Brødrene Halvorsen garveri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 29. aug. 2023 kl. 11:44

2023-08-29T11:44:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 11:44
Linje 43:		Linje 43:
	*Flyfoto 1955 under bygging av dennye brannstasjonen i Ladegårdsveien 32. Lengst til venstre ser vi tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39 med de karakteristiske luftespjelene i tredje etasje. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295886/mannskapsavdelingen-og-administrasjonen-sett-fra-branntarnet BySt010_0198].		*Flyfoto 1955 under bygging av dennye brannstasjonen i Ladegårdsveien 32. Lengst til venstre ser vi tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39 med de karakteristiske luftespjelene i tredje etasje. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295886/mannskapsavdelingen-og-administrasjonen-sett-fra-branntarnet BySt010_0198].
	*Flyfoto 1962. Bak Stavanger gamle fengsel i nr 43 ser vi den hvite gården i nr 41 og garveriet i nr 39. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018243003/valand ByStW_065121].		*Flyfoto 1962. Bak Stavanger gamle fengsel i nr 43 ser vi den hvite gården i nr 41 og garveriet i nr 39. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018243003/valand ByStW_065121].
			[[Kategori:Garverier]]
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	~~[[Kategori:Garvere]]~~

	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]
	[[Kategori:Opphør i 1949]]		[[Kategori:Opphør i 1949]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-05T11:58:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 11:58
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Garvere]]		[[Kategori:Garvere]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]
	[[Kategori:Opphør i 1949]]		[[Kategori:Opphør i 1949]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-05T17:04:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2021 kl. 17:04
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]
	[[Kategori:Opphør i 1949]]		[[Kategori:Opphør i 1949]]
			{{bm}}

Havre på 22. mar. 2021 kl. 22:28

2021-03-22T22:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 22:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Brødrene Halvorsen garveri]]''' ble etablert i [[Stavanger]] i ~~1903-04~~ av brødrene Torger og Ole Halvorsen ved kjøpet av det gamle "Bullagarveriet" i Lagårdsveien 39. Garveriet ble lagt ned i 1949. [[Garveriene i Stavanger]] omtales i egen artikkel.		'''[[Brødrene Halvorsen garveri]]''' ble etablert i [[Stavanger]] i 1903—04 av brødrene Torger og Ole Halvorsen ved kjøpet av det gamle "Bullagarveriet" i Lagårdsveien 39. Garveriet ble lagt ned i 1949. [[Garveriene i Stavanger]] omtales i egen artikkel.

	==Brødrene Halvorsen==		==Brødrene Halvorsen==
	Brødrene Torger (~~1873-1962~~) og Ole Halvorsen (~~1877-1928~~) hadde vokst opp i Stavanger med en tredje bror Halvor (f 1871), søstera Hansine (f 1875) og mora Elisabeth (Lise) Severine Torgersen (f 1852). Faren Halvor Torgersen (f 1841) hadde vært styrmann og døde relativt tidlig. Torger og Ole gikk i garverlære, blant annet på Strandsiden. Deretter bodde Torger noen år i USA før han kom hjem og ble bestyrer av Stavanger Dampgarveri i Strandgaten 88, hvor han var i fem år. Torger Halvorsen ble gift i 1899 med lærerinne Laura Margrethe Rimestad (f 1877). De fikk to sønner og to døtre. De bodde først "på Straen", så Jelsagata 23 på Storhaug før de flytta til Muségata 34 på Våland. Ole Halvorsen ble gift med Ingeborg. De fikk sønnen [[Henry Havin\|Henry]]. Familien leide hus i Schives gate 11, etter at Ole hadde bodd med mora i Laveien 29, rett ved garveriet de seinere skulle overta. Seinere kjøpte de huset i Schives gate 28.		Brødrene Torger (1873—1962) og Ole Halvorsen (1877—1928) hadde vokst opp i Stavanger med en tredje bror Halvor (f 1871), søstera Hansine (f 1875) og mora Elisabeth (Lise) Severine Torgersen (f 1852). Faren Halvor Torgersen (f 1841) hadde vært styrmann og døde relativt tidlig. Torger og Ole gikk i garverlære, blant annet på Strandsiden. Deretter bodde Torger noen år i USA før han kom hjem og ble bestyrer av Stavanger Dampgarveri i Strandgaten 88, hvor han var i fem år. Torger Halvorsen ble gift i 1899 med lærerinne Laura Margrethe Rimestad (f 1877). De fikk to sønner og to døtre. De bodde først "på Straen", så Jelsagata 23 på Storhaug før de flytta til Muségata 34 på Våland. Ole Halvorsen ble gift med Ingeborg. De fikk sønnen [[Henry Havin\|Henry]]. Familien leide hus i Schives gate 11, etter at Ole hadde bodd med mora i Laveien 29, rett ved garveriet de seinere skulle overta. Seinere kjøpte de huset i Schives gate 28.

	=="Bullagarveriet"==		=="Bullagarveriet"==
Linje 24:		Linje 24:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Ingebrethsen, Halvor 2013, "Fra de første "skindere" på 1600 tallet - til garverinæringens blomstringstid i Stavanger", i ''Mortepumpen'' 3/2013, Stavanger kommune. [https://issuu.com/stavanger.kommune/docs/mortepumpen_3-2013_nett digital versjon]. (Oppgir adressen til Lagårdsveien 27)		*Ingebrethsen, Halvor 2013, "Fra de første "skindere" på 1600 tallet – til garverinæringens blomstringstid i Stavanger", i ''Mortepumpen'' 3/2013, Stavanger kommune. [https://issuu.com/stavanger.kommune/docs/mortepumpen_3-2013_nett digital versjon]. (Oppgir adressen til Lagårdsveien 27)
	*JAMUN 1949, "Stavanger mister garveriene sine", i avisa ''1. mai'' 29. juni 1949, s. 1 og 3.[https://www.nb.no/items/cda4cd922003e76c2aa4c0b2310fac9d digital versjon].		*JAMUN 1949, "Stavanger mister garveriene sine", i avisa ''1. mai'' 29. juni 1949, s. 1 og 3.[https://www.nb.no/items/cda4cd922003e76c2aa4c0b2310fac9d digital versjon].
	*Johannessen, Finn Erhard 1991, ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie'', Ad Notam, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011020308082}}.		*Johannessen, Finn Erhard 1991, ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie'', Ad Notam, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011020308082}}.

Havre: /* Kilder og litteratur */ restruktur

2021-03-22T22:26:09Z

Kilder og litteratur: restruktur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 22:26
Linje 23:		Linje 23:
	Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som hadde overtatt, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde eid nr. 41 kjøpte anlegget i 1950. De eldste garveribygningene stod langt ut på 1960-tallet, men utpå 1980-tallet var det bare det nyeste bygget som stod igjen. Det er seinere bygd et større forretningsbygg på denne og tilgrensende tomter.		Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som hadde overtatt, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde eid nr. 41 kjøpte anlegget i 1950. De eldste garveribygningene stod langt ut på 1960-tallet, men utpå 1980-tallet var det bare det nyeste bygget som stod igjen. Det er seinere bygd et større forretningsbygg på denne og tilgrensende tomter.

	==~~Kilder og litteratur~~==		==Litteratur==
	*Ingebrethsen, Halvor 2013, "Fra de første "skindere" på 1600 tallet - til garverinæringens blomstringstid i Stavanger", i ''Mortepumpen'' 3/2013, Stavanger kommune. [https://issuu.com/stavanger.kommune/docs/mortepumpen_3-2013_nett digital versjon]. (Oppgir adressen til Lagårdsveien 27)		*Ingebrethsen, Halvor 2013, "Fra de første "skindere" på 1600 tallet - til garverinæringens blomstringstid i Stavanger", i ''Mortepumpen'' 3/2013, Stavanger kommune. [https://issuu.com/stavanger.kommune/docs/mortepumpen_3-2013_nett digital versjon]. (Oppgir adressen til Lagårdsveien 27)
	*JAMUN 1949, "Stavanger mister garveriene sine", i avisa ''1. mai'' 29. juni 1949 [https://www.nb.no/items/cda4cd922003e76c2aa4c0b2310fac9d~~?page=1&searchText=garveri~~ digital versjon].		*JAMUN 1949, "Stavanger mister garveriene sine", i avisa ''1. mai'' 29. juni 1949, s. 1 og 3.[https://www.nb.no/items/cda4cd922003e76c2aa4c0b2310fac9d digital versjon].
			*Johannessen, Finn Erhard 1991, ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie'', Ad Notam, Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011020308082}}.
	*Røys, Johan Endresen 1949, "Gamle garverier og barkemøller i Stavanger", i 1. mai 8. juli 1949 [https://www.nb.no/items/e04996bb27526915cb6619e7601250e3?page=1&searchText=garveri digital versjon].		*Røys, Johan Endresen 1949, "Gamle garverier og barkemøller i Stavanger", i 1. mai 8. juli 1949 [https://www.nb.no/items/e04996bb27526915cb6619e7601250e3?page=1&searchText=garveri digital versjon].
	*Johannessen, Finn Erhard [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991.

			==Kilder==
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/88204/78 Stavangers matrikkel 1933], Lagårdsveien 39, pantereg 10, f. 110		*[https://media.digitalarkivet.no/view/88204/78 Stavangers matrikkel 1933], Lagårdsveien 39, pantereg 10, f. 110
	*Stavanger bygfogd, [https://media.digitalarkivet.no/view/23618/111 panteregister nr. AD 10, f. 110 1900].		*Stavanger bygfogd, [https://media.digitalarkivet.no/view/23618/111 panteregister nr. AD 10, f. 110 1900].

Havre: rydda

2021-03-22T22:17:48Z

rydda

Havre: Lagt inn branntakster

2021-03-22T21:41:33Z

Lagt inn branntakster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 21:41
Linje 5:		Linje 5:

	=="Bullagarveriet"==		=="Bullagarveriet"==
	I 1903 eller -04 kjøpte brødrene Halvorsen "Bullagarveriet" etter skomaker Gjøvaag. ~~(I følge Ingebrethsen kjøpte de av M. A. Stenberg.)~~ De to brødrene dreiv virksomheten sammen til Ole døde, og i ~~1930~~ kjøpte Torger ut Oles enke. Som medhjelper hentet han inn den svenske garversvenn Karl Larsson (f ca 1879) som hadde kommet til Stavanger i 1913 etter en tid i Tyskland. De to dreiv virksomheten sammen til de la ned i 1949.		I 1903 eller -04 kjøpte brødrene Halvorsen "Bullagarveriet" etter skomaker Gjøvaag. De to brødrene dreiv virksomheten sammen til Ole døde, og i desember 1929 kjøpte Torger ut Oles enke. Som medhjelper hentet han inn den svenske garversvenn Karl Larsson (f ca 1879) som hadde kommet til Stavanger i 1913 etter en tid i Tyskland. De to dreiv virksomheten sammen til de la ned i 1949.

	"Bullagarveriet" var blitt etablert av garvermester Jens Bull (f 1840) etter at han i 1868 overtok tomtene med det gamle våningshuset etter enkemadam Schelder på et av bruka av Bispeladegården. Garveriet lå i Hetland fram til området ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i ~~1878~~. Jens gikk konkurs i 1881 under den store depresjonen og garveriet havnet på tvangsauksjon. Garvermester John Lea på ~~Homen~~ fikk tilslaget. Etter farens død delte sønnen Ole Johan Lea opp eiendommen i det som senere skulle bli kjent som Lagårdsveien 41 og 39. Den nordlige delen, inkludert selve garveribygingen med et "halvtak" eller butikklokale ut mot Lagårdsveien og ble avskåret fra resten av tunet med et høyt plankegjerde. Den solgte han til skomakermester C.B. Gjørvaag som dreiv garveriet her over et tiår før han gikk konkurs i 1901. På auksjonen fikk skomakermester M.A. Stenberg tilslaget. Han ser ikke ut til å ha drevet stedet selv, men solgte det som nevnt til brødrene Torger og Ole Halvorsen, og 23. mars 1905 sikret de seg skjøte.		"Bullagarveriet" var blitt etablert av garvermester Jens Bull (f 1840) etter at han i 1868 overtok tomtene med det gamle våningshuset etter enkemadam Schelder på et av bruka av Bispeladegården. Garveriet lå i Hetland fram til området ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1879. Jens gikk konkurs i 1881 under den store depresjonen og garveriet havnet på tvangsauksjon. Garvermester John Lea på Holmen fikk tilslaget. Etter farens død delte sønnen Ole Johan Lea opp eiendommen i det som senere skulle bli kjent som Lagårdsveien 41 og 39. Den nordlige delen, inkludert selve garveribygingen med et "halvtak" eller butikklokale ut mot Lagårdsveien, ble avskåret fra resten av tunet med et høyt plankegjerde. Den solgte han til skomakermester C.B. Gjørvaag. Gjørvaag som dreiv garveriet her over et tiår før han gikk konkurs i 1901. På auksjonen fikk skomakermester M.A. Stenberg tilslaget. Han ser ikke ut til å ha drevet stedet selv, men solgte det som nevnt til brødrene Torger og Ole Halvorsen, og 23. mars 1905 sikret de seg skjøte.

	Den 250 m2 store tomta var langsmal, 9,5 meter brei ut mot lagårdsveien, i underkant av 30 m dyp og smalnende av til 8 meter i bakkene opp mot Våland. 6000 kr betalte de to garvermesterne for garveriet, det meste ved å overta lån i henholdvis Hypotekbanken og Stavanger Handels- og Industribank.		Branntakstene gir oss et bilde av hvordan de mindre, håndverkspregede garveriene i Stavanger så ut. Garveribygningen ble i 1887 beskrevet som tegltekket, dels av mur dels i bindingsverk. Den var bordkledt og malt på den ene siden, 19 m lang, 4,4 m brei og 5 m høy. I første etasje var fire små og ett større rom med 10 nedgravde barkekasser. Andre etasje var avdelt i to rom, og med et åpent loftsrom over. Det vesle tilbygget hadde dannet bindeledd med hovedbygningen i nr 41. I 1891 var det mindre bygget revet og garveriet utvidet med et nytt tømret tilbygg reist ut mot gaten. Garveribygningen var dermed blitt blitt 22,7 m lang, hvorav 15,7 m var 4,3 m bred og resten 9,5 m bred og 5,2 m høy. I første etasje var det innredet tre rom, og to nye garvekummer innstallert slik at det nå var 12 "mer eller mindre nedgravde barkekasser". Også andre etasje var blitt inndelt i tre rom, mens det var et åpent tørkeloft over. Bygget hadde komfyr og 16 fag vinduer. I 1891 het det også at vannledning var blitt koblet til. Garveriets store behov for vann hadde antakelig til da blitt dekket med en brønn på stedet, kanskje supplert med kjøring?

			Den 250 m2 store tomta som var resultatet av fradelingen i 1888 var langsmal, 9,5 meter brei ut mot lagårdsveien, i underkant av 30 m dyp og smalnende av til 8 meter i bakkene opp mot Våland. 6000 kr betalte de to garvermesterne for garveriet i følge skjøtet fra 1905, det meste ved å overta lån i henholdvis Hypotekbanken og Stavanger Handels- og Industribank.

			De første årene etter at Ole og Torger Halvorsen overtok, ble lite gjort med bygningsmassen. En gang før 1917 sørget de for at elektrisk lys ble lagt inn. I 1923 oppførte de en ny toetasjes murbygning bak på tomta, forbundet med garveribygningen både via første og andre etasje. Første etasje i betong og andre bygd av sementblokker og tekket med teglstein. Bygningen var 7,2 m lang, 6,5 m brei og med ett rom i hver etasje. Med sine 7,5 m raget den godt over garveribygningen. Her var det maskinrom og elektrisk anlegg både for lys og kraft.

	Garveriet slik Torger Halvorsen beskrev det i 1949 var bygget i tre perioder. Den eldste delen var temmelig gammel og det hadde vært nødvendig å støtte den opp med en murvegg. Bygget var blitt skjevt etter mange år med lagring av den tunge barken på gamleloftet. De hadde brukt mest eikebark. Den måtte males, ofte på natta. Det var ikke risikofritt. Halvorsen husket at da han var hos Holst hadde en mann ved navn Rage fått armen inn i maskinen ei natt og jobbet siden som garver med én arm hos Halvorsen. Barken ble gjenbrukt til røyking av hermetikkfabrikkene. På et tidspunkt gikk de over til kromgarving. De gamle garveriene er lett gjenkjennelige på sprinkelverket i luftegluggene på loftet hvor tørkingen foregikk.		Garveriet slik Torger Halvorsen beskrev det i 1949 var bygget i tre perioder. Den eldste delen var temmelig gammel og det hadde vært nødvendig å støtte den opp med en murvegg. Bygget var blitt skjevt etter mange år med lagring av den tunge barken på gamleloftet. De hadde brukt mest eikebark. Den måtte males, ofte på natta. Det var ikke risikofritt. Halvorsen husket at da han var hos Holst hadde en mann ved navn Rage fått armen inn i maskinen ei natt og jobbet siden som garver med én arm hos Halvorsen. Barken ble gjenbrukt til røyking av hermetikkfabrikkene. På et tidspunkt gikk de over til kromgarving. De gamle garveriene er lett gjenkjennelige på sprinkelverket i luftegluggene på loftet hvor tørkingen foregikk.
Linje 15:		Linje 19:
	På anlegget hadde de garvekummer i tre både utendørs med lokk over og innendørs uten lokk. Hudene ble først grønne av krommet, så gule. På verkstedet hvor tilberedningen foregikk var det tre store marmorbord på 2 x 1 1/2 meter og elektriske strykejern. Halvorsen bygde opp en ny avdeling for maskinell etterbehandling av læret. Den siste investeringen var en målemaskin som ble satt inn ved utbruddet av Andre verdenskrig. Mot slutten garvet de mest rempling (hud fra oksekalver) til Aurlandssko, som fremdeles er i produksjon på landets eneste gjenværende skofabrikk.		På anlegget hadde de garvekummer i tre både utendørs med lokk over og innendørs uten lokk. Hudene ble først grønne av krommet, så gule. På verkstedet hvor tilberedningen foregikk var det tre store marmorbord på 2 x 1 1/2 meter og elektriske strykejern. Halvorsen bygde opp en ny avdeling for maskinell etterbehandling av læret. Den siste investeringen var en målemaskin som ble satt inn ved utbruddet av Andre verdenskrig. Mot slutten garvet de mest rempling (hud fra oksekalver) til Aurlandssko, som fremdeles er i produksjon på landets eneste gjenværende skofabrikk.

	Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som ~~overtok~~, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde ~~holdt til i~~ nr. 41 kjøpte anlegget i 1950, ~~og bygde etter noen år nytt~~ forretningsbygg på ~~de to tomtene~~.		Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som hadde overtatt, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde eid nr. 41 kjøpte anlegget i 1950. De eldste garveribygningene stod langt ut på 1960-tallet, men utpå 1980-tallet var det bare det nyeste bygget som stod igjen. Det er seinere bygd et større forretningsbygg på denne og tilgrensende tomter.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 25:		Linje 29:
	*Stavanger bygfogd, [https://media.digitalarkivet.no/view/23618/111 panteregister nr. AD 10, f. 110 1900].		*Stavanger bygfogd, [https://media.digitalarkivet.no/view/23618/111 panteregister nr. AD 10, f. 110 1900].
	Ft 1875 for stavanger. [https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=garve&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&area%5B%5D=1371&sort=rel Digitalarkivet].		Ft 1875 for stavanger. [https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=garve&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&area%5B%5D=1371&sort=rel Digitalarkivet].
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/88199/286 Branntakstprotokoll 10, 4.4.1887, f 283a].
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/88220/73 Branntakstprotokoll 12, 3.12.1891, f. 68b].
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/88225/28 Branntakstprotokoll 17, 10.9.1902, f 24b].
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/88233/76 Branntakstprotokoll 25, 19.3.1917, f. 71].
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/88237/190 Branntakstprotokoll 29, 22.5.1923, s. 363].
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/88252/239 Branntakstprotokoll 44, 27.10.1947, s. 427].

	*Flyfoto 1957 av den nye brannstasjonen i Lagårdsveien 32. Bak brannstasjonen ser vi f.v. Stavanger gamle fengsel i nr 43, det hvite forretningsbygget i nr 41 og tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295903/brannstasjonen-i-lagardsveien BySt010_02150].		*Flyfoto 1957 av den nye brannstasjonen i Lagårdsveien 32. Bak brannstasjonen ser vi f.v. Stavanger gamle fengsel i nr 43, det hvite forretningsbygget i nr 41 og tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295903/brannstasjonen-i-lagardsveien BySt010_02150].

Havre: kutta ned

2021-03-21T13:59:57Z

kutta ned

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Brødrene Halvorsen garveri]]''' ble etablert i [[Stavanger]] i 1903-04 av brødrene Torger og Ole Halvorsen ved kjøpet av det gamle "Bullagarveriet" i Lagårdsveien 39. Garveriet ble lagt ned i 1949.		'''[[Brødrene Halvorsen garveri]]''' ble etablert i [[Stavanger]] i 1903-04 av brødrene Torger og Ole Halvorsen ved kjøpet av det gamle "Bullagarveriet" i Lagårdsveien 39. Garveriet ble lagt ned i 1949. [[Garveriene i Stavanger]] omtales i egen artikkel.

	==Garveriene i Stavanger==
	~~Fra gammalt av hadde det vært en del garverier~~ i Stavanger. I 1865 hadde det vært 13 garvere med 12 svenner og drenger. I 1875, tre år før byutvidelsen var antallet økt til 52, hvorav 10 garvermestere og sju andre garvere som kan ha drevet egen virksomhet. Ved utgangen av 1800-tallet var antallet garverier omkring 18, og det var 52 menn tilknyttet næringen i byen: Sju var aktive garvemestere (og to pensjonerte) og ni ble ganske enkelt kalt garvere, én var verkstedbestyrer, 25 garversvenner og tre garveriarbeidere og én kontorist. Da aktiviteten var som størst var det mange svenske svenner i byen. Garverne gikk under egen fane i tog 1. mai. Virksomheten var kapitalkrevende for det skulle gjerne ytes kontant betaling for huder som lå år og dag i garvekummene før de var skikkelig lær. Dermed var det mest investorer (eller "rikfolk", som Torger Halvorsen kalte dem) som eide garveriene, og leide inn fagfolk for å stå for driften.

	Den gamle barkemetoden hadde vært en tidkrevende måte å garve på men ga langt høyere kvalitet på læret. I Torger Halvorsens ungdom var det ennå vanlig at guttunger gikk omkring og samlet hundelort som de solgte til garveriene i Oslo. I likhet med due- og hønselort ble det brukt til beising av hudene. Hudene var fulle av salt når de kom. Først måtte de avhåres og over- og underhuden fjernes. De ble knadd og vasket i valker, svære tromler som svirrer rundt og maser og knar i kaldt og varmt vann og med kjemikalier tilsatt. Kromgarvingen som overtok for barkingen var langt raskere, og reduserte garvetiden til noen uker eller måneder, for tynne huder bare noen dager. Den reduserte tidsbruken endret også kapitalsituasjonen i bransjen. Mot slutten av 1800-tallet la den samtidig grunnlaget for stadig større og mer industriell virksomhet. Etter århundreskiftet skulle det bidra til at stadig flere garvere i Stavanger ga seg, og i 1949 forsvant det siste garveriet.

	~~Torger Halvorsen har i et intervju fra 1949 beskrevet de 18 garveriene som hadde vært i byen:~~
	*Lengst nord var Dampgarveriet på "Stra'en", i Øvre Strandgate 88, drevet av Mikalsen (trolig garvermester Peder Mikalsen f 1812 som er nevnt med eget verksted i 1875, eller sønnen Peder Mikalsen f 1854).
	*I Øvre Strandgate lå også Leas garveri. Han hadde tidligere drevet nede ved Amtmannssmauet men solgte det til slakter Albret (Albert) Idsøe. Da kirkegården ble anlagt på stedet flyttet Idsøe garveriet til hjørnet av Kaptein Langes gate - Hafrsfjordsgate på Våland.
	*En bror av Lea (garvermester John Lea f 1258) hadde garveri på Holmen før århundreskiftet. Johan Endresen Røys kunne legge til at John Leas garveri ved Bådegaten på Holmen var i drift til 1880-åra. Det hadde egen hestedrevet barkemølle i et lite sjøhus hvor det var luftåpninger for skinntørking i de øvre etasjer. I garveriet hadde han to svenner, mot slutten én.
	*I "Søregadå" var Børresen,
	*og Brødrene Eriksen.
	~~Trolig lå tre garverier i Kongsgata,~~
	*Ett garveri med ukjent eier i Kongsgata
	*Ett mulig annet garveri med ukjent eier i Kongsgata
	*Guttorm Pedersens garveri i Kongsgata.
	*I Nygata dreiv skomaker "Spigra-Johnsen" garveri.
	~~Tre garverier lå i Lagårdsveien.~~
	*Fra nord I. W. Holst, seinere hermetikkfabrikken Roal og jernbanelager,
	*så Ingvald Idsøe sitt garveri,
	*fulgt av "Bullagarveriet" i nr 39.
	*Gjøvåg dreiv garveri i Paradis,
	*Thomas Veen dreiv i Amtmannssmauet.
	*Axel Sømmes garveri var eldst, og lå der postkontoret kom seinere. Det hadde egen ~~hestedrevet barkemølle på den andre siden av veien der jernbanesporet kom.~~
	*I Asylgata hadde Hans Hansen garveri,
	*og i Murgata ved Løkkeveien dreiv Øverland.

	~~Johan Endresen Røys nevnte ytterligere ett garveri:~~
	* Figveds garveri ble drevet av garver og lærhandler Figved som visstnok opprinnelig var hattemaker. Trolig var det han som hadde en hestedrevet barkemølle i Søregaten.

	==Brødrene Halvorsen==		==Brødrene Halvorsen==

Havre: reformulert

2021-03-21T13:49:06Z

reformulert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 13:49
Linje 2:		Linje 2:

	==Garveriene i Stavanger==		==Garveriene i Stavanger==
	Fra gammalt av hadde det vært ~~garverivirksomhet~~ i Stavanger. I 1865 hadde det vært 13 garvere med 12 svenner og drenger. ~~Ved~~ år ~~1900~~ var antallet økt til omkring 18, og det var 52 menn tilknyttet ~~garverinæringen~~ i byen: Sju var aktive garvemestere (og to pensjonerte) og ni ~~var~~ ganske enkelt garvere, én var verkstedbestyrer, 25 garversvenner og tre garveriarbeidere og én kontorist. Da aktiviteten var som størst var det mange svenske svenner i byen. Garverne gikk under egen fane i tog 1. mai. Virksomheten var kapitalkrevende for det skulle gjerne ytes kontant betaling for huder som lå år og dag i garvekummene før de var skikkelig lær. Dermed var det mest rikfolk som eide garveriene, og leide inn fagfolk for å stå for driften.		Fra gammalt av hadde det vært en del garverier i Stavanger. I 1865 hadde det vært 13 garvere med 12 svenner og drenger. I 1875, tre år før byutvidelsen var antallet økt til 52, hvorav 10 garvermestere og sju andre garvere som kan ha drevet egen virksomhet. Ved utgangen av 1800-tallet var antallet garverier omkring 18, og det var 52 menn tilknyttet næringen i byen: Sju var aktive garvemestere (og to pensjonerte) og ni ble ganske enkelt kalt garvere, én var verkstedbestyrer, 25 garversvenner og tre garveriarbeidere og én kontorist. Da aktiviteten var som størst var det mange svenske svenner i byen. Garverne gikk under egen fane i tog 1. mai. Virksomheten var kapitalkrevende for det skulle gjerne ytes kontant betaling for huder som lå år og dag i garvekummene før de var skikkelig lær. Dermed var det mest investorer (eller "rikfolk", som Torger Halvorsen kalte dem) som eide garveriene, og leide inn fagfolk for å stå for driften.

	Den gamle barkemetoden ~~var~~ en tidkrevende måte å garve på men ga langt høyere kvalitet på læret. Torger ~~Halvorsen husket at~~ det ennå ~~i hans ungdom var~~ vanlig at guttunger gikk omkring og samlet hundelort som de solgte til garveriene i Oslo. I likhet med due- og hønselort ble det brukt til beising av hudene. Hudene var fulle av salt når de kom. Først måtte de avhåres og over- og underhuden fjernes. De ble knadd og vasket i valker, svære tromler som svirrer rundt og maser og knar i kaldt og varmt vann og med kjemikalier tilsatt. Kromgarvingen som overtok for barkingen var langt raskere, og reduserte garvetiden til noen uker eller måneder, for tynne huder bare noen dager. Den reduserte tidsbruken endret også kapitalsituasjonen i bransjen.		Den gamle barkemetoden hadde vært en tidkrevende måte å garve på men ga langt høyere kvalitet på læret. I Torger Halvorsens ungdom var det ennå vanlig at guttunger gikk omkring og samlet hundelort som de solgte til garveriene i Oslo. I likhet med due- og hønselort ble det brukt til beising av hudene. Hudene var fulle av salt når de kom. Først måtte de avhåres og over- og underhuden fjernes. De ble knadd og vasket i valker, svære tromler som svirrer rundt og maser og knar i kaldt og varmt vann og med kjemikalier tilsatt. Kromgarvingen som overtok for barkingen var langt raskere, og reduserte garvetiden til noen uker eller måneder, for tynne huder bare noen dager. Den reduserte tidsbruken endret også kapitalsituasjonen i bransjen. Mot slutten av 1800-tallet la den samtidig grunnlaget for stadig større og mer industriell virksomhet. Etter århundreskiftet skulle det bidra til at stadig flere garvere i Stavanger ga seg, og i 1949 forsvant det siste garveriet.

	Torger Halvorsen har i et intervju i 1949 beskrevet de 18 garveriene i ~~Stavanger. Størst~~ var Dampgarveriet på "Stra'en", i Øvre Strandgate 88, drevet av Mikalsen. I Øvre Strandgate lå også Leas garveri. Han hadde tidligere drevet nede ved Amtmannssmauet men solgte det til slakter Albret (Albert) Idsøe. Da kirkegården ble anlagt på stedet flyttet Idsøe garveriet til hjørnet av Kaptein Langes gate - Hafrsfjordsgate på Våland. En bror av Lea hadde garveri på Holmen før århundreskiftet. I "Søregadå" var Børresen, og Brødrene Eriksen. Trolig lå tre garverier i Kongsgata, ~~blant~~ annet Guttorm ~~Pedersen~~. I Nygata dreiv skomaker "Spigra-Johnsen" garveri. Tre garverier lå i Lagårdsveien. Fra nord I. W. Holst, seinere hermetikkfabrikken Roal og jernbanelager, så Ingvald Idsøe sitt garveri, fulgt av "Bullagarveriet" i nr 39. Gjøvåg dreiv garveri i Paradis, Thomas Veen dreiv i Amtmannssmauet. Axel Sømmes garveri var eldst, og lå der postkontoret kom seinere. Det hadde egen hestedrevet barkemølle på den andre siden av veien der jernbanesporet kom. I Asylgata hadde Hans Hansen garveri, og i Murgata ved Løkkeveien dreiv Øverland.		Torger Halvorsen har i et intervju fra 1949 beskrevet de 18 garveriene som hadde vært i byen:
			*Lengst nord var Dampgarveriet på "Stra'en", i Øvre Strandgate 88, drevet av Mikalsen (trolig garvermester Peder Mikalsen f 1812 som er nevnt med eget verksted i 1875, eller sønnen Peder Mikalsen f 1854).
			*I Øvre Strandgate lå også Leas garveri. Han hadde tidligere drevet nede ved Amtmannssmauet men solgte det til slakter Albret (Albert) Idsøe. Da kirkegården ble anlagt på stedet flyttet Idsøe garveriet til hjørnet av Kaptein Langes gate - Hafrsfjordsgate på Våland.
			*En bror av Lea (garvermester John Lea f 1258) hadde garveri på Holmen før århundreskiftet. Johan Endresen Røys kunne legge til at John Leas garveri ved Bådegaten på Holmen var i drift til 1880-åra. Det hadde egen hestedrevet barkemølle i et lite sjøhus hvor det var luftåpninger for skinntørking i de øvre etasjer. I garveriet hadde han to svenner, mot slutten én.
			*I "Søregadå" var Børresen,
			*og Brødrene Eriksen.
			Trolig lå tre garverier i Kongsgata,
			*Ett garveri med ukjent eier i Kongsgata
			*Ett mulig annet garveri med ukjent eier i Kongsgata
			*Guttorm Pedersens garveri i Kongsgata.
			*I Nygata dreiv skomaker "Spigra-Johnsen" garveri.
			Tre garverier lå i Lagårdsveien.
			*Fra nord I. W. Holst, seinere hermetikkfabrikken Roal og jernbanelager,
			*så Ingvald Idsøe sitt garveri,
			*fulgt av "Bullagarveriet" i nr 39.
			*Gjøvåg dreiv garveri i Paradis,
			*Thomas Veen dreiv i Amtmannssmauet.
			*Axel Sømmes garveri var eldst, og lå der postkontoret kom seinere. Det hadde egen hestedrevet barkemølle på den andre siden av veien der jernbanesporet kom.
			*I Asylgata hadde Hans Hansen garveri,
			*og i Murgata ved Løkkeveien dreiv Øverland.

	Johan Endresen Røys ~~kunne legge til at John Leas~~ garveri ved Bådegaten på Holmen var i drift til 1880-åra. Det hadde egen hestedrevet barkemølle i et lite sjøhus hvor det var luftåpninger for skinntørking i de øvre etasjer. I garveriet hadde han to svenner, mot slutten én. Røys la til at det var hestedrevet barkemølle i Søregaten, trolig drevet av garver og lærhandler Figved som visstnok opprinnelig var hattemaker. ~~Figveds garveri,~~ som ~~ikke er nevnt over, var kanskje eldre enn Eriksens~~.		Johan Endresen Røys nevnte ytterligere ett garveri:
			* Figveds garveri ble drevet av garver og lærhandler Figved som visstnok opprinnelig var hattemaker. Trolig var det han som hadde en hestedrevet barkemølle i Søregaten.

	==Brødrene Halvorsen==		==Brødrene Halvorsen==
Linje 14:		Linje 34:

	=="Bullagarveriet"==		=="Bullagarveriet"==
	I 1903 eller -04 kjøpte brødrene Halvorsen "Bullagarveriet" etter skomaker Gjøvaag. (I følge Ingebrethsen kjøpte de av M. A. Stenberg.) De to brødrene dreiv virksomheten sammen til Ole døde, og i 1930 kjøpte Torger ut Oles enke. Som medhjelper hentet han inn den svenske garversvenn Karl Larsson (f ca 1879) som hadde kommet i 1913 etter en tid i Tyskland. De to dreiv virksomheten sammen til de la ned i 1949.		I 1903 eller -04 kjøpte brødrene Halvorsen "Bullagarveriet" etter skomaker Gjøvaag. (I følge Ingebrethsen kjøpte de av M. A. Stenberg.) De to brødrene dreiv virksomheten sammen til Ole døde, og i 1930 kjøpte Torger ut Oles enke. Som medhjelper hentet han inn den svenske garversvenn Karl Larsson (f ca 1879) som hadde kommet til Stavanger i 1913 etter en tid i Tyskland. De to dreiv virksomheten sammen til de la ned i 1949.

	"Bullagarveriet" var blitt etablert av garvermester Jens Bull etter at han i 1868 overtok tomtene med det gamle våningshuset etter enkemadam Schelder på Bispeladegården. Garveriet lå i Hetland til området ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1878. Jens gikk konkurs i 1881 under den store depresjonen. ~~Garver~~ John Lea fikk tilslaget ~~og drev garveriet til sin~~ død~~. Sønnen~~ Ole Johan Lea ~~delte~~ opp eiendommen i det som senere skulle bli kjent som Lagårdsveien 41 og 39. Den nordlige delen, inkludert selve garveribygingen med et "halvtak" eller butikklokale ut mot Lagårdsveien og ble avskåret fra resten av tunet med et høyt plankegjerde. Den solgte han til skomakermester C.B. Gjørvaag som dreiv garveriet her over et tiår før han gikk konkurs i 1901. På auksjonen fikk skomakermester M.A. Stenberg tilslaget. Han ser ikke ut til å ha drevet stedet selv, men solgte det som nevnt til brødrene Torger og Ole Halvorsen, og 23. mars 1905 sikret de seg skjøte.		"Bullagarveriet" var blitt etablert av garvermester Jens Bull (f 1840) etter at han i 1868 overtok tomtene med det gamle våningshuset etter enkemadam Schelder på et av bruka av Bispeladegården. Garveriet lå i Hetland fram til området ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1878. Jens gikk konkurs i 1881 under den store depresjonen og garveriet havnet på tvangsauksjon. Garvermester John Lea på Homen fikk tilslaget. Etter farens død delte sønnen Ole Johan Lea opp eiendommen i det som senere skulle bli kjent som Lagårdsveien 41 og 39. Den nordlige delen, inkludert selve garveribygingen med et "halvtak" eller butikklokale ut mot Lagårdsveien og ble avskåret fra resten av tunet med et høyt plankegjerde. Den solgte han til skomakermester C.B. Gjørvaag som dreiv garveriet her over et tiår før han gikk konkurs i 1901. På auksjonen fikk skomakermester M.A. Stenberg tilslaget. Han ser ikke ut til å ha drevet stedet selv, men solgte det som nevnt til brødrene Torger og Ole Halvorsen, og 23. mars 1905 sikret de seg skjøte.

	Den 250 m2 store tomta var langsmal, 9,5 meter brei ut mot lagårdsveien, i underkant av 30 m dyp og smalnende av til 8 meter i bakkene opp mot Våland. 6000 kr betalte de to garvermesterne for garveriet, det meste ved å overta lån i henholdvis Hypotekbanken og Stavanger Handels- og Industribank.		Den 250 m2 store tomta var langsmal, 9,5 meter brei ut mot lagårdsveien, i underkant av 30 m dyp og smalnende av til 8 meter i bakkene opp mot Våland. 6000 kr betalte de to garvermesterne for garveriet, det meste ved å overta lån i henholdvis Hypotekbanken og Stavanger Handels- og Industribank.
Linje 22:		Linje 42:
	Garveriet slik Torger Halvorsen beskrev det i 1949 var bygget i tre perioder. Den eldste delen var temmelig gammel og det hadde vært nødvendig å støtte den opp med en murvegg. Bygget var blitt skjevt etter mange år med lagring av den tunge barken på gamleloftet. De hadde brukt mest eikebark. Den måtte males, ofte på natta. Det var ikke risikofritt. Halvorsen husket at da han var hos Holst hadde en mann ved navn Rage fått armen inn i maskinen ei natt og jobbet siden som garver med én arm hos Halvorsen. Barken ble gjenbrukt til røyking av hermetikkfabrikkene. På et tidspunkt gikk de over til kromgarving. De gamle garveriene er lett gjenkjennelige på sprinkelverket i luftegluggene på loftet hvor tørkingen foregikk.		Garveriet slik Torger Halvorsen beskrev det i 1949 var bygget i tre perioder. Den eldste delen var temmelig gammel og det hadde vært nødvendig å støtte den opp med en murvegg. Bygget var blitt skjevt etter mange år med lagring av den tunge barken på gamleloftet. De hadde brukt mest eikebark. Den måtte males, ofte på natta. Det var ikke risikofritt. Halvorsen husket at da han var hos Holst hadde en mann ved navn Rage fått armen inn i maskinen ei natt og jobbet siden som garver med én arm hos Halvorsen. Barken ble gjenbrukt til røyking av hermetikkfabrikkene. På et tidspunkt gikk de over til kromgarving. De gamle garveriene er lett gjenkjennelige på sprinkelverket i luftegluggene på loftet hvor tørkingen foregikk.

	På anlegget hadde de garvekummer i tre både ~~innendørs og~~ utendørs med lokk over. Hudene ble først grønne av krommet, så gule. På verkstedet hvor tilberedningen foregikk var det tre store marmorbord på 2 x 1 1/2 meter og elektriske strykejern. Halvorsen bygde opp en ny avdeling for maskinell etterbehandling av læret. Den siste investeringen var en målemaskin som ble satt inn ved utbruddet av Andre verdenskrig. Mot slutten garvet de mest rempling (hud fra oksekalver) til Aurlandssko, som fremdeles er i produksjon på landets eneste gjenværende skofabrikk.		På anlegget hadde de garvekummer i tre både utendørs med lokk over og innendørs uten lokk. Hudene ble først grønne av krommet, så gule. På verkstedet hvor tilberedningen foregikk var det tre store marmorbord på 2 x 1 1/2 meter og elektriske strykejern. Halvorsen bygde opp en ny avdeling for maskinell etterbehandling av læret. Den siste investeringen var en målemaskin som ble satt inn ved utbruddet av Andre verdenskrig. Mot slutten garvet de mest rempling (hud fra oksekalver) til Aurlandssko, som fremdeles er i produksjon på landets eneste gjenværende skofabrikk.

	Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som overtok, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde holdt til i nr. 41 kjøpte anlegget i 1950, og bygde etter noen år nytt forretningsbygg på de to tomtene.		Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som overtok, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde holdt til i nr. 41 kjøpte anlegget i 1950, og bygde etter noen år nytt forretningsbygg på de to tomtene.
Linje 33:		Linje 53:
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/88204/78 Stavangers matrikkel 1933], Lagårdsveien 39, pantereg 10, f. 110		*[https://media.digitalarkivet.no/view/88204/78 Stavangers matrikkel 1933], Lagårdsveien 39, pantereg 10, f. 110
	*Stavanger bygfogd, [https://media.digitalarkivet.no/view/23618/111 panteregister nr. AD 10, f. 110 1900].		*Stavanger bygfogd, [https://media.digitalarkivet.no/view/23618/111 panteregister nr. AD 10, f. 110 1900].
			Ft 1875 for stavanger. [https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875?fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=garve&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&area%5B%5D=1371&sort=rel Digitalarkivet].

	*Flyfoto 1957 av den nye brannstasjonen i Lagårdsveien 32. Bak brannstasjonen ser vi f.v. Stavanger gamle fengsel i nr 43, det hvite forretningsbygget i nr 41 og tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295903/brannstasjonen-i-lagardsveien BySt010_02150].		*Flyfoto 1957 av den nye brannstasjonen i Lagårdsveien 32. Bak brannstasjonen ser vi f.v. Stavanger gamle fengsel i nr 43, det hvite forretningsbygget i nr 41 og tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295903/brannstasjonen-i-lagardsveien BySt010_02150].
	*Flyfoto 1955 under bygging av dennye brannstasjonen i Ladegårdsveien 32. Lengst til venstre ser vi tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39 med de karakteristiske luftespjelene i tredje etasje. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295886/mannskapsavdelingen-og-administrasjonen-sett-fra-branntarnet BySt010_0198].		*Flyfoto 1955 under bygging av dennye brannstasjonen i Ladegårdsveien 32. Lengst til venstre ser vi tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39 med de karakteristiske luftespjelene i tredje etasje. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295886/mannskapsavdelingen-og-administrasjonen-sett-fra-branntarnet BySt010_0198].

Havre: /* Kilder og litteratur */ lagt til bildelenker

2021-03-21T12:49:22Z

Kilder og litteratur: lagt til bildelenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 12:49
Linje 33:		Linje 33:
	*[https://media.digitalarkivet.no/view/88204/78 Stavangers matrikkel 1933], Lagårdsveien 39, pantereg 10, f. 110		*[https://media.digitalarkivet.no/view/88204/78 Stavangers matrikkel 1933], Lagårdsveien 39, pantereg 10, f. 110
	*Stavanger bygfogd, [https://media.digitalarkivet.no/view/23618/111 panteregister nr. AD 10, f. 110 1900].		*Stavanger bygfogd, [https://media.digitalarkivet.no/view/23618/111 panteregister nr. AD 10, f. 110 1900].
	*Flyfoto ~~over~~ Lagårdsveien ~~fra 1957~~, [https://digitaltmuseum.no/~~021018243587~~/lagardsveien Stavanger byarkiv].		*Flyfoto 1957 av den nye brannstasjonen i Lagårdsveien 32. Bak brannstasjonen ser vi f.v. Stavanger gamle fengsel i nr 43, det hvite forretningsbygget i nr 41 og tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295903/brannstasjonen-i-lagardsveien BySt010_02150].
			*Flyfoto 1955 under bygging av dennye brannstasjonen i Ladegårdsveien 32. Lengst til venstre ser vi tidligere Brødrene Halvorsen i nr 39 med de karakteristiske luftespjelene i tredje etasje. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018295886/mannskapsavdelingen-og-administrasjonen-sett-fra-branntarnet BySt010_0198].
			*Flyfoto 1962. Bak Stavanger gamle fengsel i nr 43 ser vi den hvite gården i nr 41 og garveriet i nr 39. Stavanger byarkiv [https://digitaltmuseum.no/021018243003/valand ByStW_065121].

	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 22:17
Linje 7:		Linje 7:
	I 1903 eller -04 kjøpte brødrene Halvorsen "Bullagarveriet" etter skomaker Gjøvaag. De to brødrene dreiv virksomheten sammen til Ole døde, og i desember 1929 kjøpte Torger ut Oles enke. Som medhjelper hentet han inn den svenske garversvenn Karl Larsson (f ca 1879) som hadde kommet til Stavanger i 1913 etter en tid i Tyskland. De to dreiv virksomheten sammen til de la ned i 1949.		I 1903 eller -04 kjøpte brødrene Halvorsen "Bullagarveriet" etter skomaker Gjøvaag. De to brødrene dreiv virksomheten sammen til Ole døde, og i desember 1929 kjøpte Torger ut Oles enke. Som medhjelper hentet han inn den svenske garversvenn Karl Larsson (f ca 1879) som hadde kommet til Stavanger i 1913 etter en tid i Tyskland. De to dreiv virksomheten sammen til de la ned i 1949.

	"Bullagarveriet" var blitt etablert av garvermester Jens Bull (f 1840) etter at han i 1868 overtok tomtene med det gamle våningshuset etter enkemadam Schelder på et av bruka av Bispeladegården. Garveriet lå i Hetland fram til området ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1879. Jens gikk konkurs i 1881 under den store depresjonen og garveriet havnet på tvangsauksjon. Garvermester John Lea på Holmen fikk tilslaget. Etter farens død delte sønnen Ole Johan Lea opp eiendommen i det som ~~senere~~ skulle bli kjent som Lagårdsveien 41 og 39. Den nordlige delen, inkludert selve garveribygingen med et "halvtak" eller butikklokale ut mot Lagårdsveien, ble avskåret fra resten av tunet med et høyt plankegjerde. Den solgte han til skomakermester C.B. Gjørvaag. Gjørvaag ~~som~~ dreiv garveriet her over et tiår før han gikk konkurs i 1901. På auksjonen fikk skomakermester M.A. Stenberg tilslaget. Han ser ikke ut til å ha drevet stedet selv, men solgte det som nevnt til brødrene Torger og Ole Halvorsen, og 23. mars 1905 sikret de seg skjøte.		"Bullagarveriet" var blitt etablert av garvermester Jens Bull (f 1840) etter at han i 1868 overtok tomtene med det gamle våningshuset etter enkemadam Schelder på et av bruka av Bispeladegården. Garveriet lå i [[Hetland kommune\|Hetland]] fram til området ble innlemmet i Stavanger ved byutvidelsen i 1879. Jens gikk konkurs i 1881, under den store depresjonen, og garveriet havnet på tvangsauksjon. Garvermester John Lea på Holmen fikk tilslaget. Etter farens død delte sønnen Ole Johan Lea opp eiendommen i det som seinere skulle bli kjent som Lagårdsveien 41 og 39. Den nordlige delen, inkludert selve garveribygingen med et "halvtak" eller butikklokale ut mot Lagårdsveien, ble avskåret fra resten av tunet med et høyt plankegjerde. Den solgte han til skomakermester C.B. Gjørvaag. Gjørvaag dreiv garveriet her over et tiår før han gikk konkurs i 1901. På auksjonen fikk skomakermester M.A. Stenberg tilslaget. Han ser ikke ut til å ha drevet stedet selv, men solgte det som nevnt til brødrene Torger og Ole Halvorsen, og 23. mars 1905 sikret de seg skjøte.

	Branntakstene gir oss et bilde av hvordan de mindre, håndverkspregede garveriene i Stavanger så ut. Garveribygningen ble i 1887 beskrevet som tegltekket, dels av mur dels i bindingsverk. Den var bordkledt og malt på den ene siden, 19 m lang, 4,4 m brei og 5 m høy. I første etasje var fire små og ett større rom med 10 nedgravde barkekasser. Andre etasje var avdelt i to rom, og med et åpent loftsrom over. Det vesle tilbygget hadde dannet bindeledd med hovedbygningen i nr 41. I 1891 var det mindre bygget revet og garveriet utvidet med et nytt tømret tilbygg reist ut mot gaten. Garveribygningen var dermed ~~blitt~~ blitt 22,7 m lang, hvorav 15,7 m var 4,3 m bred og resten 9,5 m bred og 5,2 m høy. I første etasje var det innredet tre rom, og to nye garvekummer innstallert slik at det nå var 12 "mer eller mindre nedgravde barkekasser". Også andre etasje var blitt inndelt i tre rom, ~~mens~~ det ~~var~~ et åpent tørkeloft ~~over~~. ~~Bygget~~ hadde komfyr og 16 fag vinduer. I 1891 het det også at vannledning var blitt koblet til. ~~Garveriets~~ store ~~behov for vann hadde~~ antakelig ~~til da blitt dekket med~~ en brønn på stedet~~, kanskje supplert med kjøring?~~		Branntakstene gir oss et bilde av hvordan de mindre, håndverkspregede garveriene i Stavanger så ut. Garveribygningen ble i 1887 beskrevet som tegltekket, dels av mur dels i bindingsverk. Den var bordkledt og malt på den ene siden, 19 m lang, 4,4 m brei og 5 m høy. I første etasje var fire små og ett større rom med 10 nedgravde barkekasser. Andre etasje var avdelt i to rom, og med et åpent loftsrom over. Det vesle tilbygget hadde dannet bindeledd med hovedbygningen i nr 41. I 1891 var det mindre bygget revet og garveriet utvidet med et nytt tømret tilbygg reist ut mot gaten. Garveribygningen var dermed blitt 22,7 m lang, hvorav 15,7 m var 4,3 m bred og resten 9,5 m bred og 5,2 m høy. I første etasje var det innredet tre rom, og to nye garvekummer innstallert slik at det nå var 12 "mer eller mindre nedgravde barkekasser". Også andre etasje var blitt inndelt i tre rom, og over der igjen var det et åpent tørkeloft. Bygningen hadde komfyr og 16 fag vinduer. I 1891 het det også at vannledning var blitt koblet til. Vi veit ikke hvordan garveriets store vannbehov ble dekket før den tid, men antakelig har det vært en brønn på stedet.

	Den 250 m2 store tomta som var resultatet av fradelingen i 1888 var langsmal, 9,5 meter brei ut mot lagårdsveien, i underkant av 30 m dyp og smalnende av til 8 meter i bakkene opp mot Våland. 6000 kr betalte de to garvermesterne for garveriet i følge skjøtet fra 1905, det meste ved å overta lån i henholdvis Hypotekbanken og Stavanger Handels- og Industribank.		Den 250 m2 store tomta som var resultatet av fradelingen i 1888 var langsmal, 9,5 meter brei ut mot lagårdsveien, i underkant av 30 m dyp og smalnende av til 8 meter i bakkene opp mot Våland. 6000 kr betalte de to garvermesterne for garveriet i følge skjøtet fra 1905, det meste ved å overta lån i henholdvis Hypotekbanken og Stavanger Handels- og Industribank.

	De første årene etter at Ole og Torger Halvorsen overtok, ble lite gjort med bygningsmassen. En gang før 1917 sørget de for at elektrisk lys ble lagt inn. I 1923 oppførte de en ny toetasjes murbygning bak på tomta, forbundet med garveribygningen både via første og andre etasje. Første etasje i betong og andre ~~bygd~~ av sementblokker og tekket med teglstein. Bygningen var 7,2 m lang, 6,5 m brei og med ett rom i hver etasje. Med sine 7,5 m raget den godt over garveribygningen. Her var det maskinrom og elektrisk anlegg både for lys og kraft.		De første årene etter at Ole og Torger Halvorsen overtok, ble lite gjort med bygningsmassen. En gang før 1917 sørget de for at elektrisk lys ble lagt inn. I 1923 oppførte de en ny toetasjes murbygning bak på tomta, forbundet med garveribygningen både via første og andre etasje. Første etasje var bygd i betong og andre av sementblokker og tekket med teglstein. Også her var det åpent tørkeloft over. De gamle garveriene er lett gjenkjennelige på sprinkelverket i luftegluggene på loftet hvor tørkingen foregikk. Bygningen var 7,2 m lang, 6,5 m brei og med ett rom i hver etasje. Med sine 7,5 m raget den godt over garveribygningen. Her var det maskinrom og elektrisk anlegg både for lys og kraft.

	Garveriet slik Torger Halvorsen beskrev det i 1949 var bygget i tre perioder. Den eldste delen var temmelig gammel og det hadde vært nødvendig å støtte den opp med en murvegg. Bygget var blitt skjevt etter mange år med lagring av den tunge barken på gamleloftet. De hadde brukt mest eikebark. Den måtte males, ofte på natta. Det var ikke risikofritt. Halvorsen husket at da han var hos Holst hadde en mann ved navn Rage fått armen inn i maskinen ei natt og jobbet siden som garver med én arm hos Halvorsen. Barken ble gjenbrukt til røyking av hermetikkfabrikkene. ~~På et tidspunkt gikk de over~~ til ~~kromgarving. De gamle garveriene er lett gjenkjennelige på sprinkelverket i luftegluggene på loftet hvor tørkingen foregikk~~.		Garveriet slik Torger Halvorsen beskrev det i 1949 var bygget i tre perioder. Den eldste delen var temmelig gammel og det hadde vært nødvendig å støtte den opp med en murvegg. Bygget var blitt skjevt etter mange år med lagring av den tunge barken på gamleloftet.

			Hudene var fulle av salt når de kom til garveriet. Først måtte de avhåres og over- og underhuden fjernes. De ble knadd og vasket i valker, svære tromler som svirrer rundt og maser og knar i kaldt og varmt vann og med kjemikalier tilsatt. Det var to slike valker på Brødrene Halvorsens garveri. Deretter ble enzymer brukt til å fjerne fettrester og klargjøre hudene for garvingen. I Torger Halvorsens ungdom var det ennå vanlig at guttunger gikk omkring og samlet hundelort som de solgte til garveriene i Oslo. I likhet med due- og hønselort ble det brukt til slik beising (pyring) av hudene. Til garvingen hadde de før brukt mest eikebark. Den måtte males, ofte på natta. Det var ikke risikofritt. Halvorsen husket at da han var hos Holst hadde en mann ved navn Rage fått armen inn i maskinen ei natt og jobbet siden som garver med én arm hos Halvorsen. Barken ble gjenbrukt til røyking av hermetikkfabrikkene. Kromgarvingen som overtok for barkingen var langt raskere, og reduserte garvetiden til noen uker eller måneder, for tynne huder bare noen dager.

	På anlegget hadde de garvekummer i tre både utendørs med lokk over og innendørs uten lokk. Hudene ble først grønne av krommet, så gule. På verkstedet hvor tilberedningen foregikk var det tre store marmorbord på 2 x 1 1/2 meter og elektriske strykejern. Halvorsen ~~bygde~~ opp en ny avdeling for maskinell etterbehandling av læret. Den siste investeringen ~~var~~ en målemaskin som ble satt inn ved utbruddet av Andre verdenskrig. Mot slutten garvet de mest rempling (hud fra oksekalver) til Aurlandssko, som fremdeles er i produksjon på landets eneste gjenværende skofabrikk.		På anlegget hadde de garvekummer i tre både utendørs med lokk over og innendørs uten lokk. Hudene ble først grønne av krommet, så gule. På verkstedet hvor tilberedningen foregikk var det tre store marmorbord på 2 x 1 1/2 meter og elektriske strykejern. Halvorsen hadde bygd opp en ny avdeling for maskinell etterbehandling av læret. Til intervjuet var Halvorsen avbildet ved maskinen som ga læret glans og Larsson ved skavemaskinen som ga læret den rette tykkelsen. Den siste investeringen hadde vært en målemaskin som ble satt inn ved utbruddet av Andre verdenskrig. Mot slutten garvet de mest rempling (hud fra oksekalver) til Aurlandssko, som fremdeles er i produksjon på landets eneste gjenværende skofabrikk.

	Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som hadde overtatt, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde eid nr. 41 kjøpte anlegget i 1950. De eldste garveribygningene stod langt ut på 1960-tallet, men utpå 1980-tallet var det bare det nyeste bygget som stod igjen. Det er seinere bygd et større forretningsbygg på denne og tilgrensende tomter.		Ved avslutningen av den siste garveridriften i Stavanger var det de store garveriene som hadde overtatt, og Flekkefjord var blitt garvebyen framfor alle. Tranbergs Elektriske Forretning som siden 1920 hadde eid nr. 41 kjøpte anlegget i 1950. De eldste garveribygningene stod langt ut på 1960-tallet, men utpå 1980-tallet var det bare det nyeste bygget som stod igjen. Det er seinere bygd et større forretningsbygg på denne og tilgrensende tomter.
Linje 25:		Linje 27:
	*JAMUN 1949, "Stavanger mister garveriene sine", i avisa ''1. mai'' 29. juni 1949 [https://www.nb.no/items/cda4cd922003e76c2aa4c0b2310fac9d?page=1&searchText=garveri digital versjon].		*JAMUN 1949, "Stavanger mister garveriene sine", i avisa ''1. mai'' 29. juni 1949 [https://www.nb.no/items/cda4cd922003e76c2aa4c0b2310fac9d?page=1&searchText=garveri digital versjon].
	*Røys, Johan Endresen 1949, "Gamle garverier og barkemøller i Stavanger", i 1. mai 8. juli 1949 [https://www.nb.no/items/e04996bb27526915cb6619e7601250e3?page=1&searchText=garveri digital versjon].		*Røys, Johan Endresen 1949, "Gamle garverier og barkemøller i Stavanger", i 1. mai 8. juli 1949 [https://www.nb.no/items/e04996bb27526915cb6619e7601250e3?page=1&searchText=garveri digital versjon].
			*Johannessen, Finn Erhard [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991.

	*[https://media.digitalarkivet.no/view/88204/78 Stavangers matrikkel 1933], Lagårdsveien 39, pantereg 10, f. 110		*[https://media.digitalarkivet.no/view/88204/78 Stavangers matrikkel 1933], Lagårdsveien 39, pantereg 10, f. 110