Bratbakken (Brandval vestside) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 8. des. 2021 kl. 16:03

2021-12-08T16:03:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:03
Linje 25:		Linje 25:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 8. des. 2021 kl. 15:07

2021-12-08T15:07:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 15:07
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Bratbakken (Brandval vestside)\|Bratbakken]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Solberg i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen ville tilhørt Tørmoen skolekrets, men var nedlagt før fastskole ble innført.		'''[[Bratbakken (Brandval vestside)\|Bratbakken]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Solberg i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen ville tilhørt Tørmoen skolekrets, men var nedlagt før fastskole ble innført.

	Plassen lå ca. 200 m sør, sørvest for garden Solberg og finnes avmerket på kart tiden rundt 1800. Der er navnet Bratbakken, og kilder har benyttet både Bratbråten, Bakken og Bakkejordet. Plassen skal være fra 1600-tallet og nevnt i skattelistene fra 1669.		Plassen lå ca. 200 m sør, sørvest for garden Solberg og finnes avmerket på kart fra tiden rundt 1800. Der er navnet Bratbakken, og kilder har benyttet både Bratbråten, Bakken og Bakkejordet. Plassen skal være fra 1600-tallet og nevnt i skattelistene fra 1669.

	Fra 1770-tallet er navn på brukerne kjente. Ole Andersen fra Solberg gifter seg i 1775 med Helene Poulsdatter fra Berger. De etablerer seg her og får flere barn. I tillegg til å være husmann, er Ole også møller og i tjeneste ved Breen mølle, og familien bor delvis der. I ~~1891~~ flytter de permanent til Kvernstuen, og en ny familie kommer hit.		Fra 1770-tallet er navn på brukerne kjente. Ole Andersen fra Solberg gifter seg i 1775 med Helene Poulsdatter fra Berger. De etablerer seg her og får flere barn. I tillegg til å være husmann, er Ole også møller og i tjeneste ved Breen mølle, og familien bor delvis der. I 1791 flytter de permanent til Kvernstuen, og en ny familie kommer hit.

	Mathias Danielsen oppholder seg på Sormerud da han i 1793 gifter seg med Martha Olsdatter fra Enersrud i Grue. De flytter hit og får Ole i 1793, Christian i 1795 og Mari i 1797, før de etablerer seg som ~~husmann~~ på [[Mengeland (Brandval Finnskog)\|Mengelandstorpet]] på [[Finnskogen]]. Bratbakken var derfor ubebodd ved tellingen 1801, og i kildene er det ikke funnet opplysninger om at det har kommet nye plassbrukere. Derimot ble det ryddet en ny plass like i nord 30 år senere som fikk navnet Vestby. Benevnelsen Bakkejordet er kjent i dag.		Mathias Danielsen oppholder seg på Sormerud da han i 1793 gifter seg med Martha Olsdatter fra Enersrud i Grue. De flytter hit og får Ole i 1793, Christian i 1795 og Mari i 1797, før de etablerer seg som husmenn på [[Mengeland (Brandval Finnskog)\|Mengelandstorpet]] på [[Finnskogen]]. Bratbakken var derfor ubebodd ved tellingen 1801, og i kildene er det ikke funnet opplysninger om at det har kommet nye plassbrukere. Derimot ble det ryddet en ny plass like i nord 30 år senere som fikk navnet Vestby. Benevnelsen Bakkejordet er kjent i dag.

	==Se også==		==Se også==

Per tore på 7. des. 2021 kl. 11:28

2021-12-07T11:28:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 11:28
Linje 21:		Linje 21:
	Fra 1770-tallet er navn på brukerne kjente. Ole Andersen fra Solberg gifter seg i 1775 med Helene Poulsdatter fra Berger. De etablerer seg her og får flere barn. I tillegg til å være husmann, er Ole også møller og i tjeneste ved Breen mølle, og familien bor delvis der. I 1891 flytter de permanent til Kvernstuen, og en ny familie kommer hit.		Fra 1770-tallet er navn på brukerne kjente. Ole Andersen fra Solberg gifter seg i 1775 med Helene Poulsdatter fra Berger. De etablerer seg her og får flere barn. I tillegg til å være husmann, er Ole også møller og i tjeneste ved Breen mølle, og familien bor delvis der. I 1891 flytter de permanent til Kvernstuen, og en ny familie kommer hit.

	Mathias Danielsen oppholder seg på Sormerud da han i 1793 gifter seg med Martha Olsdatter fra Enersrud i Grue. De flytter hit og får Ole i 1793, Christian i 1795 og Mari i 1797, før de etablerer seg som husmann på Mengelandstorpet på [[Finnskogen]]. Bratbakken var derfor ubebodd ved tellingen 1801, og i kildene er det ikke funnet opplysninger om at det har kommet nye plassbrukere. Derimot ble det ryddet en ny plass like i nord 30 år senere som fikk navnet Vestby. Benevnelsen Bakkejordet er kjent i dag.		Mathias Danielsen oppholder seg på Sormerud da han i 1793 gifter seg med Martha Olsdatter fra Enersrud i Grue. De flytter hit og får Ole i 1793, Christian i 1795 og Mari i 1797, før de etablerer seg som husmann på [[Mengeland (Brandval Finnskog)\|Mengelandstorpet]] på [[Finnskogen]]. Bratbakken var derfor ubebodd ved tellingen 1801, og i kildene er det ikke funnet opplysninger om at det har kommet nye plassbrukere. Derimot ble det ryddet en ny plass like i nord 30 år senere som fikk navnet Vestby. Benevnelsen Bakkejordet er kjent i dag.

	==Se også==		==Se også==

Per tore: Opprettet ny side

2021-12-07T10:59:26Z

Opprettet ny side

Ny side

{{Infoboks gard
| navn = Bratbakken
| altnavn = Bratbråten, Bakken. Bakkejordet
| førstnevnt = 1600-tallet
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidl. [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = nei
| gnr =
| bnr = 88/u
| type = Tidligere [[husmannsplass]]
| bilde = Bratbakken mfl. Brandval vestside kart 1800.jpg
|bildetekst = Bratbakken på kart fra 1800. I nordvest plassen Svartbråten. [[Glomma]] i sørøst. Alternativt kart, se [[Svartbråten (Brandval vestside)|Svartbråten]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv.]]
}}

'''[[Bratbakken (Brandval vestside)|Bratbakken]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Solberg i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen ville tilhørt Tørmoen skolekrets, men var nedlagt før fastskole ble innført.

Plassen lå ca. 200 m sør, sørvest for garden Solberg og finnes avmerket på kart tiden rundt 1800. Der er navnet Bratbakken, og kilder har benyttet både Bratbråten, Bakken og Bakkejordet. Plassen skal være fra 1600-tallet og nevnt i skattelistene fra 1669.

Fra 1770-tallet er navn på brukerne kjente. Ole Andersen fra Solberg gifter seg i 1775 med Helene Poulsdatter fra Berger. De etablerer seg her og får flere barn. I tillegg til å være husmann, er Ole også møller og i tjeneste ved Breen mølle, og familien bor delvis der. I 1891 flytter de permanent til Kvernstuen, og en ny familie kommer hit.

Mathias Danielsen oppholder seg på Sormerud da han i 1793 gifter seg med Martha Olsdatter fra Enersrud i Grue. De flytter hit og får Ole i 1793, Christian i 1795 og Mari i 1797, før de etablerer seg som husmann på Mengelandstorpet på [[Finnskogen]]. Bratbakken var derfor ubebodd ved tellingen 1801, og i kildene er det ikke funnet opplysninger om at det har kommet nye plassbrukere. Derimot ble det ryddet en ny plass like i nord 30 år senere som fikk navnet Vestby. Benevnelsen Bakkejordet er kjent i dag.

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Tørmoen krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Tørmoen krets generelt]]
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]

{{bm}}