Bråte (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Eiere av Bråte gård */ Justert tekst

2022-03-30T17:51:35Z

Eiere av Bråte gård: Justert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2022 kl. 17:51
Linje 30:		Linje 30:
	Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].		Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].

	Eier av Bråte er i ~~2013~~ Preben Ramm.		Eier av Bråte er i 2022 Preben Ramm.
	<gallery>		<gallery>
	Image:Bråte 2008.jpg\|Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008.		Image:Bråte 2008.jpg\|Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008.

Steinar Bunæs: Lagt inn Bråtebruket_på_Toten.

2020-04-09T12:43:02Z

Lagt inn Bråtebruket_på_Toten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2020 kl. 12:43
Linje 22:		Linje 22:

	Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] på [[Skedsmokorset]], på Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd.		Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] på [[Skedsmokorset]], på Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd.

			I artikkelen [[Bråtebruket_på_Toten]] er det gitt en utførlig innføring i bråtebrenningens historie i Norge. Der tilbakevises at bråtebrenningen stammer fra finneinnvandringen midt på [[1600-tallet]].

	== Eiere av Bråte gård ==		== Eiere av Bråte gård ==

Nils Steinar Våge: Fylkes- og kommunereforma

2020-03-04T07:35:25Z

Fylkes- og kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 07:35
Linje 10:		Linje 10:
	\| førstnevnt = Ca. 1400		\| førstnevnt = Ca. 1400
	\| sted = Nordvest for [[Strømmen stasjon]]		\| sted = Nordvest for [[Strømmen stasjon]]
	\| kommune = [[~~Skedsmo~~ kommune\|~~Skedsmo~~]]		\| kommune = [[Lillestrøm kommune\|Lillestrøm]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~ fylke\|~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 78		\| gnr = 78
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 14:25

2020-01-02T14:25:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:25
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	~~[[Kategori:Landbruk]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:Hagebruk]]~~

	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 14:25

2020-01-02T14:25:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:25
Linje 50:		Linje 50:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Nils Steinar Våge: /* Eiere av Bråte gård */ Lenke

2019-01-10T08:08:05Z

Eiere av Bråte gård: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 08:08
Linje 24:		Linje 24:

	== Eiere av Bråte gård ==		== Eiere av Bråte gård ==
	Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone [[Bolette Ryen\|Bolette]] anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]].		Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone [[Bolette Ryen\|Bolette]] anla det meste av den store [[hagebruk i Skedsmo\|hagen]] med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]].

	Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].		Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].

Nils Steinar Våge: Kat

2019-01-10T08:06:41Z

Kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 08:06
Linje 52:		Linje 52:
	[[kategori:Skedsmo kommune]]		[[kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
			[[Kategori:Landbruk]]
			[[Kategori:Hagebruk]]

	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: /* Eiere av Bråte gård */ Lenke

2019-01-10T08:05:40Z

Eiere av Bråte gård: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 08:05
Linje 24:		Linje 24:

	== Eiere av Bråte gård ==		== Eiere av Bråte gård ==
	Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]].		Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone [[Bolette Ryen\|Bolette]] anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]].

	Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].		Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-12-18T09:29:59Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 09:29
Linje 25:		Linje 25:
	== Eiere av Bråte gård ==		== Eiere av Bråte gård ==
	Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]].		Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]].

			Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo\|smie]].

	Eier av Bråte er i 2013 Preben Ramm.		Eier av Bråte er i 2013 Preben Ramm.

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digital utg

2016-09-22T06:08:05Z

Kilder og litteratur: Digital utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 06:08
Linje 44:		Linje 44:
	*{{folketelling\|bf01037036000339\|Braate\|1900\|Skedsmo herred}}.		*{{folketelling\|bf01037036000339\|Braate\|1900\|Skedsmo herred}}.
	*{{folketelling\|bf01036382001198\|Braate\|1910\|Skedsmo herred}}.		*{{folketelling\|bf01036382001198\|Braate\|1910\|Skedsmo herred}}.
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480.		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 06:08
Linje 44:		Linje 44:
	*{{folketelling\|bf01037036000339\|Braate\|1900\|Skedsmo herred}}.		*{{folketelling\|bf01037036000339\|Braate\|1900\|Skedsmo herred}}.
	*{{folketelling\|bf01036382001198\|Braate\|1910\|Skedsmo herred}}.		*{{folketelling\|bf01036382001198\|Braate\|1910\|Skedsmo herred}}.
	* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480.		* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}