Brønnøya (Asker gnr 41) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. mai 2022 kl. 15:59

2022-05-30T15:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2022 kl. 15:59
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Brønnøya (Asker gnr 41)\|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune\|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)\|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)\|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)\|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)\|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)\|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)\|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)\|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)\|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)\|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)\|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)\|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)\|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)\|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.		'''[[Brønnøya (Asker gnr 41)\|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune\|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)\|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)\|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)\|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)\|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)\|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)\|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)\|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)\|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)\|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)\|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)\|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)\|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)\|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.

	I 1892 kjøpte [[Caspar Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[~~Fridtjof~~ Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning utformet av arkitekt [[Thorvald Astrup]] (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.		I 1892 kjøpte [[Caspar Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning utformet av arkitekt [[Thorvald Astrup]] (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.

	Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.		Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:24Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Holmen sokn (Asker)\|Holmen]]		\| sokn = [[Holmen sokn (Asker)\|Holmen]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 41		\| gnr = 41
	\| bnr =		\| bnr =

Larsgaa: Lagt til arkitekt av hovedbygning

2018-12-30T11:12:52Z

Lagt til arkitekt av hovedbygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2018 kl. 11:12
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Brønnøya (Asker gnr 41)\|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune\|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)\|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)\|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)\|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)\|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)\|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)\|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)\|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)\|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)\|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)\|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)\|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)\|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)\|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.		'''[[Brønnøya (Asker gnr 41)\|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune\|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)\|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)\|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)\|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)\|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)\|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)\|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)\|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)\|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)\|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)\|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)\|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)\|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)\|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.

	I 1892 kjøpte [[Caspar Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.		I 1892 kjøpte [[Caspar Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning utformet av arkitekt [[Thorvald Astrup]] (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.

	Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.		Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.

Cnyborg på 19. aug. 2016 kl. 08:45

2016-08-19T08:45:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 08:45
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Brønnøya		\| navn = Brønnøya
	\| bilde =		\| bilde = B28 Brønnøya.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Den vakre hovedbygningen ble reist av Plathe-familien i 1914. {{byline\|Miriam S. Dahl\|2008}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg på 24. jun. 2016 kl. 07:24

2016-06-24T07:24:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 07:24
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Brønnøya (Asker gnr 41)\|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune\|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)\|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)\|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)\|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)\|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)\|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)\|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)\|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)\|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)\|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)\|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)\|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)\|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)\|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.		'''[[Brønnøya (Asker gnr 41)\|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune\|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)\|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)\|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)\|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)\|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)\|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)\|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)\|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)\|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)\|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)\|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)\|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)\|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)\|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.

	I 1892 kjøpte [[Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.		I 1892 kjøpte [[Caspar Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.

	Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.		Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.

Cnyborg på 24. jun. 2016 kl. 07:11

2016-06-24T07:11:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 07:11
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Brønnøya (~~Aske2~~ gnr 41)\|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune\|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)\|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)\|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)\|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)\|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)\|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)\|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)\|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)\|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)\|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)\|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)\|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)\|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)\|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.		'''[[Brønnøya (Asker gnr 41)\|Brønnøya]]''' er en tidligere gård, gårdsnr. 41, i [[Asker kommune\|Asker]] med adresse [[Brønnøyveien (Asker)\|Brønnøyveien]] 20. [[Langåra (Asker)\|Langåra]] (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte [[Brønnøya (Asker)\|Brønnøya]], [[Hareholmen (Asker)\|Hareholmen]], [[Langåra (Asker)\|Langåra]], [[Høyerholmen (Asker)\|Høyerholmen]], [[Spannslokket (Asker)\|Spannslokket]], [[Torbjørnsøy (Asker)\|Torbjørnsøy]], [[Mellomholmen (Asker)\|Mellomholmen]], [[Furuholmen (Asker)\|Furuholmen]], [[Djupalen (Asker)\|Djupalen]], [[Rauskjær (Asker)\|Rauskjær]], [[Skauer'n (Asker)\|Skauer'n]] og [[Terneholmen (Asker)\|Terneholmen]]. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.

	I 1892 kjøpte [[Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.		I 1892 kjøpte [[Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)\|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.

Cnyborg på 24. jun. 2016 kl. 07:11

2016-06-24T07:11:38Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Brønnøya, tidligere gård, gårdsnr. 41 i Asker, Brønnøyvn. 20. Langåra (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. Nesøygodset eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte Brønnøya, Hareholmen, Langåra, Høyerholmen, Spannslokket, Torbjørnsøy, Mellomholmen, Furuholmen, Djupalen, Rauskjær, Skauer'n og Terneholmen. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.
+{{Infoboks gard
-I 1892 kjøpte Donato Brambani Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, Brønøens Kalkfabrik, ble reist og drevet av Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk der Brambani var direktør og Fridtjof Plahte på Høvik aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. Herbert Plahte satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.
+I 1892 kjøpte [[Donato Brambani]] Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, [[Brønøens Kalkfabrik]], ble reist og drevet av [[Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk]] der Brambani var direktør og [[Fridtjof Plahte]] på [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. [[Herbert Plahte]] satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.
 Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.
@@ Linje 9: / Linje 31: @@
 == Husmannsplasser under Brønnøya ==
-Brønnøyovnen (første gang registrert 1771), Brønnøyplassen (1825).
+[[Brønnøyovnen under Brønnøya|Brønnøyovnen]] (første gang registrert 1771), [[Brønnøyplassen under Brønnøya|Brønnøyplassen]] (1825).
 {{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-24T07:07:24Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Brønnøya, tidligere gård, gårdsnr. 41 i Asker, Brønnøyvn. 20. Langåra (egentlig Langåla) hørte til gården Brønnøya. På begge øyer er det omfattende kalkbrudd, og det er registrert tre bondekalkovner på Brønnøya. En mer moderne ovn som bare var i produksjon 1874–85, er fredet. Nesøygodset eide gården i 1647 og brukeren het Anne. Ca. 1700 kom gården i bondeeie med Bartolomeus Adamsøn. Fra 1745 til 1822 eide tolleren Hans Christensen Aarhus på Ost og hans etterkommere Brønnøya. Til gården hørte Brønnøya, Hareholmen, Langåra, Høyerholmen, Spannslokket, Torbjørnsøy, Mellomholmen, Furuholmen, Djupalen, Rauskjær, Skauer'n og Terneholmen. Brønnøya med tilliggende øyer var tidligere en egen enhet med jordbruk, husdyrhold og tømmerdrift. Gårdsbebyggelse og jordbruksareal er delt opp på en rekke forskjellige bruksnummer.

I 1892 kjøpte Donato Brambani Brønnøya for å utnytte kalkforekomstene. Et moderne produksjonsanlegg, Brønøens Kalkfabrik, ble reist og drevet av Sandvikens Kalkfabrik og Teglverk der Brambani var direktør og Fridtjof Plahte på Høvik aksjonær og styremedlem. Virksomheten stoppet i 1900 på grunn av dårlige økonomiske tider, men Plahtefamilien engasjerte seg fortsatt på Brønnøya. Herbert Plahte satte ut fasaner og tyske harer, oppførte en jakthytte og ansatte en dansk jegermester. Formelt ble gården overført til Plahtefamilien i 1907, og gårdsbruket ble drevet som underbruk av Høvik. De reiste ny stor hovedbygning (1914) til erstatning for den gamle som hadde brent i 1890-årene. I 1928 ble gården solgt med formål utparsellering som straks kom i gang. Gårdsbruket ble drevet av Aage og Karen Antonisen fra 1934. Driften ble gradvis trappet ned fra 1960-årene av.

Hovedbygningen har vært benyttet som pensjonat og sykehjem av Rolf Sunnaas fra 1948 (før de flyttet til Nesodden i 1954) og Jens Holger Koefoed. Den er siden rustet opp og har i dag tre seksjonerte leiligheter. Rundt tunet står fortsatt vognskjulet og låven, med en frukthage nær ved.

I 1826 hadde gården 216 dekar innmark, 4 hester, 16 storfe, 20 småfe. 1939: 162 dekar dyrket jord (herav 132 dekar grasproduksjon), 3 hester, 20 storfe, 7 griser.

== Husmannsplasser under Brønnøya ==

Brønnøyovnen (første gang registrert 1771), Brønnøyplassen (1825).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Landøya (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8572806|N|10.5314243|Ø}}