Bredtvet (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 23. jun. 2021 kl. 06:29

2021-06-23T06:29:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 06:29
Linje 29:		Linje 29:
	Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet\|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet\|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet\|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet\|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet\|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet\|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet\|Slora søndre]].		Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet\|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet\|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet\|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet\|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet\|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet\|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet\|Slora søndre]].

	Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824. På denne tiden var Bredtvet en storgård i Aker, på ~~melloom~~ 1200 og 1300 [[dekar]].		Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824. På denne tiden var Bredtvet en storgård i Aker, på mellom 1200 og 1300 [[dekar]].

	Etter at [[Formannskapslovene]] opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i [[Aker herred\|Akers herredstyre]] avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører, med [[Hans Abel Hielm]] som ordfører.		Etter at [[Formannskapslovene]] opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i [[Aker herred\|Akers herredstyre]] avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører, med [[Hans Abel Hielm]] som ordfører.

Kallrustad: korr., pirk

2021-06-23T06:28:56Z

korr., pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 06:28
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Bredtvet		\| navn = Bredtvet
	\| bilde = Bredtvet gård.jpg		\| bilde = Bredtvet gård.jpg
	\| bildetekst = Hovedbygningen, oppført mellom 1880–1890. Tårnet be fjernet i 1929.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1904}}		\| bildetekst = Hovedbygningen, oppført mellom 1880–1890. Tårnet ble fjernet i 1929.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1904}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = [[1560]]		\| førstnevnt = [[1560]]
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]]''' lå ved dagens [[Bredtvetveien]] 12 og er ~~idag~~ revet, og [[Bredtvet kirke\|kirken]] ble bygget på stedet i 1977. Gården ga navn til [[Bredtvet (strøk i Oslo)\|strøket]].		'''[[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]]''' var en gård som lå ved dagens [[Bredtvetveien]] 12 i [[Oslo]]. Bygningene er revet, og [[Bredtvet kirke\|kirken]] ble bygget på stedet i 1977. Gården ga navn til [[Bredtvet (strøk i Oslo)\|strøket]].

	Navnet kommer fra [[norrønt]] ''breiðr'' («bred») og ''þveit'' («utskilt jorde»).		Navnet kommer fra [[norrønt]] ''breiðr'' («bred») og ''þveit'' («utskilt jorde»).

PaulVIF på 16. mar. 2021 kl. 07:20

2021-03-16T07:20:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2021 kl. 07:20
Linje 9:		Linje 9:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted =		\| sted = [[Bredtvet (strøk i Oslo)\|Bredtvet]]
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Oslo kommune\|Oslo]]		\| kommune = [[Oslo kommune\|Oslo]]
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]]''' lå ved dagens [[Bredtvetveien]] 12 og er idag revet, og [[Bredtvet kirke\|kirken]] ble bygget på stedet i 1977.		'''[[Bredtvet (gård i Oslo)\|Bredtvet]]''' lå ved dagens [[Bredtvetveien]] 12 og er idag revet, og [[Bredtvet kirke\|kirken]] ble bygget på stedet i 1977. Gården ga navn til [[Bredtvet (strøk i Oslo)\|strøket]].

	Navnet kommer fra [[norrønt]] ''breiðr'' («bred») og ''þveit'' («utskilt jorde»).		Navnet kommer fra [[norrønt]] ''breiðr'' («bred») og ''þveit'' («utskilt jorde»).

PaulVIF på 4. jan. 2021 kl. 19:05

2021-01-04T19:05:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2021 kl. 19:05
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Bredtvet		\| navn = Bredtvet
	\| bilde = Bredtvet gård.jpg		\| bilde = Bredtvet gård.jpg
	\| bildetekst = Hovedbygningen, oppført mellom 1880–1890.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1904}}		\| bildetekst = Hovedbygningen, oppført mellom 1880–1890. Tårnet be fjernet i 1929.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1904}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = [[1560]]		\| førstnevnt = [[1560]]
Linje 33:		Linje 33:
	Etter at [[Formannskapslovene]] opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i [[Aker herred\|Akers herredstyre]] avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører, med [[Hans Abel Hielm]] som ordfører.		Etter at [[Formannskapslovene]] opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i [[Aker herred\|Akers herredstyre]] avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører, med [[Hans Abel Hielm]] som ordfører.

	I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]] etablert.		På slutten av 1880-1890 ble det drevet et større teglverk på gården. På denne tiden ble det gamle våningshuset på gården revet og en ny [[sveitservilla]] med tårn ble oppført. Tårnet be fjernet i 1929 i forbindelse med at bygniningen ble istandsatt.

			I 1919 ble gården kjøpt av «Lærehjems- og verneforeninger» og i årene 1919 til 1921 ble det bygget et behandlingshjem for unge lovovertredere like nord for gårdsbebyggelsen. I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]] etablert.

			I 1963 opphørte gårdsdriften og det meste av innmarka ble utbygget i årene 1970 til 1990. Men deler av de gamle beitemarkene, hageanlegget samt alleen som gikk opp til det gamle tunet er bevart. Hagen er delvis omkranset av et flott og godt bevart steingjerde.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Bredtvet_gård Bredtvet gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Bredtvet_gård Bredtvet gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}
			* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fbredtvet-gard-revet#hit2 Bredtvet gård (revet)], [[Byantikvaren i Oslo]] på [[kulturminnesøk]]

	{{Artikkelkoord\|59.94685\|N\|10.85981\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.94685\|N\|10.85981\|Ø}}

PaulVIF på 30. des. 2020 kl. 16:24

2020-12-30T16:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2020 kl. 16:24
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn = Bredtvet		\| navn = Bredtvet
	\| bilde = Bredtvet gård.jpg		\| bilde = Bredtvet gård.jpg
	\| bildetekst = Hovedbygningen.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1904}}		\| bildetekst = Hovedbygningen, oppført mellom 1880–1890.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1904}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt = [[1560]]		\| førstnevnt = [[1560]]
Linje 29:		Linje 29:
	Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet\|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet\|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet\|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet\|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet\|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet\|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet\|Slora søndre]].		Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet\|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet\|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet\|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet\|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet\|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet\|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet\|Slora søndre]].

	Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.		Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824. På denne tiden var Bredtvet en storgård i Aker, på melloom 1200 og 1300 [[dekar]].

	Etter at [[Formannskapslovene]] opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i [[Aker herred\|Akers herredstyre]] avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører, med [[Hans Abel Hielm]] som ordfører.		Etter at [[Formannskapslovene]] opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i [[Aker herred\|Akers herredstyre]] avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører, med [[Hans Abel Hielm]] som ordfører.

PaulVIF på 29. des. 2020 kl. 16:23

2020-12-29T16:23:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:23
Linje 29:		Linje 29:
	Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet\|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet\|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet\|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet\|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet\|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet\|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet\|Slora søndre]].		Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet\|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet\|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet\|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet\|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet\|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet\|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet\|Slora søndre]].

	Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.		Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.

			Etter at [[Formannskapslovene]] opprettet det kommunale nivået i den offentlige forvaltningen, ble det første møtet i [[Aker herred\|Akers herredstyre]] avholdt på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører, med [[Hans Abel Hielm]] som ordfører.

	I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]] etablert.		I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]] etablert.

PaulVIF på 29. des. 2020 kl. 16:11

2020-12-29T16:11:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:11
Linje 25:		Linje 25:
	Navnet kommer fra [[norrønt]] ''breiðr'' («bred») og ''þveit'' («utskilt jorde»).		Navnet kommer fra [[norrønt]] ''breiðr'' («bred») og ''þveit'' («utskilt jorde»).

	Gården er ikke nevnt i [[middelalderen]]. Den var [[krongods]] og ble ~~solgt~~ 1662.		Gården er ikke nevnt i [[middelalderen]]. Den var [[krongods]] og ble i 1659 pantsatt saammen med flere andre Akergårder til borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)\|Nils Lauritssøn]] i Christiania som fikk skjøte på denne 1. mai 1662. Ved hans død tilfalt gården rådmann [[Jacob Didriksen Roll (d. 1685)\|Jacob Didriksen Roll]], som var gift med Nils Lauritssøns stedatter [[Maren Jensdatter (1637–1694)\|Maren Jensdatter]]. Etter at hun ble enke i 1685, solgte hun gården i 1692 til [[stiftsskriver]] Rasmus Broholm. Etter Broholms død kjøpte svigersønnen Johan Franssøn ut gården i et auksjonsskjøte av 26. september 1713.

	Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet\|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet\|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet\|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet\|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet\|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet\|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet\|Slora søndre]].		Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet\|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet\|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet\|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet\|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet\|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet\|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet\|Slora søndre]].

	Gården hadde mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.		Gården hadde deretter mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.

	I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]] etablert.		I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]] etablert.

PaulVIF på 29. des. 2020 kl. 15:17

2020-12-29T15:17:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 15:17
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildetekst = Hovedbygningen.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1904}}		\| bildetekst = Hovedbygningen.{{byline\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1904}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt = [[1560]]
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| utskilt =		\| utskilt =

PaulVIF: Ny side: {{Infoboks gard | målform = bm | bgfarge = | navn = Bredtvet | bilde = Bredtvet gård.jpg | bildetekst = Hovedbygningen.{{byline|Anders Beer Wilse/[…

2020-12-29T14:23:11Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = bm | bgfarge = | navn = Bredtvet | bilde = Bredtvet gård.jpg | bildetekst = Hovedbygningen.{{byline|Anders Beer Wilse/[…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = bm
| bgfarge =
| navn = Bredtvet
| bilde = Bredtvet gård.jpg
| bildetekst = Hovedbygningen.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1904}}
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted =
| sokn =
| kommune = [[Oslo kommune|Oslo]]
| fylke =
| gnr = 91
| bnr = 1
| areal =
| bruk = 1771: Sju [[husmannsplass]]er
| type = [[Matrikkelgård]]
| gateadr = Ved dagens [[Bredtvetveien]] 12
| postnr =
}}
'''[[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]]''' lå ved dagens [[Bredtvetveien]] 12 og er idag revet, og [[Bredtvet kirke|kirken]] ble bygget på stedet i 1977.

Navnet kommer fra [[norrønt]] ''breiðr'' («bred») og ''þveit'' («utskilt jorde»).

Gården er ikke nevnt i [[middelalderen]]. Den var [[krongods]] og ble solgt 1662.

Ved [[husmannsoversikten 1771]] hadde gården sju [[husmannsplass]]er: [[Kalbakken nordre under Bredtvet|Kalbakken nordre]], [[Kalbakken søndre under Bredtvet|Kalbakken søndre]], [[Karlstad under Bredtvet|Karlstad]], [[Kjelsgård under Bredtvet|Kjelsgård]], [[Nygård under Bredtvet|Nygård]], [[Slora nordre under Bredtvet|Slora nordre]] og [[Slora søndre under Bredtvet|Slora søndre]].

Gården hadde mange ulike eiere fram til [[Hans Nielsen Hauge]] kjøpte den i 1817 og drev den til sin død 1824.

I 1923 ble gården kjøpt av staten og på området ble [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt]] etablert.

== Kilder ==
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Bredtvet_gård Bredtvet gård] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* {{Akersgårder 1947}}

{{Artikkelkoord|59.94685|N|10.85981|Ø}}
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
[[Kategori:Aker]]
{{bm}}