Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. apr. 2023 kl. 16:58

2023-04-12T16:58:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2023 kl. 16:58
Linje 55:		Linje 55:
	*{{Folketelling\|pf01036405000392\|Ole Arnesen, Bravkarlsvålet (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000392\|Ole Arnesen, Bravkarlsvålet (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002767\|Ole Arnesen Bravkarlsvålet, Bravkarlsvålet\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002767\|Ole Arnesen Bravkarlsvålet, Bravkarlsvålet\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=16&lon=341838.18&lat=6673737.22&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673763.009165265&markerLon=341860.8794043242&p=searchOptionsPanel&sok=Brakals Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=16&lon=341838.18&lat=6673737.22&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673763.009165265&markerLon=341860.8794043242&p=searchOptionsPanel&sok=Brakals Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 12. des. 2022 kl. 09:50

2022-12-12T09:50:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2022 kl. 09:50
Linje 8:		Linje 8:
	\| bnr = 12		\| bnr = 12
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|førstnevnt=1785\|altnavn=~~Brakalsvåla øvre,~~ Brakalsvålet nordre, \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Brakalsvålet øvre med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|førstnevnt=1785\|altnavn=Brakalsvålet nordre, Brakalsvåla \|bilde=Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Brakalsvålet øvre med [[Digeren]] i bakgrunn.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}

	{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}		{{thumb\|Brakalsvålet øvre gnr. 7 12 Kongsvinger Kart 1781.jpg\|Kartet viser Brakalsvålets beliggenhet ved [[Digeren]]. I sør-vest ligger naboplassen [[Dammen under Skinnarbøl\|Dammen]]. Alternativt kart, se [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}
Linje 44:		Linje 44:
	\| Kasper Olsen		\| Kasper Olsen
	\|}		\|}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 189. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=192}}		*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 189. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=192}}
	*Arbeidsdokumentet ''"Brakalsvåla øvre under Skinnarbøl"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		*Arbeidsdokumentet ''"Brakalsvåla øvre under Skinnarbøl"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
Linje 57:		Linje 55:
	*{{Folketelling\|pf01036405000392\|Ole Arnesen, Bravkarlsvålet (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405000392\|Ole Arnesen, Bravkarlsvålet (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714002767\|Ole Arnesen Bravkarlsvålet, Bravkarlsvålet\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714002767\|Ole Arnesen Bravkarlsvålet, Bravkarlsvålet\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=16&lon=341838.18&lat=6673737.22&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673763.009165265&markerLon=341860.8794043242&p=searchOptionsPanel&sok=Brakals Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore: Lagt til til kategorier

2022-10-11T17:31:57Z

Lagt til til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2022 kl. 17:31
Linje 62:		Linje 62:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Artikkelkoord\|60.17005\|N\|12.14959\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.17005\|N\|12.14959\|Ø}}
			[[Kategori:Vinger]]

Per tore på 15. jul. 2022 kl. 08:33

2022-07-15T08:33:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2022 kl. 08:33
Linje 34:		Linje 34:
	Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908 – 1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962). Kasper Alfred Olsen kjøpte Brakalsvålet øvre i 1945.		Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908 – 1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962). Kasper Alfred Olsen kjøpte Brakalsvålet øvre i 1945.

	Sønnen Alf Oskar og ektefellen Eugenie (Lill) Langset født 1945 i Oslo overtok som brukere etter hans foreldrene og brukte Brakalsvålet som familienavn.		Sønnen Alf Oskar og ektefellen Eugenie (Lill) Langset født 1945 i Oslo overtok som brukere etter hans foreldrene og brukte Brakalsvålet som familienavn. Ekteparet fikk barna Roy Kasper, Torild Irene, Kåre Rune og Svein Ole.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

Per tore på 14. jul. 2022 kl. 14:49

2022-07-14T14:49:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 14:49
Linje 18:		Linje 18:
	Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.		Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.

	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år~~. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821~~.		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund (1821 – død samme år).

	~~Samme år som~~ Marte døde, giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og ~~hans familie~~ kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.		Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.

Per tore på 14. jul. 2022 kl. 10:13

2022-07-14T10:13:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 10:13
Linje 20:		Linje 20:
	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.

	Samme år som Marte døde, giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|~~Brandva~~]]~~<nowiki/>l~~. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Samme år som Marte døde, giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og hans familie kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud~~\|Åbakken under Overu~~]]~~<nowiki/>d~~ til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856.De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i ~~Brakalsvåla~~.		Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og hans familie kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.

	I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Torenius som da bisto foreldrene. Han hadde i 1883 giftet seg med Eli Johannesdatter født 1859 fra Bråta i Eidskog. Ekteparet fikk fire barn som ~~vokste opp~~: Jenny i 1884, Olaf Anton i 1885, Sina i 1889 og Betzy Karoline i 1891. ~~Da yngstejenta ble født,~~ er Ole Torenius ansatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.		I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Torenius som da bisto foreldrene. Han hadde i 1883 giftet seg med Eli Johannesdatter født 1859 fra Bråta i Eidskog. Ekteparet fikk fire barn som som alle ble født i Brakalsvålet: Jenny i 1884, Olaf Anton i 1885, Sina i 1889 og Betzy Karoline i 1891. Ved folketellingen i 1891 er Ole Torenius ansatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl og bosatt der med sin nærmeste familie, mens hans far, mor og broren Olaf Anton fortsatt har tilhold i Brakalsvålet.

	Ved tellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde i 1906 på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud under Skinnarbøl]]. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] under Lindberget på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]] en tid, og han og Ole Andreassen på [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]] var svogere.		Ved tellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde i 1906 på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud under Skinnarbøl]]. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] under Lindberget på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]] en tid, og han og Ole Andreassen på [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]] var svogere.
Linje 42:		Linje 42:
	\|Brakalsvålet øvre		\|Brakalsvålet øvre
	\|0 mark 80 øre		\|0 mark 80 øre
	\|Kasper Olsen		\| Kasper Olsen
	\|}		\|}

Linje 48:		Linje 48:

	*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 189. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=192}}		*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 189. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=192}}
	* Arbeidsdokumentet ''"Brakalsvåla øvre under Skinnarbøl"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		*Arbeidsdokumentet ''"Brakalsvåla øvre under Skinnarbøl"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
	*{{Folketelling\|pf01058240000354\|Berger Bergersen, Oustbøl\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240000354\|Berger Bergersen, Oustbøl\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}

Per tore på 14. jul. 2022 kl. 09:47

2022-07-14T09:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 09:47
Linje 16:		Linje 16:
	I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).		I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).

	Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her på Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.		Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.

	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.

	Samme år som ~~Martea~~ døde, giftet Amund Bergersen med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Samme år som Marte døde, giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble i Brakalsvålet, og etter han og hans familie kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud\|Åbakken under Overu]]<nowiki/>d til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856.De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvåla.		Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og hans familie kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud\|Åbakken under Overu]]<nowiki/>d til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856.De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvåla.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.

	I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Torenius som da bisto foreldrene. Han hadde i 1883 giftet seg med Eli Johannesdatter født 1859 fra Bråta i Eidskog. Ekteparet fikk fire barn som ~~som ble født og~~ vokste opp ~~i Brakalvåla øvre~~: Jenny i 1884, Olaf Anton i 1885, Sina i 1889 og Betzy Karoline i 1891. ~~Ved folketellingen i 1891~~ er Ole Torenius ansatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.		I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Torenius som da bisto foreldrene. Han hadde i 1883 giftet seg med Eli Johannesdatter født 1859 fra Bråta i Eidskog. Ekteparet fikk fire barn som vokste opp: Jenny i 1884, Olaf Anton i 1885, Sina i 1889 og Betzy Karoline i 1891. Da yngstejenta ble født, er Ole Torenius ansatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.

	Ved tellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde i 1906 på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud under Skinnarbøl]]. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] under Lindberget på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]] en tid, og han og Ole Andreassen på [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]] var svogere.		Ved tellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde i 1906 på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud under Skinnarbøl]]. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] under Lindberget på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]] en tid, og han og Ole Andreassen på [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]] var svogere.

Per tore på 14. jul. 2022 kl. 09:37

2022-07-14T09:37:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 09:37
Linje 16:		Linje 16:
	I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).		I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).

	Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård og de to neste på Skullerud og de fire siste her på Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.		Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her på Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.

	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.

Per tore på 14. jul. 2022 kl. 09:12

2022-07-14T09:12:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 09:12
Linje 32:		Linje 32:
	Ole Hagbart Arnesen og enke Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] under Skinnarbøl hadde inngått ekteskap i 1903 og fikk sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961). Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole Hagbart seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født i 1839 fra Brandval her. Han er Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.		Ole Hagbart Arnesen og enke Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] under Skinnarbøl hadde inngått ekteskap i 1903 og fikk sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961). Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole Hagbart seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født i 1839 fra Brandval her. Han er Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.

	Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908 – 1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962) ~~som ble gift med~~ Eugenie (Lill) Langset født 1945 ~~fra~~ Oslo~~. De ble~~ brukere ~~av Brakalsvålet~~ etter hans foreldrene, og ~~i 1945 kjøpte Alf Oskar eiendommen. Familien tok senere~~ Brakalsvålet som familienavn.		Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908 – 1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962). Kasper Alfred Olsen kjøpte Brakalsvålet øvre i 1945.

			Sønnen Alf Oskar og ektefellen Eugenie (Lill) Langset født 1945 i Oslo overtok som brukere etter hans foreldrene og brukte Brakalsvålet som familienavn.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:

Per tore: Tilføy og redigert siste del.

2022-07-14T08:59:08Z

Tilføy og redigert siste del.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 14:49
Linje 18:		Linje 18:
	Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.		Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård, de to neste på Skullerud og de fire siste her i Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.

	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år~~. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821~~.		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund (1821 – død samme år).

	~~Samme år som~~ Marte døde, giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821, og samme år giftet Amund Bergersen seg med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og ~~hans familie~~ kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.		Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble boende i Brakalsvålet, og etter han og Kari kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud]] til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856. De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvålet.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2022 kl. 08:59
Linje 16:		Linje 16:
	I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).		I bygdeboka er det antydet at navnet har finsk opprinnelse. Men brakal er et lokalt navn på trollhegg (Frangula alnus), og i Brakalsvålet er det forekomster av denne planta. Barken av trollhegg skal ha legende virkning. Våla eller vål er betegnelse på et kjerr, men kan også være synonymt med volden (vold) som i setervolden (se kartet).

	Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring.. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved ~~trolovelse~~ og ~~vielse~~ i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – ~~1886~~), Gunder (1787 – 1788), Berger 1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). ~~De tre eldste~~ var født på Nygård og Skullerud og de fire ~~andre~~ her på Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.		Første gang Brakalsvålet nevnes er det snakk om bare ''en'' husmannsplass, det var nåværende [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]]. Bare ti år senere i 1785, er det to plasser her. Den nye plassen ble ryddet av Berger Bergersen Valkoinen født 1746 på Mengen under Fagernes på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] og fikk navnet Brakalsvålet øvre. Den første brukeren her var gift med Marthe Olsdatter født omkring 1751. Begge oppholdt seg på Nygård, Austmarka ved trolovelsen og vielsen i 1778. Sammen fikk de seks barn: Ole født (1778 – 1779), Ole i 1780, Amund i 1782, Maren (1785 – 1786), Gunder (1787 – 1788), Berger (1790 – 1808) og Marte (1791 – 1804). Første barnet var født på Nygård og de to neste på Skullerud og de fire siste her på Brakalsvålet øvre. Marthe Olsdatter døde i 1803 og Berger Bergersen i 1812.

	Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.		Berger hadde overlatt plassen til eldste gjenlevende barn, Amund Bergersen Valkoinen som i 1805 giftet seg med Marte Olsdatter født 1784 på Håkerud. Ekteparet fikk barna Ole (1806 – død som barn), Matea (1809 – 1813), Brede (1812 – 1813), Martea (1814 – 1825), Ole i 1818 og Amund 1821 død samme år. Marte Olsdatter døde etter barsel i 1821.

	Samme ~~året~~ som Martea døde giftet Amund Bergersen med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og ~~yngstemann~~ Amund vervet seg som soldat i Fredrikshald.		Samme år som Martea døde, giftet Amund Bergersen med Kari Kristiansdatter født 1797 på [[Hokåssetra (Kongsvinger gnr. 140/106)\|Hokåssætra]] i [[Brandval kommune\|Brandva]]<nowiki/>l. Her ble det også mange barn: Olia i 1822, Kristian i 1823, Martea i 1826, Karen i 1828, Maren i 1830, Anne i 1834 og Amund i 1836. De fire yngste døtrene flyttet i ung alder til Christiania "for å tjene" og yngstemannen, Amund, vervet seg som soldat i Fredrikshald.

	Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble i Brakalsvålet, og etter han og hans familie kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud\|Åbakken under Overu]]<nowiki/>d til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole ~~Thorenius~~ i 1856. Torstein, Ole og Ole ~~Thorenius~~ var født i Brakalsvåla.		Amund Bergersen Valkoinen døde i 1850 og Kari Kristiansdatter i 1864. Ingen av Amunds barn ble i Brakalsvålet, og etter han og hans familie kom Arne Torstensen født 1823 på Gaustadvangen under Gaustad i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] og kona Berte Pedersdatter født 1815 fra [[Åbakken under Overud\|Åbakken under Overu]]<nowiki/>d til Brakalsvålet øvre. Sammen hadde de barna Karen født i 1845, Anne i 1848, Torstein (1851 – 1855), Ole (1854 – 1855) og Ole Torenius i 1856.De tre yngste, Torstein, Ole og Ole Torenius, var født i Brakalsvåla.

	[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter. ~~I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Thorenius som da bisto foreldrene, og som i 1891 er tilsatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.~~		[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmann med jord]], Arne Torstensen, kunne i 1865 fø 2 hester, 3 storfe og 6 sauer, så 2½ [[Leksikon:Tønne\|tønner]] bygg og sette 4 tønner poteter. Ti år senere hadde de 1 hest, 3 kyr og 5 sauer, sådde 3¼ tønner korn og 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] erter og i tillegg sette 5 tønner poteter.

	~~Ved folketellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet~~ som ~~enkemann etter at kona døde samme år~~. ~~Arne døde~~ i ~~1906 på [[Olsrud (Kongsvinger gnr~~. ~~7/13)\|Olsrud under Skinnarbøl]]. Kort etter kommer det nye brukere hit~~, ~~Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] på Brandval Finnskog. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]] en tid~~, og ~~han og~~ Ole ~~Andreassen~~ på ~~[[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]] var svogere~~.		I 1875 hadde barna flyttet ut med unntak av yngstesønnen Ole Torenius som da bisto foreldrene. Han hadde i 1883 giftet seg med Eli Johannesdatter født 1859 fra Bråta i Eidskog. Ekteparet fikk fire barn som som ble født og vokste opp i Brakalvåla øvre: Jenny i 1884, Olaf Anton i 1885, Sina i 1889 og Betzy Karoline i 1891. Ved folketellingen i 1891 er Ole Torenius ansatt som "Gaardsfuldmægtig" på Skinnarbøl.

	Ole Arnesen ~~og kona Mathilde Andreasdatter~~ (~~1879~~ – ~~1962~~) fra [[~~Kalvberget~~ under ~~Skinnarbøl~~\|~~Kalvberget~~]] ~~giftet seg 1903~~ og ~~hadde sønnen Kasper Alfred Olsen~~ (~~1904 – 1961~~) ~~som deretter overtok~~.		Ved tellingen i 1900 bor Arne alene på Brakalsvålet som enkemann etter at kona døde samme år. Arne døde i 1906 på [[Olsrud (Kongsvinger gnr. 7/13)\|Olsrud under Skinnarbøl]]. Kort etter kommer det nye brukere hit, Ole Hagbart Arnesen (1881 – 1955) fra [[Arvetorpet (Kongsvinger gnr. 149/12)\|Arvetorpet]] under Lindberget på [[Brandval Finnskog]]. Han hadde vært på [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)\|Tekstebakken]] en tid, og han og Ole Andreassen på [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)\|Brakalsvålet nedre]] var svogere.

	Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født i 1839 fra Brandval her og er ~~trolig~~ Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.		Ole Hagbart Arnesen og enke Mathilde Andreasdatter (1879 – 1962) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]] under Skinnarbøl hadde inngått ekteskap i 1903 og fikk sønnen Kasper Alfred Olsen (1904 – 1961). Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole Hagbart seg som tømmerkjører med egen hest mens han på sommeren arbeider på egen plass. I tillegg til den lille familien på tre bor enkemann og alderspensjonist Arne Arnesen født i 1839 fra Brandval her. Han er Oles far. Her losjerer også tre skogs- og jordarbeidere.

	Kasper overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter (1908 – 1998) fra Torp i Brandval ~~og sammen hadde de~~ sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962). ~~Han~~ kjøpte eiendommen ~~i 1950 og~~ tok senere Brakalsvålet som familienavn.		Kasper Alfred overtok på Brakalsvålet etter faren. Han var gift med Karen Otilie Lauritsdatter Ampiainen (1908 – 1998) fra Torp under Berger østre i Brandval. De fikk sønnen Alf Oskar Olsen (1930 – 1962) som ble gift med Eugenie (Lill) Langset født 1945 fra Oslo. De ble brukere av Brakalsvålet etter hans foreldrene, og i 1945 kjøpte Alf Oskar eiendommen. Familien tok senere Brakalsvålet som familienavn.

	[[Matrikkelutkastet av 1950]]:		[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Linje 46:		Linje 46:

	*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 189. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=192}}		*Mer om folket på plassen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 189. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=192}}
	*Arbeidsdokumentet ''"Brakalsvåla øvre under Skinnarbøl"'' av Finn Sollien, Kongsvinger		* Arbeidsdokumentet ''"Brakalsvåla øvre under Skinnarbøl"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
	*Gravminner i Norge, DIS		*Gravminner i Norge, DIS
	*{{Folketelling\|pf01058240000354\|Oustbøl\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01058240000354\|Berger Bergersen, Oustbøl\|1801\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01038039003550\|Arne Thorstensen, Bravkarlsvolet\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039003550\|Arne Thorstensen, Bravkarlsvolet\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|pf01052067000895\|Arne Thostensen, Pladsen Brakalsvolet\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01052067000895\|Arne Thostensen, Pladsen Brakalsvolet\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}