Bratt (slekt) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bratt av Höglunda */

2022-11-10T16:12:12Z

Bratt av Höglunda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2022 kl. 16:12
Linje 13:		Linje 13:
	******* [[Lars Fredrik Bratt (1851–1906)\|Lars Fredrik Bratt]] (1851–1906), cand.philos.		******* [[Lars Fredrik Bratt (1851–1906)\|Lars Fredrik Bratt]] (1851–1906), cand.philos.
	******** [[Nils Johan Bratt (f. 1885)\|Nils Johan Bratt]], farmasøyt i [[Oslo\|Kristiania]].		******** [[Nils Johan Bratt (f. 1885)\|Nils Johan Bratt]], farmasøyt i [[Oslo\|Kristiania]].
	******* [[Gustaf Alexander Bratt (~~f. 1853~~)\|Gustaf Alexander Bratt]] (~~f. 1853~~), overrettssakfører.		******* [[Gustaf Alexander Bratt (1853–1915)\|Gustaf Alexander Bratt]] (1853–1915), overrettssakfører.
	******* [[Marthin Theodor Bratt (f. 1855)\|Marthin Theodor Bratt]] (f. 1855), apoteker på [[Notodden]].		******* [[Marthin Theodor Bratt (f. 1855)\|Marthin Theodor Bratt]] (f. 1855), apoteker på [[Notodden]].
	******* [[Minda Ursilla Marie Bratt (f. 1858)\|Minda Ursilla Marie Bratt]] (f. 1858).		******* [[Minda Ursilla Marie Bratt (f. 1858)\|Minda Ursilla Marie Bratt]] (f. 1858).

Cnyborg på 12. jan. 2022 kl. 10:15

2022-01-12T10:15:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:15
Linje 3:		Linje 3:
	==Bratt av Höglunda==		==Bratt av Höglunda==

	Slekta kan spores tilbake til Nils Jönsson Bratt, som i 1625 fikk innført slekta i den svenske adelen, med henvisning til at en Nils Bratt i 1456 ble adla av [[Karl Knutsson Bonde]].		Slekta kan spores tilbake til Nils Jönsson Bratt, som i 1625 fikk innført slekta i den svenske adelen, med henvisning til at en Nils Bratt i 1456 ble adla av [[Karl Knutsson Bonde]]. Det dokumenterte slektstreet starter med hans etterkommer Nils Jönsson Bratt.

	* Nils Jönsson Bratt.		* Nils Jönsson Bratt.

Niillas4 på 29. nov. 2019 kl. 17:50

2019-11-29T17:50:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 17:50
Linje 27:		Linje 27:
	==Bratt fra Kongsberg==		==Bratt fra Kongsberg==

	Slektsnavnet har vært skrevet på ulike måter: Bratt, Bradt og Brath. Tidlig 1700-tallet var medlemmer av slekta bergmenn på Kongsberg. Fra 1750 var ~~flere~~ av slekta klokkere og lærere i Rollag i Numedal.<ref>Tråen, Even (u.å.): Rollag Bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. V, s. 40.</ref> Rollagsklokkeren Knud Carlsen tilhørte denne Bratt-slekta på morssida.<ref>Hoff, Knut (u.å.): Rollag bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. 3, s. 40. Rollag kommune.</ref>		Slektsnavnet har vært skrevet på ulike måter: Bratt, Bradt og Brath. Tidlig på 1700-tallet var medlemmer av slekta bergmenn på Kongsberg. Fra 1750 og fram til 1960 var mange av slekta klokkere og lærere i Rollag i Numedal.<ref>Tråen, Even (u.å.): Rollag Bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. V, s. 40, 49.</ref> Rollagsklokkeren Knud Carlsen tilhørte denne Bratt-slekta på morssida.<ref>Hoff, Knut (u.å.): Rollag bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. 3, s. 40. Rollag kommune.</ref>

	==Noter==		==Noter==

Niillas4 på 29. nov. 2019 kl. 16:06

2019-11-29T16:06:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 16:06
Linje 27:		Linje 27:
	==Bratt fra Kongsberg==		==Bratt fra Kongsberg==

	Slektsnavnet har vært skrevet på ulike måter: Bratt, Bradt og Brath. ~~Tidleg~~ 1700-tallet var medlemmer av slekta bergmenn på Kongsberg. Fra 1750 var flere av slekta klokkere og lærere i Rollag i Numedal.<ref>Tråen, Even (u.å.): Rollag Bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. V, s. 40.</ref> Rollagsklokkeren Knud Carlsen tilhørte denne Bratt-slekta på morssida.<ref>Hoff, Knut (u.å.): Rollag bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. 3, s. 40. Rollag kommune.</ref>		Slektsnavnet har vært skrevet på ulike måter: Bratt, Bradt og Brath. Tidlig 1700-tallet var medlemmer av slekta bergmenn på Kongsberg. Fra 1750 var flere av slekta klokkere og lærere i Rollag i Numedal.<ref>Tråen, Even (u.å.): Rollag Bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. V, s. 40.</ref> Rollagsklokkeren Knud Carlsen tilhørte denne Bratt-slekta på morssida.<ref>Hoff, Knut (u.å.): Rollag bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. 3, s. 40. Rollag kommune.</ref>

	==Noter==		==Noter==

Niillas4: Lagt til Kongsberg-slekta Bratt

2019-11-29T16:06:09Z

Lagt til Kongsberg-slekta Bratt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 16:06
Linje 24:		Linje 24:

	Ei slekt fra [[Trondheim]] dukker opp i senmiddelalderen; det er uklart hvor den kom fra. Den siste katolske dekanen [[Thorbjørn Olavsson Bratt (d. 1548)\|Thorbjørn Olavsson Bratt]] (d. 1548) og hans bror [[Jens Olavsson Bratt (d. 1548)\|Jens Olavsson Bratt]] (d. 1548) er blant personene som er knytta til denne slekta.		Ei slekt fra [[Trondheim]] dukker opp i senmiddelalderen; det er uklart hvor den kom fra. Den siste katolske dekanen [[Thorbjørn Olavsson Bratt (d. 1548)\|Thorbjørn Olavsson Bratt]] (d. 1548) og hans bror [[Jens Olavsson Bratt (d. 1548)\|Jens Olavsson Bratt]] (d. 1548) er blant personene som er knytta til denne slekta.

			==Bratt fra Kongsberg==

			Slektsnavnet har vært skrevet på ulike måter: Bratt, Bradt og Brath. Tidleg 1700-tallet var medlemmer av slekta bergmenn på Kongsberg. Fra 1750 var flere av slekta klokkere og lærere i Rollag i Numedal.<ref>Tråen, Even (u.å.): Rollag Bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. V, s. 40.</ref> Rollagsklokkeren Knud Carlsen tilhørte denne Bratt-slekta på morssida.<ref>Hoff, Knut (u.å.): Rollag bygdebok. Ætt og gard og grend, bd. 3, s. 40. Rollag kommune.</ref>

	==Noter==		==Noter==

	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad: /* Bratt fra Gudbrandsdalen */ korr.

2019-01-03T09:38:31Z

Bratt fra Gudbrandsdalen: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 09:38
Linje 19:		Linje 19:
	==Bratt fra Gudbrandsdalen==		==Bratt fra Gudbrandsdalen==

	Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)\|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et ~~falsk~~ slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av [[Jon Bratt Otnes]] (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger. [[Tore Vigerust]] dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.<ref>Se artikkelen [[Jon Bratt Otnes]].</ref>		Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)\|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falskt slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av [[Jon Bratt Otnes]] (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger. [[Tore Vigerust]] dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.<ref>Se artikkelen [[Jon Bratt Otnes]].</ref>

	==Bratt fra Trondheim==		==Bratt fra Trondheim==

Kallrustad: /* Bratt fra Gudbrandsdalen */

2018-08-13T08:32:06Z

Bratt fra Gudbrandsdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 08:32
Linje 19:		Linje 19:
	==Bratt fra Gudbrandsdalen==		==Bratt fra Gudbrandsdalen==

	Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)\|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falsk slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av [[Jon Bratt Otnes]] (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger.. [[Tore Vigerust]] dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.<ref>Se artikkelen [[Jon Bratt Otnes]].</ref>		Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)\|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falsk slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av [[Jon Bratt Otnes]] (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger. [[Tore Vigerust]] dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.<ref>Se artikkelen [[Jon Bratt Otnes]].</ref>

	==Bratt fra Trondheim==		==Bratt fra Trondheim==

Cnyborg: /* Bratt fra Gudbrandsdalen */

2017-10-20T10:59:37Z

Bratt fra Gudbrandsdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 10:59
Linje 19:		Linje 19:
	==Bratt fra Gudbrandsdalen==		==Bratt fra Gudbrandsdalen==

	Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)\|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falsk slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av [[Jon Bratt Otnes]] (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger.. [[Tore Vigerust]] dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.<ref>Se artikkelen [[Jon Otnes ~~Bratt~~]].</ref>		Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)\|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falsk slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av [[Jon Bratt Otnes]] (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger.. [[Tore Vigerust]] dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.<ref>Se artikkelen [[Jon Bratt Otnes]].</ref>

	==Bratt fra Trondheim==		==Bratt fra Trondheim==

Cnyborg på 20. okt. 2017 kl. 10:59

2017-10-20T10:59:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 10:59
Linje 17:		Linje 17:
	******* [[Minda Ursilla Marie Bratt (f. 1858)\|Minda Ursilla Marie Bratt]] (f. 1858).		******* [[Minda Ursilla Marie Bratt (f. 1858)\|Minda Ursilla Marie Bratt]] (f. 1858).

	==Bratt fra ~~Guidbrandsdalen~~==		==Bratt fra Gudbrandsdalen==

	Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)\|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falsk slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer.		Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)\|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falsk slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer. Slektstreet ble publisert i 1972 av [[Jon Bratt Otnes]] (1919–2004), som omtalte seg som «pater familias Bratt» og som Norges og Sveriges rettmessige konge. Påstandene ble dementert av både svenske og norske genealoger.. [[Tore Vigerust]] dokumenterte at Otnes' aner bare kan føres fire generasjoner bakover.<ref>Se artikkelen [[Jon Otnes Bratt]].</ref>

	==Bratt fra Trondheim==		==Bratt fra Trondheim==

	Ei slekt fra [[Trondheim]] dukker opp i senmiddelalderen; det er uklart hvor den kom fra. Den siste katolske dekanen [[Thorbjørn Olavsson Bratt (d. 1548)\|Thorbjørn Olavsson Bratt]] (d. 1548) og hans bror [[Jens Olavsson Bratt (d. 1548)\|Jens Olavsson Bratt]] (d. 1548) er blant personene som er knytta til denne slekta.		Ei slekt fra [[Trondheim]] dukker opp i senmiddelalderen; det er uklart hvor den kom fra. Den siste katolske dekanen [[Thorbjørn Olavsson Bratt (d. 1548)\|Thorbjørn Olavsson Bratt]] (d. 1548) og hans bror [[Jens Olavsson Bratt (d. 1548)\|Jens Olavsson Bratt]] (d. 1548) er blant personene som er knytta til denne slekta.

			==Noter==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: '''Bratt (slekt)|''' er navnet på flere norske slekter. Det er et slektsnavn som ofte blir nevnt i forbindelse med en falsk slektslinje som går tilbake til våre middelalderkonger,...

2017-10-20T10:53:26Z

Ny side: '''Bratt (slekt)''' er navnet på flere norske slekter. Det er et slektsnavn som ofte blir nevnt i forbindelse med en falsk slektslinje som går tilbake til våre middelalderkonger,...

Ny side

'''[[Bratt (slekt)|Bratt]]''' er navnet på flere norske slekter. Det er et slektsnavn som ofte blir nevnt i forbindelse med en falsk slektslinje som går tilbake til våre middelalderkonger, ei slekt som også har blitt blanda sammen med den svenske adelsslekta Bratt som etablerte seg med ei norsk grein på 1800-tallet.

==Bratt av Höglunda==

Slekta kan spores tilbake til Nils Jönsson Bratt, som i 1625 fikk innført slekta i den svenske adelen, med henvisning til at en Nils Bratt i 1456 ble adla av [[Karl Knutsson Bonde]].

* Nils Jönsson Bratt.
** NN (sønn).
*** Johan Bratt (1691–1753).
**** Abraham Bratt (1718–1799), kornett.
***** [[Fredric Alexander Bratt]], stamfar til den norske greina, bosatt på [[Pramhus (Kongsvinger)|Pramhus]] i [[Vinger kommune|Vinger]].
****** [[Johan Abraham Bratt (1805–1868)|Johan Abraham Bratt]] (1805–1868).
******* [[Lars Fredrik Bratt (1851–1906)|Lars Fredrik Bratt]] (1851–1906), cand.philos.
******** [[Nils Johan Bratt (f. 1885)|Nils Johan Bratt]], farmasøyt i [[Oslo|Kristiania]].
******* [[Gustaf Alexander Bratt (f. 1853)|Gustaf Alexander Bratt]] (f. 1853), overrettssakfører.
******* [[Marthin Theodor Bratt (f. 1855)|Marthin Theodor Bratt]] (f. 1855), apoteker på [[Notodden]].
******* [[Minda Ursilla Marie Bratt (f. 1858)|Minda Ursilla Marie Bratt]] (f. 1858).

==Bratt fra Guidbrandsdalen==

Denne slekta er knytta til gården [[Bjølstad (gård i Sel)|Bjølstad]] i [[Sel kommune]], der det mellom 1575 og 1843 var seks generasjoner [[Tord Tordssønn Bratt]] som satt som gårdeiere. Denne slektas linjer ble ført videre bakover til middelalderens kongeslekter gjennom et falsk slektstre, og det ble også oppgitt en tilknytning til den svenske Bratt-slekta (Höglunda) som ikke kan dokumenteres, og som det er liten grunn til å tro at stemmer.

==Bratt fra Trondheim==

Ei slekt fra [[Trondheim]] dukker opp i senmiddelalderen; det er uklart hvor den kom fra. Den siste katolske dekanen [[Thorbjørn Olavsson Bratt (d. 1548)|Thorbjørn Olavsson Bratt]] (d. 1548) og hans bror [[Jens Olavsson Bratt (d. 1548)|Jens Olavsson Bratt]] (d. 1548) er blant personene som er knytta til denne slekta.

==Litteratur==

* {{Norske slægter 1912}}.
* [https://snl.no/Bratt Bratt] i ''Store norske leksikon''.
* [http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Bratt_(af_H%C3%B6glunda)_(slekt) Bratt (af Höglunda)] på Slektshistoriewiki.

[[Kategori:Slekter]]