Broder Lysholm Knudtzon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: Bertel

2021-11-12T16:43:47Z

Bertel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 16:43
Linje 16:		Linje 16:

	== Reiser ==		== Reiser ==
	{{thumb ~~høyre~~\|RR-I-00019.jpg\|Til venstre i bildet sees Lillegården i Trondheim.\|Anton Røske}}		{{thumb\|RR-I-00019.jpg\|Til venstre i bildet sees Lillegården i Trondheim.\|Anton Røske}}

	Brødrene Knudtzon reiste i Europa og samlet kunst og bøker i hele sitt voksne liv. Sammen med broren Christian og to fettere oppholdt Broder seg [[1796]]–[[1802]] hos sin fars onkel Christian Clausen, som var prest i Flensburg i Sønderjylland. I [[1807]]–[[1814]] bodde han også utenlands, først ett år i Nantes i Frankrike hos søsteren Catharina, deretter sammen med flere i familien i Paris [[1808]]. Her ble familien kjent med den danske forfatteren Adam Oehlenschläger.		Brødrene Knudtzon reiste i Europa og samlet kunst og bøker i hele sitt voksne liv. Sammen med broren Christian og to fettere oppholdt Broder seg [[1796]]–[[1802]] hos sin fars onkel Christian Clausen, som var prest i Flensburg i Sønderjylland. I [[1807]]–[[1814]] bodde han også utenlands, først ett år i Nantes i Frankrike hos søsteren Catharina, deretter sammen med flere i familien i Paris [[1808]]. Her ble familien kjent med den danske forfatteren Adam Oehlenschläger.
Linje 22:		Linje 22:
	Senere oppholdt Broder seg hos farens kommisjonær George Norman i England. Dette skulle være en del av Broders merkantile utdanning, men gjennom Normans sønner fikk han også treffe intellektuelle personligheter som ble viktige for hans utvikling og kulturelle interesser. Han sluttet seg til den engelske nasjonalliberalismen og ble en varm beundrer av engelsk kultur og litteratur. Blant annet var Lord Byron en av hans omgangsvenner.		Senere oppholdt Broder seg hos farens kommisjonær George Norman i England. Dette skulle være en del av Broders merkantile utdanning, men gjennom Normans sønner fikk han også treffe intellektuelle personligheter som ble viktige for hans utvikling og kulturelle interesser. Han sluttet seg til den engelske nasjonalliberalismen og ble en varm beundrer av engelsk kultur og litteratur. Blant annet var Lord Byron en av hans omgangsvenner.

	Senere igjen oppholdt han seg i Roma der han var en del av vennekretsen rundt den store danske klassisistiske billedhuggeren ~~Bertil~~ Thorvaldsen ([[1770]]–[[1844]]). De to brødrene Jørgen og Broder kan kalles to reisende kosmopolitter, og Broder var en av de første europeere i Norge. Begge var på farten hele livet, og mottok kulturelle og kunstneriske impulser fra venner de besøkte.		Senere igjen oppholdt han seg i Roma der han var en del av vennekretsen rundt den store danske klassisistiske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen ([[1770]]–[[1844]]). De to brødrene Jørgen og Broder kan kalles to reisende kosmopolitter, og Broder var en av de første europeere i Norge. Begge var på farten hele livet, og mottok kulturelle og kunstneriske impulser fra venner de besøkte.

	Da Jørgen døde, arvet Broder Lillegården i Trondheim. Her var det skapt et kultursentrum i Trondheim, som også var kjent og besøkt av brødrenes utenlandske, spesielt engelske, venner. I første halvdel av [[1800-tallet]] våknet interessen for Norge i utlandet, og flere utenlandske reisende i Norge nevner den Knudtzonske familiekrets i Trondheim.		Da Jørgen døde, arvet Broder Lillegården i Trondheim. Her var det skapt et kultursentrum i Trondheim, som også var kjent og besøkt av brødrenes utenlandske, spesielt engelske, venner. I første halvdel av [[1800-tallet]] våknet interessen for Norge i utlandet, og flere utenlandske reisende i Norge nevner den Knudtzonske familiekrets i Trondheim.

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2021-11-12T10:25:33Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 10:25
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Handelsfolk]]
			[[Kategori:Politikere]]
			[[Kategori:Donatorer]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1788]]		[[Kategori:Fødsler i 1788]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1864]]		[[Kategori:Dødsfall i 1864]]
	~~[[Kategori:Handelsfolk]]~~
	~~[[Kategori:Politikere]]~~
	~~[[Kategori:Donatorer]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 12. nov. 2021 kl. 10:08

2021-11-12T10:08:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon2-7.jpg\|Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) {{byline\|NTNU UB, Åge Hojem}}}}		<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon2-7.jpg\|Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) {{byline\|NTNU UB, Åge Hojem}}}}
	'''[[Broder Lysholm Knudtzon]]''' (født 5. oktober [[1788]] i [[Trondheim]], død 20. mars [[1864]] samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon ([[1751]]–[[1823]]) og Karen Müller ([[1752]]–[[1818]]). De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i [[Flensburg]], og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra [[1777]]. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.</onlyinclude>		'''[[Broder Lysholm Knudtzon]]''' (født 5. oktober [[1788]] i [[Trondheim]], død 20. mars [[1864]] samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon ([[1751]]–[[1823]]) og Karen Müller ([[1752]]–[[1818]]), og bror av blant andre [[Jørgen von Cappelen Knudtzon (1784–1854)\|Jørgen von Cappelen Knudtzon]] (1784–1854).

			De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i [[Flensburg]], og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra [[1777]]. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.</onlyinclude>

	== Et viktig person i Trondheims kulturelle liv ==		== Et viktig person i Trondheims kulturelle liv ==

PaulVIF: /* Et viktig person i Trondheims kulturelle liv */

2021-11-12T10:05:56Z

Et viktig person i Trondheims kulturelle liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 10:05
Linje 7:		Linje 7:

	:«Med en nordboers gjestfrihet og en litterær manns kultur forener han en engelsk herres politur og forfinelse.»		:«Med en nordboers gjestfrihet og en litterær manns kultur forener han en engelsk herres politur og forfinelse.»
	Knudtzons største interesser lå innenfor kultur, litteratur og vitenskap. Brevene hans ble brent etter hans eget ønske, men det finnes likevel brevsamlinger i Danmark, England og i Det [[Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s arkiv. Dette arkivet befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim. Knudtzon skrev ikke mange litterærer verker selv, men oversatte verker til engelsk. Knudtzon døde ugift og ble gravlagt på [[Domkirkegården]] i Trondheim.		Knudtzons største interesser lå innenfor kultur, litteratur og vitenskap. Brevene hans ble brent etter hans eget ønske, men det finnes likevel brevsamlinger i Danmark, England og i Det [[Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s arkiv. Dette arkivet befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim. Knudtzon skrev ikke mange litterærer verker selv, men oversatte verker til engelsk. Knudtzon døde ugift og ble gravlagt på [[Domkirkegården (Trondheim)\|Domkirkegården]] i Trondheim.

	== Testamentarisk gave til DKNVS ==		== Testamentarisk gave til DKNVS ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-08-23T11:24:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 11:24
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Donatorer]]		[[Kategori:Donatorer]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 17:43

2019-01-22T17:43:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon2-7.jpg\|Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) {{byline\|NTNU UB, Åge Hojem}}}}		<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon2-7.jpg\|Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) {{byline\|NTNU UB, Åge Hojem}}}}
	'''[[Broder Lysholm Knudtzon]]''' (født 5. oktober [[1788]] i [[Trondheim]], død 20. mars [[1864]] samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon ([[1751]]–[[1823]]) og Karen Müller ([[1752]]–[[1818]]). De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i Flensburg, og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra [[1777]]. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.</onlyinclude>		'''[[Broder Lysholm Knudtzon]]''' (født 5. oktober [[1788]] i [[Trondheim]], død 20. mars [[1864]] samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon ([[1751]]–[[1823]]) og Karen Müller ([[1752]]–[[1818]]). De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i [[Flensburg]], og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra [[1777]]. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.</onlyinclude>

	== Et viktig person i Trondheims kulturelle liv ==		== Et viktig person i Trondheims kulturelle liv ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kjøpmenn» til «Kategori:Handelsfolk»

2018-08-02T08:54:27Z

Teksterstatting – «Kategori:Kjøpmenn» til «Kategori:Handelsfolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2018 kl. 08:54
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Fødsler i 1788]]		[[Kategori:Fødsler i 1788]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1864]]		[[Kategori:Dødsfall i 1864]]
	[[Kategori:~~Kjøpmenn~~]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Politikere]]		[[Kategori:Politikere]]
	[[Kategori:Donatorer]]		[[Kategori:Donatorer]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: hbr

2016-02-04T14:55:34Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2016 kl. 14:55
Linje 37:		Linje 37:
	* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur – samtids natur 1980'', s.41.		* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur – samtids natur 1980'', s.41.
	* ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.		* ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058434005781\|Broder Lysholm Knudtzon}}.

	{{DEFAULTSORT:Knudtzon, Broder Lysholm}}		{{DEFAULTSORT:Knudtzon, Broder Lysholm}}

Torbjørn på 14. mai 2015 kl. 13:51

2015-05-14T13:51:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2015 kl. 13:51
Linje 37:		Linje 37:
	* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur – samtids natur 1980'', s.41.		* Harald Nissen: «Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek», i ''Fortids kultur – samtids natur 1980'', s.41.
	* ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.		* ''Norsk købmandskultur fra Thorvaldsens tid'' / redaktion: Anette Giertsen og Hans Jørgen Knudtzon. - [Virum] : Greens forlag, c1993. - 167 s.

			{{DEFAULTSORT:Knudtzon, Broder Lysholm}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: flytter og forstørrer bilde, F1

2013-10-25T07:02:27Z

flytter og forstørrer bilde, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2013 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon2-7.jpg\|Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) {{byline\|NTNU UB, Åge Hojem}}}}		<onlyinclude>{{thumb\|Knudtzon2-7.jpg\|Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) {{byline\|NTNU UB, Åge Hojem}}}}
	'''Broder Lysholm Knudtzon''' (født 5. oktober [[1788]] i [[Trondheim]], død 20. mars [[1864]] samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon ([[1751]]–[[1823]]) og Karen Müller ([[1752]]–[[1818]]). De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i Flensburg, og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra [[1777]]. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.</onlyinclude>		'''[[Broder Lysholm Knudtzon]]''' (født 5. oktober [[1788]] i [[Trondheim]], død 20. mars [[1864]] samme sted) var kjøpmann, politiker og mesén. Foreldrene hans var kjøpmann, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon ([[1751]]–[[1823]]) og Karen Müller ([[1752]]–[[1818]]). De var blant Trondheims rikeste familier. Farfaren til Broder var borger Nicolay Knudtzon i Flensburg, og flere håpefulle i familien reiste herfra til Trondheim for å søke lykken. Hans Carl kom til Trondheim bare 16 år gammel. Han ble i voksen alder en rik medinnehaver av et av Trondheims største handelshus, det lysholmske handelshus fra [[1777]]. Han var kjent for sine store, overdådige selskaper. Broder var ansvarlig medeier av firmaet etter farens død i 1823. Han var ikke aktiv i forretningsdriften, men tok seg av firmaets omfattende utenlandskorrespondanse.</onlyinclude>

	== Et viktig person i Trondheims kulturelle liv ==		== Et viktig person i Trondheims kulturelle liv ==
Linje 7:		Linje 7:

	:«Med en nordboers gjestfrihet og en litterær manns kultur forener han en engelsk herres politur og forfinelse.»		:«Med en nordboers gjestfrihet og en litterær manns kultur forener han en engelsk herres politur og forfinelse.»
	~~[[Bilde:RR-I-00019.jpg\|thumb\|Til venstre i bildet sees Lillegården i Trondheim {{byline\|Anton Røske}}]]~~
	Knudtzons største interesser lå innenfor kultur, litteratur og vitenskap. Brevene hans ble brent etter hans eget ønske, men det finnes likevel brevsamlinger i Danmark, England og i Det [[Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s arkiv. Dette arkivet befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim. Knudtzon skrev ikke mange litterærer verker selv, men oversatte verker til engelsk. Knudtzon døde ugift og ble gravlagt på [[Domkirkegården]] i Trondheim.		Knudtzons største interesser lå innenfor kultur, litteratur og vitenskap. Brevene hans ble brent etter hans eget ønske, men det finnes likevel brevsamlinger i Danmark, England og i Det [[Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]s arkiv. Dette arkivet befinner seg i [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim. Knudtzon skrev ikke mange litterærer verker selv, men oversatte verker til engelsk. Knudtzon døde ugift og ble gravlagt på [[Domkirkegården]] i Trondheim.

Linje 15:		Linje 14:

	== Reiser ==		== Reiser ==
			{{thumb høyre\|RR-I-00019.jpg\|Til venstre i bildet sees Lillegården i Trondheim.\|Anton Røske}}

	Brødrene Knudtzon reiste i Europa og samlet kunst og bøker i hele sitt voksne liv. Sammen med broren Christian og to fettere oppholdt Broder seg [[1796]]–[[1802]] hos sin fars onkel Christian Clausen, som var prest i Flensburg i Sønderjylland. I [[1807]]–[[1814]] bodde han også utenlands, først ett år i Nantes i Frankrike hos søsteren Catharina, deretter sammen med flere i familien i Paris [[1808]]. Her ble familien kjent med den danske forfatteren Adam Oehlenschläger.		Brødrene Knudtzon reiste i Europa og samlet kunst og bøker i hele sitt voksne liv. Sammen med broren Christian og to fettere oppholdt Broder seg [[1796]]–[[1802]] hos sin fars onkel Christian Clausen, som var prest i Flensburg i Sønderjylland. I [[1807]]–[[1814]] bodde han også utenlands, først ett år i Nantes i Frankrike hos søsteren Catharina, deretter sammen med flere i familien i Paris [[1808]]. Her ble familien kjent med den danske forfatteren Adam Oehlenschläger.
Linje 22:		Linje 22:
	Senere igjen oppholdt han seg i Roma der han var en del av vennekretsen rundt den store danske klassisistiske billedhuggeren Bertil Thorvaldsen ([[1770]]–[[1844]]). De to brødrene Jørgen og Broder kan kalles to reisende kosmopolitter, og Broder var en av de første europeere i Norge. Begge var på farten hele livet, og mottok kulturelle og kunstneriske impulser fra venner de besøkte.		Senere igjen oppholdt han seg i Roma der han var en del av vennekretsen rundt den store danske klassisistiske billedhuggeren Bertil Thorvaldsen ([[1770]]–[[1844]]). De to brødrene Jørgen og Broder kan kalles to reisende kosmopolitter, og Broder var en av de første europeere i Norge. Begge var på farten hele livet, og mottok kulturelle og kunstneriske impulser fra venner de besøkte.

	Da Jørgen døde arvet Broder Lillegården i Trondheim. Her var det skapt et kultursentrum i Trondheim, som også var kjent og besøkt av brødrenes utenlandske, spesielt engelske, venner. I første halvdel av [[1800-tallet]] våknet interessen for Norge i utlandet, og flere utenlandske reisende i Norge nevner den Knudtzonske familiekrets i Trondheim.		Da Jørgen døde, arvet Broder Lillegården i Trondheim. Her var det skapt et kultursentrum i Trondheim, som også var kjent og besøkt av brødrenes utenlandske, spesielt engelske, venner. I første halvdel av [[1800-tallet]] våknet interessen for Norge i utlandet, og flere utenlandske reisende i Norge nevner den Knudtzonske familiekrets i Trondheim.

	== Politisk og annen interesse ==		== Politisk og annen interesse ==
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Kjøpmenn]]		[[Kategori:Kjøpmenn]]
	[[Kategori:Politikere]]		[[Kategori:Politikere]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	[[Kategori:Donatorer]]		[[Kategori:Donatorer]]
			{{F1}}