Bråtan (Bærum gnr 67/9) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:45:48Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:45
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 67		\| gnr = 67
	\| bnr = 9		\| bnr = 9

Kallrustad: korr.

2020-04-01T13:00:36Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 13:00
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune\|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]] under [[Bjørum (gård i Bærum)\|Bjørum]]. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under Bjørum. Den ble så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]]. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i [[Krigen mot Sverige 1808–1809\|krigen mot svenskene i 1808]]. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog.		'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var opprinnelig en [[finneplass]] under [[Bjørum (gård i Bærum)\|Bjørum]]. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under Bjørum. Den ble så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]]. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i [[Krigen mot Sverige 1808–1809\|krigen mot svenskene i 1808]]. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog.

	I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.		I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

Kallrustad på 28. nov. 2017 kl. 08:50

2017-11-28T08:50:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2017 kl. 08:50
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune\|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]] under [[Bjørum (gård i Bærum)\|Bjørum]]. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under ~~Bjærum~~. Den ble så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]]. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i [[Krigen mot Sverige 1808–1809\|krigen mot svenskene i 1808]]. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog.		'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune\|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]] under [[Bjørum (gård i Bærum)\|Bjørum]]. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under Bjørum. Den ble så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]]. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i [[Krigen mot Sverige 1808–1809\|krigen mot svenskene i 1808]]. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog.

	I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.		I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

Cnyborg på 3. jul. 2017 kl. 11:34

2017-07-03T11:34:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune\|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]], så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]], ~~som først~~ i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Bråtan
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt = 1919 fra [[Bjørum (gård i Bærum)\|Bjørum]]
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 67
			\| bnr = 9
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune\|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]] under [[Bjørum (gård i Bærum)\|Bjørum]]. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under Bjærum. Den ble så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]]. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i [[Krigen mot Sverige 1808–1809\|krigen mot svenskene i 1808]]. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog.

			I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad på 21. jun. 2017 kl. 07:02

2017-06-21T07:02:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum ~~kommmune~~\|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]], så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]], som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.		'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune\|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]], så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]], som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

Kallrustad: formatert

2017-06-21T07:02:07Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2017 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommmune\|Bærum]] var opprinnelig en finneplass, så en ~~leilendingsplass~~ under Bærums Verk, som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter krigen har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.		'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)\|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommmune\|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]], så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]], som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig\|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Småbruk]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-06-21T06:45:35Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommmune|Bærum]] var opprinnelig en finneplass, så en leilendingsplass under Bærums Verk, som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter krigen har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.