Breviarium Nidrosiense - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T08:49:36Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 08:49
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et breviarium ~~eller ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler~~ med ~~kalender for helligdager~~, ~~festdager, messe~~ og ~~faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte~~.		Et breviarium er ei bok med tekster til tidebønnene, som alle prester og ordensfolk skulle gjennomføre til fastsatte tidspunkter hver dag.

	Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.		Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.
Linje 13:		Linje 13:

	Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør.		Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør.

	~~Breviariet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.~~

	Dette breviariet fikk nokså kort levetid. Allerede i 1537 ble [[reformasjonen]] gjennomført i Norge. Dermed ble klostrene oppløst, og det ble ikke lenger stilt krav til prestene om daglige tidebønner. Vi må anta at mange av dem fortsatte å bruke det gjennom sin levetid, selv de som gikk over til den nye trosretningen, men nye prester tok det nok ikke i bruk.		Dette breviariet fikk nokså kort levetid. Allerede i 1537 ble [[reformasjonen]] gjennomført i Norge. Dermed ble klostrene oppløst, og det ble ikke lenger stilt krav til prestene om daglige tidebønner. Vi må anta at mange av dem fortsatte å bruke det gjennom sin levetid, selv de som gikk over til den nye trosretningen, men nye prester tok det nok ikke i bruk.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T08:42:58Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 08:42
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et breviarium eller ordinarium var en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året ~~i den katolske tiden~~. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte.		Et breviarium eller ordinarium var i den katolske tiden en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte.

	Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.		Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T08:36:57Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 08:36
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et ~~brevarium~~ eller ordinarium var en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året i den katolske tiden. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte.		Et breviarium eller ordinarium var en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året i den katolske tiden. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte.

	Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.		Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.
Linje 14:		Linje 14:
	Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør.		Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør.

	~~Brevariet~~ bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.		Breviariet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

	Dette breviariet fikk nokså kort levetid. Allerede i 1537 ble [[reformasjonen]] gjennomført i Norge. Dermed ble klostrene oppløst, og det ble ikke lenger stilt krav til prestene om daglige tidebønner. Vi må anta at mange av dem fortsatte å bruke det gjennom sin levetid, selv de som gikk over til den nye trosretningen, men nye prester tok det nok ikke i bruk.		Dette breviariet fikk nokså kort levetid. Allerede i 1537 ble [[reformasjonen]] gjennomført i Norge. Dermed ble klostrene oppløst, og det ble ikke lenger stilt krav til prestene om daglige tidebønner. Vi må anta at mange av dem fortsatte å bruke det gjennom sin levetid, selv de som gikk over til den nye trosretningen, men nye prester tok det nok ikke i bruk.

Janes: /* Bakgrunn og historie */

2022-12-18T08:35:58Z

Bakgrunn og historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2022 kl. 08:35
Linje 4:		Linje 4:
	==Bakgrunn og historie==		==Bakgrunn og historie==

	Et ~~breviarium er ei bok~~ med ~~tekster til tidebønnene~~, som ~~alle prester og ordensfolk skulle til fastsatte tidspunkter hver dag~~. Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.		Et brevarium eller ordinarium var en anvisning eller rettesnor for det seremonielle/liturgien i kirken gjennom året i den katolske tiden. Det hadde egne kapitler med kalender for helligdager, festdager, messe og faste. Disse statuttene ble vedtatt i en synode som var et kirkemøte.

			Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.

	Breviariet ble forberedet av dekan [[Peter Strut]] og erkedegn [[Eirik Jonsson (erkedegn)\|Eirik Jonsson]].		Breviariet ble forberedet av dekan [[Peter Strut]] og erkedegn [[Eirik Jonsson (erkedegn)\|Eirik Jonsson]].
Linje 12:		Linje 14:
	Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør.		Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden\|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør.

	~~Breviariet~~ fikk nokså kort levetid. Allerede i 1537 ble [[reformasjonen]] gjennomført i Norge. Dermed ble klostrene oppløst, og det ble ikke lenger stilt krav til prestene om daglige tidebønner. Vi må anta at mange av dem fortsatte å bruke det gjennom sin levetid, selv de som gikk over til den nye trosretningen, men nye prester tok det nok ikke i bruk.		Brevariet bygger på det langt eldre [[Nidarosordinariet]]. Det ble skrevet i starten av 1200-tallet og er det eldste av sitt slag i Norden.

			Dette breviariet fikk nokså kort levetid. Allerede i 1537 ble [[reformasjonen]] gjennomført i Norge. Dermed ble klostrene oppløst, og det ble ikke lenger stilt krav til prestene om daglige tidebønner. Vi må anta at mange av dem fortsatte å bruke det gjennom sin levetid, selv de som gikk over til den nye trosretningen, men nye prester tok det nok ikke i bruk.

	==Eksemplarer==		==Eksemplarer==

Cnyborg på 10. jan. 2019 kl. 11:55

2019-01-10T11:55:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 11:55
Linje 18:		Linje 18:
	Tre eksemplarer av breviariet er bevart i Norge. Ingen av dem er fullstendige. Det finnes ti eksemplarer av missalet, og denne forskjellen i antall bevarte eksemplarer skyldes trolig blant annet at mens missalet kunne ha en praktisk verdi også etter reformasjonen, gikk tidebønnene raskere ut av bruk. De var heller ikke i den enkelte soknekirkes eie, men tilhørte prestene og forsvant med dem.		Tre eksemplarer av breviariet er bevart i Norge. Ingen av dem er fullstendige. Det finnes ti eksemplarer av missalet, og denne forskjellen i antall bevarte eksemplarer skyldes trolig blant annet at mens missalet kunne ha en praktisk verdi også etter reformasjonen, gikk tidebønnene raskere ut av bruk. De var heller ikke i den enkelte soknekirkes eie, men tilhørte prestene og forsvant med dem.

	Et eksemplar i [[Nasjonalbiblioteket]] har betegnelsen D Pal 7, og var en gave fra [[Fredrik VI]] til [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]]. Dette er en forkortelse for «dansk paleotyp», dansk oldtrykk, en betegnelse på bøker trykt før 1550. Det har bare 90 blad fra det opprinnelige eksemplaret. Disse er så supplert med 315 blad fra et annet fragmentarisk eksemplar som tilhørte biskop Thomas Schat Rørdam, som ble innkjøpt i 1910. Det mangla da 44 blad for å komme fram til et fullstendig breviarium; som nevnt var det 449 blad som tilsvarer 898 sider. For å gjenskape det fullstendig ble det innhenta faksimiler fra eksemplarer i Kungliga biblioteket i [[Stockholm]] og Det kongelige Bibliotek i København. Den rekonstruerte D Pal 7 er det eneste eksemplarer som omfatter hele verket. Det ble innbundet på nytt i 1930.		Et eksemplar i [[Nasjonalbiblioteket]] har betegnelsen D Pal 7, og var en gave fra [[Fredrik VI]] til [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]]. Dette er en forkortelse for «dansk paleotyp», dansk oldtrykk, en betegnelse på bøker trykt før 1550. Det har bare 90 blad fra det opprinnelige eksemplaret. Disse er så supplert med 315 blad fra et annet fragmentarisk eksemplar som tilhørte biskop Thomas Schat Rørdam, som ble innkjøpt i 1910. Det mangla da 44 blad for å komme fram til et fullstendig breviarium; som nevnt var det 449 blad som tilsvarer 898 sider. For å gjenskape det fullstendig ble det innhenta faksimiler fra eksemplarer i Kungliga biblioteket i [[Stockholm]] og Det kongelige Bibliotek i København. Den rekonstruerte D Pal 7 er det eneste eksemplarer som omfatter hele verket. Det ble innbundet på nytt i 1930. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007092813001}}.

	[[Deichman (bibliotek)\|Deichman]] har et eksemplar, nr. 657. Dette har 395 blad, 790 sider, og mangler altså 54 blad eller 108 sider. Eksemplaret har opprinnelig tilhørt en prest på Island.		[[Deichman (bibliotek)\|Deichman]] har et eksemplar, nr. 657. Dette har 395 blad, 790 sider, og mangler altså 54 blad eller 108 sider. Eksemplaret har opprinnelig tilhørt en prest på Island.

Cnyborg på 10. jan. 2019 kl. 11:46

2019-01-10T11:46:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2019 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Breviarium Nidrosiense tittelblad.JPG\|Tittelbladet fra ''Breviarium Nidrosiense''.}}
	'''''[[Breviarium Nidrosiense]]''''', ''Nidarosbreviariet'', er sammen med ''[[Missale Nidrosiense]]'' den første norske boka som ble trykt. Dette skjedde i 1519, da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] fikk dem trykt i [[Danmark]]. Begge bøker er med i [[Norges dokumentarv]] med betegnelsen «Norges to første trykk 1519». Femhundreårsjubileet for trykkinga blir markert med [[Bokåret 2019]].		'''''[[Breviarium Nidrosiense]]''''', ''Nidarosbreviariet'', er sammen med ''[[Missale Nidrosiense]]'' den første norske boka som ble trykt. Dette skjedde i 1519, da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] fikk dem trykt i [[Danmark]]. Begge bøker er med i [[Norges dokumentarv]] med betegnelsen «Norges to første trykk 1519». Femhundreårsjubileet for trykkinga blir markert med [[Bokåret 2019]].

Cnyborg: Ny side: '''''Breviarium Nidrosiense''''', ''Nidarosbreviariet'', er sammen med ''Missale Nidrosiense'' den første norske boka som ble trykt. Dette skjedde i 1519, da erkebiskop Erik V...

2019-01-10T11:43:31Z

Ny side: '''''Breviarium Nidrosiense''''', ''Nidarosbreviariet'', er sammen med ''Missale Nidrosiense'' den første norske boka som ble trykt. Dette skjedde i 1519, da erkebiskop Erik V...

Ny side

'''''[[Breviarium Nidrosiense]]''''', ''Nidarosbreviariet'', er sammen med ''[[Missale Nidrosiense]]'' den første norske boka som ble trykt. Dette skjedde i 1519, da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] fikk dem trykt i [[Danmark]]. Begge bøker er med i [[Norges dokumentarv]] med betegnelsen «Norges to første trykk 1519». Femhundreårsjubileet for trykkinga blir markert med [[Bokåret 2019]].

==Bakgrunn og historie==

Et breviarium er ei bok med tekster til tidebønnene, som alle prester og ordensfolk skulle til fastsatte tidspunkter hver dag. Det fantes både håndskrevne versjoner og trykte versjoner fra andre land, men disse var ikke tilfredsstillende. De håndskrevne bøkene hadde både mangler og feil, mens de trykte bøkene manglet spesielle tidebønner for de norske helgenfestene.

Breviariet ble forberedet av dekan [[Peter Strut]] og erkedegn [[Eirik Jonsson (erkedegn)|Eirik Jonsson]].

Mens missalet ble trykt i Danmark, ble breviariet trykt i Paris hos Jean Kerbriant og Jean Bienayse. Breviariet ble trykt i oktavformat, og var på 898 sider, det vil si 449 blad. Det er datert 4. juli 1519.

Det er ikke kjent hvor mange eksemplarer som ble trykt, men tanken var at alle prester og klostre skulle ha et breviarium. I dag er 26 eksemplarer, hele eller fragmentariske, bevart. Vi vet at det ble planlagt å trykke et passionale, en pasjonsbønnebok til bruk i påsketida, i 1521. Dette skulle trykkes i 1200 eksemplarer, og det er grunn til å tro at missalet og breviariet ble trykt i minst like mange eksemplarer. Erkebiskopen betalte en god del av kostnaden av egen lomme, slik at det kunne selges billig. Allikevel var prisen høy, tre [[Leksikon:Rhinsk gylden|rhinske gylden]], som tilsvarte ei halv tønne smør.

Breviariet fikk nokså kort levetid. Allerede i 1537 ble [[reformasjonen]] gjennomført i Norge. Dermed ble klostrene oppløst, og det ble ikke lenger stilt krav til prestene om daglige tidebønner. Vi må anta at mange av dem fortsatte å bruke det gjennom sin levetid, selv de som gikk over til den nye trosretningen, men nye prester tok det nok ikke i bruk.

==Eksemplarer==

Tre eksemplarer av breviariet er bevart i Norge. Ingen av dem er fullstendige. Det finnes ti eksemplarer av missalet, og denne forskjellen i antall bevarte eksemplarer skyldes trolig blant annet at mens missalet kunne ha en praktisk verdi også etter reformasjonen, gikk tidebønnene raskere ut av bruk. De var heller ikke i den enkelte soknekirkes eie, men tilhørte prestene og forsvant med dem.

Et eksemplar i [[Nasjonalbiblioteket]] har betegnelsen D Pal 7, og var en gave fra [[Fredrik VI]] til [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]]. Dette er en forkortelse for «dansk paleotyp», dansk oldtrykk, en betegnelse på bøker trykt før 1550. Det har bare 90 blad fra det opprinnelige eksemplaret. Disse er så supplert med 315 blad fra et annet fragmentarisk eksemplar som tilhørte biskop Thomas Schat Rørdam, som ble innkjøpt i 1910. Det mangla da 44 blad for å komme fram til et fullstendig breviarium; som nevnt var det 449 blad som tilsvarer 898 sider. For å gjenskape det fullstendig ble det innhenta faksimiler fra eksemplarer i Kungliga biblioteket i [[Stockholm]] og Det kongelige Bibliotek i København. Den rekonstruerte D Pal 7 er det eneste eksemplarer som omfatter hele verket. Det ble innbundet på nytt i 1930.

[[Deichman (bibliotek)|Deichman]] har et eksemplar, nr. 657. Dette har 395 blad, 790 sider, og mangler altså 54 blad eller 108 sider. Eksemplaret har opprinnelig tilhørt en prest på Island.

[[Gunnerusbiblioteket]] har restene av biskop Rørdams eksemplar, LibR, Oct. 4424. I og med at det ble fjerna 315 blad fra et allerede fragmentarisk eksemplar er det svært lite igjen av det.

==Litteratur og kilder==

* ''Breviaria ad usum ritumque sacrosancte Nidrosiensis ecclesie. Jam primum solerti optimorum artificum diligentia : impensis vero ac mandatis insignibus longe reverendi in Christo patris et domini, domini Erici Walkendorff, eiusdem ecclesie archiepiscopi dignissimi felix faustumque accipiunt exordium''. 1519. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007092813001}}.
* [https://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-norges-to-forste-trykk-1519 Norges to første trykk 1519], Kulturrådet.
* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/25f20378-cbd9-4075-92e3-67348cf1f902 Nominasjon til Norges dokumentarv, Nasjonalbiblioteket], Kulturrådet (PDF).
* [https://www.kulturradet.no/documents/10157/fc29b855-2161-4242-bc4e-4d47ee75a321 Nominasjon til Norges dokumentark, NTNU Universitetsbiblioteket], Kulturrådet (PDF).

[[kategori:Bokomtaler]]
[[kategori:Den katolske kirke]]
[[kategori:Nidaros bispedømme]]
[[kategori:1519]]
{{bm}}