Breidablikk (løkke) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 3. mar. 2020 kl. 12:46

2020-03-03T12:46:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg\|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.\|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)\|Ole Tobias Olsen]] (ca. 1863–1883)}}		{{thumb\|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg\|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.\|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)\|Ole Tobias Olsen]]\|ca. 1863–1883}}
	'''[[Breidablikk (løkke)\|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke\|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.		'''[[Breidablikk (løkke)\|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke\|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.

Cnyborg: koord

2019-01-31T14:50:23Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 14:50
Linje 8:		Linje 8:
	==Kilder==		==Kilder==

	* ~~Tvedt, Knut Are (red.): ''[[~~Oslo byleksikon~~]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo~~ 2010		* {{Oslo byleksikon 2010}}.

	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.9236825\|N\|10.7457847\|Ø}}

Kallrustad: presiserer om Johnson

2015-01-14T07:54:22Z

presiserer om Johnson

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2015 kl. 07:54
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Breidablikk (løkke)\|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke\|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.		'''[[Breidablikk (løkke)\|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke\|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.

	Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)\|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere bodde professor [[Gisle ~~Jonsson~~]] på eiendommen.		Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)\|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere, rundt 1885, bodde professor [[Gisle Johnson (1822–1894)]] på eiendommen.

	I [[1909]] kjøpte [[Oslo Sanitetsforening]] eiendommen. Hovedbygningen ble etter en del år revet, og i [[1938]] åpna [[Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus]] på tomta. Bygningen huser nå blant annet bydelsadministrasjonen for [[Bydel St. Hanshaugen]], [[Rikshospitalet]]s avdeling [[Hjertesenteret i Oslo]], St. Hanshaugen Helsestasjon og Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter.		I [[1909]] kjøpte [[Oslo Sanitetsforening]] eiendommen. Hovedbygningen ble etter en del år revet, og i [[1938]] åpna [[Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus]] på tomta. Bygningen huser nå blant annet bydelsadministrasjonen for [[Bydel St. Hanshaugen]], [[Rikshospitalet]]s avdeling [[Hjertesenteret i Oslo]], St. Hanshaugen Helsestasjon og Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter.

Stigrp: lenke fotograf

2013-03-13T13:23:28Z

lenke fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2013 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg\|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.\|Ole Tobias Olsen (ca. 1863–1883)}}		{{thumb\|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg\|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.\|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)\|Ole Tobias Olsen]] (ca. 1863–1883)}}
	'''[[Breidablikk (løkke)\|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke\|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.		'''[[Breidablikk (løkke)\|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke\|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.

Cnyborg på 13. mar. 2013 kl. 13:09

2013-03-13T13:09:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2013 kl. 13:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg\|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.\|Ole Tobias Olsen (ca. 1863–1883)}}		{{thumb\|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg\|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.\|Ole Tobias Olsen (ca. 1863–1883)}}
	'''[[Breidablikk (~~Oslo~~)\|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke\|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.		'''[[Breidablikk (løkke)\|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke\|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.

	Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)\|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere bodde professor [[Gisle Jonsson]] på eiendommen.		Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)\|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere bodde professor [[Gisle Jonsson]] på eiendommen.

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.|Ole Tobias Olsen (ca. 1863–1883)}} '''[[Breidablikk...

2013-03-13T13:09:07Z

Ny side: {{thumb|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.|Ole Tobias Olsen (ca. 1863–1883)}} '''[[Breidablikk...

Ny side

{{thumb|Breidablikk løkke i Oslo OB.OT348.jpg|Hovedbygningen og andre bygninger på Breidablikk, med Gamle Aker kirke i bakgrunnen.|Ole Tobias Olsen (ca. 1863–1883)}}
'''[[Breidablikk (Oslo)|Breidablikk]]''' var ei [[byløkke|løkke]] på [[Oslos bymark]]. Den har også vært kjent som ''Prokuratorløkken'' etter en av eierne, prokurator [[John Iversen Randklev]]. Eiendommen har nå adresse [[Akersbakken]] 27.

Eiendommen var opprinnelig delt i tre løkker, nr. 174 på 18 dekar, nr. 176 på 24 dekar og nr. 177 på ni dekar. Blant kjente eiere er byskriver [[Mogens Lauritssøn]] (nr. 174), enkefru [[Margrethe Carstensen]] (nr. 176) og enkefru Lachmann (nr. 177). Rundt år [[1800]] kjøpte øltapper og høker [[Ole Eger]] alle de tre løkkene og slo dem sammen. De ble så kjøpt av prokurator Iversen i [[1833]], og fikk da navnet Prokuratorløkken. I [[1843]] ble den kjøpt av litograf [[G.L. Fehr]], som solgte det som nå er [[Bergstien (Oslo)|Bergstien]] 3, og beholdt hovedbølet. På den fraskilte eiendommen ble [[Eugenia Stiftelse]]s bygning oppført i [[1878]]. Hovedbølet ble i [[1857]] kjøpt av [[Hendrik A.S. Heltberg]], mannen bak [[Heltbergs Studentfabrik]]. Det var han som ga den navnet Breidablikk, etter Balders bolig i norrøn mytologi. Noe senere bodde professor [[Gisle Jonsson]] på eiendommen.

I [[1909]] kjøpte [[Oslo Sanitetsforening]] eiendommen. Hovedbygningen ble etter en del år revet, og i [[1938]] åpna [[Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus]] på tomta. Bygningen huser nå blant annet bydelsadministrasjonen for [[Bydel St. Hanshaugen]], [[Rikshospitalet]]s avdeling [[Hjertesenteret i Oslo]], St. Hanshaugen Helsestasjon og Oslo Sanitetsforenings Utdanningssenter.

==Kilder==

* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]