Brandvalsaga (Lillestrøm) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:08:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:08
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:29:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:29
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Etableringer i 1859]]		[[Kategori: Etableringer i 1859]]
	[[Kategori: Opphør i 1880]]		[[Kategori: Opphør i 1880]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:52:58Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:52
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Etableringer i 1859]]		[[Kategori: Etableringer i 1859]]
	[[Kategori: Opphør i 1880]]		[[Kategori: Opphør i 1880]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: Foto

2019-08-13T06:17:51Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 06:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg \| Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg \| Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}
	'''[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]]''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.		'''[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]]''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.

Linje 11:		Linje 11:
	I 1865 oppstod en kortvarig økonomisk krise, [[Østlands-krisen]], og eierne så seg nødt til å selge saga. Det ble kjøpt av trelastfirmaet Helgesen & Co, og ble en tid kalt Helgesensaga. Bruket ble hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisa i slutten av 1870-åra, og den ble solgt til eierne av [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] i 1880.		I 1865 oppstod en kortvarig økonomisk krise, [[Østlands-krisen]], og eierne så seg nødt til å selge saga. Det ble kjøpt av trelastfirmaet Helgesen & Co, og ble en tid kalt Helgesensaga. Bruket ble hardt rammet av den internasjonale økonomiske krisa i slutten av 1870-åra, og den ble solgt til eierne av [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] i 1880.

	{{thumb\|Brandvollboligen.jpg\|I Brandvalboligen var det toromsleiligheter for arbeiderne ved Brandvalsaga}}		{{thumb\|Brandvollboligen.jpg\|I Brandvalboligen var det toromsleiligheter for arbeiderne ved Brandvalsaga.\|Akershusbasen.}}

	==Bestyrerbolig og arbeiderboliger==		==Bestyrerbolig og arbeiderboliger==

Nils Steinar Våge: Korr

2017-02-28T06:55:35Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2017 kl. 06:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg \| Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg \| Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879}}
	'''Brandvalsaga''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.		'''[[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]]''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.

	Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haarseth]], en fattig lærer, kirkesanger og organist i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.		Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haarseth]], en fattig lærer, kirkesanger og organist i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.
Linje 21:		Linje 21:

	==Driftsstans==		==Driftsstans==
	Vanligvis sto sagbrukene i ro en del av vinteren, og i 1865 var Brandvalsaga ~~var~~ ute av drift i hele fem måneder. Arbeiderne ernærte seg av tilfeldig småarbeid som var svært dårlig betalt. Fattigdommen var derfor sterkt synlig i Lillestrøm på vinterstid.		Vanligvis sto sagbrukene i ro en del av vinteren, og i 1865 var Brandvalsaga ute av drift i hele fem måneder. Arbeiderne ernærte seg av tilfeldig småarbeid som var svært dårlig betalt. Fattigdommen var derfor sterkt synlig i Lillestrøm på vinterstid.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge på 25. aug. 2016 kl. 06:47

2016-08-25T06:47:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2016 kl. 06:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''Brandvalsaga''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.		'''Brandvalsaga''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.

	Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haarseth]], en fattig lærer og ~~klokker~~ i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.		Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haarseth]], en fattig lærer, kirkesanger og organist i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.

	Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre [[saggrind]]er. </onlyinclude>		Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre [[saggrind]]er. </onlyinclude>

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digital utgave

2015-06-23T11:42:40Z

Kilder og litteratur: Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2015 kl. 11:42
Linje 25:		Linje 25:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993.'' Gjøvik 2004.		*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993.'' Gjøvik 2004.
	*[[Harald Hals ~~(1934-)~~\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' ~~Bind I.~~ Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
	*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: ''Bearbeidet utdrag av folketellingen fra Lillestrøm i 1865.'' Utrykt manuskript. Fet 1990.		*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: ''Bearbeidet utdrag av folketellingen fra Lillestrøm i 1865.'' Utrykt manuskript. Fet 1990.

Cnyborg: folketellingslenke

2014-02-24T09:42:39Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2014 kl. 09:42
Linje 18:		Linje 18:
	Det manglet boliger for sagbruksarbeiderne som kom til stedet, og det ble reist en toetasjers bygning med toroms leiligheter på 25 kvm hver. Den ble kalt [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]], og den brant sammen med saga i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var i bruk til den ble revet i 1958.		Det manglet boliger for sagbruksarbeiderne som kom til stedet, og det ble reist en toetasjers bygning med toroms leiligheter på 25 kvm hver. Den ble kalt [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]], og den brant sammen med saga i 1870. En ny bolig sto ferdig i 1872-73, og den var i bruk til den ble revet i 1958.

	Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første boligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>~~[http://www~~.~~digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f60231&gardpostnr=346#nedre Folketellingen~~ 1865]</ref>		Folketellingen i 1865 viser at det bodde 68 personer i den første boligen, og de var fordelt på 15 husstander. 11 av familieforsørgerne jobbet på saga, to var skomakere, en var lokomotivpusser og en kalte seg "Arbeidsmand".<ref>{{folketelling\|bf01038019002641\|Helgesens hus ved Brandvold Dampsag, også Sørum ø. Grorud\|1865\|Skedsmo prestegjeld}}</ref>

	==Driftsstans==		==Driftsstans==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Hals

2013-12-19T09:01:55Z

Kilder og litteratur: Hals

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2013 kl. 09:01
Linje 25:		Linje 25:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993.'' Gjøvik 2004.		*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993.'' Gjøvik 2004.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978.
	*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.		*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000.
	*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: ''Bearbeidet utdrag av folketellingen fra Lillestrøm i 1865.'' Utrykt manuskript. Fet 1990.		*Skråmm, Wigo og Nils Steinar Våge: ''Bearbeidet utdrag av folketellingen fra Lillestrøm i 1865.'' Utrykt manuskript. Fet 1990.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T08:08:21Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 08:08
Linje 33:		Linje 33:

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori: Sagbruk i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Sagbruk]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori: Etableringer i 1859]]		[[Kategori: Etableringer i 1859]]
	[[Kategori: Opphør i 1880]]		[[Kategori: Opphør i 1880]]
	{{F1}}		{{F1}}