Brekke (Øvre Eiker, 111/1) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* 1882-1932: Martin Clausen Brekke og Marthe Andrine Hansdatter */

2021-02-03T19:54:44Z

1882-1932: Martin Clausen Brekke og Marthe Andrine Hansdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2021 kl. 19:54
Linje 119:		Linje 119:
	*Erik Asbjørn Brekke<ref>født 4. februar 1911 på Brekke</ref>		*Erik Asbjørn Brekke<ref>født 4. februar 1911 på Brekke</ref>
	*Elsa Marie Brekke,<ref>født 16. februar 1913 på Brekke</ref>, gift 1935 med lærer [[Olav Kolstad (1900-1955)\|Olav Kolstad]] (1900-1955)		*Elsa Marie Brekke,<ref>født 16. februar 1913 på Brekke</ref>, gift 1935 med lærer [[Olav Kolstad (1900-1955)\|Olav Kolstad]] (1900-1955)
	*~~Hans~~ Gjermund Brekke (1915-1991)~~<ref>~~født 14. april 1915 på Brekke</ref>		*Harry Gjermund Brekke (1915-1991), født [[14. april]] [[1915]] på Brekke. Han døde i [[Drammen]] [[24. januar]] [[1991]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002531775 Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall 1951-2014]</ref>
	*Erling Brekke<ref>født 5. mai 1918</ref>, gift med Lilly Elida Berger		*Erling Brekke<ref>født 5. mai 1918</ref>, gift med Lilly Elida Berger
	*Rolf Brekke<ref>født 23. oktober 1920 på Brekke</ref>, gift 1950 med Liv Minkstuen		*Rolf Brekke<ref>født 23. oktober 1920 på Brekke</ref>, gift 1950 med Liv Minkstuen

Bent på 16. mai 2020 kl. 13:12

2020-05-16T13:12:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2020 kl. 13:12
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Brekke
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = [[Vestfossen]]
			\| sokn = [[Vestfossen sogn\|Vestfossen]]
			\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
			\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
			\| gnr = 111
			\| bnr = 1
			\| folketellinger=
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = Gårdsbruk
			\| gateadr =
			\| postnr = 3320 [[Vestfossen]]
			}}
	'''[[Brekke (Øvre Eiker, 111/1)\|Brekke]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]] (gnr.111) i [[Øvre Eiker kommune]]. Gården ligger i den nordøstre enden av [[Eikeren]], rundt 3 kilometer sørøst for tettstedet [[Vestfossen]]. Bruket er i dag (2018) på 790 dekar, derav 54 dekar dyrket mark og 715 dekar produktiv skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0624&gnr=111&bnr=1 NIBIO: skogoglandskap.no]. Jfr. Norske gardsbruk 1990, s.559</ref> Eiendommene [[Åsen (Øvre Eiker, 111/10)\|Åsen]], [[Brekkeengen (Øvre Eiker, 111/13)\|Brekkeengen]] og [[Brekkehalden (Øvre Eiker, 111/14)\|Brekkehalden]] hører også med til gården.		'''[[Brekke (Øvre Eiker, 111/1)\|Brekke]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]] (gnr.111) i [[Øvre Eiker kommune]]. Gården ligger i den nordøstre enden av [[Eikeren]], rundt 3 kilometer sørøst for tettstedet [[Vestfossen]]. Bruket er i dag (2018) på 790 dekar, derav 54 dekar dyrket mark og 715 dekar produktiv skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0624&gnr=111&bnr=1 NIBIO: skogoglandskap.no]. Jfr. Norske gardsbruk 1990, s.559</ref> Eiendommene [[Åsen (Øvre Eiker, 111/10)\|Åsen]], [[Brekkeengen (Øvre Eiker, 111/13)\|Brekkeengen]] og [[Brekkehalden (Øvre Eiker, 111/14)\|Brekkehalden]] hører også med til gården.
	<br />		<br />

Bent: /* 1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter */

2018-03-20T15:10:42Z

1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 15:10
Linje 32:		Linje 32:
	Muligens bodde også den yngre broren, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)\|Peder Børgerssøn]], på Brekke sammen med sin kone, Eline Hansdatter, og deres barn:<ref>De er ikke oppført i ekstraskattmanntallet fra 1765, men Peder ble vegravd på Eiker da han døde i 1767, bare 32 år gammel. Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref>		Muligens bodde også den yngre broren, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)\|Peder Børgerssøn]], på Brekke sammen med sin kone, Eline Hansdatter, og deres barn:<ref>De er ikke oppført i ekstraskattmanntallet fra 1765, men Peder ble vegravd på Eiker da han døde i 1767, bare 32 år gammel. Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref>

	Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd [[Jørgen vonCappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for at han i desember 1770 solgte en part av gården, med skyld 5 lispund, til '''Syver Knudsen''' (se [[Brekke nordre ~~- søndre tredjedel~~ 1770-1797]]) og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren '''Nils Hansen Markenrud''' (se [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)\|Brekke LN 190m, seinere bnr.5]]). Dette gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene '''Niels Anundsen Paule''' og '''Hans Anundsen Paule'''. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/61?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]</ref> Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.		Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd [[Jørgen vonCappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for at han i desember 1770 solgte en part av gården, med skyld 5 lispund, til '''Syver Knudsen''' (se [[Brekke søndre - nordre del 1770-1797]]) og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren '''Nils Hansen Markenrud''' (se [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)\|Brekke LN 190m, seinere bnr.5]]). Dette gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene '''Niels Anundsen Paule''' og '''Hans Anundsen Paule'''. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/61?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]</ref> Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.

	I løpet av kort tid hadde dermed Claus Børgerssøn solgt to tredjedeler av gården. Det var den nordligste tredjedelen han beholdt selv, med plassen [[Brekkeåsen (Øvre Eiker)\|Brekkeåsen]]. I 1774 solgte han imidlertid denne plassen til [[Hans Christian Selchier]], som solgte den videre til plassbrukeren, [[Jon Olsen Brekkeaasen (1752-1826)\|Joen Olsen]]. Samme år solgte Claus dessuten vannrettighetene i [[Brekketjern (Øvre Eiker)\|Brekketjenn]] til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/72?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109</ref>		I løpet av kort tid hadde dermed Claus Børgerssøn solgt to tredjedeler av gården. Det var den nordligste tredjedelen han beholdt selv, med plassen [[Brekkeåsen (Øvre Eiker)\|Brekkeåsen]]. I 1774 solgte han imidlertid denne plassen til [[Hans Christian Selchier]], som solgte den videre til plassbrukeren, [[Jon Olsen Brekkeaasen (1752-1826)\|Joen Olsen]]. Samme år solgte Claus dessuten vannrettighetene i [[Brekketjern (Øvre Eiker)\|Brekketjenn]] til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/72?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109</ref>

Bent: /* 1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter */

2018-03-11T00:41:59Z

1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2018 kl. 00:41
Linje 36:		Linje 36:
	I løpet av kort tid hadde dermed Claus Børgerssøn solgt to tredjedeler av gården. Det var den nordligste tredjedelen han beholdt selv, med plassen [[Brekkeåsen (Øvre Eiker)\|Brekkeåsen]]. I 1774 solgte han imidlertid denne plassen til [[Hans Christian Selchier]], som solgte den videre til plassbrukeren, [[Jon Olsen Brekkeaasen (1752-1826)\|Joen Olsen]]. Samme år solgte Claus dessuten vannrettighetene i [[Brekketjern (Øvre Eiker)\|Brekketjenn]] til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/72?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109</ref>		I løpet av kort tid hadde dermed Claus Børgerssøn solgt to tredjedeler av gården. Det var den nordligste tredjedelen han beholdt selv, med plassen [[Brekkeåsen (Øvre Eiker)\|Brekkeåsen]]. I 1774 solgte han imidlertid denne plassen til [[Hans Christian Selchier]], som solgte den videre til plassbrukeren, [[Jon Olsen Brekkeaasen (1752-1826)\|Joen Olsen]]. Samme år solgte Claus dessuten vannrettighetene i [[Brekketjern (Øvre Eiker)\|Brekketjenn]] til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/72?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109</ref>

	Det ble holdt skifte etter Kari Pedersdatter i 1792, [https://media.digitalarkivet.no/view/10453/125 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 124: Skifte efter Kari Pedersd. 6/1 1792] og etter Claus Børgerssøn i 1794.[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/227 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 226: Skifte efter Claus Borgersen 9/8 1794]. Gjennom disse skiftene ble den eldste sønnen, [[Børger Clausen (1768-1851)\|Børger Clausen]], eier av gården.		Det ble holdt skifte etter Kari Pedersdatter i 1792,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/125 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 124: Skifte efter Kari Pedersd. 6/1 1792]</ref> og etter Claus Børgerssøn i 1794.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/227 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 226: Skifte efter Claus Borgersen 9/8 1794]</ref>. Gjennom disse skiftene ble den eldste sønnen, [[Børger Clausen (1768-1851)\|Børger Clausen]], eier av gården.
	<br />		<br />

Bent: /* 1794-1834 Borger Clausen og Marthe Andersdatter (LN 189: 15 lispund) */

2018-03-08T04:50:24Z

1794-1834 Borger Clausen og Marthe Andersdatter (LN 189: 15 lispund)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2018 kl. 04:50
Linje 49:		Linje 49:
	*[[Claus Borgersen Brekke (1806-1875)\|Claus Borgersen Brekke]] (1806-1875), gift med [[Else Olsdatter Brekke (1817-1891)\|Else Olsdatter]] (1817-1891)		*[[Claus Borgersen Brekke (1806-1875)\|Claus Borgersen Brekke]] (1806-1875), gift med [[Else Olsdatter Brekke (1817-1891)\|Else Olsdatter]] (1817-1891)
	*Christoffer Borgersen, født 1810		*Christoffer Borgersen, født 1810
	*Peder Borgersen~~. født~~ 1813, gift 1. gang med Anne Kirstine Madsdatter (1818-1851) og 2. gang med Margrethe Nilsdatter (1826-1907)		*[[Peder Borgersen Sand (1813-1895)\|Peder Borgersen]], gift 1. gang med Anne Kirstine Madsdatter (1818-1851) og 2. gang med Margrethe Nilsdatter (1826-1907). Hanble eier av gården Sand og tok navnet Peder Borgersen Sand
	*Mari Borgersdatter, 1816, gift med Ole Christoffersen Sand (1806-1865)		*Mari Borgersdatter, 1816, gift med Ole Christoffersen Sand (1806-1865)

Bent: /* 1834-1882: Claus Børgersen og Else Olsdatter */

2018-03-08T04:23:03Z

1834-1882: Claus Børgersen og Else Olsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2018 kl. 04:23
Linje 71:		Linje 71:
	Ved folketellingen i 1865 blir det oppgitt at det ble sådd 1/2 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 3/4 tønner bygg, 2 tønner havre, 1/8 tønne erter og 6 tønner poteter på gården. Av husdyr var det to hester, seks kuer, 10 sauer og to griser. I tillegg til Claus og Else, samt sønnene Martin og Olaus, bodd tjenestejenta Lene Johnsdatter på gården.		Ved folketellingen i 1865 blir det oppgitt at det ble sådd 1/2 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 3/4 tønner bygg, 2 tønner havre, 1/8 tønne erter og 6 tønner poteter på gården. Av husdyr var det to hester, seks kuer, 10 sauer og to griser. I tillegg til Claus og Else, samt sønnene Martin og Olaus, bodd tjenestejenta Lene Johnsdatter på gården.

	===1882-1932: Martin Clausen Brekke og Marthe Andrine Hansdatter]]		===1882-1932: Martin Clausen Brekke og Marthe Andrine Hansdatter===
	[[Martin Clausen Brekke (1845-1927)\|Martin Clausen]] giftet seg i 1872 med [[Marthe Andrine Hansdatter Brekke (1849-1886)\|Marthe Andrine Hansdatter]], som var fra nabogården [[Østerud Øvre Eiker, 114/2)\|Østerud]]. De bosatte seg på Brekke og stiftet familie der mens foreldrene fortsatt var eiere av gården:<ref>Jonn Harry Eriksens slektsbase</ref>		[[Martin Clausen Brekke (1845-1927)\|Martin Clausen]] giftet seg i 1872 med [[Marthe Andrine Hansdatter Brekke (1849-1886)\|Marthe Andrine Hansdatter]], som var fra nabogården [[Østerud Øvre Eiker, 114/2)\|Østerud]]. De bosatte seg på Brekke og stiftet familie der mens foreldrene fortsatt var eiere av gården:<ref>Jonn Harry Eriksens slektsbase</ref>
	*[[Karoline Martinsdatter Lunde (1872-1946)\|Karoline Martinsdatter]] (1872-1946), <ref>født 30. april 1872, død 14. september 1946 på Lunde.</ref>, gift 1891 med [[Olaus Olsen Lunde (1867-1934)\|Olaus Olsen Lunde]]		*[[Karoline Martinsdatter Lunde (1872-1946)\|Karoline Martinsdatter]] (1872-1946), <ref>født 30. april 1872, død 14. september 1946 på Lunde.</ref>, gift 1891 med [[Olaus Olsen Lunde (1867-1934)\|Olaus Olsen Lunde]]

Bent på 7. mar. 2018 kl. 17:18

2018-03-07T17:18:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Brekke (Øvre Eiker, 111/1)\|Brekke]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]] (gnr.111) i [[Øvre Eiker kommune]]. Gården ligger i den nordøstre enden av [[Eikeren]], rundt 3 kilometer sørøst for tettstedet [[Vestfossen]]. Bruket er i dag (2018) på 790 dekar, derav 54 dekar dyrket mark og 715 dekar produktiv skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0624&gnr=111&bnr=1 NIBIO: skogoglandskap.no. Jfr. Norske gardsbruk 1990, s.559</ref> Eiendommene [[Åsen (Øvre Eiker, 111/10)\|Åsen]], [[Brekkeengen (Øvre Eiker, 111/13)\|Brekkeengen]] og [[Brekkehalden (Øvre Eiker, 111/14)\|Brekkehalden]] hører også med til gården.		'''[[Brekke (Øvre Eiker, 111/1)\|Brekke]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]] (gnr.111) i [[Øvre Eiker kommune]]. Gården ligger i den nordøstre enden av [[Eikeren]], rundt 3 kilometer sørøst for tettstedet [[Vestfossen]]. Bruket er i dag (2018) på 790 dekar, derav 54 dekar dyrket mark og 715 dekar produktiv skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0624&gnr=111&bnr=1 NIBIO: skogoglandskap.no]. Jfr. Norske gardsbruk 1990, s.559</ref> Eiendommene [[Åsen (Øvre Eiker, 111/10)\|Åsen]], [[Brekkeengen (Øvre Eiker, 111/13)\|Brekkeengen]] og [[Brekkehalden (Øvre Eiker, 111/14)\|Brekkehalden]] hører også med til gården.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter */

2018-03-07T17:17:32Z

1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 17:17
Linje 30:		Linje 30:
	*Peder Clausen, født 1784.<ref>Dåp 25/7-1784: Peder, født 23/7-1784, barn av Claus Borgersen Brekke og Kari Pedersd.</ref>		*Peder Clausen, født 1784.<ref>Dåp 25/7-1784: Peder, født 23/7-1784, barn av Claus Borgersen Brekke og Kari Pedersd.</ref>

	Muligens bodde også den yngre broren, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)\|Peder Børgerssøn]], på Brekke sammen med sin kone, Eline Hansdatter, og deres barn:<ref>De er ikke oppført i ekstraskattmanntallet fra 1765, men Peder ble vegravd på Eiker da han døde i 1767, bare 32 år gammel.~~<ref>~~Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref>		Muligens bodde også den yngre broren, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)\|Peder Børgerssøn]], på Brekke sammen med sin kone, Eline Hansdatter, og deres barn:<ref>De er ikke oppført i ekstraskattmanntallet fra 1765, men Peder ble vegravd på Eiker da han døde i 1767, bare 32 år gammel. Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref>

	Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd [[Jørgen vonCappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for at han i desember 1770 solgte en part av gården, med skyld 5 lispund, til '''Syver Knudsen''' (se [[Brekke nordre - søndre tredjedel 1770-1797]]) og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren '''Nils Hansen Markenrud''' (se [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)\|Brekke LN 190m, seinere bnr.5]]). Dette gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene '''Niels Anundsen Paule''' og '''Hans Anundsen Paule'''. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/61?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]</ref> Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.		Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd [[Jørgen vonCappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for at han i desember 1770 solgte en part av gården, med skyld 5 lispund, til '''Syver Knudsen''' (se [[Brekke nordre - søndre tredjedel 1770-1797]]) og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren '''Nils Hansen Markenrud''' (se [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)\|Brekke LN 190m, seinere bnr.5]]). Dette gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene '''Niels Anundsen Paule''' og '''Hans Anundsen Paule'''. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/61?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]</ref> Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.

Bent: /* Referanser */

2018-03-07T17:12:38Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 17:12
Linje 113:		Linje 113:

	==Referanser==		==Referanser==
			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Bent: /* 1834-1882: Claus Børgersen og Else Olsdatter */

2018-03-07T17:12:17Z

1834-1882: Claus Børgersen og Else Olsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 17:12
Linje 90:		Linje 90:
	Den eldste sønnen, Erik, døde i 1894, slik at det ble den yngste sønnen, Hans, som overtok gården. Ved folketellingen i 1900 var han fortsatt ugift og bodde på Brekke sammen med faren, som var enkemann. Anne Olsdatter Halland fra [[Nore prestegjeld\|Nore]] i [[Numedal]] og Ingeborg Hansdatter Brække var tjenestejenter på gården, som dessuten var bebodd av to unge tømmerhoggere - Kristian Olaussen fra [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og Ole Olsen fra [[Flesberg kommune\|Flesberg]]		Den eldste sønnen, Erik, døde i 1894, slik at det ble den yngste sønnen, Hans, som overtok gården. Ved folketellingen i 1900 var han fortsatt ugift og bodde på Brekke sammen med faren, som var enkemann. Anne Olsdatter Halland fra [[Nore prestegjeld\|Nore]] i [[Numedal]] og Ingeborg Hansdatter Brække var tjenestejenter på gården, som dessuten var bebodd av to unge tømmerhoggere - Kristian Olaussen fra [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]] og Ole Olsen fra [[Flesberg kommune\|Flesberg]]

	På denne tiden ble det bygd ny låve, med stall og fjøs, samt bryggerhus og stabbur, som sto ferdig i 1907. Det gamle våningshuset fra omkring 1820 ble imidlertid beholdt.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1743		På denne tiden ble det bygd ny låve, med stall og fjøs, samt bryggerhus og stabbur, som sto ferdig i 1907. Det gamle våningshuset fra omkring 1820 ble imidlertid beholdt.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1743</ref>

	I 1908 giftet [[Hans Martinsen Brekke (1882-1963)\|Hans M. Brekke]] seg med [[Jenny Marie Brekke (1883-1965)\|Jenny Marie Pedersdatter Ruud]] fra [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]]. De bosatte seg på Brekke og fikk barna:		I 1908 giftet [[Hans Martinsen Brekke (1882-1963)\|Hans M. Brekke]] seg med [[Jenny Marie Brekke (1883-1965)\|Jenny Marie Pedersdatter Ruud]] fra [[Sande kommune (Vestfold)\|Sande]]. De bosatte seg på Brekke og fikk barna:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2018 kl. 15:10
Linje 32:		Linje 32:
	Muligens bodde også den yngre broren, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)\|Peder Børgerssøn]], på Brekke sammen med sin kone, Eline Hansdatter, og deres barn:<ref>De er ikke oppført i ekstraskattmanntallet fra 1765, men Peder ble vegravd på Eiker da han døde i 1767, bare 32 år gammel. Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref>		Muligens bodde også den yngre broren, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)\|Peder Børgerssøn]], på Brekke sammen med sin kone, Eline Hansdatter, og deres barn:<ref>De er ikke oppført i ekstraskattmanntallet fra 1765, men Peder ble vegravd på Eiker da han døde i 1767, bare 32 år gammel. Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref>

	Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd [[Jørgen vonCappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for at han i desember 1770 solgte en part av gården, med skyld 5 lispund, til '''Syver Knudsen''' (se [[Brekke nordre ~~- søndre tredjedel~~ 1770-1797]]) og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren '''Nils Hansen Markenrud''' (se [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)\|Brekke LN 190m, seinere bnr.5]]). Dette gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene '''Niels Anundsen Paule''' og '''Hans Anundsen Paule'''. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/61?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]</ref> Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.		Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd [[Jørgen vonCappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for at han i desember 1770 solgte en part av gården, med skyld 5 lispund, til '''Syver Knudsen''' (se [[Brekke søndre - nordre del 1770-1797]]) og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren '''Nils Hansen Markenrud''' (se [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)\|Brekke LN 190m, seinere bnr.5]]). Dette gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene '''Niels Anundsen Paule''' og '''Hans Anundsen Paule'''. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/61?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]</ref> Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.

	I løpet av kort tid hadde dermed Claus Børgerssøn solgt to tredjedeler av gården. Det var den nordligste tredjedelen han beholdt selv, med plassen [[Brekkeåsen (Øvre Eiker)\|Brekkeåsen]]. I 1774 solgte han imidlertid denne plassen til [[Hans Christian Selchier]], som solgte den videre til plassbrukeren, [[Jon Olsen Brekkeaasen (1752-1826)\|Joen Olsen]]. Samme år solgte Claus dessuten vannrettighetene i [[Brekketjern (Øvre Eiker)\|Brekketjenn]] til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/72?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109</ref>		I løpet av kort tid hadde dermed Claus Børgerssøn solgt to tredjedeler av gården. Det var den nordligste tredjedelen han beholdt selv, med plassen [[Brekkeåsen (Øvre Eiker)\|Brekkeåsen]]. I 1774 solgte han imidlertid denne plassen til [[Hans Christian Selchier]], som solgte den videre til plassbrukeren, [[Jon Olsen Brekkeaasen (1752-1826)\|Joen Olsen]]. Samme år solgte Claus dessuten vannrettighetene i [[Brekketjern (Øvre Eiker)\|Brekketjenn]] til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)\|Fossesholm]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/72?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109</ref>