Brinchs kran - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: formalisering

2023-07-06T17:51:59Z

formalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 17:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}		{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}
	'''Hv'''is du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den omkring 1790 ble flyttet på andre siden av havnen, omtrent til det som vi i dag kaller [[Sukkerbiten (Oslo)\|Sukkerbiten]]. Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.		'''[[Brinchs kran]]''', opprinnelig kjent bare som «Krana» eller Treschows skipskran, ble bygd i [[Oslo havn\|Christiania havn]] av admiralitetsråd [[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] (1659–1719) omkring 1706. Det var ei stor kran med benk for kjølhaling, som han lot oppføre for å kunne vedlikeholde sine egne skuter.

			Hvis du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den omkring 1790 ble flyttet på andre siden av havnen, omtrent til det som vi i dag kaller [[Sukkerbiten (Oslo)\|Sukkerbiten]]. Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

	== Krana på 1700-tallet ==		== Krana på 1700-tallet ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:59:05Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:59
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Etableringer i 1706]]		[[Kategori:Etableringer i 1706]]
	[[Kategori:Opphør i 1888]]		[[Kategori:Opphør i 1888]]

Marthe Glad: lenke til sted som krever lokalkunnskap

2018-05-24T11:46:54Z

lenke til sted som krever lokalkunnskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}		{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}
	'''Hv'''is du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den omkring 1790 ble flyttet på andre siden av havnen, omtrent til det som vi i dag kaller Sukkerbiten. Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.		'''Hv'''is du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den omkring 1790 ble flyttet på andre siden av havnen, omtrent til det som vi i dag kaller [[Sukkerbiten (Oslo)\|Sukkerbiten]]. Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

	== Krana på 1700-tallet ==		== Krana på 1700-tallet ==

Rahu på 24. mai 2018 kl. 10:51

2018-05-24T10:51:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 10:51
Linje 13:		Linje 13:

	== Flyttningen av krana ==		== Flyttningen av krana ==
	På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der [[Nylands Mek. Verksted]] ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av [[Nils Christian Brinch]], og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.		På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der [[Nylands Mek. Verksted]] ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av [[Nils Christian Brinch]], og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.

	~~==Om Gerhard Treschow==~~

	[[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] (1659–1719) kom til Christiania som toller i 1683. Etter en tid begynte han å etablere seg som forretningsmann, og i 1695 nevnes han som skipsreder. Det var ikke tillatt å være både befrakter og toller, så han måtte velge og gikk av som toller. Treschow beholdt tollboden, og en ny ble oppført av etterfølgeren Frantz Jørgensen.

	==Galleri==		==Galleri==

Rahu på 24. mai 2018 kl. 10:51

2018-05-24T10:51:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}		{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}
	'''~~[[Brinchs kran]]~~''' ~~– hvis~~ du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den på ~~slutten~~ av ~~1700-tallet~~. ~~Den~~ ble ~~bygget~~ av ~~admiralitetsråd [[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] (1659–1719) for~~ å ~~vedlikeholde hans egne skuter~~, ~~etter hvert trolig også andres~~.		'''Hv'''is du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den omkring 1790 ble flyttet på andre siden av havnen, omtrent til det som vi i dag kaller Sukkerbiten. Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

	~~Stod man ved siden~~ av ~~krana må~~ det ~~ha luktet~~ av ~~tjæra som ble bredd~~ på ~~skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp~~ av ~~vannet~~, ~~og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord~~ ble ~~saget og høvlet til~~.		== Krana på 1700-tallet ==
			Kranen ble opprinnelig bygget av admiralitetsråd [[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] (1659–1719) for å vedlikeholde hans egne skuter, etter hvert trolig også andres. Gjennom det meste av 1700-tallet stod den på brygga ved siden av [[tollboden (Oslo)\|tollboden]]. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt [[Hjøringbrygga]] etter at branninspektør [[Ernst Hjøring]] kjøpte den.

	~~Skipskrana stod på brygga ved siden av [[tollboden (Oslo)\|tollboden]]. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt [[Hjøringbrygga]] etter at branninspektør [[Ernst Hjøring]] kjøpte den.~~ Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.		Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.

	Den var høy nok til at også de største skipene kunne vedlikeholdes. Skipskrana var dermed en viktig nyvinning for byen. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.		Den var høy nok til at også de største skipene kunne vedlikeholdes. Skipskrana var dermed en viktig nyvinning for byen. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.
Linje 11:		Linje 12:
	For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.		For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.

			== Flyttningen av krana ==
	På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der [[Nylands Mek. Verksted]] ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av [[Nils Christian Brinch]], og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.		På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der [[Nylands Mek. Verksted]] ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av [[Nils Christian Brinch]], og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.

Rahu: Kan denne endre tittel til "Treschows/ Brinchs kran"

2018-05-24T10:47:02Z

Kan denne endre tittel til "Treschows/ Brinchs kran"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 10:47
Linje 7:		Linje 7:
	Skipskrana stod på brygga ved siden av [[tollboden (Oslo)\|tollboden]]. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt [[Hjøringbrygga]] etter at branninspektør [[Ernst Hjøring]] kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.		Skipskrana stod på brygga ved siden av [[tollboden (Oslo)\|tollboden]]. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt [[Hjøringbrygga]] etter at branninspektør [[Ernst Hjøring]] kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.

	Den var høy nok til at også de største skipene kunne ~~løftes ut av vannet~~. ~~Ved å bare heve skipene, i stedet for å dra dem opp på land eller inn i~~ en ~~tørrdokk slik man hadde gjort tidligere, var skipskrana er~~ viktig nyvinning. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.		Den var høy nok til at også de største skipene kunne vedlikeholdes. Skipskrana var dermed en viktig nyvinning for byen. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.

	For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.		For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.
Linje 19:		Linje 19:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Christiania Havn Edy.jpg\|John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. Brinchs kran, som da var flytta, står til venstre i bildet. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. Maleriet tilhører Norsk maritimt museum.		Fil:Christiania Havn Edy.jpg\|John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. Brinchs kran, som da var flytta, står til venstre i bildet. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. Maleriet tilhører Norsk maritimt museum.
	Fil:Oslo kart 1840.jpg\|På dette kartet fra 1840 er krana tegna inn på sin nye plassering.		Fil:Oslo kart 1840.jpg\|På dette kartet fra 1840 er krana tegna inn på sin nye plassering.

Cnyborg på 13. jun. 2017 kl. 12:48

2017-06-13T12:48:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}		{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}
	'''[[Brinchs kran]]'''~~, Hvis~~ du ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den på slutten av 1700-tallet. Den ble bygget av admiralitetsråd Gerhard Treschow (1659–1719) for å vedlikeholde hans egne skuter, etter hvert trolig også andres.		'''[[Brinchs kran]]''' – hvis du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den på slutten av 1700-tallet. Den ble bygget av admiralitetsråd [[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] (1659–1719) for å vedlikeholde hans egne skuter, etter hvert trolig også andres.

	Stod man ved siden av krana må det ha luktet av ~~tjæren~~ som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.		Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

	Skipskrana stod på ~~bryggen~~ ved siden av tollboden. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt Hjøringbrygga etter at branninspektør Ernst Hjøring kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.		Skipskrana stod på brygga ved siden av [[tollboden (Oslo)\|tollboden]]. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt [[Hjøringbrygga]] etter at branninspektør [[Ernst Hjøring]] kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.

	Den var høy nok til at også de største skipene kunne løftes ut av vannet. Ved å bare heve skipene, i stedet for å dra dem opp på land eller inn i en tørrdokk slik man hadde gjort tidligere, var skipskrana er viktig nyvinning. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.		Den var høy nok til at også de største skipene kunne løftes ut av vannet. Ved å bare heve skipene, i stedet for å dra dem opp på land eller inn i en tørrdokk slik man hadde gjort tidligere, var skipskrana er viktig nyvinning. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.
Linje 11:		Linje 11:
	For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.		For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.

	På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der Nylands Mek. Verksted ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av Nils Christian Brinch, og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.		På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der [[Nylands Mek. Verksted]] ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av [[Nils Christian Brinch]], og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.

	Om ~~Trescow:~~		==Om Gerhard Treschow==
	Gerhard Treschow (1659–1719) kom til Christiania som toller i 1683. Etter en tid begynte han å etablere seg som forretningsmann, og i 1695 nevnes han som skipsreder. Det var ikke tillatt å være både befrakter og toller, så han måtte velge og gikk av som toller. Treschow beholdt tollboden, og en ny ble oppført av etterfølgeren Frantz Jørgensen.
			[[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] (1659–1719) kom til Christiania som toller i 1683. Etter en tid begynte han å etablere seg som forretningsmann, og i 1695 nevnes han som skipsreder. Det var ikke tillatt å være både befrakter og toller, så han måtte velge og gikk av som toller. Treschow beholdt tollboden, og en ny ble oppført av etterfølgeren Frantz Jørgensen.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 28:		Linje 29:
	* Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}.		* Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
	Driving og beking: Fartøyvernsentrenes Fellesråds Informasjonsark (http://www.delebanken.no/ffr/info-driving-og-beking.pdf)		* Driving og beking: Fartøyvernsentrenes Fellesråds Informasjonsark (http://www.delebanken.no/ffr/info-driving-og-beking.pdf)

	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]

Rahu på 13. jun. 2017 kl. 10:27

2017-06-13T10:27:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 10:27
Linje 13:		Linje 13:
	På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der Nylands Mek. Verksted ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av Nils Christian Brinch, og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.		På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der Nylands Mek. Verksted ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av Nils Christian Brinch, og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.

			Om Trescow:
			Gerhard Treschow (1659–1719) kom til Christiania som toller i 1683. Etter en tid begynte han å etablere seg som forretningsmann, og i 1695 nevnes han som skipsreder. Det var ikke tillatt å være både befrakter og toller, så han måtte velge og gikk av som toller. Treschow beholdt tollboden, og en ny ble oppført av etterfølgeren Frantz Jørgensen.

	==Galleri==		==Galleri==

Rahu på 13. jun. 2017 kl. 10:26

2017-06-13T10:26:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 10:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}		{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}
	'''[[Brinchs kran]]''', ~~opprinnelig~~ kjent ~~bare som «Krana» eller Treschows~~ skipskran, ble ~~bygd i [[Oslo havn\|Christiania havn]]~~ av admiralitetsråd ~~[[Gerhard Treschow (1659–1719)\|~~Gerhard Treschow]] (1659–1719) ~~omkring 1706. Det var ei stor kran med benk for kjølhaling, som han lot oppføre~~ for å ~~kunne~~ vedlikeholde ~~sine~~ egne skuter.		'''[[Brinchs kran]]''', Hvis du ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den på slutten av 1700-tallet. Den ble bygget av admiralitetsråd Gerhard Treschow (1659–1719) for å vedlikeholde hans egne skuter, etter hvert trolig også andres.

	~~Treschow kom til Christiania~~ som ~~toller i 1683. Etter en tid begynte han å etablere seg som forretningsmann~~, ~~og i 1695 nevnes han~~ som ~~skipsreder. Det var ikke tillatt~~ å ~~være både befrakter og toller, så han måtte velge og gikk~~ av ~~som toller. Treschow beholdt [[Tollboden (Oslo)\|tollboden]]~~, og ~~en ny~~ ble oppført av etterfølgeren [[Frantz Jørgensen]]. Krana ble bygd ved siden av tollboden. Brygga hadde lenge navnet Kranbryggen, men ble kalt [[Hjøringbrygga]] etter at branninspektør [[Ernst Hjøring]] kjøpte den.		Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæren som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

	Krana ble på slutten av 1700-tallet ~~flytta~~ til en holme i Bjørvika, omtrent der [[Nylands Mek. Verksted]] ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av [[Nils Christian Brinch]], og den fikk da navnet Brinchs kran.		Skipskrana stod på bryggen ved siden av tollboden. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt Hjøringbrygga etter at branninspektør Ernst Hjøring kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.

			Den var høy nok til at også de største skipene kunne løftes ut av vannet. Ved å bare heve skipene, i stedet for å dra dem opp på land eller inn i en tørrdokk slik man hadde gjort tidligere, var skipskrana er viktig nyvinning. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.

			For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.

			På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der Nylands Mek. Verksted ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av Nils Christian Brinch, og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.

	~~I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.~~

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 21:		Linje 26:
	* Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}.		* Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010032303038}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.
			Driving og beking: Fartøyvernsentrenes Fellesråds Informasjonsark (http://www.delebanken.no/ffr/info-driving-og-beking.pdf)

	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]

Cnyborg: /* Galleri */

2016-10-19T07:02:40Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2016 kl. 07:02
Linje 12:		Linje 12:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:Christiania Havn Edy.jpg\|John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. Brinchs kran, som da var flytta, står til venstre i bildet. På høyre side ser man Paleet.		Fil:Christiania Havn Edy.jpg\|John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. Brinchs kran, som da var flytta, står til venstre i bildet. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. Maleriet tilhører Norsk maritimt museum.
	Fil:Oslo kart 1840.jpg\|På dette kartet fra 1840 er krana tegna inn på sin nye plassering.		Fil:Oslo kart 1840.jpg\|På dette kartet fra 1840 er krana tegna inn på sin nye plassering.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 17:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0077 1.jpg\|Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
	{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}		{{thumb\|Bjørvika - Carte over Kongeriget Norges Hovedstad Christiania med hosliggende - no-nb krt 00909.jpg\|Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.}}
	'''Hv'''is du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den omkring 1790 ble flyttet på andre siden av havnen, omtrent til det som vi i dag kaller [[Sukkerbiten (Oslo)\|Sukkerbiten]]. Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.		'''[[Brinchs kran]]''', opprinnelig kjent bare som «Krana» eller Treschows skipskran, ble bygd i [[Oslo havn\|Christiania havn]] av admiralitetsråd [[Gerhard Treschow (1659–1719)\|Gerhard Treschow]] (1659–1719) omkring 1706. Det var ei stor kran med benk for kjølhaling, som han lot oppføre for å kunne vedlikeholde sine egne skuter.

			Hvis du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den omkring 1790 ble flyttet på andre siden av havnen, omtrent til det som vi i dag kaller [[Sukkerbiten (Oslo)\|Sukkerbiten]]. Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

	== Krana på 1700-tallet ==		== Krana på 1700-tallet ==