Bredo H. Berntsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 19. nov. 2022 kl. 21:33

2022-11-19T21:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2022 kl. 21:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Oslo havnelager 2005.jpg\|[[Oslo havnelager]] ble bygget 1916-20. Bildet er tatt fra vollene ved [[Akershus festning]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{thumb\|Oslo havnelager 2005.jpg\|[[Oslo havnelager]] ble bygget 1916-20. Bildet er tatt fra vollene ved [[Akershus festning]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}
	{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-04-24T08:32:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2022 kl. 08:32
Linje 18:		Linje 18:
	I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien (Oslo)\|Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref>		I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien (Oslo)\|Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref>

	I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme\|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans ~~Siegwart~~ Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name="arc!" />		I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme\|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Backer Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name="arc!" />

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 8. des. 2021 kl. 16:35

2021-12-08T16:35:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:35
Linje 16:		Linje 16:
	Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name="nbl" /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinkens gate]] 30b på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name="nk" />		Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name="nbl" /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinkens gate]] 30b på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name="nk" />

	I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref>		I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien (Oslo)\|Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref>

	I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme\|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Siegwart Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name="arc!" />		I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme\|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Siegwart Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name="arc!" />

Cnyborg på 18. aug. 2020 kl. 13:22

2020-08-18T13:22:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2020 kl. 13:22
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}
	{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Bredo H. Berntsen\|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta i bruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name=nbl />		'''[[Bredo H. Berntsen\|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name="nbl">[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta i bruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name="nbl" />

	Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[~~Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen~~]] og ~~var med Schirmer på hans studiereise i~~ [[~~Gudbrandsdalen~~]]~~,<ref name=nk>Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, [http://nkl~~.~~snl.no/Bredo_Berntsen digital utgave]</ref> og under ledelse av Schirmer og [[Holger Sinding-Larsen]] studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.<ref name=nbl />~~		== Slekt og familie ==
			Han var sønn av jernbanefunksjonær [[Emil Berntsen]] og [[Amanda Johannessen]].

	I ~~1900~~ ble han ~~ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet~~ [[~~Majorstuen skole~~]] (~~1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913~~) og ~~[[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård~~.~~<ref name=nbl />~~		I 1903 ble han gift med [[Bergljot Schønheyder Berntsen]] (1880–1964). De fikk ei datter og tre sønner.

	~~Han åpnet deretter sin egen praksis~~ og ~~ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name~~=~~nbl />~~ Han ~~tegnet~~ [[~~Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker~~]] i [[~~Brinken (Oslo)\|Brinkens gate~~]] ~~30b på~~ [[~~Kampen~~ (~~Oslo~~)\|~~Kampen~~]] i [[~~Kristiania~~]] ~~fra 1912–13~~, og ~~i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper~~ og ~~gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på~~ [[~~Vippetangen~~]], og ~~her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag~~ han ~~hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker~~ og ~~prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965~~.<ref name=nk />		== Liv og virke ==
			Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og var med Schirmer på hans studiereise i [[Gudbrandsdalen]],<ref name="nk">Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, [http://nkl.snl.no/Bredo_Berntsen digital utgave]</ref> og under ledelse av Schirmer og [[Holger Sinding-Larsen]] studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.<ref name="nbl" />

	I perioden ~~1919 til 1923 var~~ han ~~i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]]~~, ~~med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto~~ blant annet ~~bak Villa Gehri i~~ [[~~Rosendalsveien~~]] 20 (~~Aker, 1920~~), ~~et lagerbygg i~~ [[~~Kingos gate~~]] 10 (~~1921~~) ~~og byggemeldte~~ [[~~Den norske Amerikalinje~~]]~~s lager~~ og ~~ekspedisjonsbygg i~~ [[~~Bjørvika~~]] (~~1923, fullført av Berntsen 1925~~). [[~~Bjølsen Valsemølle~~]] ~~ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter~~.<ref name=~~arc!>[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!<~~/~~ref~~>		I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name="nbl" />

	I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme\|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Siegwart Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name=arc! />		Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name="nbl" /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinkens gate]] 30b på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name="nk" />

			I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref>

			I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme\|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Siegwart Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name="arc!" />

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Kallrustad på 6. aug. 2020 kl. 10:39

2020-08-06T10:39:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 10:39
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}
	{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Bredo H. Berntsen\|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var ~~en norsk~~ arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta ~~ibruk~~ bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name=nbl />		'''[[Bredo H. Berntsen\|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta i bruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name=nbl />

	Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og var med Schirmer på hans studiereise i [[Gudbrandsdalen]],<ref name=nk>Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, [http://nkl.snl.no/Bredo_Berntsen digital utgave]</ref> og under ledelse av Schirmer og [[Holger Sinding-Larsen]] studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.<ref name=nbl />		Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og var med Schirmer på hans studiereise i [[Gudbrandsdalen]],<ref name=nk>Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, [http://nkl.snl.no/Bredo_Berntsen digital utgave]</ref> og under ledelse av Schirmer og [[Holger Sinding-Larsen]] studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.<ref name=nbl />

Cnyborg på 6. jul. 2018 kl. 07:28

2018-07-06T07:28:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2018 kl. 07:28
Linje 16:		Linje 16:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pf01037028022950\|Bredo H. Berntsen}}.


Linje 24:		Linje 28:
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1957]]		[[Kategori:Dødsfall i 1957]]
			{{bm}}

PaulVIF på 24. aug. 2016 kl. 13:25

2016-08-24T13:25:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 13:25
Linje 8:		Linje 8:
	I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl />		I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl />

	Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)\|~~Brinken~~]] 30b i ~~Oslo~~ fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk />		Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinkens gate]] 30b på [[Kampen (Oslo)\|Kampen]] i [[Kristiania]] fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk />

	I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref>		I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref>

PaulVIF på 24. aug. 2016 kl. 13:06

2016-08-24T13:06:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 13:06
Linje 9:		Linje 9:

	Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk />		Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk />

			I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt [[Johannes Kløften]], med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i [[Rosendalsveien]] 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i [[Kingos gate]] 10 (1921) og byggemeldte [[Den norske Amerikalinje]]s lager og ekspedisjonsbygg i [[Bjørvika]] (1923, fullført av Berntsen 1925). [[Bjølsen Valsemølle]] ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/berntsen.bredo.html Bredo Berntsen] på Arc!</ref>

			I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et [[funksjonalisme\|funksjonalistisk]] uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 16 (1934). Sammen med arkitekt [[Hans Siegwart Fürst]] utformet Bernsten boligkomplekset i [[Observatorie terrasse]] 15 (1936) og [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54b og 56b (1937).<ref name=arc! />

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 24. aug. 2016 kl. 12:49

2016-08-24T12:49:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 12:49
Linje 8:		Linje 8:
	I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl />		I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl />

	Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen ~~Tricotagefabrik~~]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk />		Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk />

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF: mest brukt navn

2016-08-24T12:44:07Z

mest brukt navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 12:44
Linje 8:		Linje 8:
	I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl />		I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl />

	Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen ~~og Sørensens~~ Tricotagefabrik]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk />		Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabrik]] i [[Brinken (Oslo)\|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk />

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2022 kl. 21:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Oslo havnelager 2005.jpg\|[[Oslo havnelager]] ble bygget 1916-20. Bildet er tatt fra vollene ved [[Akershus festning]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}		{{thumb\|Oslo havnelager 2005.jpg\|[[Oslo havnelager]] ble bygget 1916-20. Bildet er tatt fra vollene ved [[Akershus festning]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
	{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}
	{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 10:39
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}		{{thumb\|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG\|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906\|[[Chris Nyborg]]}}
	{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg\|Tårn på [[Ila skole]]\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Bredo H. Berntsen\|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var ~~en norsk~~ arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta ~~ibruk~~ bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name=nbl />		'''[[Bredo H. Berntsen\|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta i bruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name=nbl />

	Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og var med Schirmer på hans studiereise i [[Gudbrandsdalen]],<ref name=nk>Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, [http://nkl.snl.no/Bredo_Berntsen digital utgave]</ref> og under ledelse av Schirmer og [[Holger Sinding-Larsen]] studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.<ref name=nbl />		Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[Harald Olsen (1851–1910)\|Harald Olsen]] og var med Schirmer på hans studiereise i [[Gudbrandsdalen]],<ref name=nk>Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, [http://nkl.snl.no/Bredo_Berntsen digital utgave]</ref> og under ledelse av Schirmer og [[Holger Sinding-Larsen]] studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.<ref name=nbl />