Brandvals skysstasjoner - Sideversjonshistorikk

Per tore på 8. aug. 2023 kl. 20:14

2023-08-08T20:14:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 20:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru sto ferdig i 1856.		Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru sto ferdig i 1856.
	~~{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}~~
	Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):		Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):

Linje 7:		Linje 7:

	NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.		NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.
			{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:		Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:

Per tore på 3. aug. 2023 kl. 09:40

2023-08-03T09:40:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 09:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru ~~ble~~ ferdig i 1856.		Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru sto ferdig i 1856.
	{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}		{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):		Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 14:34

2023-08-02T14:34:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:34
Linje 59:		Linje 59:
	*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)		*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
	*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)		*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)
	[[Kategori:~~Vinger~~ kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	[[Kategori:Skysstasjoner]]		[[Kategori:Skysstasjoner]]
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 14:33

2023-08-02T14:33:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:33
Linje 59:		Linje 59:
	*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)		*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
	*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)		*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)
			[[Kategori:Vinger kommune]]
			[[Kategori:Brandval]]
			[[Kategori:Skysstasjoner]]
			{{bm}}

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 14:27

2023-08-02T14:27:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:27
Linje 11:		Linje 11:

	*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''		*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''
	{{Thumb\|Roverud, Brandval kommune 1934.jpg\|Roverud ble det nye trafikknutepunktet i Brandval etter at jernbanen kom i 1893. Jernbanestasjonen her var en tid Norges nest største målt i omlastet gods (tømmer). Luftfoto fra 1934 tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Fram til 1863 var også veien på vestsida hovedvei (fylkesvei) men ble da «nedgradert» til bygdevei. I 1875 opprettet kommunen kontrakt for tilsvarende sundhold over Årnes sund.		Fram til 1863 var også veien på vestsida hovedvei (fylkesvei) men ble da «nedgradert» til bygdevei. I 1875 opprettet kommunen kontrakt for tilsvarende sundhold over Årnes sund.

Linje 17:		Linje 17:

	Søndre del av Solørbanen åpnet i 1893 og reduserte selvsagt behovet for hesteskyss.		Søndre del av Solørbanen åpnet i 1893 og reduserte selvsagt behovet for hesteskyss.
			{{Thumb\|Roverud, Brandval kommune 1934.jpg\|Roverud ble det nye trafikknutepunktet i Brandval etter at jernbanen kom i 1893. Jernbanestasjonen her var en tid Norges nest største målt i omlastet gods (tømmer). Luftfoto fra 1934 tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom [[Roverud]] og [[Finnskogen]].		Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom [[Roverud]] og [[Finnskogen]].

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 14:24

2023-08-02T14:24:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru ble ferdig i 1856.		Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru ble ferdig i 1856.
			{{Thumb\|Gjølstad i Brandval kommune ca. 1900.jpg\|Ferge ved Gjølstadsundet omkring år 1900. Bildet tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):		Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):

Linje 11:		Linje 11:

	*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''		*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''
			{{Thumb\|Roverud, Brandval kommune 1934.jpg\|Roverud ble det nye trafikknutepunktet i Brandval etter at jernbanen kom i 1893. Jernbanestasjonen her var en tid Norges nest største målt i omlastet gods (tømmer). Luftfoto fra 1934 tilhører [[Brandval historielag]].}}
	Fram til 1863 var også veien på vestsida hovedvei (fylkesvei) men ble da «nedgradert» til bygdevei. I 1875 opprettet kommunen kontrakt for tilsvarende sundhold over Årnes sund.		Fram til 1863 var også veien på vestsida hovedvei (fylkesvei) men ble da «nedgradert» til bygdevei. I 1875 opprettet kommunen kontrakt for tilsvarende sundhold over Årnes sund.

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 13:01

2023-08-02T13:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 13:01
Linje 18:		Linje 18:
	Søndre del av Solørbanen åpnet i 1893 og reduserte selvsagt behovet for hesteskyss.		Søndre del av Solørbanen åpnet i 1893 og reduserte selvsagt behovet for hesteskyss.

	Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom Roverud og Finnskogen.		Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom [[Roverud]] og [[Finnskogen]].

	==<big>Skyssordningen</big>==		==<big>Skyssordningen</big>==

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 09:08

2023-08-02T09:08:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 09:08
Linje 8:		Linje 8:
	NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.		NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.

	Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)# Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:		Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)\|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)#Gjølstadsundet\|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:

	*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''		*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''

Per tore: Lagt inn kart

2023-08-02T09:06:46Z

Lagt inn kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{Thumb\|Brandvals skysstasjoner retusjert 1785.jpg\|Pontoppidans kart fra 1785: «Fra Kongsvinger passeres Glommen til Søndre Nord (i Vinger). Derfra gaar Vey til Brandvold 1½ Miile → til Kongshoug 1¾ Miile, osv». [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru ble ferdig i 1856.		Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark\|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon\|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon\|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon\|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon\|Solvang]], [[Berg skysstasjon\|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon\|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru ble ferdig i 1856.

	Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):		Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):

	*''Fra Kongsvinger over Traastad sund, til Helgenæseth i Grue ~~7/8~~ Miile → til Nord i Grue 1 Miile → til Vold i Grue (nær Grue Præstegard) 1 Miile, osv.''		*''Fra Kongsvinger over Traastad sund, til Helgenæseth i Grue ⅞ Miile → til Nord i Grue 1 Miile → til Vold i Grue (nær Grue Præstegard) 1 Miile, osv.''

	NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.		NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.
Linje 18:		Linje 19:

	Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom Roverud og Finnskogen.		Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom Roverud og Finnskogen.

	==<big>Skyssordningen</big>==		==<big>Skyssordningen</big>==
	<big><u>Skyssplikt</u></big>		<big><u>Skyssplikt</u></big>
Linje 52:		Linje 54:
	*''For en Kløvsadel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Sk. ''		*''For en Kløvsadel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Sk. ''

	== Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur==
	*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)
	*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)		*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
	*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)		*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)

Per tore: Opprettet ny side.

2023-08-02T08:33:17Z

Opprettet ny side.

Ny side

Brandval annekssogn til [[Grue prestegjeld]] i gamle [[Hedmark|Hedmark fylke]] var egen kommune mellom 1867 og 1963, nå en del av [[Kongsvinger kommune]]. Her har det vært flere skysstasjoner, alle på østsiden av [[Glomma]]: [[Helgeneset skysstasjon|Helgeneset]], [[Nor skysstasjon|Nor]], [[Fagerheim skysstasjon|Fagerheim]], [[Solvang skysstasjon|Solvang]], [[Berg skysstasjon|Berg]] og [[Lunderseter skysstasjon|Lunderseter]]. I tillegg hadde Gjølstad (søndre) skyssansvar til Kongsvinger fra 1843 fram til Kongsvinger bru ble ferdig i 1856.

Hovedvegen fra Kongsvinger til Solør gikk til å begynne med på østsida av Glomma og med to tilsigelses-stasjoner nevnt 1827, her med avstand til neste stasjon (1 Miile ≈ 11,3 km):

*''Fra Kongsvinger over Traastad sund, til Helgenæseth i Grue 7/8 Miile → til Nord i Grue 1 Miile → til Vold i Grue (nær Grue Præstegard) 1 Miile, osv.''

NB. Dette er jo før Brandval ble egen kommune, så derfor oppgis stedene å ligge i Grue. Postruta Kongsvinger–Elverum som kom i gang 1838 med ukentlig post, fulgte østsiden av Glomma. Ruta var resultatet av en iherdig innsats fra postmester Ole J. Tommelstad i Kongsvinger.

Ferge over Gjølstad sund ble etablert ved Kgl. Res. 2. aug. 1843. I 1865 var 38-årige Fredrik Pedersen på [[Sletholen midtre (Kongsvinger gnr. 94/20)|Sletholen midtre]] sundmann, en oppgave Otto Hansen, f. 1865, hadde år 1900. Han bodde i forpakterbolig ved [[Lervadet (Kongsvinger gnr. 94/7)# Gjølstadsundet|Gjølstadsundet]]. Dette ga en ny reiserute:

*''Fra Kongsvinger til Gjølstad i Grue ⅞ Miile → Ved Gjølstad over Glommen med'' ''Færge. Til Nord i Grue 1 Miile'' ''→'' ''til'' ''Vold i Grue 1 Miile, osv.''

Fram til 1863 var også veien på vestsida hovedvei (fylkesvei) men ble da «nedgradert» til bygdevei. I 1875 opprettet kommunen kontrakt for tilsvarende sundhold over Årnes sund.

Kommunen behandlet i 1898 sak om skysstasjon på Øyermoen men forkastet dette.

Søndre del av Solørbanen åpnet i 1893 og reduserte selvsagt behovet for hesteskyss.

Ved slutten av 1800-tallet var det likevel tre faste skysstasjoner i Brandval. Nor hadde mistet betydning, mens det fortsatt var stort skyssbehov mellom Roverud og Finnskogen.
==<big>Skyssordningen</big>==
<big>Skyssplikt</big>

Bøndene i Norge hadde skyssplikt for kongen, adelen og embetsmenn fra middelalderen. Også biskoper hadde rett til fri skyss under visitasreiser. Fra 1600-tallet protesterte bøndene etter at oppgavene hadde økt som følge av at stadig flere embetsmenn og tjenestemenn gjorde krav på fri skyss. For å underlette noe ble det langs hovedrutene utpekt ''skyss- og gjestegårder'', samt en skysskar som skaffet tilveie hester etter behov. Etter hvert ble det ytt noe betaling med penger som kom inn fra egen skyss-skatt, men friskyssordningen var krevende for bøndene.

<big>Skysstasjoner</big>

Ved egen skysslov fra 1816 ble plikten til gratisskyss opphevet og det ble organisert et eget skyssvesen med betalingstakster for de tjenestene som ble utført. Lokale myndigheter organiserte dette, satte ut skysstasjoner på anbud med noe offentlig støtte og stilte krav til hestehold.

''Faste skysstasjoner'' skulle ha et bestemt antall hester klare til enhver tid, mens ''tilsigelses-stasjoner'' der behovet var mindre, skulle klargjøre hesteskyssen innen et par timer.

Avstanden mellom stasjonene var bestemt ut fra hestenes behov for hvile, og det var også fastsatt strenge regler med hensyn til vekt og fart for å ivareta dyrevelferden.

<big>Også kost og losji</big>

Skysstasjonene skulle først og fremst sørge for transporten, men der det var behov eller ønske fra de reisende, kunne skyssholdet kombineres med gjesteservering og overnattingstilbud. Myndighetene bestemte ''hvor'' stasjonene skulle være, men stasjonene fikk gjerne navn etter gården hvor stasjonsholderen holdt til, og endret navn når en ny overtok.

Skysstilbudet var ment for «obligatoriske tjenestereiser», og var ikke tiltenkt eller planlagt for den stadig økende pågangen av utenlandske turister fra andre halvdel av 1800-tallet.

Det offentlige avviklet støtten til skysstasjonene etter hvert som tog, biler og busser overtok, i vårt distrikt rundt 1920, men skyssloven ble først opphevet i 1951.

<big>Skyssbetaling</big>

Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:

''For Reisendes Befordring betales hver Hest pr. Miil med 36 Skilling Species, men for en Hest, som forspændes en Reisekjærre eller Bredslæde som kan benyttes af 2 Personer, og hvormed virkeligen tvende voxne Reisende fremføres, betales halvanden Skyds.''

''I tillegg betales pr. Miil:''

*''For en Stolkjærre med Sele . . . . . . . . . . . 4 Sk.''
*''For en Arbeidskjerre med Reb og Sele. . . 3 Sk.''
*''For en Ridesadel med Bidsel . . . . . . . . . . 2 Sk.''
*''For en Kløvsadel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Sk. ''

== Kilder og litteratur ==
*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)
*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
*Seglsten, Johan (red.): Gamle Roverud – en stasjonsby vokser opp (2004)