Brattfoss (Ullensaker) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 8. mai 2020 kl. 07:49

2020-05-08T07:49:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2020 kl. 07:49
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Brattfoss3.jpg\|Maleri av den gamle hovedbygningen på Bratfos. Denne lå ca 150 meter lenger nord, nærmere bekken. Til høyre skimter man stabburet (som nå er flyttet til Bjørnsæter).}}		{{thumb\|Brattfoss3.jpg\|Maleri av den gamle hovedbygningen på Bratfos. Denne lå ca 150 meter lenger nord, nærmere bekken. Til høyre skimter man stabburet (som nå er flyttet til Bjørnsæter).}}
	{{thumb\|Brattfoss kverna.png\|Stedet nede i Pinnebekken der den gamle kverna stod i gamle dager.}}		{{thumb\|Brattfoss kverna.png\|Stedet nede i Pinnebekken der den gamle kverna stod i gamle dager.}}


	'''[[Brattfoss (Ullensaker)\|Brattfoss]]''' (er også blitt skrevet ''Bratfos'') er et bruk i [[Ullensaker kommune]]. Brattfoss var opprinnelig en husmannsplass under gården [[Ås (Ullensaker)\|Ås]]. I 1850-årene fikk husmannen [[Leksikon:Skjøte\|kongelig skjøte]] og ble selveier.		'''[[Brattfoss (Ullensaker)\|Brattfoss]]''' (er også blitt skrevet ''Bratfos'') er et bruk i [[Ullensaker kommune]]. Brattfoss var opprinnelig en husmannsplass under gården [[Ås (Ullensaker)\|Ås]]. I 1850-årene fikk husmannen [[Leksikon:Skjøte\|kongelig skjøte]] og ble selveier.

Linje 65:		Linje 63:
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Ullensaker kommune]]		[[Kategori:Ullensaker kommune]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.13115\|N\|11.23034\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.13115\|N\|11.23034\|Ø}}

Mhe på 2. jul. 2017 kl. 22:36

2017-07-02T22:36:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2017 kl. 22:36
Linje 35:		Linje 35:
	''"(..)Da Eierne af Bratfos i 1841 havde opført en Dam, hvorved Horslebækken, der før havde havt frit Løb, kunde opdæmmes i flere Dage, saa at Ingiers Brug oftere maatte standses paa Grund af Vandmangel"''<br>		''"(..)Da Eierne af Bratfos i 1841 havde opført en Dam, hvorved Horslebækken, der før havde havt frit Løb, kunde opdæmmes i flere Dage, saa at Ingiers Brug oftere maatte standses paa Grund af Vandmangel"''<br>
	Ingier krevde at de 2 eierne rivde hele demningen på Bratfos.		Ingier krevde at de 2 eierne rivde hele demningen på Bratfos.
	Schou og Bøhn ville ikke innfri Ingiers krav og det endte med at Ingier gikk til sak mot de 2. Saken gikk helt opp til høyesterett. Januar 1852 ble dom avsagt: Schou og Bøhn måtte rive ned demningen som var anlagt.		Schou og Bøhn ville ikke innfri Ingiers krav og det endte med at Ingier gikk til sak mot de 2. [[Kjeldearkiv:Referat fra Høyesterett, Morgenbladet 1852.02.12\|Saken gikk helt opp til høyesterett]]. Januar 1852 ble dom avsagt: Schou og Bøhn måtte rive ned demningen som var anlagt.

	Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.		Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.

Mhe på 2. jul. 2017 kl. 22:12

2017-07-02T22:12:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2017 kl. 22:12
Linje 12:		Linje 12:

	Navnet kommer fra ordet brat(t) som kan bety to ting:		Navnet kommer fra ordet brat(t) som kan bety to ting:
	*1) «bratt» (dvs. steil) foss, kommer fra de bratte strykene i Pinnebekken som renner forbi.		*1) «bratt» (dvs. steil) foss, kommer fra de bratte strykene i Pinnebekken (en del av Horsla) som renner forbi.
	*2) «oppbrutt» jord, altså: en ryddet plass ved fossen.		*2) «oppbrutt» jord, altså: en ryddet plass ved fossen.

	Vi vet at det har vært drevet mølledrift nede i Pinnebekken som renner forbi gården. Det eksisterer ~~dokumentasjon~~ på ~~dette fra 1830-årene og~~ fram til ca. 1860. [[Ullensaker bygdebok\|Bygdeboka for Ullensaker]] opplyser om at det skal ha vært flere kverner i bekken og det har blitt funnet flere kvernsteiner i nærheten av bekken opp igjennom årene. Disse ble brukt til å male kornet. Idag er det fler steder i Ullensaker som har kvernsteiner fra Brattfoss.		Vi vet at det har vært drevet mølledrift nede i Pinnebekken som renner forbi gården. Det er dokumentert at det var mølle her i 1808. Det eksisterer kilder på drift av møllebruk fram til ca. 1860. [[Ullensaker bygdebok\|Bygdeboka for Ullensaker]] opplyser om at det skal ha vært flere kverner i bekken og det har blitt funnet flere kvernsteiner i nærheten av bekken opp igjennom årene. Disse ble brukt til å male kornet. Idag er det fler steder i Ullensaker som har kvernsteiner fra Brattfoss.

	Det finnes et gammel dikt om Brattfoss-kverna <ref>Stokstad, Olaug Julseth, "Som sagt i Ullsaker : or' og vendinger frå 30-åra", 1997</ref>:		Det finnes et gammel dikt om Brattfoss-kverna <ref>Stokstad, Olaug Julseth, "Som sagt i Ullsaker : or' og vendinger frå 30-åra", 1997</ref>:
Linje 31:		Linje 31:
	Møllearbeidet kunne være temmelig intenst: Når det var som travlest så gikk kvernene dag og natt. Da kunne mølleren holde på ved kverna en uke i strekk uten å komme ut av arbeidsklærne <ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.		Møllearbeidet kunne være temmelig intenst: Når det var som travlest så gikk kvernene dag og natt. Da kunne mølleren holde på ved kverna en uke i strekk uten å komme ut av arbeidsklærne <ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.
	Skriftlige kilder forteller oss at kverna ved Brattfoss ble demmet opp for å få mer vanntilførsel til kverna. Dette førte til bekken flommet over på naboenes tomt. Ved minst ett tilfelle måtte møllerens eier (enkefru Bøhn ved et tilfelle) betale erstatning for den skade vannet hadde påført naboenes tomt.		Skriftlige kilder forteller oss at kverna ved Brattfoss ble demmet opp for å få mer vanntilførsel til kverna. Dette førte til bekken flommet over på naboenes tomt. Ved minst ett tilfelle måtte møllerens eier (enkefru Bøhn ved et tilfelle) betale erstatning for den skade vannet hadde påført naboenes tomt.
	Ca 500 meter lengre ned i bekken lå det enda en bekkekvern, i Ekornruddalen. Denne var eida av Schou på denne tiden. Bøhn og Schou samarbeidet bra for å få de 2 kvernene til å fungere best mulig: de avtalte å dele på utstyret ved kvernene og hadde klare regler på oppdemmingen av bekken slik at begge kvernene skulle gå best mulig.		Ca 500 meter lengre ned i bekken lå det enda en bekkekvern, i Ekornruddalen. Denne var eida av Schou på denne tiden. Bøhn og Schou samarbeidet bra for å få de 2 kvernene til å fungere best mulig: de avtalte å dele på utstyret ved kvernene og hadde klare regler på oppdemmingen av bekken slik at begge kvernene skulle gå best mulig.<br>
			Denne oppdemmingen skulle vise seg å bli problematisk: Obestløyntant Ingier, som eide et møllebruk på Ingier ca 5 km lenger ned i bekken, mente at denne oppdemmingen ødela for driften på hans mølle:
			''"(..)Da Eierne af Bratfos i 1841 havde opført en Dam, hvorved Horslebækken, der før havde havt frit Løb, kunde opdæmmes i flere Dage, saa at Ingiers Brug oftere maatte standses paa Grund af Vandmangel"''<br>
			Ingier krevde at de 2 eierne rivde hele demningen på Bratfos.
			Schou og Bøhn ville ikke innfri Ingiers krav og det endte med at Ingier gikk til sak mot de 2. Saken gikk helt opp til høyesterett. Januar 1852 ble dom avsagt: Schou og Bøhn måtte rive ned demningen som var anlagt.

	Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.		Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.
Linje 51:		Linje 55:
	==Referanser==		==Referanser==
	{{Reflist}}		{{Reflist}}
			{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1852-02-12 \| tittel = Morgenbladet 1852.02.12 \| utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18520212_35_43_1 \| side = }}

Mhe på 15. jan. 2017 kl. 22:57

2017-01-15T22:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2017 kl. 22:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}		{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}
	{{thumb\|Brattfoss_1956.~~jpeg~~\|Flyfoto av Brattfoss.\|Widerøe\|1956}}		{{thumb\|Brattfoss_1956.jpg\|Flyfoto av Brattfoss.\|Widerøe\|1956}}
	{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}
	{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}

Mhe på 15. jan. 2017 kl. 22:53

2017-01-15T22:53:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2017 kl. 22:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}		{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}
			{{thumb\|Brattfoss_1956.jpeg\|Flyfoto av Brattfoss.\|Widerøe\|1956}}
	{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}
	{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}

Mhe på 25. feb. 2016 kl. 23:22

2016-02-25T23:22:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 23:22
Linje 28:		Linje 28:
	Kornet ble malt om høsten eller våren. Det var viktig å mate kverna med riktig mengde korn: Ble det for mye korn så kunne man risikere at kornet fløt over og umalt korn havnet i melkista eller at kverna kunne gå i stå. Verre var det om kverna gikk tom for korn: Da "danset" oversteinen fritt og friksjonen stein mot stein kunne gi så stor varmegang at det ble brannfarlig. I verste fall kunne treverket omkring ta fyr, og korn og hus brenne opp<ref>Gjerdåker, Brynjulv, "Norges Landbrukshistorie III 1814-1920", Samlaget, ISBN: 82-521-6024-7</ref>! Det sies at mølleren var så var at om han tok seg en liten "høneblund" så våknet han straks om steinene ga noen "ulåter" eller gikk tomme<ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.		Kornet ble malt om høsten eller våren. Det var viktig å mate kverna med riktig mengde korn: Ble det for mye korn så kunne man risikere at kornet fløt over og umalt korn havnet i melkista eller at kverna kunne gå i stå. Verre var det om kverna gikk tom for korn: Da "danset" oversteinen fritt og friksjonen stein mot stein kunne gi så stor varmegang at det ble brannfarlig. I verste fall kunne treverket omkring ta fyr, og korn og hus brenne opp<ref>Gjerdåker, Brynjulv, "Norges Landbrukshistorie III 1814-1920", Samlaget, ISBN: 82-521-6024-7</ref>! Det sies at mølleren var så var at om han tok seg en liten "høneblund" så våknet han straks om steinene ga noen "ulåter" eller gikk tomme<ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.

	Når det var som travlest så gikk kvernene dag og natt. Da kunne mølleren holde på ved kverna en uke i strekk uten å komme ut av arbeidsklærne <ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.		Møllearbeidet kunne være temmelig intenst: Når det var som travlest så gikk kvernene dag og natt. Da kunne mølleren holde på ved kverna en uke i strekk uten å komme ut av arbeidsklærne <ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.
			Skriftlige kilder forteller oss at kverna ved Brattfoss ble demmet opp for å få mer vanntilførsel til kverna. Dette førte til bekken flommet over på naboenes tomt. Ved minst ett tilfelle måtte møllerens eier (enkefru Bøhn ved et tilfelle) betale erstatning for den skade vannet hadde påført naboenes tomt.
			Ca 500 meter lengre ned i bekken lå det enda en bekkekvern, i Ekornruddalen. Denne var eida av Schou på denne tiden. Bøhn og Schou samarbeidet bra for å få de 2 kvernene til å fungere best mulig: de avtalte å dele på utstyret ved kvernene og hadde klare regler på oppdemmingen av bekken slik at begge kvernene skulle gå best mulig.

	Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.		Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.

Mhe på 25. feb. 2016 kl. 23:09

2016-02-25T23:09:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 23:09
Linje 26:		Linje 26:
	Han flyttet som ungkar til Ullensaker i mai 1839 i den hensikt å "...kjøbe et Brug under Furuseth i Ullensager". På dette tidspunkt bodde han på Ekornrud <ref>Akershus fylke, Ullensaker, Ministerialbok nr. I 14B (1836-1850), Inn- og utflyttede 1843, side 477.</ref>.Planene endret seg tydeligvis. Han kom altså istedet til Brattfoss og hans etterkommere kom til å være her i de neste 150 år. Kristian skal ha vært vant med møllearbeide i Nes. <br />		Han flyttet som ungkar til Ullensaker i mai 1839 i den hensikt å "...kjøbe et Brug under Furuseth i Ullensager". På dette tidspunkt bodde han på Ekornrud <ref>Akershus fylke, Ullensaker, Ministerialbok nr. I 14B (1836-1850), Inn- og utflyttede 1843, side 477.</ref>.Planene endret seg tydeligvis. Han kom altså istedet til Brattfoss og hans etterkommere kom til å være her i de neste 150 år. Kristian skal ha vært vant med møllearbeide i Nes. <br />

	~~Når~~ det ~~var som travlest~~ så ~~gikk kvernene dag~~ og ~~natt~~. Da kunne ~~mølleren holde på ved kverna en uke i strekk uten å komme ut av arbeidsklærne~~. De sies at mølleren var så var at om han tok seg en liten "høneblund" så våknet han straks om steinene ga noen "ulåter" eller gikk tomme <ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.		Kornet ble malt om høsten eller våren. Det var viktig å mate kverna med riktig mengde korn: Ble det for mye korn så kunne man risikere at kornet fløt over og umalt korn havnet i melkista eller at kverna kunne gå i stå. Verre var det om kverna gikk tom for korn: Da "danset" oversteinen fritt og friksjonen stein mot stein kunne gi så stor varmegang at det ble brannfarlig. I verste fall kunne treverket omkring ta fyr, og korn og hus brenne opp<ref>Gjerdåker, Brynjulv, "Norges Landbrukshistorie III 1814-1920", Samlaget, ISBN: 82-521-6024-7</ref>! Det sies at mølleren var så var at om han tok seg en liten "høneblund" så våknet han straks om steinene ga noen "ulåter" eller gikk tomme<ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.

			Når det var som travlest så gikk kvernene dag og natt. Da kunne mølleren holde på ved kverna en uke i strekk uten å komme ut av arbeidsklærne <ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.

	Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.		Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.

Mhe på 25. feb. 2016 kl. 22:41

2016-02-25T22:41:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2016 kl. 22:41
Linje 14:		Linje 14:
	*2) «oppbrutt» jord, altså: en ryddet plass ved fossen.		*2) «oppbrutt» jord, altså: en ryddet plass ved fossen.

	Vi vet at det har vært drevet mølledrift nede i ~~bekken i mange år~~. Det eksisterer dokumentasjon på dette fra 1830-årene og fram til ca. 1860. [[Ullensaker bygdebok\|Bygdeboka for Ullensaker]] opplyser om at det skal ha vært flere kverner i bekken og det har blitt funnet flere kvernsteiner i nærheten av bekken opp igjennom årene. Disse ble brukt til å male kornet. Idag er det fler steder i Ullensaker som har kvernsteiner fra Brattfoss.		Vi vet at det har vært drevet mølledrift nede i Pinnebekken som renner forbi gården. Det eksisterer dokumentasjon på dette fra 1830-årene og fram til ca. 1860. [[Ullensaker bygdebok\|Bygdeboka for Ullensaker]] opplyser om at det skal ha vært flere kverner i bekken og det har blitt funnet flere kvernsteiner i nærheten av bekken opp igjennom årene. Disse ble brukt til å male kornet. Idag er det fler steder i Ullensaker som har kvernsteiner fra Brattfoss.

	Det finnes et gammel dikt om Brattfoss-kverna <ref>Stokstad, Olaug Julseth, "Som sagt i Ullsaker : or' og vendinger frå 30-åra", 1997</ref>:		Det finnes et gammel dikt om Brattfoss-kverna <ref>Stokstad, Olaug Julseth, "Som sagt i Ullsaker : or' og vendinger frå 30-åra", 1997</ref>:
Linje 24:		Linje 24:
	Den første [[Leksikon:Husmann\|husmann]] som vi vet om - og som drev som møller - het Hans Jensen. Han døde i 1836, kun 34 år gammel. Bygdeboka henviser til et skifte etter hans død der det stod skrevet at han "...var eier av 3/4 i det Øvre og nedre kvernhus, samt diverse inventar til kvernen".		Den første [[Leksikon:Husmann\|husmann]] som vi vet om - og som drev som møller - het Hans Jensen. Han døde i 1836, kun 34 år gammel. Bygdeboka henviser til et skifte etter hans død der det stod skrevet at han "...var eier av 3/4 i det Øvre og nedre kvernhus, samt diverse inventar til kvernen".
	I 1841 ble lensmann Bøhn og P. Schou eiere av Ås-gården som Brattfoss tilhørte. I samme periode kom en ny møller til Brattfoss: Kristian Nilsen. Han kom fra plassen Valstadbråten (under Valstad) i Nes kommune.		I 1841 ble lensmann Bøhn og P. Schou eiere av Ås-gården som Brattfoss tilhørte. I samme periode kom en ny møller til Brattfoss: Kristian Nilsen. Han kom fra plassen Valstadbråten (under Valstad) i Nes kommune.
	Han flyttet som ungkar til Ullensaker i mai 1839 i den hensikt å "...kjøbe et Brug under Furuseth i Ullensager". På dette tidspunkt bodde han på Ekornrud <ref>Akershus fylke, Ullensaker, Ministerialbok nr. I 14B (1836-1850), Inn- og utflyttede 1843, side 477.</ref>.Planene endret seg tydeligvis. Han kom altså istedet til Brattfoss og hans etterkommere kom til å være her i de neste 150 år. Kristian skal ha vært vant med møllearbeide i Nes. ~~Han~~ giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.		Han flyttet som ungkar til Ullensaker i mai 1839 i den hensikt å "...kjøbe et Brug under Furuseth i Ullensager". På dette tidspunkt bodde han på Ekornrud <ref>Akershus fylke, Ullensaker, Ministerialbok nr. I 14B (1836-1850), Inn- og utflyttede 1843, side 477.</ref>.Planene endret seg tydeligvis. Han kom altså istedet til Brattfoss og hans etterkommere kom til å være her i de neste 150 år. Kristian skal ha vært vant med møllearbeide i Nes. <br />

			Når det var som travlest så gikk kvernene dag og natt. Da kunne mølleren holde på ved kverna en uke i strekk uten å komme ut av arbeidsklærne. De sies at mølleren var så var at om han tok seg en liten "høneblund" så våknet han straks om steinene ga noen "ulåter" eller gikk tomme <ref>Ljødal, Ole, "Slekten Ljødal", ISBN: 82-993891-0-0</ref>.

			Kristian giftet seg med Marte Marie Pedersdatter, datter av skoleholder Peder Olsen.
	I 1842 fikk de sitt eneste barn: Ole Bratfos. Ole overtok omkring i midten av 1870-årene (Kristian døde i 1874).		I 1842 fikk de sitt eneste barn: Ole Bratfos. Ole overtok omkring i midten av 1870-årene (Kristian døde i 1874).

Mhe på 29. mar. 2015 kl. 21:00

2015-03-29T21:00:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2015 kl. 21:00
Linje 30:		Linje 30:

	Da Ole Bratfos døde høsten 1895 ble det først sønnen Martin som overtok gården. Men kort etter ble det hans yngre bror Kristian som hadde den. Til slutt ble det yngstemann Anton som overtok.		Da Ole Bratfos døde høsten 1895 ble det først sønnen Martin som overtok gården. Men kort etter ble det hans yngre bror Kristian som hadde den. Til slutt ble det yngstemann Anton som overtok.
	Han ble gift med Helga Olsdatter, fra Holmsmarka i Ullensaker. De fikk flere barn og der Asbjørn Bratfos overtok gården.		Han ble gift med Helga Olsdatter, fra Holmsmarka i Ullensaker. De fikk flere barn og der Asbjørn Bratfos overtok gården. Han ble boende på Brattfoss sammen med brødrene Ole og Arvid.

	Asbjørn Bratfos hadde gården til midten av 1990-tallet. Han forble ungkar hele livet og hadde ingen barn. Asbjørn ble siste generasjon fra Kristian Nilsen som bodde på Brattfoss.		Asbjørn Bratfos hadde gården til midten av 1990-tallet. Han forble ungkar hele livet og hadde ingen barn. Asbjørn ble siste generasjon fra Kristian Nilsen som bodde på Brattfoss.

Mhe på 7. feb. 2015 kl. 19:19

2015-02-07T19:19:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2015 kl. 19:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}		{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}
	{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}
	{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}
	{{thumb\|Brattfoss1.jpg\|Bratfos-familien utenfor den nye hovedbygningen, ca 1929.}}		{{thumb\|Brattfoss1.jpg\|Bratfos-familien utenfor den nye hovedbygningen, ca 1929.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2017 kl. 22:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}		{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}
	{{thumb\|Brattfoss_1956.~~jpeg~~\|Flyfoto av Brattfoss.\|Widerøe\|1956}}		{{thumb\|Brattfoss_1956.jpg\|Flyfoto av Brattfoss.\|Widerøe\|1956}}
	{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}
	{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2017 kl. 22:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}		{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}
			{{thumb\|Brattfoss_1956.jpeg\|Flyfoto av Brattfoss.\|Widerøe\|1956}}
	{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}
	{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2015 kl. 19:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}		{{thumb\|Brattfoss.png\|Brattfoss.\|Marius Holm Enerud\|2011}}
	{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Brattfoss låven.png\|Låven på Brattfoss. Denne brant i 1995. Til venstre for låven skimter man stabburet\|SEFRAK\|1995}}
	{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}		{{thumb\|Sefrak 04.png\|Stabburet. Denne ble flyttet til [[Bjørnsæter\|Bjørnseter]] i 1995\|SEFRAK\|1995}}
	{{thumb\|Brattfoss1.jpg\|Bratfos-familien utenfor den nye hovedbygningen, ca 1929.}}		{{thumb\|Brattfoss1.jpg\|Bratfos-familien utenfor den nye hovedbygningen, ca 1929.}}