Brugata (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: Legger til annonse, flytter illustrasjon.

2023-08-04T10:51:52Z

Legger til annonse, flytter illustrasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Brugata (Oslo)}}		{{Mal:Brugata (Oslo)}}
	<onlyinclude>{{thumb\|~~Brugata 6 RO-1973-01-34x~~.jpg\|Brugata ~~6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>\|Roy Olsen~~ (~~1973~~)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}
	'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>		'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>

Linje 9:		Linje 9:

	==Handelsgate==		==Handelsgate==
	~~{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]]\|Oslo byarkiv}}~~
	I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur\|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk\|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)\|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat\|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}}		I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur\|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen.[[folkloristikk\|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)\|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat\|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}}

	Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker\|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol.		Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker\|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol.
Linje 18:		Linje 18:
	==Garveristrøk==		==Garveristrøk==
	{{thumb\|Brugata1860.jpg\|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.\|Ole Tobias Olsen}}		{{thumb\|Brugata1860.jpg\|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.\|Ole Tobias Olsen}}
			[[Fil:Morgenbladet søndag 2. juli 1848.png\|miniatyr\|Annonse i Morgenbladet 2. juli 1848 i forbindelse med utleie av handelslokaler i garver Juels gård i [[Brugata 2 (Oslo)]].]]
	Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving\|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:		Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving\|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:
	{{sitat\|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}}		{{sitat\|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}}
Linje 26:		Linje 27:

	==Kinodrift==		==Kinodrift==
	Brugata har i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre [[kino]]er. I [[1913]], året da [[kinoloven]] kom, ble det gjort overslag over hvor mange kinoer som fantes i [[Kristiania]]. På det tidspunktet lå ''Folkekinematografen'' i andre etasje av [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]] og ''Central'' i [[Brugata 12 (Oslo)\|Brugata 12]].<ref>«Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.</ref> I artikkelen "Lirekisenes hovedstad" har Arild Hoksnes beskrevet ''Kronen'' som en av byens mest kjente kinoer i denne perioden. Han legger til at {{sitat\|Konkurransen om publikum var beinhard. Det gjaldt for det første å ha mest mulig oppsiktsvekkende titler på de 15-20 minutters filmstubbene som ble sendt. For å tilkalle folk hadde kinoene egne utropere («rekommandører») som lokket med dramatikk på lerretet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 7, 8.</ref>}} I denne perioden ble det også vanlig med trekkspillunderholdning i kinosalene. Trekkspillerne kunne både stå for underholdning i seg selv, og holde på folk når filmruller røk og måtte skjøtes eller var satt feil vei i apparatene. Trekkspillerne var ofte utkledd i kostymer som passa til filmen som ble kjørt, som for eksempel eksempel cowboydrakt dersom det var en westernfilm som ble kjørt. På ''Kronen'' biograf underholdt i en periode trekkspillerne [[Henry Erichsen]] og [[Hartvig Kristoffersen]] iført "lilla skjorter, sorte satinsbenklær, lilla strømper og lakksko".<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8.</ref>.		Brugata har i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre [[kino]]er. I [[1913]], året da [[kinoloven]] kom, ble det gjort overslag over hvor mange kinoer som fantes i [[Kristiania]]. På det tidspunktet lå ''Folkekinematografen'' i andre etasje av [[Brugata 1 (Oslo)\|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]] og ''Central'' i [[Brugata 12 (Oslo)\|Brugata 12]].<ref>«Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.</ref>

			I artikkelen "Lirekisenes hovedstad" har Arild Hoksnes beskrevet ''Kronen'' som en av byens mest kjente kinoer i denne perioden. Han legger til at {{sitat\|Konkurransen om publikum var beinhard. Det gjaldt for det første å ha mest mulig oppsiktsvekkende titler på de 15-20 minutters filmstubbene som ble sendt. For å tilkalle folk hadde kinoene egne utropere («rekommandører») som lokket med dramatikk på lerretet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 7, 8.</ref>}} I denne perioden ble det også vanlig med trekkspillunderholdning i kinosalene. Trekkspillerne kunne både stå for underholdning i seg selv, og holde på folk når filmruller røk og måtte skjøtes eller var satt feil vei i apparatene. Trekkspillerne var ofte utkledd i kostymer som passa til filmen som ble kjørt, som for eksempel eksempel cowboydrakt dersom det var en westernfilm som ble kjørt. På ''Kronen'' biograf underholdt i en periode trekkspillerne [[Henry Erichsen]] og [[Hartvig Kristoffersen]] iført "lilla skjorter, sorte satinsbenklær, lilla strømper og lakksko".<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8.</ref>.

	''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>.		''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>.

Ida Tolgensbakk: /* Garveristrøk */ fikser egen feil

2023-08-04T09:00:18Z

Garveristrøk: fikser egen feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 09:00
Linje 23:		Linje 23:
	Henry Røsoch skrev i boka ''På vandring i Christiania'' at {{sitat\|Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.<ref>Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.</ref>}}		Henry Røsoch skrev i boka ''På vandring i Christiania'' at {{sitat\|Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.<ref>Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.</ref>}}

	Ikke bare rene garverier, men også tilstøtende håndverk var lenge representert i gata. I 1845 finner vi yrker som farger og sadelmaker sammen med garverne<ref>Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845, side 20/ref>. Etter hvert kom også trykkeriene og bokhandlerne til.		Ikke bare rene garverier, men også tilstøtende håndverk var lenge representert i gata. I 1845 finner vi yrker som farger og sadelmaker sammen med garverne<ref>Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845, side 20</ref>. Etter hvert kom også trykkeriene og bokhandlerne til.

	==Kinodrift==		==Kinodrift==

Ida Tolgensbakk: /* Garveristrøk */ tillegg

2023-08-04T08:59:33Z

Garveristrøk: tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 08:59
Linje 22:		Linje 22:

	Henry Røsoch skrev i boka ''På vandring i Christiania'' at {{sitat\|Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.<ref>Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.</ref>}}		Henry Røsoch skrev i boka ''På vandring i Christiania'' at {{sitat\|Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.<ref>Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.</ref>}}

			Ikke bare rene garverier, men også tilstøtende håndverk var lenge representert i gata. I 1845 finner vi yrker som farger og sadelmaker sammen med garverne<ref>Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845, side 20/ref>. Etter hvert kom også trykkeriene og bokhandlerne til.

	==Kinodrift==		==Kinodrift==

PaulVIF: /* Husene i Brugata */

2023-07-24T12:51:11Z

Husene i Brugata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 12:51
Linje 53:		Linje 53:
	* [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg\|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline\|Anne-Sophie Ofrim}}\|250px\|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her.		* [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg\|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline\|Anne-Sophie Ofrim}}\|250px\|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her.
	* '''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse.		* '''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse.
	* '''[[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] i Østre Aker.		* '''[[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av [[Even Bernhard Stenersen (1781–1851)\|Even Bernhard Stenersen]] (1781–1851), som drev [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] i Østre Aker.
	* '''[[Brugata 11 (Oslo)\|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar.		* '''[[Brugata 11 (Oslo)\|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar.
	* '''[[Brugata 12 (Oslo)\|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen.		* '''[[Brugata 12 (Oslo)\|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen.

Ida Tolgensbakk: Endrer rekkefølge på avsnittene.

2023-04-23T12:52:52Z

Endrer rekkefølge på avsnittene.

@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 {{sitat|Hvis Brugata skulle få et nytt navn, kunne kanskje Thongata være et alternativ? Thon eier samtlige bygninger i den korte gågaten, blant annet kjøpesenteret [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius]], [[Brugata 7 (Oslo)|Thon !Hotel Spectrum]] og en rekke bevaringsverdige eldre bygninger.<ref>«Thons Oslo» i ''[[Aftenposten]] Aften'' 25.05.2007. S. 20.</ref>}} Mange av diskusjonene om byutvikling i området har handla om Thons planer - både på øst- og vestsida av gata. Nyutviklingen av Guneriuskvartalet er en av disse, der Thons ønsker har vært i konflikt med Oslo kommunes regulering <ref>[https://vartoslo.no/bydel-gamle-oslo-dark-arkitekter-esbjorn-kjell/olav-thon-har-snudd-gir-likevel-ikke-opp-planene-om-a-bygge-ut-gunerius-kvartalet/417379 Olav Thon har snudd. Gir likevel ikke opp planene om å bygge ut Gunerius-kvartalet. Vårt Oslo 22. nov. 2022]</ref>.
-==Innvandring==
+==Handelsgate==
 {{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata  14]]|Oslo byarkiv}}
 I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}}
@@ Linje 29: / Linje 16: @@
 I det nye årtusenet har gata fortsatt å huse både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter.
-==Garverier==
+==Garveristrøk==
 {{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.|Ole Tobias Olsen}}
 Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:
@@ Linje 40: / Linje 27: @@
 ''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>.
 ==Husene i Brugata==
@@ Linje 72: / Linje 72: @@
 <gallery>
 Bilde:Brugata.jpg|Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
 Bilde:Detalj Brugata 8.jpg|Detalj av dør, [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], foto Ida Tolgensbakk, 2009
 Bilde:Cafe con bar i Brugata 11.jpg|[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]], foto Ida Tolgensbakk, 2009

Marthe Glad: gunerius

2023-03-08T10:36:42Z

gunerius

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Brugata (Oslo)}}		{{Mal:Brugata (Oslo)}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg\|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>\|Roy Olsen (1973)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg\|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>\|Roy Olsen (1973)}}
	'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius ~~kjøpesenter~~]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>		'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>

	<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.		<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.

Ida Tolgensbakk: retter trykkleif

2023-02-08T15:20:51Z

retter trykkleif

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{Mal:Brugata (Oslo)}}		{{Mal:Brugata (Oslo)}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg\|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>\|Roy Olsen (1973)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg\|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>\|Roy Olsen (1973)}}
	'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og ~~Brugate~~ regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius kjøpesenter]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>		'''[[Brugata (Oslo)\|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka\|Grünerløkka]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)\|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius kjøpesenter]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref>

	<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.		<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)\|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>.

Ida Tolgensbakk: /* Innvandring */ pirk

2023-01-19T13:36:17Z

Innvandring: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 13:36
Linje 9:		Linje 9:

	==Innvandring==		==Innvandring==
	{{thumb\|Guidotti.jpg\|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon\|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ~~ligger~~ i [[Brugata 5 (Oslo)\|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)\|nummer 3c]].		{{thumb\|Guidotti.jpg\|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon\|innvandrere]]. Det har fortsatt helt opp til i dag. Blant annet lå lenge en av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', i [[Brugata 5 (Oslo)\|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)\|nummer 3c]].

	Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer\|murere]] og [[maler\|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike\|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk\|kokker]], [[renholder\|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise\|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter, og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)\|Brugata 13]] i 1923:		Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer\|murere]] og [[maler\|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike\|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk\|kokker]], [[renholder\|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise\|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter, og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)\|Brugata 13]] i 1923:

Ida Tolgensbakk: Litt pirk i tidsangivelser - oppdatering fra 2011.

2023-01-19T13:33:38Z

Litt pirk i tidsangivelser - oppdatering fra 2011.

Ida Tolgensbakk: Legger til litt info og en referanse

2019-11-21T14:22:39Z

Legger til litt info og en referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 14:22
Linje 17:		Linje 17:
	I [[Vaterland (Oslo)\|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]].		I [[Vaterland (Oslo)\|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]].

	I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til.		I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp\| Tobias]. </ref>.

	Idag (2011) er Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske\|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata finner vi kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten i dag som for hundre år siden.		Idag (2011) er Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske\|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata finner vi kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten i dag som for hundre år siden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 12:51
Linje 53:		Linje 53:
	* [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg\|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline\|Anne-Sophie Ofrim}}\|250px\|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her.		* [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg\|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline\|Anne-Sophie Ofrim}}\|250px\|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)\|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen (1826–1892)\|Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her.
	* '''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse.		* '''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse.
	* '''[[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] i Østre Aker.		* '''[[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av [[Even Bernhard Stenersen (1781–1851)\|Even Bernhard Stenersen]] (1781–1851), som drev [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten gård]] i Østre Aker.
	* '''[[Brugata 11 (Oslo)\|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar.		* '''[[Brugata 11 (Oslo)\|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar.
	* '''[[Brugata 12 (Oslo)\|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen.		* '''[[Brugata 12 (Oslo)\|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 14:22
Linje 17:		Linje 17:
	I [[Vaterland (Oslo)\|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]].		I [[Vaterland (Oslo)\|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)\|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]].

	I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til.		I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata\|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp\| Tobias]. </ref>.

	Idag (2011) er Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske\|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata finner vi kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten i dag som for hundre år siden.		Idag (2011) er Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske\|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata finner vi kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten i dag som for hundre år siden.