Brevikbanen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. jan. 2022 kl. 09:21

2022-01-05T09:21:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 09:21
Linje 40:		Linje 40:

	== Trafikk ==		== Trafikk ==
	{{thumb\|Brevikbanen veibru.png\|Banen under en veibru ved Ørvik, sett nordover mot Heistad.\|[[Norsk jernbanemuseum]]\|1890–1900}}		{{thumb\|Brevikbanen veibru.png\|Banen under en veibru ved Ørvik, sett nordover mot [[Heistad (Porsgrunn)\|Heistad]].\|[[Norsk jernbanemuseum]]\|1890–1900}}
	Breviksruta korresponderte med nattoget fra Kristiania. Dette reiste kl 23.17 fra hovedstaden og ankom Brevik kl 05:24, og de reisende kunne da gå direkte ombord i dampbåten. Samtidig ble også postsekkene lempet ombord.De reisende kunne kjøpe felles billett for tog og båt, og køyeplassen på toget kunne også gjelde for køye ombord i båten. Denne ordningen med nattog fra Kristiania var i drift fram til 1918. Deretter kom toget fra Kristiania til Brevik sent på kvelden, og rutebåtene gikk videre kl 22:30.		Breviksruta korresponderte med nattoget fra Kristiania. Dette reiste kl 23.17 fra hovedstaden og ankom Brevik kl 05:24, og de reisende kunne da gå direkte ombord i dampbåten. Samtidig ble også postsekkene lempet ombord.De reisende kunne kjøpe felles billett for tog og båt, og køyeplassen på toget kunne også gjelde for køye ombord i båten. Denne ordningen med nattog fra Kristiania var i drift fram til 1918. Deretter kom toget fra Kristiania til Brevik sent på kvelden, og rutebåtene gikk videre kl 22:30.

PaulVIF på 23. aug. 2021 kl. 16:04

2021-08-23T16:04:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 16:04
Linje 34:		Linje 34:
	== Åpning ==		== Åpning ==
	{{thumb\|Brevikbanen åpning.png\|Kong [[Oscar II]] holder tale ved åpningen.\|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1895}}		{{thumb\|Brevikbanen åpning.png\|Kong [[Oscar II]] holder tale ved åpningen.\|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1895}}
			{{thumb\|Brevik havn postkort.png\|Omstigning/-lastning mellom Brevikbanen og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}
	Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895 på Brevik stasjon av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden og selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.		Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895 på Brevik stasjon av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden og selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.

PaulVIF: /* Trafikk */

2021-08-23T09:30:59Z

Trafikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 09:30
Linje 42:		Linje 42:
	Breviksruta korresponderte med nattoget fra Kristiania. Dette reiste kl 23.17 fra hovedstaden og ankom Brevik kl 05:24, og de reisende kunne da gå direkte ombord i dampbåten. Samtidig ble også postsekkene lempet ombord.De reisende kunne kjøpe felles billett for tog og båt, og køyeplassen på toget kunne også gjelde for køye ombord i båten. Denne ordningen med nattog fra Kristiania var i drift fram til 1918. Deretter kom toget fra Kristiania til Brevik sent på kvelden, og rutebåtene gikk videre kl 22:30.		Breviksruta korresponderte med nattoget fra Kristiania. Dette reiste kl 23.17 fra hovedstaden og ankom Brevik kl 05:24, og de reisende kunne da gå direkte ombord i dampbåten. Samtidig ble også postsekkene lempet ombord.De reisende kunne kjøpe felles billett for tog og båt, og køyeplassen på toget kunne også gjelde for køye ombord i båten. Denne ordningen med nattog fra Kristiania var i drift fram til 1918. Deretter kom toget fra Kristiania til Brevik sent på kvelden, og rutebåtene gikk videre kl 22:30.

	Trafikken med korresponderende rutebåttrafikk varte fram til 1927 da [[Kragerøbanen]] og postgangen til [[Sørlandet]] gikk da denne veien fra [[Kragerø stasjon]] i noen år var endestasjon på [[Sørlandsbanen]]. Det tok det økonomiske grunnlaget bort fra rutebåttrafikken, men båtene holdt det gående fram til 1934 før de ble lagt ned		Trafikken med korresponderende rutebåttrafikk varte fram til 1927 da [[Kragerøbanen]] og postgangen til [[Sørlandet]] gikk da denne veien fra [[Kragerø stasjon]] i noen år var endestasjon på [[Sørlandsbanen]]. Det tok det økonomiske grunnlaget bort fra rutebåttrafikken, men båtene holdt det gående fram til 1934 før de ble lagt ned.

	Brevikbanen ble betjent av et ekspresstog til [[Vestbanestasjonen]] i [[Kristiania]]/[[Oslo]] hver dag. Opprinnelig kjørte det via [[Vestfoldbanen]], men fra 16. juni 1921 kjørte det via [[Bratsbergbanen]] og over [[Kongsberg]].		Brevikbanen ble betjent av et ekspresstog til [[Vestbanestasjonen]] i [[Kristiania]]/[[Oslo]] hver dag. Opprinnelig kjørte det via [[Vestfoldbanen]], men fra 16. juni 1921 kjørte det via [[Bratsbergbanen]] og over [[Kongsberg]].

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2021-08-05T09:30:12Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2021 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kalken001.jpg\|«Kalken» her ved Nystrand på vei fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] mot [[Porsgrunn]] på banen.\|VeO\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kalken001.jpg\|«Kalken» her ved Nystrand på vei fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] mot [[Porsgrunn]] på banen.\|VeO\|2008}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg\|Gatefasade Brevik stasjon. Idag kontorer.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}		{{thumb\|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg\|Gatefasade Brevik stasjon. Idag kontorer.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}
	'''[[Brevikbanen]]''' ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til [[Vestfoldbanen]] fra [[Eidanger stasjon]] til [[Brevik stasjon]].		<onlyinclude>'''[[Brevikbanen]]''' ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til [[Vestfoldbanen]] fra [[Eidanger stasjon]] til [[Brevik stasjon]].

	Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg.		Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra [[Norcem]] og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. </onlyinclude>

	== Trafikknutepunkt ==		== Trafikknutepunkt ==
	Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på [[Brevikruta]] til [[Kristiansand]] som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]], samt fergeleiet [[Brevik]]–[[Stathelle]].		<onlyinclude>Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på [[Brevikruta]] til [[Kristiansand]] som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]], samt fergeleiet [[Brevik]]–[[Stathelle]].</onlyinclude>

	== Arealervervelser ==		== Arealervervelser ==
Linje 177:		Linje 177:
	[[Kategori:Eidanger]]		[[Kategori:Eidanger]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}{{F2}}

PaulVIF på 12. jul. 2020 kl. 17:29

2020-07-12T17:29:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 17:29
Linje 177:		Linje 177:
	[[Kategori:Eidanger]]		[[Kategori:Eidanger]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F-merkingsforslag}}

PaulVIF på 12. jul. 2020 kl. 17:20

2020-07-12T17:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 17:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kalken001.jpg\|«Kalken» her ved Nystrand på vei fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] mot [[Porsgrunn]] på banen.\|VeO\|2008}}		{{thumb\|Kalken001.jpg\|«Kalken» her ved Nystrand på vei fra [[Dalen Portland Cementfabrik]] mot [[Porsgrunn]] på banen.\|VeO\|2008}}
			{{thumb\|Brevik stasjon hovedfasade - mot gata.jpg\|Gatefasade Brevik stasjon. Idag kontorer.\|Karl Ragnar Gjertsen\|2018}}
	'''[[Brevikbanen]]''' ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til [[Vestfoldbanen]] fra [[Eidanger stasjon]] til [[Brevik stasjon]].		'''[[Brevikbanen]]''' ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til [[Vestfoldbanen]] fra [[Eidanger stasjon]] til [[Brevik stasjon]].

Linje 32:		Linje 33:

	== Åpning ==		== Åpning ==
	{{thumb\|~~Brevik stasjon hovedfasade - mot gata~~.~~jpg~~\|~~Gatefasade Brevik stasjon. Idag kontorer~~.\|~~Karl Ragnar Gjertsen~~\|~~2018~~}}		{{thumb\|Brevikbanen åpning.png\|Kong [[Oscar II]] holder tale ved åpningen.\|[[Berg & Høeg Fotoatelier]]/[[Norsk jernbanemuseum]]\|1895}}
	Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895 på Brevik stasjon av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden og selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.		Banen ble offisielt åpnet 15. oktober 1895 på Brevik stasjon av kong [[Oscar II]] med følge som blant annet inkluderte kronprins Gustav. Det var stor folkefest, byen var pyntet med flagg og byens forretninger stengte kl 12.00 slik at alle kunne være med. Kl 15.00 ankom kongen med følge fra hovedstaden og selve åpningen hvor det var reist en baldakin på plassen foran stasjonen. Det ble skutt en salutt med 21 skudd og kongen holdt en åpningstale hvor han roste byen for sin innsats for å få banen. Det var deretter kongelig festmiddag med 90 deltakere og en rekke taler på Stiansens hotell.

PaulVIF: /* Arealervervelser */

2020-07-12T16:53:09Z

Arealervervelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 16:53
Linje 10:		Linje 10:
	I stortingsvedtaket av 4. juli 1891 om byggingen av banen, fulgte det med en statlig bevilgning på kr 30 000.		I stortingsvedtaket av 4. juli 1891 om byggingen av banen, fulgte det med en statlig bevilgning på kr 30 000.

	Selv om det aller meste av traséen gikk gjennom daværende [[Eidanger kommune]], var det daværende [[Brevik kommune]] som måtte besørge og betale for tomteervervelse, grustak, stasjonstomter og gjerder for hele strekningen, noe som skulle medføre svært store kostnader for Brevik. Eidanger bidro første med kr 13 000, deretter ytterligere kr 3 000. Eidanger ønsket også et sidespor ned til Eidangerfjorden et sted mellom Ørvik og Nystrand, noe det ikke ble noe av. Tilsammen kostet ~~grunnervervelsenee~~ kr 90 000 for Brevik, en formidabel utgift for en liten by.		Selv om det aller meste av traséen gikk gjennom daværende [[Eidanger kommune]], var det daværende [[Brevik kommune]] som måtte besørge og betale for tomteervervelse, grustak, stasjonstomter og gjerder for hele strekningen, noe som skulle medføre svært store kostnader for Brevik. Eidanger bidro første med kr 13 000, deretter ytterligere kr 3 000. Eidanger ønsket også et sidespor ned til Eidangerfjorden et sted mellom Ørvik og Nystrand, noe det ikke ble noe av. Tilsammen kostet grunnervervelsene kr 90 000 for Brevik, en formidabel utgift for en liten by.

	[[Isdrift]] var en viktig næring i området hvor jernbanetraséen skulle gå, og ivaretakelse av de mange [[isdam]]mene i området, også med hensyn til forurensning fra togdriften, ble en viktig oppgave for planleggerne, ikke minst av hensyn til å holde erstatningskostnadene nede.		[[Isdrift]] var en viktig næring i området hvor jernbanetraséen skulle gå, og ivaretakelse av de mange [[isdam]]mene i området, også med hensyn til forurensning fra togdriften, ble en viktig oppgave for planleggerne, ikke minst av hensyn til å holde erstatningskostnadene nede.

PaulVIF: /* Private sidespor */

2020-07-12T16:44:53Z

Private sidespor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 16:44
Linje 160:		Linje 160:
	Rundt 500 meter etter [[Heistad stasjon]] ved Eiklund ble det i 1993 anlagt et rundt en km sidespor med en 400 meter lang tunnel under Hellås naturreservat til Tangenkaia, også kalt [[Breviksterminalen]] eller Grenlandsterminalen.		Rundt 500 meter etter [[Heistad stasjon]] ved Eiklund ble det i 1993 anlagt et rundt en km sidespor med en 400 meter lang tunnel under Hellås naturreservat til Tangenkaia, også kalt [[Breviksterminalen]] eller Grenlandsterminalen.

	Trafikken på dette sporet har vært meget beskjeden, og bare ~~vært~~ i drift i korte perioder. I 2009 foretok selskapet NorthSea Terminal prøvedrift med tomme containere til terminalen og det har også vært importert nye lokomotiv via terminalen.		Trafikken på dette sporet har i lange perioder vært meget beskjeden, og var bare i drift i korte perioder. I 2009 foretok selskapet NorthSea Terminal prøvedrift med tomme containere til terminalen og det har også vært importert nye lokomotiv via terminalen.

	Fra 2015 startet CargoNet med faste containertogpendler mellom ~~Grenlandsterminalen~~ og [[Bergen]] og til [[Alnabruterminalen]] på [[Alnabru]] i Oslo.		Fra 2015 startet CargoNet med faste containertogpendler mellom Breviksterminalen og [[Bergen]] og til [[Alnabruterminalen]] på [[Alnabru]] i Oslo.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Stasjoner */

2020-07-12T16:28:07Z

Stasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 16:28
Linje 64:		Linje 64:
	\|0		\|0
	\|39,0		\|39,0
	\|Overgang [[Vestfoldbanen]] til 2008. Endestasjon for Brevikbanen og [[Bratsbergbanen]]. 1966~~: 290 meter langt sidespor~~ til Isola Fabrikker like etter stasjonen.		\|Overgang [[Vestfoldbanen]] til 2008. Endestasjon for Brevikbanen og [[Bratsbergbanen]]. Sidespor fra 1966 til Isola Fabrikker like etter stasjonen.
	\|[[Fil:Eidanger stasjon.png\|100px]]		\|[[Fil:Eidanger stasjon.png\|100px]]
	\|-		\|-
Linje 106:		Linje 106:
	\|6,32		\|6,32
	\|11,6		\|11,6
	\|Stasjonsbygning med venterom, kontor og oppholdsrom. Stor godstrafikk, eget pakkhus med opplastningsrampe. ~~1941–1986: 350 m. langt sidespor~~ til [[Heistad fabrikker]]. 1993: 500 m. etter stasjonen ~~ved Eiklund rundt en km sidespor med en 400 meter lang tunnel til~~ Tangenkaia.		\|Stasjonsbygning med venterom, kontor og oppholdsrom. Stor godstrafikk, eget pakkhus med opplastningsrampe. Sidespor til [[Heistad fabrikker]] 1941–1986. Fra 1993 sidespor 500 m. etter stasjonen [[Breviksterminalen]] på Tangenkaia.
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Private sidespor */

2020-07-12T16:24:32Z

Private sidespor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2020 kl. 16:24
Linje 157:		Linje 157:
	30. september 1975 åpnet et 340 meter langt sidespor fra rundt 100 meter sør for veibrua hvor banen kjører under Breviksvegen. Dette sidesporet åpnet som følge av at Norcem startet utvirking av kalkstein i Dalen steinbrudd. Dette sidesporet går til tømmeplassen som ligger inne i fjellet for [[taubane]]n fra steinbruddet og transporteres derfra videre til fabrikken. Dette sidesporet er i fortsatt drift. Det ble også anlagt videre et 380 meter spor til Bjørntvet brudd.		30. september 1975 åpnet et 340 meter langt sidespor fra rundt 100 meter sør for veibrua hvor banen kjører under Breviksvegen. Dette sidesporet åpnet som følge av at Norcem startet utvirking av kalkstein i Dalen steinbrudd. Dette sidesporet går til tømmeplassen som ligger inne i fjellet for [[taubane]]n fra steinbruddet og transporteres derfra videre til fabrikken. Dette sidesporet er i fortsatt drift. Det ble også anlagt videre et 380 meter spor til Bjørntvet brudd.

	;1993 – ~~Grenlandsterminalen~~		;1993 – Breviksterminalen
	Rundt 500 meter etter [[Heistad stasjon]] ved Eiklund ble det i 1993 anlagt et rundt en km sidespor med en 400 meter lang tunnel under Hellås naturreservat til Tangenkaia, også kalt Grenlandsterminalen.		Rundt 500 meter etter [[Heistad stasjon]] ved Eiklund ble det i 1993 anlagt et rundt en km sidespor med en 400 meter lang tunnel under Hellås naturreservat til Tangenkaia, også kalt [[Breviksterminalen]] eller Grenlandsterminalen.

	Trafikken på dette sporet har vært meget beskjeden, og bare vært i drift i korte perioder. I 2009 foretok selskapet NorthSea Terminal prøvedrift med tomme containere til terminalen og det har også vært importert nye lokomotiv via terminalen.		Trafikken på dette sporet har vært meget beskjeden, og bare vært i drift i korte perioder. I 2009 foretok selskapet NorthSea Terminal prøvedrift med tomme containere til terminalen og det har også vært importert nye lokomotiv via terminalen.