Brønnøya (Asker) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 16. apr. 2017 kl. 14:17

2017-04-16T14:17:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2017 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Brønnøya (kulturminneløype)]].''		:''Se også [[Brønnøya (kulturminneløype)]].''
	{{thumb\|B27 BRØNNØYA.jpg\|Brønnøya fotografert fra sørvest i 2004. Til høyre ser man Langåra, i bakgrunnen Ostøya og til venstre Nesøya.\|Karl Braanaas\|2004}}		{{thumb\|B27 BRØNNØYA.jpg\|Brønnøya fotografert fra sørvest i 2004. Til høyre ser man Langåra, i bakgrunnen Ostøya og til venstre Nesøya.\|Karl Braanaas\|2004}}
			{{thumb\|Brønnøya.jpg\|Turkart over Brønnøya\|[[Asker Turlag]], 2009}}
	'''[[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Med sine 1380 dekar er øya den tredje største i [[Vestfjorden (Akershus)\|Vestfjorden]], med 362 private parseller, 16 eiendommer med helårsbolig og 261 hytter. Navnet har gjennom tidene vært skrevet på forskjellige måter – Brunneyr, Brunøen, Bryøen, Brundøen og Bryndøen – alt relatert til at det fantes vann på øya. Og ikke hvilket som helst vann. Det var hellig, og det råtnet ikke. Myten forteller at der [[jomfru Maria]] viser seg for første gang, springer det frem en kilde. Så også på Brønnøya, hvor [[Mariakilden (Brønnøya)\|Mariakilden]] ligger, like ved det trange sundet mot [[Ostøya (Asker)\|Ostøya]]. Dette vannet var høyt skattet av seilskutene som skulle i utenriksfart. I dag vet vi at vannets holdbarhet blant annet skyldtes det store kalkinnholdet.		'''[[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Med sine 1380 dekar er øya den tredje største i [[Vestfjorden (Akershus)\|Vestfjorden]], med 362 private parseller, 16 eiendommer med helårsbolig og 261 hytter. Navnet har gjennom tidene vært skrevet på forskjellige måter – Brunneyr, Brunøen, Bryøen, Brundøen og Bryndøen – alt relatert til at det fantes vann på øya. Og ikke hvilket som helst vann. Det var hellig, og det råtnet ikke. Myten forteller at der [[jomfru Maria]] viser seg for første gang, springer det frem en kilde. Så også på Brønnøya, hvor [[Mariakilden (Brønnøya)\|Mariakilden]] ligger, like ved det trange sundet mot [[Ostøya (Asker)\|Ostøya]]. Dette vannet var høyt skattet av seilskutene som skulle i utenriksfart. I dag vet vi at vannets holdbarhet blant annet skyldtes det store kalkinnholdet.

Cnyborg på 3. aug. 2016 kl. 10:32

2016-08-03T10:32:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2016 kl. 10:32
Linje 12:		Linje 12:

	{{thumb\|B29 BR NN YA KABELFERGA.jpg\|Den nye kabelfergen mellom Nesøya og Brønnøya over Vendelsund ble tatt i bruk i 2004.\|Stein Halvorsen\|2004}}		{{thumb\|B29 BR NN YA KABELFERGA.jpg\|Den nye kabelfergen mellom Nesøya og Brønnøya over Vendelsund ble tatt i bruk i 2004.\|Stein Halvorsen\|2004}}
	Ludvik Hansen var den første fergemannen som transporterte folk mellom Brønnøya og Nesøya, der det var bilparkering og bussholdeplass. Bestyreren av pleiehjemmet på Brønnøya, [[Jens Holger Koefoed]], hadde studert kabelfergen på [[Paddehavet (Oslo)\|Paddehavet]] i [[Oslo]] og tok initiativ til at en lignende kabelferge ble etablert mellom Brønnøya og Nesøya. Den opprinnelige strekningen gikk rundt 100 m vest for dagens. I 1960 tok Asker kommune initiativ til ekspropiere en tomt ved [[Vendelsund (Asker)\|Vendelsund]], slik at fergen kunne flyttes til dagens trasé. Den opprinnelige prammen var i dårlig stand, og i 1973 ble den erstattet av en ny. Denne hadde to pongtonger, levert av [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift]] på [[Billingstad]]. Den fikk også rekkverk, og det ble nå mye lettere å transportere sykler og barnevogner. Passasjertallet kunne også økes fra åtte til 20.		Ludvik Hansen var den første fergemannen som transporterte folk mellom Brønnøya og Nesøya, der det var bilparkering og bussholdeplass. Bestyreren av pleiehjemmet på Brønnøya, [[Jens Holger Koefoed]], hadde studert kabelfergen på [[Paddehavet (Oslo)\|Paddehavet]] i [[Oslo]] og tok initiativ til at en lignende kabelferge ble etablert mellom Brønnøya og Nesøya. Den opprinnelige strekningen gikk rundt 100 m vest for dagens. I 1960 tok Asker kommune initiativ til ekspropiere en tomt ved [[Vendelsund (sund i Asker)\|Vendelsund]], slik at fergen kunne flyttes til dagens trasé. Den opprinnelige prammen var i dårlig stand, og i 1973 ble den erstattet av en ny. Denne hadde to pongtonger, levert av [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift]] på [[Billingstad]]. Den fikk også rekkverk, og det ble nå mye lettere å transportere sykler og barnevogner. Passasjertallet kunne også økes fra åtte til 20.

	Sankthansaften 1982 ble fergen overbelastet, og kantret med rundt 40 passasjerer ombord. Årsaken til kantringen var at en mann, som ville rekke fergen, hoppet ut på fergen etter at den hadde lagt fra land. Da han landet på fergen, fikk denne et rykk som gjorde at flere mistet balansen. En mann fikk varige skader, og etter tre runder i rettsvesenet måtte [[Brønnøya Vel]] utbetale erstatning.		Sankthansaften 1982 ble fergen overbelastet, og kantret med rundt 40 passasjerer ombord. Årsaken til kantringen var at en mann, som ville rekke fergen, hoppet ut på fergen etter at den hadde lagt fra land. Da han landet på fergen, fikk denne et rykk som gjorde at flere mistet balansen. En mann fikk varige skader, og etter tre runder i rettsvesenet måtte [[Brønnøya Vel]] utbetale erstatning.

Cnyborg: bilder

2016-07-22T09:12:41Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Brønnøya (kulturminneløype)]].''		:''Se også [[Brønnøya (kulturminneløype)]].''
			{{thumb\|B27 BRØNNØYA.jpg\|Brønnøya fotografert fra sørvest i 2004. Til høyre ser man Langåra, i bakgrunnen Ostøya og til venstre Nesøya.\|Karl Braanaas\|2004}}
	'''[[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Med sine 1380 dekar er øya den tredje største i [[Vestfjorden (Akershus)\|Vestfjorden]], med 362 private parseller, 16 eiendommer med helårsbolig og 261 hytter. Navnet har gjennom tidene vært skrevet på forskjellige måter – Brunneyr, Brunøen, Bryøen, Brundøen og Bryndøen – alt relatert til at det fantes vann på øya. Og ikke hvilket som helst vann. Det var hellig, og det råtnet ikke. Myten forteller at der [[jomfru Maria]] viser seg for første gang, springer det frem en kilde. Så også på Brønnøya, hvor [[Mariakilden (Brønnøya)\|Mariakilden]] ligger, like ved det trange sundet mot [[Ostøya (Asker)\|Ostøya]]. Dette vannet var høyt skattet av seilskutene som skulle i utenriksfart. I dag vet vi at vannets holdbarhet blant annet skyldtes det store kalkinnholdet.		'''[[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Med sine 1380 dekar er øya den tredje største i [[Vestfjorden (Akershus)\|Vestfjorden]], med 362 private parseller, 16 eiendommer med helårsbolig og 261 hytter. Navnet har gjennom tidene vært skrevet på forskjellige måter – Brunneyr, Brunøen, Bryøen, Brundøen og Bryndøen – alt relatert til at det fantes vann på øya. Og ikke hvilket som helst vann. Det var hellig, og det råtnet ikke. Myten forteller at der [[jomfru Maria]] viser seg for første gang, springer det frem en kilde. Så også på Brønnøya, hvor [[Mariakilden (Brønnøya)\|Mariakilden]] ligger, like ved det trange sundet mot [[Ostøya (Asker)\|Ostøya]]. Dette vannet var høyt skattet av seilskutene som skulle i utenriksfart. I dag vet vi at vannets holdbarhet blant annet skyldtes det store kalkinnholdet.

Linje 10:		Linje 11:
	== Kabelfergen ==		== Kabelfergen ==

			{{thumb\|B29 BR NN YA KABELFERGA.jpg\|Den nye kabelfergen mellom Nesøya og Brønnøya over Vendelsund ble tatt i bruk i 2004.\|Stein Halvorsen\|2004}}
	Ludvik Hansen var den første fergemannen som transporterte folk mellom Brønnøya og Nesøya, der det var bilparkering og bussholdeplass. Bestyreren av pleiehjemmet på Brønnøya, [[Jens Holger Koefoed]], hadde studert kabelfergen på [[Paddehavet (Oslo)\|Paddehavet]] i [[Oslo]] og tok initiativ til at en lignende kabelferge ble etablert mellom Brønnøya og Nesøya. Den opprinnelige strekningen gikk rundt 100 m vest for dagens. I 1960 tok Asker kommune initiativ til ekspropiere en tomt ved [[Vendelsund (Asker)\|Vendelsund]], slik at fergen kunne flyttes til dagens trasé. Den opprinnelige prammen var i dårlig stand, og i 1973 ble den erstattet av en ny. Denne hadde to pongtonger, levert av [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift]] på [[Billingstad]]. Den fikk også rekkverk, og det ble nå mye lettere å transportere sykler og barnevogner. Passasjertallet kunne også økes fra åtte til 20.		Ludvik Hansen var den første fergemannen som transporterte folk mellom Brønnøya og Nesøya, der det var bilparkering og bussholdeplass. Bestyreren av pleiehjemmet på Brønnøya, [[Jens Holger Koefoed]], hadde studert kabelfergen på [[Paddehavet (Oslo)\|Paddehavet]] i [[Oslo]] og tok initiativ til at en lignende kabelferge ble etablert mellom Brønnøya og Nesøya. Den opprinnelige strekningen gikk rundt 100 m vest for dagens. I 1960 tok Asker kommune initiativ til ekspropiere en tomt ved [[Vendelsund (Asker)\|Vendelsund]], slik at fergen kunne flyttes til dagens trasé. Den opprinnelige prammen var i dårlig stand, og i 1973 ble den erstattet av en ny. Denne hadde to pongtonger, levert av [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift]] på [[Billingstad]]. Den fikk også rekkverk, og det ble nå mye lettere å transportere sykler og barnevogner. Passasjertallet kunne også økes fra åtte til 20.

Cnyborg på 22. jul. 2016 kl. 09:06

2016-07-22T09:06:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	Brønnøya, øy i Asker, sør for Nesøya. Med sine 1380 dekar er øya den tredje største i Vestfjorden, med 362 private parseller, 16 eiendommer med helårsbolig og 261 hytter. Navnet har gjennom tidene vært skrevet på forskjellige måter – Brunneyr, Brunøen, Bryøen, Brundøen og Bryndøen – alt relatert til at det fantes vann på øya. Og ikke hvilket som helst vann. Det var hellig, og det råtnet ikke. Myten forteller at der jomfru Maria viser seg for første gang, springer det frem en kilde. Så også på Brønnøya, hvor Mariakilden ligger, like ved det trange sundet mot Ostøya. Dette vannet var høyt skattet av seilskutene som skulle i utenriksfart. I dag vet vi at vannets holdbarhet blant annet skyldtes det store kalkinnholdet.		:''Se også [[Brønnøya (kulturminneløype)]].''
			'''[[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]]''' er ei øy i [[Asker kommune\|Asker]], sør for [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]]. Med sine 1380 dekar er øya den tredje største i [[Vestfjorden (Akershus)\|Vestfjorden]], med 362 private parseller, 16 eiendommer med helårsbolig og 261 hytter. Navnet har gjennom tidene vært skrevet på forskjellige måter – Brunneyr, Brunøen, Bryøen, Brundøen og Bryndøen – alt relatert til at det fantes vann på øya. Og ikke hvilket som helst vann. Det var hellig, og det råtnet ikke. Myten forteller at der [[jomfru Maria]] viser seg for første gang, springer det frem en kilde. Så også på Brønnøya, hvor [[Mariakilden (Brønnøya)\|Mariakilden]] ligger, like ved det trange sundet mot [[Ostøya (Asker)\|Ostøya]]. Dette vannet var høyt skattet av seilskutene som skulle i utenriksfart. I dag vet vi at vannets holdbarhet blant annet skyldtes det store kalkinnholdet.

	~~Senere fulgte~~ flere ~~private eiere~~, ~~blant annet industrigründer Donato Brambani, som kjøpte øyene i 1892. Brambani drev omfattende kalkbrenning, noe som resulterte i en utstrakt eksport. Frakteskuter som kom i ballast til~~ Brønnøya, kvittet seg med ballasten før den ettertraktede kalken ble lastet om bord. Resultatet ble at fragmenter fra ballasten helt opp til våre dager har beriket den lokale floraen, slik at flere plantearter er unike i Norge. På Brønnøya ~~ligger også den såkalte Prinsehytta, en betegnelse hytta fikk etter at eier, konsul Nielsen~~, ~~ved flere anledninger lånte den ut til Oscar 2s sønner Gustav Adolf og Wilhelm~~.		Øya lå, sammen med flere andre øyer og holmer, under gården [[Brønnøya (Asker gnr 41)\|Brønnøya]], gårdsnummer 41.

	~~Pga~~.omfattende planer om parsellering benyttet Asker kommune sin forkjøpsrett og kjøpte øyene i 1923. De er utlagt til friområde. Brønnøya har tre brygger med fergeanløp i sommerhalvåret.		Senere fulgte flere private eiere, blant annet industrigründer [[Caspar Donato Brambani]], som kjøpte øyene i 1892. Brambani drev omfattende [[kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkbrenning]], noe som resulterte i en utstrakt eksport. Frakteskuter som kom i ballast til Brønnøya, kvittet seg med ballasten før den ettertraktede kalken ble lastet om bord. Resultatet ble at fragmenter fra ballasten helt opp til våre dager har beriket den lokale floraen, slik at flere plantearter er unike i Norge. På Brønnøya ligger også den såkalte [[Prinsehytta (Asker)\|Prinsehytta]], en betegnelse hytta fikk etter at eier, konsul Nielsen, ved flere anledninger lånte den ut til [[Oscar 2]]s sønner Gustav Adolf og Wilhelm.

			På grunn av omfattende planer om parsellering benyttet Asker kommune sin forkjøpsrett og kjøpte øyene i 1923. De er utlagt til friområde. Brønnøya har tre brygger med fergeanløp i sommerhalvåret.

	== Kabelfergen ==		== Kabelfergen ==

	Ludvik Hansen var den første fergemannen som transporterte folk mellom Brønnøya og Nesøya, der det var bilparkering og bussholdeplass. Bestyreren av pleiehjemmet på Brønnøya, Jens Holger Koefoed, hadde studert kabelfergen på Paddehavet i Oslo og tok initiativ til at en lignende kabelferge ble etablert mellom Brønnøya og Nesøya. Den opprinnelige strekningen gikk rundt 100 m vest for dagens. I 1960 tok Asker kommune initiativ til ekspropiere en tomt ved Vendelsund, slik at fergen kunne flyttes til dagens trasé. Den opprinnelige prammen var i dårlig stand, og i 1973 ble den erstattet av en ny. Denne hadde to ~~pontonger~~, levert av Einar Elvrum Teknisk Bedrift på Billingstad. Den fikk også rekkverk, og det ble nå mye lettere å transportere sykler og barnevogner. Passasjertallet kunne også økes fra åtte til 20.		Ludvik Hansen var den første fergemannen som transporterte folk mellom Brønnøya og Nesøya, der det var bilparkering og bussholdeplass. Bestyreren av pleiehjemmet på Brønnøya, [[Jens Holger Koefoed]], hadde studert kabelfergen på [[Paddehavet (Oslo)\|Paddehavet]] i [[Oslo]] og tok initiativ til at en lignende kabelferge ble etablert mellom Brønnøya og Nesøya. Den opprinnelige strekningen gikk rundt 100 m vest for dagens. I 1960 tok Asker kommune initiativ til ekspropiere en tomt ved [[Vendelsund (Asker)\|Vendelsund]], slik at fergen kunne flyttes til dagens trasé. Den opprinnelige prammen var i dårlig stand, og i 1973 ble den erstattet av en ny. Denne hadde to pongtonger, levert av [[Einar Elvrum Teknisk Bedrift]] på [[Billingstad]]. Den fikk også rekkverk, og det ble nå mye lettere å transportere sykler og barnevogner. Passasjertallet kunne også økes fra åtte til 20.

	Sankthansaften 1982 ble fergen overbelastet, og kantret med rundt 40 passasjerer ombord. Årsaken til kantringen var at en mann, som ville rekke fergen, hoppet ut på fergen etter at den hadde lagt fra land. Da han landet på fergen, fikk denne et rykk som gjorde at flere mistet balansen. En mann fikk varige skader, og etter tre runder i rettsvesenet måtte Brønnøya Vel utbetale erstatning.		Sankthansaften 1982 ble fergen overbelastet, og kantret med rundt 40 passasjerer ombord. Årsaken til kantringen var at en mann, som ville rekke fergen, hoppet ut på fergen etter at den hadde lagt fra land. Da han landet på fergen, fikk denne et rykk som gjorde at flere mistet balansen. En mann fikk varige skader, og etter tre runder i rettsvesenet måtte [[Brønnøya Vel]] utbetale erstatning.

	I 2004 kom det en ny ferge, og ved å bygge utstikkere på begge sider, kunne man forkorte fergestrekningen til 38 m. Den nye fergen ble levert fra Engelsviken Slip, og tatt i bruk 1. mai. I 2005 overtok Asker kommune ansvaret for fergen.		I 2004 kom det en ny ferge, og ved å bygge utstikkere på begge sider, kunne man forkorte fergestrekningen til 38 m. Den nye fergen ble levert fra [[Engelsviken Slip]], og tatt i bruk 1. mai. I 2005 overtok Asker kommune ansvaret for fergen.

	Kabelfergen kunne ikke brukes på vinterstid, og for å ha en sikker forbindelse også denne årstiden, la Jens Holger Koefoed i 1961 ut en vinterbro av jernbanesviller. Fra 1964 ble det lagt ut en flytebro som hvilte på tomme oljefat. Ulempen med denne løsningen var at enkelte av oljefatene i løpet av vinteren tok inn vann. 1980 ble oljefatene erstattet av isoporklosser. Høsten 2003 ble den gamle broen erstattet av en ny bro av betong og tre. Det er i dag tillatt å bruke broen i perioden 15. september–1. mai.		Kabelfergen kunne ikke brukes på vinterstid, og for å ha en sikker forbindelse også denne årstiden, la Jens Holger Koefoed i 1961 ut en vinterbro av jernbanesviller. Fra 1964 ble det lagt ut en flytebro som hvilte på tomme oljefat. Ulempen med denne løsningen var at enkelte av oljefatene i løpet av vinteren tok inn vann. 1980 ble oljefatene erstattet av isoporklosser. Høsten 2003 ble den gamle broen erstattet av en ny bro av betong og tre. Det er i dag tillatt å bruke broen i perioden 15. september–1. mai.

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-22T09:01:15Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2016 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~#OMDIRIGERING~~[[~~Brønnøya~~ (~~Akershus~~)]]		Brønnøya, øy i Asker, sør for Nesøya. Med sine 1380 dekar er øya den tredje største i Vestfjorden, med 362 private parseller, 16 eiendommer med helårsbolig og 261 hytter. Navnet har gjennom tidene vært skrevet på forskjellige måter – Brunneyr, Brunøen, Bryøen, Brundøen og Bryndøen – alt relatert til at det fantes vann på øya. Og ikke hvilket som helst vann. Det var hellig, og det råtnet ikke. Myten forteller at der jomfru Maria viser seg for første gang, springer det frem en kilde. Så også på Brønnøya, hvor Mariakilden ligger, like ved det trange sundet mot Ostøya. Dette vannet var høyt skattet av seilskutene som skulle i utenriksfart. I dag vet vi at vannets holdbarhet blant annet skyldtes det store kalkinnholdet.

			Senere fulgte flere private eiere, blant annet industrigründer Donato Brambani, som kjøpte øyene i 1892. Brambani drev omfattende kalkbrenning, noe som resulterte i en utstrakt eksport. Frakteskuter som kom i ballast til Brønnøya, kvittet seg med ballasten før den ettertraktede kalken ble lastet om bord. Resultatet ble at fragmenter fra ballasten helt opp til våre dager har beriket den lokale floraen, slik at flere plantearter er unike i Norge. På Brønnøya ligger også den såkalte Prinsehytta, en betegnelse hytta fikk etter at eier, konsul Nielsen, ved flere anledninger lånte den ut til Oscar 2s sønner Gustav Adolf og Wilhelm.

			Pga.omfattende planer om parsellering benyttet Asker kommune sin forkjøpsrett og kjøpte øyene i 1923. De er utlagt til friområde. Brønnøya har tre brygger med fergeanløp i sommerhalvåret.

			== Kabelfergen ==

			Ludvik Hansen var den første fergemannen som transporterte folk mellom Brønnøya og Nesøya, der det var bilparkering og bussholdeplass. Bestyreren av pleiehjemmet på Brønnøya, Jens Holger Koefoed, hadde studert kabelfergen på Paddehavet i Oslo og tok initiativ til at en lignende kabelferge ble etablert mellom Brønnøya og Nesøya. Den opprinnelige strekningen gikk rundt 100 m vest for dagens. I 1960 tok Asker kommune initiativ til ekspropiere en tomt ved Vendelsund, slik at fergen kunne flyttes til dagens trasé. Den opprinnelige prammen var i dårlig stand, og i 1973 ble den erstattet av en ny. Denne hadde to pontonger, levert av Einar Elvrum Teknisk Bedrift på Billingstad. Den fikk også rekkverk, og det ble nå mye lettere å transportere sykler og barnevogner. Passasjertallet kunne også økes fra åtte til 20.

			Sankthansaften 1982 ble fergen overbelastet, og kantret med rundt 40 passasjerer ombord. Årsaken til kantringen var at en mann, som ville rekke fergen, hoppet ut på fergen etter at den hadde lagt fra land. Da han landet på fergen, fikk denne et rykk som gjorde at flere mistet balansen. En mann fikk varige skader, og etter tre runder i rettsvesenet måtte Brønnøya Vel utbetale erstatning.

			I 2004 kom det en ny ferge, og ved å bygge utstikkere på begge sider, kunne man forkorte fergestrekningen til 38 m. Den nye fergen ble levert fra Engelsviken Slip, og tatt i bruk 1. mai. I 2005 overtok Asker kommune ansvaret for fergen.

			Kabelfergen kunne ikke brukes på vinterstid, og for å ha en sikker forbindelse også denne årstiden, la Jens Holger Koefoed i 1961 ut en vinterbro av jernbanesviller. Fra 1964 ble det lagt ut en flytebro som hvilte på tomme oljefat. Ulempen med denne løsningen var at enkelte av oljefatene i løpet av vinteren tok inn vann. 1980 ble oljefatene erstattet av isoporklosser. Høsten 2003 ble den gamle broen erstattet av en ny bro av betong og tre. Det er i dag tillatt å bruke broen i perioden 15. september–1. mai.

			{{AB-leksikon}}

			[[Kategori:Øyer]]
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Landøya (Asker)]]
			[[Kategori:Oslofjorden]]
			{{artikkelkoord\|59.8569893\|N\|10.5399677\|Ø}}

Cnyborg: Omdirigerer til Brønnøya (Akershus)

2016-06-06T11:23:23Z

Omdirigerer til Brønnøya (Akershus)

Ny side

#OMDIRIGERING[[Brønnøya (Akershus)]]