Breidablikk (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Nils Steinar Våge: Kommunereforma

2020-08-24T10:04:58Z

Kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}
	'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>		'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Lillestrøm kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.\|Mogens Kaas}}		{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.\|Mogens Kaas}}

Nils Steinar Våge: Fotografer

2020-07-06T10:49:41Z

Fotografer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2020 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}
	'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>		'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.}}		{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.\|Mogens Kaas}}

	== Breidablikk i kortform ==		== Breidablikk i kortform ==
Linje 26:		Linje 26:

	Selvbyggerlaget ble konstituert 9. desember [[1949]]. Bygningsarbeiderforbundet hadde fått tilgang på den 84 dekar store tomta på Breidablikk. Tanken var at byggelaget skulle få med seg alle faggrupper som var nødvendig for å bygge husene. For å få tilstrekkelig antall medlemmer ble det avertert i arbeideravisene.		Selvbyggerlaget ble konstituert 9. desember [[1949]]. Bygningsarbeiderforbundet hadde fått tilgang på den 84 dekar store tomta på Breidablikk. Tanken var at byggelaget skulle få med seg alle faggrupper som var nødvendig for å bygge husene. For å få tilstrekkelig antall medlemmer ble det avertert i arbeideravisene.
	[[Bilde:Breidablikk minneplate på stein.JPG\|thumb\|Breidablikk minneplate med mangeårig sekretær Erik Møller.]]		[[Bilde:Breidablikk minneplate på stein.JPG\|thumb\|Breidablikk minneplate med mangeårig sekretær Erik Møller.Foto: Steinar Bunæs]]

	== Norgesrekord i dugnadsinnsats? ==		== Norgesrekord i dugnadsinnsats? ==
Linje 41:		Linje 41:

	For å tilpasse seg til de stadig endrede og strengere krav fra husbanken i forhold til areal- og kostnadsbestemmelsene, måtte prosjektet stadig endres. Høsten [[1950]] fikk laget godkjent en reguleringsplan med 40 eneboliger og fem tomannsboliger. Søknadene deres ble imidlertid flere ganger avslått av den kommunale husbanknemda og hustypene måtte tegnes om. Det var nå tanken om hus av stampejord ble lansert. Dette var en materialbesparende byggemåte, som også var langt billigere enn tradisjonelt bygde hus.		For å tilpasse seg til de stadig endrede og strengere krav fra husbanken i forhold til areal- og kostnadsbestemmelsene, måtte prosjektet stadig endres. Høsten [[1950]] fikk laget godkjent en reguleringsplan med 40 eneboliger og fem tomannsboliger. Søknadene deres ble imidlertid flere ganger avslått av den kommunale husbanknemda og hustypene måtte tegnes om. Det var nå tanken om hus av stampejord ble lansert. Dette var en materialbesparende byggemåte, som også var langt billigere enn tradisjonelt bygde hus.
	{{thumb høyre\|Breidablikk minneplate.JPG\|Breidablikk minneplate.}}		{{thumb høyre\|Breidablikk minneplate.JPG\|Breidablikk minneplate.\|Steinar Bunæs}}

	== Byggeperiode i over ti år ==		== Byggeperiode i over ti år ==

Dag Arne Danielsen: Lagt til kategorien Selvbyggere

2020-06-05T14:55:06Z

Lagt til kategorien Selvbyggere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 14:55
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Boligbyggelag]]		[[Kategori:Boligbyggelag]]
	{{F1}}		{{F1}}
			[[Kategori:Selvbyggere]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:29:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:29
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]
	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Boligbyggelag]]		[[Kategori:Boligbyggelag]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:54:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:54
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Boligbyggelag]]		[[Kategori:Boligbyggelag]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: korr

2019-06-25T10:12:39Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}
	'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og ~~Norgesrekord~~ i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>		'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.}}		{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.}}

Nils Steinar Våge: Korr

2018-10-30T06:46:17Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2018 kl. 06:46
Linje 9:		Linje 9:
	*Hus av [[stampejord]] gikk utenom myndighetenes kvoteordninger.		*Hus av [[stampejord]] gikk utenom myndighetenes kvoteordninger.
	*Trass i mange forsøk fikk de likevel ikke tillatelse til å bygge eneboliger.		*Trass i mange forsøk fikk de likevel ikke tillatelse til å bygge eneboliger.
	*Fra [[1951]]-[[1960]] ble det reist 13 hus av [[leirblokker]]. Resten av de 48 husene var i lettbetong.		*Fra [[1951]]-[[1960]] ble det reist 13 hus av leirblokker. Resten av de 48 husene var i lettbetong.
	*Hvert medlem nedla 5500 timer i egeninnsats over ti år, tilsvarende noe over to årsverk.		*Hvert medlem nedla 5500 timer i egeninnsats over ti år, tilsvarende noe over to årsverk.
	*Leirblokkene hadde dimensjon 20x20x40 cm. Materialet var leire iblandet hakket halm.		*Leirblokkene hadde dimensjon 20x20x40 cm. Materialet var leire iblandet hakket halm.

Cnyborg på 19. apr. 2013 kl. 06:59

2013-04-19T06:59:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 06:59
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]
	[[Kategori:~~Bygninger i~~ Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag ~~i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Boligbyggelag]]		[[Kategori:Boligbyggelag]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: /* Selvbyggerlag */

2012-12-17T08:59:52Z

Selvbyggerlag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2012 kl. 08:59
Linje 21:		Linje 21:
	== Selvbyggerlag ==		== Selvbyggerlag ==

	I et forsøk på å møte boligspørsmålet ble ideen om selvbyggerlag lansert. ''Den Norske Stats Husbank'' ble etablert i [[1946]], noe som skapte forutsetninger for oppfyllelse av boligdrømmen også for vanlige folk. Likevel kan ikke dannelsen av selvbyggerlag bare tilskrives disse to forhold – mye kan også begrunnes i den spesielle samfunnsånden som rådet. Landet var i en gjenreisningsfase etter krigen, og mange hadde en framtidstro på et bedre og mer sosialt likt samfunn. Det var på denne bakgrunn lag som ~~'''~~Breidablikk ~~Selvbyggerlag'''~~ ble etablert.		I et forsøk på å møte boligspørsmålet ble ideen om selvbyggerlag lansert. ''Den Norske Stats Husbank'' ble etablert i [[1946]], noe som skapte forutsetninger for oppfyllelse av boligdrømmen også for vanlige folk. Likevel kan ikke dannelsen av selvbyggerlag bare tilskrives disse to forhold – mye kan også begrunnes i den spesielle samfunnsånden som rådet. Landet var i en gjenreisningsfase etter krigen, og mange hadde en framtidstro på et bedre og mer sosialt likt samfunn. Det var på denne bakgrunn lag som Breidablikk selvbyggerlag ble etablert.

	== Breidablikk Selvbyggerlag ==		== Breidablikk Selvbyggerlag ==

Kallrustad: F1, større bilder og litt pirking

2012-12-17T08:58:35Z

F1, større bilder og litt pirking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2012 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude> {{thumb\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag. \|Mogens Kaas}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}
	'''Breidablikk selvbyggerlag''' ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og Norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>		'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og Norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>
	~~[[Bilde:~~Breidablikk 1.jpg~~\|thumb~~\|Breidablikk under utbygging.]]		{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.}}

			== Breidablikk i kortform ==

	~~=== Breidablikk i kortform ===~~

	*Breidablikk ligger i Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]].
	*Alle medlemmene tilhørte ''Bygningsindustriarbeiderforbundet''.		*Alle medlemmene tilhørte ''Bygningsindustriarbeiderforbundet''.
	*Alle bygningsfag var representert – medlemmene kunne utføre alt byggearbeidet selv.		*Alle bygningsfag var representert – medlemmene kunne utføre alt byggearbeidet selv.
Linje 15:		Linje 13:
	*Leirblokkene hadde dimensjon 20x20x40 cm. Materialet var leire iblandet hakket halm.		*Leirblokkene hadde dimensjon 20x20x40 cm. Materialet var leire iblandet hakket halm.
	*Etter en periode med lufttørking ble blokkene murt opp med kalkmørtel i fuger og puss.		*Etter en periode med lufttørking ble blokkene murt opp med kalkmørtel i fuger og puss.
	~~[[Bilde:~~Breidablikk 2007.JPG~~\|thumb~~\|Breidablikk 2007. ~~Foto~~ Steinar Bunæs]]		{{thumb høyre\|Breidablikk 2007.JPG\|Breidablikk 2007.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]]}}

	=== Bakgrunn ===		== Bakgrunn ==

	Allerede før annen verdenskrig startet var boligmangelen følbar i Norge, og under krigen [[1940]]-[[1945]] stoppet boligbyggingen helt opp. Mangelen på boliger ble regnet som det største sosiale problemet etter krigen. Byggevirksomheten i etterkrigsårene var preget av mangel på materialer, spesielt trelast. Dette medførte at boligbyggingen ble regulert av årlige kvoter som ble fordelt kommunevis. Kvotene var et styringsverktøy som også ble brukt til å fremme rasjonell og materialsparende boligbygging. Det ble gitt kvotemessige fordeler til hus som ble oppført med lett bindingsverk som reduserte behovet for trematerialer, og i april [[1951]] bestemte Kommunal- og arbeidsdepartementet at jordhus kunne bygges utenom byggekvotene.		Allerede før annen verdenskrig startet var boligmangelen følbar i Norge, og under krigen [[1940]]-[[1945]] stoppet boligbyggingen helt opp. Mangelen på boliger ble regnet som det største sosiale problemet etter krigen. Byggevirksomheten i etterkrigsårene var preget av mangel på materialer, spesielt trelast. Dette medførte at boligbyggingen ble regulert av årlige kvoter som ble fordelt kommunevis. Kvotene var et styringsverktøy som også ble brukt til å fremme rasjonell og materialsparende boligbygging. Det ble gitt kvotemessige fordeler til hus som ble oppført med lett bindingsverk som reduserte behovet for trematerialer, og i april [[1951]] bestemte Kommunal- og arbeidsdepartementet at jordhus kunne bygges utenom byggekvotene.

			== Selvbyggerlag ==
	=== Selvbyggerlag ===

	I et forsøk på å møte boligspørsmålet ble ideen om selvbyggerlag lansert. ''Den Norske Stats Husbank'' ble etablert i [[1946]], noe som skapte forutsetninger for oppfyllelse av boligdrømmen også for vanlige folk. Likevel kan ikke dannelsen av selvbyggerlag bare tilskrives disse to forhold – mye kan også begrunnes i den spesielle samfunnsånden som rådet. Landet var i en gjenreisningsfase etter krigen, og mange hadde en framtidstro på et bedre og mer sosialt likt samfunn. Det var på denne bakgrunn lag som '''Breidablikk Selvbyggerlag''' ble etablert.		I et forsøk på å møte boligspørsmålet ble ideen om selvbyggerlag lansert. ''Den Norske Stats Husbank'' ble etablert i [[1946]], noe som skapte forutsetninger for oppfyllelse av boligdrømmen også for vanlige folk. Likevel kan ikke dannelsen av selvbyggerlag bare tilskrives disse to forhold – mye kan også begrunnes i den spesielle samfunnsånden som rådet. Landet var i en gjenreisningsfase etter krigen, og mange hadde en framtidstro på et bedre og mer sosialt likt samfunn. Det var på denne bakgrunn lag som '''Breidablikk Selvbyggerlag''' ble etablert.

	=== Breidablikk Selvbyggerlag ===		== Breidablikk Selvbyggerlag ==

	Selvbyggerlaget ble konstituert 9. desember [[1949]]. Bygningsarbeiderforbundet hadde fått tilgang på den 84 dekar store tomta på Breidablikk. Tanken var at byggelaget skulle få med seg alle faggrupper som var nødvendig for å bygge husene. For å få tilstrekkelig antall medlemmer ble det avertert i arbeideravisene.		Selvbyggerlaget ble konstituert 9. desember [[1949]]. Bygningsarbeiderforbundet hadde fått tilgang på den 84 dekar store tomta på Breidablikk. Tanken var at byggelaget skulle få med seg alle faggrupper som var nødvendig for å bygge husene. For å få tilstrekkelig antall medlemmer ble det avertert i arbeideravisene.
	[[Bilde:Breidablikk minneplate på stein.JPG\|thumb\|Breidablikk minneplate med mangeårig sekretær Erik Møller.]]		[[Bilde:Breidablikk minneplate på stein.JPG\|thumb\|Breidablikk minneplate med mangeårig sekretær Erik Møller.]]

	=== Norgesrekord i dugnadsinnsats? ===		== Norgesrekord i dugnadsinnsats? ==

	Medlemsbetingelsene var fra starten et minimum førstegangsinnskudd på 200 kroner og en månedlig innbetaling på 50 kroner. Arbeidsinnsatsen ble satt til 40 timer i måneden, senere 50 timer. Opplegget var at laget skulle stå for alle innkjøp av materialer og redskaper. Alle medlemmene, uansett fag, skulle gjøre samme innsats i timer, og til slutt få det samme utbytte i form av like hus.		Medlemsbetingelsene var fra starten et minimum førstegangsinnskudd på 200 kroner og en månedlig innbetaling på 50 kroner. Arbeidsinnsatsen ble satt til 40 timer i måneden, senere 50 timer. Opplegget var at laget skulle stå for alle innkjøp av materialer og redskaper. Alle medlemmene, uansett fag, skulle gjøre samme innsats i timer, og til slutt få det samme utbytte i form av like hus.

	Faste dugnadskvelder var tirsdag og torsdag fra 18-21. I helgene ble det arbeidet lørdag ettermiddag – arbeidsuka på den tiden var slutt lørdag klokka 13 – og hele søndagen. I tillegg var det forutsatt at alle brukte sine tre ferieuker på byggefeltet. Ved starten var alle medlemmer av håndverkforeninger i [[Oslo]], hvor de fleste også bodde.		Faste dugnadskvelder var tirsdag og torsdag fra 18-21. I helgene ble det arbeidet lørdag ettermiddag – arbeidsuka på den tiden var slutt lørdag klokka 13 – og hele søndagen. I tillegg var det forutsatt at alle brukte sine tre ferieuker på byggefeltet. Ved starten var alle medlemmer av håndverkforeninger i [[Oslo]], hvor de fleste også bodde.

	Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 13 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte [[adobehus]]. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til lettbetong. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene er i meget god stand.		Ti år senere hadde byggelaget reist 48 likt utseende tomannsboliger. Alle var bygd på dugnad av de som etter hvert flyttet inn i boligene. Alle deltakerne forpliktet seg til å være med på byggingen av alle boligene. Etter hvert som deltakerne flyttet inn i egne hus, hadde de følgelig fortsatt mange år med dugnadsarbeid foran seg på de resterende boligene. De første 13 husene ble bygd av håndstampet leire, såkalte [[adobehus]]. Byggemetoden var slitsom og veldig tidkrevende. Etter hvert som byggematerialer ble billigere og lettere tilgjengelig, gikk man derfor over til lettbetong. I dag ser området ut som et hvilket som helst villaområde, og stampejordshusene er i meget god stand.

	=== Problemer med kapital og byggetillatelse ===		== Problemer med kapital og byggetillatelse ==

	På den tiden var det ikke enkelt å få garanti for lån og følgelig heller ikke lån. Til sist var det tre fagforeninger som vedtok å stille garanti for kr 12.000,- hver. Av historien kan vi lese at det ble jobbet intenst med dette rundt 1950. Lagets første søknad til [[Strømmen Sparebank]] ble avslått, og det var til slutt ''Bøndernes Bank'' som stilte seg positiv.		På den tiden var det ikke enkelt å få garanti for lån og følgelig heller ikke lån. Til sist var det tre fagforeninger som vedtok å stille garanti for kr 12.000,- hver. Av historien kan vi lese at det ble jobbet intenst med dette rundt 1950. Lagets første søknad til [[Strømmen Sparebank]] ble avslått, og det var til slutt ''Bøndernes Bank'' som stilte seg positiv.

	For å tilpasse seg til de stadig endrede og strengere krav fra husbanken i forhold til areal- og kostnadsbestemmelsene, måtte prosjektet stadig endres. Høsten [[1950]] fikk laget godkjent en reguleringsplan med 40 eneboliger og fem tomannsboliger. Søknadene deres ble imidlertid flere ganger avslått av den kommunale husbanknemda og hustypene måtte tegnes om. Det var nå tanken om hus av stampejord ble lansert. Dette var en materialbesparende byggemåte, som også var langt billigere enn tradisjonelt bygde hus.		For å tilpasse seg til de stadig endrede og strengere krav fra husbanken i forhold til areal- og kostnadsbestemmelsene, måtte prosjektet stadig endres. Høsten [[1950]] fikk laget godkjent en reguleringsplan med 40 eneboliger og fem tomannsboliger. Søknadene deres ble imidlertid flere ganger avslått av den kommunale husbanknemda og hustypene måtte tegnes om. Det var nå tanken om hus av stampejord ble lansert. Dette var en materialbesparende byggemåte, som også var langt billigere enn tradisjonelt bygde hus.
	~~[[Bilde:~~Breidablikk minneplate.JPG~~\|thumb~~\|Breidablikk minneplate.]]		{{thumb høyre\|Breidablikk minneplate.JPG\|Breidablikk minneplate.}}

	=== Byggeperiode i over ti år ===		== Byggeperiode i over ti år ==

	Da laget ble stiftet var det antatt at en skulle kunne klare å bygge 15 eneboliger i året, slik at hele byggeperioden for vei, vann, kloakk og hus skulle bli fem år. Da det siste av de 48 husene ble innflyttet, hadde det imidlertid gått over ti år. Årsaken til sprekken var en kombinasjon av arbeidsmessige og økonomiske forhold. Lagets papirer viser en kontinuerlig kamp for å holde kreditorene fra livet og dugnadsinnsatsen og medlemsinnbetalingene oppe. Byggingen gikk imidlertid jevnt og trutt framover, med innflytting av fem-seks nye hus hvert år. I [[1956]] var alle bosatt på Breidablikk.		Da laget ble stiftet var det antatt at en skulle kunne klare å bygge 15 eneboliger i året, slik at hele byggeperioden for vei, vann, kloakk og hus skulle bli fem år. Da det siste av de 48 husene ble innflyttet, hadde det imidlertid gått over ti år. Årsaken til sprekken var en kombinasjon av arbeidsmessige og økonomiske forhold. Lagets papirer viser en kontinuerlig kamp for å holde kreditorene fra livet og dugnadsinnsatsen og medlemsinnbetalingene oppe. Byggingen gikk imidlertid jevnt og trutt framover, med innflytting av fem-seks nye hus hvert år. I [[1956]] var alle bosatt på Breidablikk.

	=== Ingen hadde gått på noe slikt i dag ===		== Ingen hadde gått på noe slikt i dag ==

	Når gjenlevende Breidablikk-karer forteller om byggeperioden, er det ikke minst slitet de minnes. De sammenligner med dagens forhold og konstaterer at dette hadde vært umulig i dag, ingen hadde gått på noe sånt nå.		Når gjenlevende Breidablikk-karer forteller om byggeperioden, er det ikke minst slitet de minnes. De sammenligner med dagens forhold og konstaterer at dette hadde vært umulig i dag, ingen hadde gått på noe sånt nå.
Linje 55:		Linje 53:
	Kvinnene, som i hovedsak kom fra Oslo, syntes nok at Breidablikk fortonte seg som både avsides og øde. Det var langt og tungt oppover bakkene med barnevogn fra jernbanens stoppested i [[Sagdalen]]. Men etter hvert kom det både vei og buss, og butikk og skole, og det ble enklere å bo på Breidablikk. Alle understreker at barna har hatt et bra oppvekststed, i sunne omgivelser. Bomiljøet ble godt fordi den lange byggeprosessen skapte en kollektiv identitet.		Kvinnene, som i hovedsak kom fra Oslo, syntes nok at Breidablikk fortonte seg som både avsides og øde. Det var langt og tungt oppover bakkene med barnevogn fra jernbanens stoppested i [[Sagdalen]]. Men etter hvert kom det både vei og buss, og butikk og skole, og det ble enklere å bo på Breidablikk. Alle understreker at barna har hatt et bra oppvekststed, i sunne omgivelser. Bomiljøet ble godt fordi den lange byggeprosessen skapte en kollektiv identitet.

			==Kilder og litteratur==
	==~~Litteratur~~ og ~~kilder~~==

	*Anderson, Berit: Jordhus i Akershus 1800-1960. Akershus i mellom nr 1/2007.		*Anderson, Berit: Jordhus i Akershus 1800-1960. Akershus i mellom nr 1/2007.
	*Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.		*Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
	*Klepp, Asbjørn: Arbeiderhistorie 1998.		*Klepp, Asbjørn: Arbeiderhistorie 1998.


	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:~~Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]
	[[Kategori:Bygninger i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Bygninger i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Grender og bygdelag i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Boligbyggelag]]		[[Kategori:Boligbyggelag]]
	~~[[Kategori:Boligområder i Akershus]]~~		{{F1}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}
	'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[~~Skedsmo~~ kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>		'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Lillestrøm kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.\|Mogens Kaas}}		{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.\|Mogens Kaas}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 10:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Breidablikk 2.jpg\|Breidablikk selvbyggerlag.\|Mogens Kaas}}
	'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og ~~Norgesrekord~~ i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>		'''[[Breidablikk (Skedsmo)\|Breidablikk selvbyggerlag]]''' ligger på Gamle [[Skjetten]] ved [[Strømmen]] i [[Skedsmo kommune]]. Selbyggerlaget ble i tidsrommet [[1951]]-[[1960]] landskjent for særlig to forhold: [[Jordhus]] og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.}}		{{thumb høyre\|Breidablikk 1.jpg\|Breidablikk under utbygging.}}