Brugata 14 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: /* Et mangfoldig næringsliv... */ lager lenke

2023-08-11T20:09:28Z

Et mangfoldig næringsliv...: lager lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 20:09
Linje 19:		Linje 19:
	I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted.		I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted.

	I annen etasje, med utgang til [[svalgang]]en, holdt [[gipsmaker]] ~~Dominico~~ Cocozza til. Cocozza var en av ganske mange italienske gipsmakere i Oslo.<noinclude><ref>Røsjø 2005</ref></noinclude> Det har aldri vært noen stor innvandring til Norge fra Italia, men på slutten av 1800-tallet kom det en del mennesker hit med yrker knyttet til gips, både produksjon og salg. Terje Bergersen skriver at de mest kjente av dem nok var [[Brødrene Guidotti\|brødrene Guidotti]], som bodde i området "Saugbanken og Waterland" fra omkring 1831, og hans familie. De fleste av de italienske gipsarbeiderne forsvant fra Oslo (og fra byer som [[Ålesund]], som de hjalp til med å reise etter brannen i 1904) utover 1900-tallet, men noen, særlig de som ble norsk gift, ble igjen.<noinclude><ref>Bergersen 1996</ref></noinclude>		I annen etasje, med utgang til [[svalgang]]en, holdt [[gipsmaker]] [[Domenico Cocozza]] til. Cocozza var en av ganske mange italienske gipsmakere i Oslo.<noinclude><ref>Røsjø 2005</ref></noinclude> Det har aldri vært noen stor innvandring til Norge fra Italia, men på slutten av 1800-tallet kom det en del mennesker hit med yrker knyttet til gips, både produksjon og salg. Terje Bergersen skriver at de mest kjente av dem nok var [[Brødrene Guidotti\|brødrene Guidotti]], som bodde i området "Saugbanken og Waterland" fra omkring 1831, og hans familie. De fleste av de italienske gipsarbeiderne forsvant fra Oslo (og fra byer som [[Ålesund]], som de hjalp til med å reise etter brannen i 1904) utover 1900-tallet, men noen, særlig de som ble norsk gift, ble igjen.<noinclude><ref>Bergersen 1996</ref></noinclude>

	I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren.		I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren.

Ida Tolgensbakk: fikser lenke

2023-08-02T12:33:22Z

fikser lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 12:33
Linje 54:		Linje 54:
	* Næsheim, Alf 2001: «Ærverdig bygning med farverik fortid», i: ''St. Hallvard nr 3 2001'', Oslo byes vel		* Næsheim, Alf 2001: «Ærverdig bygning med farverik fortid», i: ''St. Hallvard nr 3 2001'', Oslo byes vel
	* Overn, O. M. 1929: ''En bok om Vaterland'', Stranberg & co., Oslo		* Overn, O. M. 1929: ''En bok om Vaterland'', Stranberg & co., Oslo
	* Røsjø, Ellen 2005: [~~http~~://www~~.byarkivet~~.oslo.kommune.no/~~article48476~~-~~961~~.~~html~~ Innbyggere fra alle kanter], Byarkivet		* Røsjø, Ellen 2005: [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2005-1-2_13.htm\| Innbyggere fra alle kanter], Byarkivet

	== Muntlige opplysninger ==		== Muntlige opplysninger ==

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:27

2023-05-31T08:27:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:27
Linje 66:		Linje 66:
	{{F1}}		{{F1}}

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 08:40

2023-05-09T08:40:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:40
Linje 8:		Linje 8:
	Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.		Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.

	Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etter hvert		Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etter hvert ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].
	ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].

	Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.		Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:35:59Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:35
Linje 8:		Linje 8:
	Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.		Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.

	Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som ~~etterhvert~~ ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].		Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etter hvert
			ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].

	Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.		Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.

PaulVIF: /* Pølsebu i porten */

2020-05-14T08:43:26Z

Pølsebu i porten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 08:43
Linje 2:		Linje 2:

	== Pølsebu i porten ==		== Pølsebu i porten ==
	{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.\|Cirka 1960\|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester [[Reidar Hagen]] og hans kone [[Josefine Hagen\|Josefine]] med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]].		{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.\|Cirka 1960\|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester [[Reidar Hagen]] og hans kone [[Josefine Hagen\|Josefine]] med sin [[pølsebu]].<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]].

	Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet\|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)\|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.		Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet\|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)\|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.

Cnyborg: /* Et mangfoldig næringsliv... */

2019-02-01T12:56:44Z

Et mangfoldig næringsliv...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 12:56
Linje 23:		Linje 23:
	I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren.		I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren.

	[[Lilletorvets Herrekonfektion~~-Manufaktur~~]] ble etablert i ~~1924 som en fortsettelse av [[Lilltorvets Manufakturmagazin]]~~. Firmaet holdt til i Brugata 14 gjennom flere tiår – den siste avisannonsen dukker opp i 1978.		[[Lilletorvets Herrekonfektion]] ble etablert i 1917. Firmaet holdt til i Brugata 14 gjennom flere tiår – den siste avisannonsen dukker opp i 1978.

	==Kafé René==		==Kafé René==

Cnyborg: /* Et mangfoldig næringsliv... */

2019-02-01T12:44:04Z

Et mangfoldig næringsliv...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2019 kl. 12:44
Linje 22:		Linje 22:

	I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren.		I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren.

			[[Lilletorvets Herrekonfektion-Manufaktur]] ble etablert i 1924 som en fortsettelse av [[Lilltorvets Manufakturmagazin]]. Firmaet holdt til i Brugata 14 gjennom flere tiår – den siste avisannonsen dukker opp i 1978.

	==Kafé René==		==Kafé René==

PaulVIF: /* Kafé René */

2018-04-27T16:53:30Z

Kafé René

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2018 kl. 16:53
Linje 30:		Linje 30:
	''Kafé René'' var det aller første tilholdsstedet til [[Club 7]] høsten 1963. I en VG-artikkel om Club 7s nedleggelse i 1985 skrev [[Borghild Maaland]] at		''Kafé René'' var det aller første tilholdsstedet til [[Club 7]] høsten 1963. I en VG-artikkel om Club 7s nedleggelse i 1985 skrev [[Borghild Maaland]] at
	<blockquote>		<blockquote>
	Den gang en gjeng studenter og bohemer inntok den lille Cafe Rene på [[Lilletorget]] i Oslo, i 1963, var nemlig [[Club 7]] noe helt nytt og særdeles spennende. Jungeltelegrafen virket, og musikerne dukket opp. De spilte og jammet og fikk en flaske vin eller to som betalning. Tre kroner betalte publikum for å komme inn. Etter en stund ble Club 7 kastet ut.<noinclude><ref>Borghild Maaland. «Club 7-epoken er slutt, esse», i VG. 13. april 1983. S. 55.</ref></noinclude>		Den gang en gjeng studenter og bohemer inntok den lille Cafe Rene på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]] i Oslo, i 1963, var nemlig [[Club 7]] noe helt nytt og særdeles spennende. Jungeltelegrafen virket, og musikerne dukket opp. De spilte og jammet og fikk en flaske vin eller to som betalning. Tre kroner betalte publikum for å komme inn. Etter en stund ble Club 7 kastet ut.<noinclude><ref>Borghild Maaland. «Club 7-epoken er slutt, esse», i VG. 13. april 1983. S. 55.</ref></noinclude>
	</blockquote>		</blockquote>

Marthe Glad: kvinnelenker

2018-04-27T12:20:20Z

kvinnelenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2018 kl. 12:20
Linje 2:		Linje 2:

	== Pølsebu i porten ==		== Pølsebu i porten ==
	{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.\|Cirka 1960\|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester Reidar Hagen og hans kone Josefine med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]].		{{thumb\|Poelsekiosk.jpg\|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.\|Cirka 1960\|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester [[Reidar Hagen]] og hans kone [[Josefine Hagen\|Josefine]] med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]].

	Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet\|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)\|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.		Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet\|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)\|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.
Linje 8:		Linje 8:
	Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.		Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)\|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)\|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.

	Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etterhvert ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker! Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].		Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etterhvert ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].

	Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.		Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak.
Linje 15:		Linje 15:

	== Et mangfoldig næringsliv... ==		== Et mangfoldig næringsliv... ==
	Brugata 14 har vært åsted for en mengde små og litt større bedrifter. Solveig Søberg forteller at på femtitallet lå det til høyre for porten en bandasjist, der skiltet hadde grønt kors og ordet "Bandage". Til venstre i selve portrommet var dør inn til tannlege Taugbøl i andre etasje.		Brugata 14 har vært åsted for en mengde små og litt større bedrifter. [[Solveig Søberg]] forteller at på femtitallet lå det til høyre for porten en bandasjist, der skiltet hadde grønt kors og ordet "Bandage". Til venstre i selve portrommet var dør inn til tannlege Taugbøl i andre etasje.

	I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted.		I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted.
Linje 36:		Linje 36:
	På femtitallet lå det tre leiligheter i Brugata 14. To hadde ankomst fra porten og lå i hhv andre og tredje etasje. Den siste leiligheten lå i andre etasje med inngang fra Stenersgate.		På femtitallet lå det tre leiligheter i Brugata 14. To hadde ankomst fra porten og lå i hhv andre og tredje etasje. Den siste leiligheten lå i andre etasje med inngang fra Stenersgate.

	I andre etasje bodde Johannes Jacobsen Ryen f.5/4 1875 på Grue Finnskog, gift med Petra Charlotte Johannesen f. 24/2 1872 i Glemmen, Fredrikstad. Petra var datter av lærer Morten Johansen. Johannes arbeidet på et tranlager i 1900. De hadde da barna Kaspara, Johan og Ivar. Året etter fikk de Erland. Petra fikk datteren Kaspara Magdalena i Fredrikstad med sagarbeider Herman Jensen før hun giftet seg. Kaspara giftet seg 1914 med Frithjof Johansen i Fredrikstad. Johan bodde hjemme til han giftet seg i Oslo Domkirke i 1922 med Margit Helene Hansen f.18/2 1900. De flyttet til Lørenskog der de fikk sønnen John Ryen. Johan var Klinker/Platearbeider ved Nylands verksted og hun Spinderske, og hun bodde i Sagveien 11. Petra ble boende i Brugata 14 som enke sammen med sønnene Ivar og også Johan da han flyttet hjem. Johannes og broren Jacob var gift med hver sin søster. Så sent som 1948 hadde Ivar fremdeles adresse Brugata 14. Han var da havnearbeider. Erland giftet seg 14/8 1923 i Domkirken med Hjørdis Solveig Hansen f.4/5 1906 og de fikk barna Reidar f.1924 og Gunvor f.1929. Erland emigrerte til USA i 1947. Johannes var på farssiden av slekten Lehmoinen. Hans mannsaner kan følges sammenhengende fra Carel Madtzen som var i Vålberget på Grue Finnskog da et fnnemanntall ble tatt opp i 1686. Han var født omkring 1630 i Helsingland. Anerekken hans går via Skallbäcken i Sødra Finnskoga til Matti Lehmoinen på Kärkkää i Hankasalmi i Finland.		I andre etasje bodde Johannes Jacobsen Ryen f.5/4 1875 på Grue Finnskog, gift med [[Petra Charlotte Johannesen]] f. 24/2 1872 i Glemmen, Fredrikstad. Petra var datter av lærer Morten Johansen. Johannes arbeidet på et tranlager i 1900. De hadde da barna Kaspara, Johan og Ivar. Året etter fikk de Erland. Petra fikk datteren Kaspara Magdalena i Fredrikstad med sagarbeider Herman Jensen før hun giftet seg. Kaspara giftet seg 1914 med Frithjof Johansen i Fredrikstad. Johan bodde hjemme til han giftet seg i Oslo Domkirke i 1922 med Margit Helene Hansen f.18/2 1900. De flyttet til Lørenskog der de fikk sønnen John Ryen. Johan var Klinker/Platearbeider ved Nylands verksted og hun Spinderske, og hun bodde i Sagveien 11. Petra ble boende i Brugata 14 som enke sammen med sønnene Ivar og også Johan da han flyttet hjem. Johannes og broren Jacob var gift med hver sin søster. Så sent som 1948 hadde Ivar fremdeles adresse Brugata 14. Han var da havnearbeider. Erland giftet seg 14/8 1923 i Domkirken med Hjørdis Solveig Hansen f.4/5 1906 og de fikk barna Reidar f.1924 og Gunvor f.1929. Erland emigrerte til USA i 1947. Johannes var på farssiden av slekten Lehmoinen. Hans mannsaner kan følges sammenhengende fra Carel Madtzen som var i Vålberget på Grue Finnskog da et fnnemanntall ble tatt opp i 1686. Han var født omkring 1630 i Helsingland. Anerekken hans går via Skallbäcken i Sødra Finnskoga til Matti Lehmoinen på Kärkkää i Hankasalmi i Finland.

	== Brugata 14 i dag ==		== Brugata 14 i dag ==