105 arter og 270 herbarieark.

	== 1850-tallet ==		== 1850-tallet ==
	Det er først i 1859 at det er en som bor fast i Østfold har etterlatt seg belegg i et museum. Det var overlærer og matematiker Ludvig Sylow som underviste i Halden 1858-1898. Han bidrar med 23 førstegangsinnsamlinger av karplanter fra Østfold. F.C. Schübeler flyttet nok fra Østfold før 1838.		Det er først i 1859 at det er en som bor fast i Østfold har etterlatt seg belegg i et museum. Det var overlærer og matematiker Ludvig Sylow som underviste i Halden i perioden 1858-1898. Han bidrar med 24 førstegangsinnsamlinger og 88 herbarieark av karplanter fra Østfold. F.C. Schübeler flyttet nok fra Østfold før 1838.

	== 1860-tallet ==		== 1860-tallet ==

Kallrustad: overskrift, lenke

2022-08-29T06:39:57Z

overskrift, lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2022 kl. 06:39
Linje 1:		Linje 1:
	Det er først på 1800-tallet at det samles, presses og monteres planter på herbarieark fra Østfold som senere finner veien til et museum/offentlig samling, heretter kalt belegg. Pr. 15.2.2022 kjenner man ca. 5 000 belegg av karplanter på herbarieark i herbariene ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM) som har mest materiale; Universitetsmuseet i Bergen; Vitenskapsmuseet i Trondheim; Polarmuseet i Tromsø; Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, NLH-herbariet (vil bli overtatt av NHM i 2022), Universitetet i Göteborg, herbarium GB; Uppsala Universitet, Evolutionsmuseet; Lund botaniska museum og Oskarshamn herbarium.		'''[[Botanikkens historie i Østfold/1800-tallet]]'''

			Det er først på 1800-tallet at det samles, presses og monteres planter på herbarieark fra [[Østfold]] som senere finner veien til et museum/offentlig samling, heretter kalt belegg. Pr. 15.2.2022 kjenner man ca. 5 000 belegg av karplanter på herbarieark i herbariene ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM) som har mest materiale; Universitetsmuseet i Bergen; Vitenskapsmuseet i Trondheim; Polarmuseet i Tromsø; Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås, NLH-herbariet (vil bli overtatt av NHM i 2022), Universitetet i Göteborg, herbarium GB; Uppsala Universitet, Evolutionsmuseet; Lund botaniska museum og Oskarshamn herbarium.

	De fleste samlinger i Norge har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i København.		De fleste samlinger i Norge har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i København.
Linje 296:		Linje 298:
	[https://www.gbif.org/ GBIF], Global Biodiversity Information Facility - det globale Artskart.		[https://www.gbif.org/ GBIF], Global Biodiversity Information Facility - det globale Artskart.
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
			{{bm}}

Bplofall: Språklige endringer

2022-08-27T14:12:59Z

Språklige endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2022 kl. 14:12
Linje 3:		Linje 3:
	De fleste samlinger i Norge har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i København.		De fleste samlinger i Norge har kommet langt med digitaliseringen av herbarieark, spesielt av norsk materiale. Men fortsatt kan det skjule seg 1800-talls-innsamlinger, og da spesielt i svenske samlinger, og kanskje i København.

	De tidligere botanikere var ~~også~~ opptatt av det de oppfattet som ~~uvanlig~~ eller ~~sjelden~~ så eldste innsamlinger som blåbær og gran blir samlet relativt sent, hhv. i 1873 og 1889. ~~Og deres~~ private ~~herbarier var opprinnelig ikke samlet for å levere det til et museum, men~~ som referansemateriale for ~~eget~~ bruk da litteratur ~~som hadde gode beskrivelser av artene~~ ofte var mangelvare~~, eller de~~ samlet for å bytte materiale med botanikkvenner og -kollegaer. Ofte var det på slutten av deres liv eller etterkommere som solgte eller donerte samlingen til et museum.		De tidligere botanikere var opptatt av det de oppfattet som uvanlige eller sjeldne arter så eldste innsamlinger som blåbær og gran blir samlet relativt sent, hhv. i 1873 og 1889. De tidligere botanikere laget private som referansemateriale for egen kunnskap og bruk da litteratur ofte var mangelvare. De samlet gjerne også for å bytte materiale med botanikkvenner og -kollegaer og da ofte sjeldnere arter. Ofte var det på slutten av deres liv de donerte sin samling, eller deres etterkommere som solgte eller donerte samlingen til et museum.

	== 1800-1819 ==		== 1800-1819 ==

Bplofall: Mindre endring i referanselista

2022-08-27T13:54:24Z

Mindre endring i referanselista

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2022 kl. 13:54
Linje 8:		Linje 8:
	Med [[Jacob Nicolai Wilse]]'s bortgang 1801 så avluttes et stort kapittel i utforskningen av Østfolds natur. 1800-tallets botaniske historie starter med et besøk av første norske botanikkprofesser på norsk jord [[Christen Smith]] (1785-1816) på Hvaler i 1807. Christen Smith publiserer ikke noe selv fra turen, men blir langt senere gjengitt av Ove Dahl (1896)<ref name=":2">Dahl, Ove 1895. Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann. - Kristiania og København. 99s.</ref> basert på korrespondansen til Christen Smith med den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann (1770-1841). Fra Hvalerturen finnes 4 herbarieark av 3 arter ved Naturhistorisk museum i Oslo, og Ove Dahl (1896)<ref name=":2" /> lister 15 arter som Christen Smith skal ha funnet på Hvaler. De nevnte herbarieark er originalt udatert, og er datert på grunnlag overnevnte litteratur. De er for øvrig med sikkerhet de eldste herbarieark vi kjenner fra Østfold i et naturvitenskapelig museum, alle ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM).		Med [[Jacob Nicolai Wilse]]'s bortgang 1801 så avluttes et stort kapittel i utforskningen av Østfolds natur. 1800-tallets botaniske historie starter med et besøk av første norske botanikkprofesser på norsk jord [[Christen Smith]] (1785-1816) på Hvaler i 1807. Christen Smith publiserer ikke noe selv fra turen, men blir langt senere gjengitt av Ove Dahl (1896)<ref name=":2">Dahl, Ove 1895. Breve fra norske botanikere til prof. J. W. Hornemann. - Kristiania og København. 99s.</ref> basert på korrespondansen til Christen Smith med den danske botanikeren Jens Wilken Hornemann (1770-1841). Fra Hvalerturen finnes 4 herbarieark av 3 arter ved Naturhistorisk museum i Oslo, og Ove Dahl (1896)<ref name=":2" /> lister 15 arter som Christen Smith skal ha funnet på Hvaler. De nevnte herbarieark er originalt udatert, og er datert på grunnlag overnevnte litteratur. De er for øvrig med sikkerhet de eldste herbarieark vi kjenner fra Østfold i et naturvitenskapelig museum, alle ved Naturhistorisk museum, Oslo (NHM).

	Båtvik (2000)<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. - Natur i Østfold 19(1):17-27. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183080_001?page=15 Digital nettversjon] i Nettbiblioteket.</ref> har tidligere påstått at det er biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1783) har det eldste herbariebelegget fra Østfold. Det ligger et herbarieark i Vitenskapsmuseet, Trondheim av malurt som er udatert og uten lokalitet. Dette materialet har da blitt tolket som samlet fra Fredrikshald basert på Gunnerus latinske utgave av Flora Norvegica (1766-1772)<ref>Gunnerus, Johan Ernst 1766-1772. Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. - Vingind, Trondheim. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081513001?page=271 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Men i en oversatt og kommentert utgave av floraen (Jørgensen, Weidemann & Fremstad 2016)<ref>Jørgensen, Per Magnus, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk med kommentar. - Gunneria 80:1-505.</ref> står det om malurt "ofte sett av meg [Gunnerus] i Akerhus sogn, men i meget store mengder på den gamle kirkegården i Fredrikshald 23. august året 1771". Vi kan dermed ikke være helt sikker på at nevnte herbariebelegg er fra Halden og Østfold.		Båtvik (2000)<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 2000. Gamle bevarte herbarier, og Østfolds eldste herbariebelegg. - Natur i Østfold 19(1):17-27. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183080_001?page=15 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref> har tidligere påstått at det er biskop Johan Ernst Gunnerus (1718-1783) har det eldste herbariebelegget fra Østfold. Det ligger et herbarieark i Vitenskapsmuseet, Trondheim av malurt som er udatert og uten lokalitet. Dette materialet har da blitt tolket som samlet fra Fredrikshald basert på Gunnerus latinske utgave av Flora Norvegica (1766-1772)<ref>Gunnerus, Johan Ernst 1766-1772. Flora Norvegica. Observationibus presertim oeconomicis panosque norvegici locupletata. - Vingind, Trondheim. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081513001?page=271 Digital nettversjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref>. Men i en oversatt og kommentert utgave av floraen (Jørgensen, Weidemann & Fremstad 2016)<ref>Jørgensen, Per Magnus, Einar Weidemann & Eli Fremstad 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk med kommentar. - Gunneria 80:1-505.</ref> står det om malurt "ofte sett av meg [Gunnerus] i Akerhus sogn, men i meget store mengder på den gamle kirkegården i Fredrikshald 23. august året 1771". Vi kan dermed ikke være helt sikker på at nevnte herbariebelegg er fra Halden og Østfold.

	== 1820-tallet ==		== 1820-tallet ==