Britisk bombeangrep på Kjeller 1944 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T07:26:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:26
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Flyplasser]]		[[Kategori:Flyplasser]]
	[[Kategori: Etableringer i 1912]]		[[Kategori: Etableringer i 1912]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori: Milorg]]		[[Kategori: Milorg]]
	[[Kategori: Fly]]		[[Kategori: Fly]]

Marianne Wiig: mellomtittel

2023-08-21T09:25:44Z

mellomtittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 09:25
Linje 20:		Linje 20:
	== Registrerte skader ==		== Registrerte skader ==
	Kjeller flyplass ble satt ut av drift etter angrepet, og Kjellers rolle som hovedverksted for Luftwaffe i Norge og Finland var definitivt over.		Kjeller flyplass ble satt ut av drift etter angrepet, og Kjellers rolle som hovedverksted for Luftwaffe i Norge og Finland var definitivt over.
	Den lave treffsikkerheten førte til at tolv sivile nordmenn omkom samtidig som syv ble skadet. Syv hus ble ødelagt, og flere andre opplevde å få store skader. Flere hus ble satt i brann. I [[Sørumsgata (Lillestrøm)\|Sørumsgata]] i Lillestrøm mistet to familier livet. Se mer ~~om dette i artikkelen~~ [[Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944]].		Den lave treffsikkerheten førte til at tolv sivile nordmenn omkom samtidig som syv ble skadet. Syv hus ble ødelagt, og flere andre opplevde å få store skader. Flere hus ble satt i brann. I [[Sørumsgata (Lillestrøm)\|Sørumsgata]] i Lillestrøm mistet to familier livet.

			== Les mer ==

			* [[Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 28:		Linje 32:
	*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.		*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.
	*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf Den kulturelle skolesekken]		*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf Den kulturelle skolesekken]
	Muntlig kilde:		*Muntlig kilde: Knut Kinne.
	*Knut Kinne.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.nrfk.org/ Nedre Romerike flyklubb]		*[http://www.nrfk.org/ Nedre Romerike flyklubb]

Marianne Wiig: Erstattet avsnitt som også er med i 2. verdenskrigavsnittet i artikkelen Kjeller flyplass med lenke

2023-08-21T09:24:13Z

Erstattet avsnitt som også er med i 2. verdenskrigavsnittet i artikkelen Kjeller flyplass med lenke

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 {{thumb|Kjeller sett mot vest før Storgata kom.jpg|Kjeller før andre verdenskrig, sett mot vest. |Ukjent/Foto FLO Kjeller arkiv}}
 {{innhold høyre}}
-Det '''britiske bombeangrepet''' på Kjeller [[1944]] var det siste av tre.
+Det '''britiske bombeangrepet''' på Kjeller fant sted 19. april [[1944]]. Det var det siste av tre bombardementer rettet mot [[Kjeller flyplass#Kjeller flyplass under andre verdenskrig|Kjeller flyplass under andre verdenskrig.]]
 == Angrepet i 1944 ==

Steinar Bunæs: /* Registrerte skader */ Lagt henvisning til Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944.

2022-08-03T16:30:23Z

Registrerte skader: Lagt henvisning til Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 16:30
Linje 33:		Linje 33:
	== Registrerte skader ==		== Registrerte skader ==
	Kjeller flyplass ble satt ut av drift etter angrepet, og Kjellers rolle som hovedverksted for Luftwaffe i Norge og Finland var definitivt over.		Kjeller flyplass ble satt ut av drift etter angrepet, og Kjellers rolle som hovedverksted for Luftwaffe i Norge og Finland var definitivt over.
	Den lave treffsikkerheten førte til at tolv sivile nordmenn omkom samtidig som syv ble skadet. Syv hus ble ødelagt, og flere andre opplevde å få store skader. Flere hus ble satt i brann. I [[Sørumsgata (Lillestrøm)\|Sørumsgata]] i Lillestrøm mistet to familier livet.		Den lave treffsikkerheten førte til at tolv sivile nordmenn omkom samtidig som syv ble skadet. Syv hus ble ødelagt, og flere andre opplevde å få store skader. Flere hus ble satt i brann. I [[Sørumsgata (Lillestrøm)\|Sørumsgata]] i Lillestrøm mistet to familier livet. Se mer om dette i artikkelen [[Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-09-22T08:54:31Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 08:54
Linje 5:		Linje 5:

	== Tre forskjellige bombeangrep ==		== Tre forskjellige bombeangrep ==
	~~'''~~Kjeller flyplass~~'''~~ ble utsatt for bombardement tre ganger under [[andre verdenskrig]] – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:		[[Kjeller flyplass]] ble utsatt for bombardement tre ganger under [[andre verdenskrig]] – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:

	* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly. Dagangrep.		* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly. Dagangrep.
Linje 20:		Linje 20:
	Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det natten mellom 28. og 29. april satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.		Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det natten mellom 28. og 29. april satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.

	De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Kjeller]]. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]]. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i [[Lillestrøm kirke]] fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.		De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Kjeller]]. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra [[Åråsen (Skedsmo)\|Åråsen]] til [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]]. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i [[Lillestrøm kirke]] fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.

	De britiske flyene slapp 178 tonn bomber over Lillestrøm. De mest brukte bombene var av en tyngde på omtrent 250 kilo. Treffsikkerheten var lav, og det resulterte i at store skader også ble påført den sivile bebyggelsen i Lillestrøm, og ikke bare Kjeller flyplass. En brann i hovedbygningen på [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] gård, antent av bomber, ble brukt som referansepunkt av Lancasterflyene, og de som hadde bomber igjen ble fortalt at de skulle bombe 2000 yards (ca. 1800 meter) vest for brannen. I tillegg ble et drivstofflager ved [[Fetveien (Kjeller)\|Fetveien]] truffet, noe som førte til en voldsom brann. Under angrepet skjøt mellom seks og åtte stridsvogner mot flyene.		De britiske flyene slapp 178 tonn bomber over Lillestrøm. De mest brukte bombene var av en tyngde på omtrent 250 kilo. Treffsikkerheten var lav, og det resulterte i at store skader også ble påført den sivile bebyggelsen i Lillestrøm, og ikke bare Kjeller flyplass. En brann i hovedbygningen på [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] gård, antent av bomber, ble brukt som referansepunkt av Lancasterflyene, og de som hadde bomber igjen ble fortalt at de skulle bombe 2000 yards (ca. 1800 meter) vest for brannen. I tillegg ble et drivstofflager ved [[Fetveien (Kjeller)\|Fetveien]] truffet, noe som førte til en voldsom brann. Under angrepet skjøt mellom seks og åtte stridsvogner mot flyene.

Steinar Bunæs: /* Angrepet i 1944 */ Presisert natten mellom 28. og 29. april.

2021-04-30T13:02:48Z

Angrepet i 1944: Presisert natten mellom 28. og 29. april.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 13:02
Linje 18:		Linje 18:

	== Angrepet i 1944 ==		== Angrepet i 1944 ==
	Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det ~~denne~~ natten satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.		Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det natten mellom 28. og 29. april satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.

	De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Kjeller]]. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]]. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i [[Lillestrøm kirke]] fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.		De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Kjeller]]. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]]. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i [[Lillestrøm kirke]] fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-02-02T10:23:39Z

Lenker

Steinar Bunæs: /* Litteratur og kilder */ Ref. Knut Kinne.

2021-01-30T13:59:53Z

Litteratur og kilder: Ref. Knut Kinne.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2021 kl. 13:59
Linje 41:		Linje 41:
	*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.		*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.
	*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf Den kulturelle skolesekken]		*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf Den kulturelle skolesekken]
			*Knut Kinne.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Steinar Bunæs: Lagt inn kategori.

2020-11-25T12:56:28Z

Lagt inn kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 12:56
Linje 50:		Linje 50:
	{{artikkelkoord\|59.97049\|N\|11.0398004\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.97049\|N\|11.0398004\|Ø}}

			{{Mal: Kjellerhistorien}}
			[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Steinar Bunæs: Lagt inn kategori.

2020-11-17T13:14:18Z

Lagt inn kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2020 kl. 13:14
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
			[[Kategori: Kjellerhistorien]]
	[[Kategori: Kjeller flyplass]]		[[Kategori: Kjeller flyplass]]
	[[Kategori: Kjeller]]		[[Kategori: Kjeller]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:23
Linje 12:		Linje 12:
	Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff og Messerschmitt. I tillegg hadde BMW og Daimler Benz verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.		Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff og Messerschmitt. I tillegg hadde BMW og Daimler Benz verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.

	Forut for bombeangrepet ble dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]].		Forut for bombeangrepet ble dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om [[Kjeller flyfabrikk\|flyfabrikken på Kjeller]] både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]].

	De allierte vurderte Kjellers betydning som en alvorlig trussel.		De allierte vurderte Kjellers betydning som en alvorlig trussel.
Linje 20:		Linje 20:
	Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det denne natten satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.		Med en flåte på 51 firemotors britiske Lancaster bombefly ble det denne natten satt en endelig stopper for tyskernes vedlikeholdsbase på Kjeller. Flåten hadde i tillegg til bombeflyene en støttegruppe på fire Mosquito jagerbombefly.

	De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over Lillestrøm og Kjeller. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til Kjellerholen. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i [[Lillestrøm kirke]] fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.		De fire Mosquitoene slapp først lysbomber over [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]] og [[Kjeller]]. Dette resulterte i lys tilnærmet likt dagslys for innbyggerne fra Åråsen til [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]]. Deretter stupte de 51 bombeflyene fra en høyde av 2000 meter for å bombe. Mens kirkeklokkene i [[Lillestrøm kirke]] fungerte som flyalarm åpnet de tyske luftvernbatteriene ild, og de skjøt blant annet raketter mot angrepsstyrken.

	De britiske flyene slapp 178 tonn bomber over Lillestrøm. De mest brukte bombene var av en tyngde på omtrent 250 kilo. Treffsikkerheten var lav, og det resulterte i at store skader også ble påført den sivile bebyggelsen i Lillestrøm, og ikke bare Kjeller flyplass. En brann i hovedbygningen på Sørum gård, antent av bomber, ble brukt som referansepunkt av Lancasterflyene, og de som hadde bomber igjen ble fortalt at de skulle bombe 2000 yards (ca. 1800 meter) vest for brannen. I tillegg ble et drivstofflager ved [[Fetveien (Kjeller)\|Fetveien]] truffet, noe som førte til en voldsom brann. Under angrepet skjøt mellom seks og åtte stridsvogner mot flyene.		De britiske flyene slapp 178 tonn bomber over Lillestrøm. De mest brukte bombene var av en tyngde på omtrent 250 kilo. Treffsikkerheten var lav, og det resulterte i at store skader også ble påført den sivile bebyggelsen i Lillestrøm, og ikke bare Kjeller flyplass. En brann i hovedbygningen på [[Vestre Sørum (Skedsmo)\|Sørum]] gård, antent av bomber, ble brukt som referansepunkt av Lancasterflyene, og de som hadde bomber igjen ble fortalt at de skulle bombe 2000 yards (ca. 1800 meter) vest for brannen. I tillegg ble et drivstofflager ved [[Fetveien (Kjeller)\|Fetveien]] truffet, noe som førte til en voldsom brann. Under angrepet skjøt mellom seks og åtte stridsvogner mot flyene.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
Linje 41:		Linje 41:
	*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.		*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.
	*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf Den kulturelle skolesekken]		*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf Den kulturelle skolesekken]
			Muntlig kilde:
	*Knut Kinne.		*Knut Kinne.