Brugata 19 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:28

2023-05-31T08:28:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:28
Linje 54:		Linje 54:
	* {{WP-lenke\|Jewish deportees from Norway during World War II\|en}}, lest 17.03.10		* {{WP-lenke\|Jewish deportees from Norway during World War II\|en}}, lest 17.03.10

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]

Vidariv: /* Kilder */

2021-06-21T08:14:46Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 08:14
Linje 50:		Linje 50:
	* Folketellinga 1910		* Folketellinga 1910
	* Folketellinga 1933		* Folketellinga 1933
	* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo.
	*[[Nicolai Heiestad\|Heiestad, Nicolai]]: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden. Oslo. 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042804010}}.		*[[Nicolai Heiestad\|Heiestad, Nicolai]]: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden. Oslo. 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042804010}}.
	* Houston independent media centre: [http://houston.indymedia.org/news/2007/03/56668.php Auschwitz death certificates], lest 17.03.10		* Houston independent media centre: [http://houston.indymedia.org/news/2007/03/56668.php Auschwitz death certificates], lest 17.03.10

Vidariv: /* Kilder */

2021-06-21T08:13:28Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 08:13
Linje 51:		Linje 51:
	* Folketellinga 1933		* Folketellinga 1933
	* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo.		* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo.
			*[[Nicolai Heiestad\|Heiestad, Nicolai]]: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden. Oslo. 1950. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042804010}}.
	* Houston independent media centre: [http://houston.indymedia.org/news/2007/03/56668.php Auschwitz death certificates], lest 17.03.10		* Houston independent media centre: [http://houston.indymedia.org/news/2007/03/56668.php Auschwitz death certificates], lest 17.03.10
	* {{WP-lenke\|Jewish deportees from Norway during World War II\|en}}, lest 17.03.10		* {{WP-lenke\|Jewish deportees from Norway during World War II\|en}}, lest 17.03.10

Kallrustad: Fletter inn artikkel fra Vaterland-prosjektet

2021-06-21T07:31:59Z

Fletter inn artikkel fra Vaterland-prosjektet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 07:31
Linje 2:		Linje 2:

	Da Paulsen hadde forretning i gården var det en lang, lav bygning her. Men i folketellingen for 1910 har adressen vokst til en større gård, med fem etasjer i forbygningen. I 1910 var det 74 personer som oppga Brugata 19 som bosted, og blant dem var Paulsen og hans familie (kona Anna og fire sønner) med en losjerende. De betalte 400 kroner i året for en fem roms leilighet i fjerde etasje. Like i nærheten, i en leilighet i andre etasje i sidebygningen, bodde Axels foreldre, Haagine og Edevin Emanuel Paulsen<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/leilighet/lf01036392221319/ Folketellinga 1910]</ref>.		Da Paulsen hadde forretning i gården var det en lang, lav bygning her. Men i folketellingen for 1910 har adressen vokst til en større gård, med fem etasjer i forbygningen. I 1910 var det 74 personer som oppga Brugata 19 som bosted, og blant dem var Paulsen og hans familie (kona Anna og fire sønner) med en losjerende. De betalte 400 kroner i året for en fem roms leilighet i fjerde etasje. Like i nærheten, i en leilighet i andre etasje i sidebygningen, bodde Axels foreldre, Haagine og Edevin Emanuel Paulsen<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/leilighet/lf01036392221319/ Folketellinga 1910]</ref>.

			Brugata 19 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 47.

			== Beskrivelse av tomten rundt siste halvdel av 1700-tallet ==
			I 1766 var det Tron Gregersen Dahl som eide denne tomten, og den ble taksert til 1400 riksdaler. Det var en hovedbygning og en sidebygning på gården, begge laget av lafteverk. I hvert fall ett av byggene var to etasjer høy, det andre var trolig en etasje høy. Mer enn dette får vi ikke vite i branntaksten fra dette året.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83063/103 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon ligger også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12139&rn=22&rc=431329386&index=0 databaser.tidvis.no]</ref>

			I branntaksten fra 1787 står det at eieren nå var Peder Mørch, og tomten ble taksert til 1200 riksdaler.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83068/69 SAO, Kristiania magistrat, L/La/Lac/L0002: Branntakster, 1791-1803], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]</ref> Det var fire bygninger på tomten; en hovedbygning, en sjøbod og to mindre bygninger.

			Hovedbygningen var laget av lafteverk og var en etasje høy, og hadde i tillegg en tilføyd bygning av bindingsverk på to etasjer. Det var fire værelser her, et kjøkken med skorstein og to bjelkekjellere. Det var en treetasjes, to dobbelte og en enkelt kakkelovn i bygningen. Ellers hadde bygningen steintak, og hadde syv fag vinduer vendt mot gaten og to fag vinduer vendt inn til gården. Sjøboden lå ved elven, og var en etasje høy. Den var innrettet til oppbevaringsbod og kornloft, og var laget av lafteverk. En bygning befant seg også på nordre side av gården. Denne var bygd av lafteverk og bindingsverk, og var en etasje høy. Bygningen hadde steintak og var innrettet til saltbod, og inneholdt også spiltau og et kornloft. Til slutt fantes det også en bakbygning på tomten, bygd av lafteverk og bestående av to etasjer. Dette bygget hadde steintak, og var innrettet til både oppbevaringsbod og matlaging. Her fantes det et bryggerhus, en bakerovn, skorstein og noen kobberbryggepanner.

			== Beskrivelse av tomten rundt 1800 ==
			I 1797 var det fortsatt Peder Mørch som eide tomten, men verdien hadde nå gått opp til 1900 riksdaler. Det ble påpekt at det hadde blitt gjort store endringer her siden siste taksering.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83066/219 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797], hentet fra Digitalarkivet. En transkribert versjon ligger også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12139&rn=22&rc=431329386&index=1 databaser.tidvis.no]</ref>

			Det var fem bygninger på tomten i 1797. Det nye med hovedbygningen var at den nå var en og en halv etasje høy, og at det hadde blitt tilføyd en bindingsverkbygning på østre side av huset, på en høy gråsteinsmur. I denne nye bygningen var det et værelse og et loft. Ellers var det nå også en krambod i hovedbygningen, og det hadde blitt lagt til en trapp opp mot gaven, som førte til et værelse. Antall vinduer hadde også blitt endret; det var nå tre fag engelske vinduer som vendte ut mot gaten, og fire fag engelske vinduer som vendte mot gården.

			Bakbygningen var nå en og en halv etasje høy, og bestod delvis av lafteverk og delvis av bindingsverk. Den fungerte fortsatt som både oppbevaringssted og kjøkken, med kobberbryggerpanner og skorstein, men nå fantes det også spiltau der. Bygningen på nordre side av gården hadde ikke gjennomgått store endringer, men var nå en og en halv etasje høy. Sjøboden hadde gjennomgått en del endringer; i branntaksten står det at den var bygget av bindingsverk med malte planker, og at den var dekket med takstein. Det hadde også blitt lagt til to værelser her, og det var to fag vinduer mot gaten og mot elven. Den femte bygningen på gården var ny, og befant seg på søndre side. Denne bygningen var to etasje høy, bygget av lafteverk og dekket med takstein. Her var det stall, fjøs, toalett og et høyloft.

			== Beboere i 1801 ==
			I 1801 bodde den 36 år gamle kjøpmannen Gudmund Pedersen her, sammen med sin familie; 25 år gamle Maren Pedersen (hans kone), 27 år gamle Karen Hansdatter (hans søster) og 12 år gamle Anne Larsdatter (konens søskenbarn).<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058232005024 Storgaden 47] i folketellingen fra 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet].</ref>

	== Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier ==		== Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier ==

Ida Tolgensbakk: /* Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier */ pirk

2016-09-08T08:35:22Z

Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2016 kl. 08:35
Linje 11:		Linje 11:
	I Brugata 19 sin oppgang 1, tredje etasje, bodde ifølge folketellingen for 1933 Herman (født 1880) og Hanna (født 1882) Jaschzic fra Latvia. De betalte 75 kroner i måneden for sine tre rom og kjøkken, som de delte med fem døtre og to sønner. To etasjer overfor familien Jaschzic bodde familien Leventhal med mor, far og fire sønner. Far Isak oppgis født i «Kurland (Lettland)», og kom kan hende til Norge på grunn av pogromene i hjemlandet. Isaks kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (?) (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. En familie på flyttefot med andre ord - kanskje på grunn av fattigdom og vanskeligheter med å få seg arbeid. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Kanskje har ting begynt å falle på plass for dem nå? Så veldig romslig med hensyn til plass har de nok ikke hatt det, for i 1932 kom ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Han var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens hun (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal var jøder, og Isak og Flora var blant dem som ble arrestert og sendt med [[M/S «Donau»]] 26. november 1942. Bare en uke seinere ble de drept i Auschwitz, 1. desember 1942<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. Sønnen Benjamin ble drept en måned seinere, 4. januar 1943<ref>Auschwitz death certificates</ref>.		I Brugata 19 sin oppgang 1, tredje etasje, bodde ifølge folketellingen for 1933 Herman (født 1880) og Hanna (født 1882) Jaschzic fra Latvia. De betalte 75 kroner i måneden for sine tre rom og kjøkken, som de delte med fem døtre og to sønner. To etasjer overfor familien Jaschzic bodde familien Leventhal med mor, far og fire sønner. Far Isak oppgis født i «Kurland (Lettland)», og kom kan hende til Norge på grunn av pogromene i hjemlandet. Isaks kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (?) (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. En familie på flyttefot med andre ord - kanskje på grunn av fattigdom og vanskeligheter med å få seg arbeid. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Kanskje har ting begynt å falle på plass for dem nå? Så veldig romslig med hensyn til plass har de nok ikke hatt det, for i 1932 kom ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Han var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens hun (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal var jøder, og Isak og Flora var blant dem som ble arrestert og sendt med [[M/S «Donau»]] 26. november 1942. Bare en uke seinere ble de drept i Auschwitz, 1. desember 1942<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. Sønnen Benjamin ble drept en måned seinere, 4. januar 1943<ref>Auschwitz death certificates</ref>.

	Det var også andre med utenlandsk bakgrunn i gården i 1933, og flere jøder blant dem. I tredje etasje i oppgang 3 bodde det to familer fra Latvia: en far og en datter, i tillegg til et ektepar med tre barn. Ikke så veldig romslig der heller med andre ord. I etasjen over dem bodde Simon og Selma Goldwasser med fire barn. Simon og de to sønnene Sigmund og Abel ble som familien Leventhal drept i Auschwitz. Guttene var 19 og 15 år gamle da de ble sendt inn i gasskammeret. Faren Simon ble drept i januar 1943<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. ~~I asfalten utenfor Brugata 19 er det lagt ned [[snublesteiner]] til deres minne.~~		Det var også andre med utenlandsk bakgrunn i gården i 1933, og flere jøder blant dem. I tredje etasje i oppgang 3 bodde det to familer fra Latvia: en far og en datter, i tillegg til et ektepar med tre barn. Ikke så veldig romslig der heller med andre ord. I etasjen over dem bodde Simon og Selma Goldwasser med fire barn. Simon og de to sønnene Sigmund og Abel ble som familien Leventhal drept i Auschwitz. Guttene var 19 og 15 år gamle da de ble sendt inn i gasskammeret. Faren Simon ble drept i januar 1943<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. I femte etasje bodde i 1933 Isja Pajkin fra Russland med sin kone Bertha og tre barn. Isja og sønnen Ivar ble arrestert hver for seg, 27. og 26. november. De døde samme dag, 1. desember 1942, 51 og 16 år gamle. Det ser ut til at minst 10, kanskje mange fler, av naboene som bodde i nummer 19 i 1933, var døde i 1943 - brutalt drept fordi de var jøder. I asfalten utenfor Brugata 19 er det lagt ned [[snublesteiner]] til deres minne.

	I femte etasje bodde i 1933 Isja Pajkin fra Russland med sin kone Bertha og tre barn. Isja og sønnen Ivar ble arrestert hver for seg, 27. og 26. november. De døde samme dag, 1. desember 1942, 51 og 16 år gamle. Det ser ut til at minst 10, kanskje mange fler, av naboene som bodde i nummer 19 i 1933, var døde i 1943 - brutalt drept fordi de var jøder.

	==Brannen i 1956 og fremover==		==Brannen i 1956 og fremover==

Ida Tolgensbakk: /* Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier */ legger til snublesteiner

2016-09-08T08:34:11Z

Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier: legger til snublesteiner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2016 kl. 08:34
Linje 11:		Linje 11:
	I Brugata 19 sin oppgang 1, tredje etasje, bodde ifølge folketellingen for 1933 Herman (født 1880) og Hanna (født 1882) Jaschzic fra Latvia. De betalte 75 kroner i måneden for sine tre rom og kjøkken, som de delte med fem døtre og to sønner. To etasjer overfor familien Jaschzic bodde familien Leventhal med mor, far og fire sønner. Far Isak oppgis født i «Kurland (Lettland)», og kom kan hende til Norge på grunn av pogromene i hjemlandet. Isaks kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (?) (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. En familie på flyttefot med andre ord - kanskje på grunn av fattigdom og vanskeligheter med å få seg arbeid. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Kanskje har ting begynt å falle på plass for dem nå? Så veldig romslig med hensyn til plass har de nok ikke hatt det, for i 1932 kom ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Han var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens hun (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal var jøder, og Isak og Flora var blant dem som ble arrestert og sendt med [[M/S «Donau»]] 26. november 1942. Bare en uke seinere ble de drept i Auschwitz, 1. desember 1942<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. Sønnen Benjamin ble drept en måned seinere, 4. januar 1943<ref>Auschwitz death certificates</ref>.		I Brugata 19 sin oppgang 1, tredje etasje, bodde ifølge folketellingen for 1933 Herman (født 1880) og Hanna (født 1882) Jaschzic fra Latvia. De betalte 75 kroner i måneden for sine tre rom og kjøkken, som de delte med fem døtre og to sønner. To etasjer overfor familien Jaschzic bodde familien Leventhal med mor, far og fire sønner. Far Isak oppgis født i «Kurland (Lettland)», og kom kan hende til Norge på grunn av pogromene i hjemlandet. Isaks kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (?) (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. En familie på flyttefot med andre ord - kanskje på grunn av fattigdom og vanskeligheter med å få seg arbeid. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Kanskje har ting begynt å falle på plass for dem nå? Så veldig romslig med hensyn til plass har de nok ikke hatt det, for i 1932 kom ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Han var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens hun (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal var jøder, og Isak og Flora var blant dem som ble arrestert og sendt med [[M/S «Donau»]] 26. november 1942. Bare en uke seinere ble de drept i Auschwitz, 1. desember 1942<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. Sønnen Benjamin ble drept en måned seinere, 4. januar 1943<ref>Auschwitz death certificates</ref>.

	Det var også andre med utenlandsk bakgrunn i gården i 1933, og flere jøder blant dem. I tredje etasje i oppgang 3 bodde det to familer fra Latvia: en far og en datter, i tillegg til et ektepar med tre barn. Ikke så veldig romslig der heller med andre ord. I etasjen over dem bodde Simon og Selma Goldwasser med fire barn. Simon og de to sønnene Sigmund og Abel ble som familien Leventhal drept i Auschwitz. Guttene var 19 og 15 år gamle da de ble sendt inn i gasskammeret. Faren Simon ble drept i januar 1943<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. I femte etasje bodde i 1933 Isja Pajkin fra Russland med sin kone Bertha og tre barn. Isja og sønnen Ivar ble arrestert hver for seg, 27. og 26. november. De døde samme dag, 1. desember 1942, 51 og 16 år gamle.		Det var også andre med utenlandsk bakgrunn i gården i 1933, og flere jøder blant dem. I tredje etasje i oppgang 3 bodde det to familer fra Latvia: en far og en datter, i tillegg til et ektepar med tre barn. Ikke så veldig romslig der heller med andre ord. I etasjen over dem bodde Simon og Selma Goldwasser med fire barn. Simon og de to sønnene Sigmund og Abel ble som familien Leventhal drept i Auschwitz. Guttene var 19 og 15 år gamle da de ble sendt inn i gasskammeret. Faren Simon ble drept i januar 1943<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. I asfalten utenfor Brugata 19 er det lagt ned [[snublesteiner]] til deres minne.

	Det ser ut til at minst 10, kanskje mange fler, av naboene som bodde i nummer 19 i 1933, var døde i 1943 - brutalt drept fordi de var jøder.		I femte etasje bodde i 1933 Isja Pajkin fra Russland med sin kone Bertha og tre barn. Isja og sønnen Ivar ble arrestert hver for seg, 27. og 26. november. De døde samme dag, 1. desember 1942, 51 og 16 år gamle. Det ser ut til at minst 10, kanskje mange fler, av naboene som bodde i nummer 19 i 1933, var døde i 1943 - brutalt drept fordi de var jøder.

	==Brannen i 1956 og fremover==		==Brannen i 1956 og fremover==

Vidariv: /* Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier */ bilde

2015-09-14T10:40:36Z

Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2015 kl. 10:40
Linje 4:		Linje 4:

	== Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier ==		== Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier ==
			{{thumb\|Snublesteiner_Brugata_19.JPG\|Minnesmerke, [[snublestener]], over [[Simon Goldwasser]], [[Alf Abel Goldwasser]], [[Sigmund Goldwasser]], [[Selma Goldwasser]], [[Isak Leventhal]], [[Flora Leventhal]], [[Leo Løgård]], [[Herman Millamed]], [[Isja Pajkin]] og [[Ivar Pajkin]]\|Vidar Iversen}}
	I 1933 var adressen vokst til en stor boliggård. Her bodde en mengde innflyttere fra hele Norge (særlig Østlandet), i tillegg til innvandrere fra forskjellige land. Oslo var en by i vekst på dette tidspunktet, og arbeidssøkende fra nær og fjern begynte oppholdet i hovedstaden i billige utleieleiligheter i sentrum.		I 1933 var adressen vokst til en stor boliggård. Her bodde en mengde innflyttere fra hele Norge (særlig Østlandet), i tillegg til innvandrere fra forskjellige land. Oslo var en by i vekst på dette tidspunktet, og arbeidssøkende fra nær og fjern begynte oppholdet i hovedstaden i billige utleieleiligheter i sentrum.

Vidariv: /* Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier */ småplukk

2015-09-07T13:59:40Z

Boliger for ferske Osloborgere, blant dem flere jødiske familier: småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2015 kl. 13:59
Linje 6:		Linje 6:
	I 1933 var adressen vokst til en stor boliggård. Her bodde en mengde innflyttere fra hele Norge (særlig Østlandet), i tillegg til innvandrere fra forskjellige land. Oslo var en by i vekst på dette tidspunktet, og arbeidssøkende fra nær og fjern begynte oppholdet i hovedstaden i billige utleieleiligheter i sentrum.		I 1933 var adressen vokst til en stor boliggård. Her bodde en mengde innflyttere fra hele Norge (særlig Østlandet), i tillegg til innvandrere fra forskjellige land. Oslo var en by i vekst på dette tidspunktet, og arbeidssøkende fra nær og fjern begynte oppholdet i hovedstaden i billige utleieleiligheter i sentrum.

	[[Jødar\|Jødene]] i Oslo hadde fra 1918-20 hatt sin egen [[synagoge]] i Bergstien, og fra 1921 i Calmeyers gate 15. De fleste jøder i byen bodde i nærheten av denne, mange i [[Osterhaus gate]], i [[Hausmannsgate]] og på nedre [[Grünerløkka]]. [[Jødene i Brugata\|Noen bodde også i Brugata]].		[[Jødar\|Jødene]] i Oslo hadde fra 1918-20 hatt sin egen [[synagoge]] i Bergstien, og fra 1921 i Calmeyers gate 15. De fleste jøder i byen bodde i nærheten av denne, mange i [[Osterhaus gate]], i [[Hausmanns gate (Oslo)\|Hausmannsgate]] og på nedre [[Grünerløkka]]. [[Jødene i Brugata\|Noen bodde også i Brugata]].

	I Brugata 19 sin oppgang 1, tredje etasje, bodde ifølge folketellingen for 1933 Herman (født 1880) og Hanna (født 1882) Jaschzic fra Latvia. De betalte 75 kroner i måneden for sine tre rom og kjøkken, som de delte med fem døtre og to sønner. To etasjer overfor familien Jaschzic bodde familien Leventhal med mor, far og fire sønner. Far Isak oppgis født i ~~"Kurland~~ (Lettland)", og kom kan hende til Norge på grunn av pogromene i hjemlandet. Isaks kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i ~~"Rhyl~~ (?) (England)" og de tre neste i Valbo i Sverige. En familie på flyttefot med andre ord - kanskje på grunn av fattigdom og vanskeligheter med å få seg arbeid. I 1933 er Isak ~~"agent"~~, mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Kanskje har ting begynt å falle på plass for dem nå? Så veldig romslig med hensyn til plass har de nok ikke hatt det, for i 1932 kom ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Han var kelner på "[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]", mens hun (født på [[Elverum]]) har fått tittelen ~~"husmor"~~ i folketellingen. Familien Leventhal var jøder, og Isak og Flora var blant dem som ble arrestert og sendt med [[M/S «Donau»]] 26. november 1942. Bare en uke seinere ble de drept i Auschwitz, 1. desember 1942<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. Sønnen Benjamin ble drept en måned seinere, 4. januar 1943<ref>Auschwitz death certificates</ref>.		I Brugata 19 sin oppgang 1, tredje etasje, bodde ifølge folketellingen for 1933 Herman (født 1880) og Hanna (født 1882) Jaschzic fra Latvia. De betalte 75 kroner i måneden for sine tre rom og kjøkken, som de delte med fem døtre og to sønner. To etasjer overfor familien Jaschzic bodde familien Leventhal med mor, far og fire sønner. Far Isak oppgis født i «Kurland (Lettland)», og kom kan hende til Norge på grunn av pogromene i hjemlandet. Isaks kone Flora var født i Liverpool. De fikk sitt første barn i «Rhyl (?) (England)» og de tre neste i Valbo i Sverige. En familie på flyttefot med andre ord - kanskje på grunn av fattigdom og vanskeligheter med å få seg arbeid. I 1933 er Isak «agent», mens sønnene arbeider som henholdsvis barberer, musiker, tanntekniker og visergutt. Kanskje har ting begynt å falle på plass for dem nå? Så veldig romslig med hensyn til plass har de nok ikke hatt det, for i 1932 kom ekteparet Simonsen inn til dem som losjerende. Han var kelner på «[[Grand Café (Oslo)\|Grand]]», mens hun (født på [[Elverum]]) har fått tittelen «husmor» i folketellingen. Familien Leventhal var jøder, og Isak og Flora var blant dem som ble arrestert og sendt med [[M/S «Donau»]] 26. november 1942. Bare en uke seinere ble de drept i Auschwitz, 1. desember 1942<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. Sønnen Benjamin ble drept en måned seinere, 4. januar 1943<ref>Auschwitz death certificates</ref>.

	Det var også andre med utenlandsk bakgrunn i gården i 1933, og flere jøder blant dem. I tredje etasje i oppgang 3 bodde det to familer fra Latvia: en far og en datter, i tillegg til et ektepar med tre barn. Ikke så veldig romslig der heller med andre ord. I etasjen over dem bodde Simon og Selma Goldwasser med fire barn. Simon og de to sønnene Sigmund og Abel ble som familien Leventhal drept i Auschwitz. Guttene var 19 og 15 år gamle da de ble sendt inn i gasskammeret. Faren Simon ble drept i januar 1943<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. I femte etasje bodde i 1933 Isja Pajkin fra Russland med sin kone Bertha og tre barn. Isja og sønnen Ivar ble arrestert hver for seg, 27. og 26. november. De døde samme dag, 1. desember 1942, 51 og 16 år gamle.		Det var også andre med utenlandsk bakgrunn i gården i 1933, og flere jøder blant dem. I tredje etasje i oppgang 3 bodde det to familer fra Latvia: en far og en datter, i tillegg til et ektepar med tre barn. Ikke så veldig romslig der heller med andre ord. I etasjen over dem bodde Simon og Selma Goldwasser med fire barn. Simon og de to sønnene Sigmund og Abel ble som familien Leventhal drept i Auschwitz. Guttene var 19 og 15 år gamle da de ble sendt inn i gasskammeret. Faren Simon ble drept i januar 1943<ref>Jewish deportees from Norway</ref>. I femte etasje bodde i 1933 Isja Pajkin fra Russland med sin kone Bertha og tre barn. Isja og sønnen Ivar ble arrestert hver for seg, 27. og 26. november. De døde samme dag, 1. desember 1942, 51 og 16 år gamle.

Kallrustad på 7. sep. 2015 kl. 13:02

2015-09-07T13:02:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2015 kl. 13:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brugata 19 - Teigen - 1961.jpg\|Brugata 19 sett fra Vaterlands bro, 1961.[[Truls Teigen]]}}'''[[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]''' i [[Oslo]] er det av husene i dagens [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] som ligger nærmest [[Vaterlands bru]]. På denne adressen bodde skøyteløpsverdensmesteren [[Axel Paulsen]], som blant annet er kjent for å ha oppfunnet axelhoppet. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Brugata 19 - Teigen - 1961.jpg\|Brugata 19 sett fra Vaterlands bro, 1961.\|[[Truls Teigen]]}}'''[[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]''' i [[Oslo]] er det av husene i dagens [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] som ligger nærmest [[Vaterlands bru]]. På denne adressen bodde skøyteløpsverdensmesteren [[Axel Paulsen]], som blant annet er kjent for å ha oppfunnet axelhoppet. </onlyinclude>

	Da Paulsen hadde forretning i gården var det en lang, lav bygning her. Men i folketellingen for 1910 har adressen vokst til en større gård, med fem etasjer i forbygningen. I 1910 var det 74 personer som oppga Brugata 19 som bosted, og blant dem var Paulsen og hans familie (kona Anna og fire sønner) med en losjerende. De betalte 400 kroner i året for en fem roms leilighet i fjerde etasje. Like i nærheten, i en leilighet i andre etasje i sidebygningen, bodde Axels foreldre, Haagine og Edevin Emanuel Paulsen<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/leilighet/lf01036392221319/ Folketellinga 1910]</ref>.		Da Paulsen hadde forretning i gården var det en lang, lav bygning her. Men i folketellingen for 1910 har adressen vokst til en større gård, med fem etasjer i forbygningen. I 1910 var det 74 personer som oppga Brugata 19 som bosted, og blant dem var Paulsen og hans familie (kona Anna og fire sønner) med en losjerende. De betalte 400 kroner i året for en fem roms leilighet i fjerde etasje. Like i nærheten, i en leilighet i andre etasje i sidebygningen, bodde Axels foreldre, Haagine og Edevin Emanuel Paulsen<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/leilighet/lf01036392221319/ Folketellinga 1910]</ref>.

Kallrustad: fotografen var Truls Teigen

2015-09-07T13:01:57Z

fotografen var Truls Teigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2015 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brugata 19 - Teigen - 1961.jpg\|Brugata 19 sett fra Vaterlands bro, 1961}}'''[[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]''' i [[Oslo]] er det av husene i dagens [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] som ligger nærmest [[Vaterlands bru]]. På denne adressen bodde skøyteløpsverdensmesteren [[Axel Paulsen]], som blant annet er kjent for å ha oppfunnet axelhoppet. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Brugata 19 - Teigen - 1961.jpg\|Brugata 19 sett fra Vaterlands bro, 1961.[[Truls Teigen]]}}'''[[Brugata 19 (Oslo)\|Brugata 19]]''' i [[Oslo]] er det av husene i dagens [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] som ligger nærmest [[Vaterlands bru]]. På denne adressen bodde skøyteløpsverdensmesteren [[Axel Paulsen]], som blant annet er kjent for å ha oppfunnet axelhoppet. </onlyinclude>

	Da Paulsen hadde forretning i gården var det en lang, lav bygning her. Men i folketellingen for 1910 har adressen vokst til en større gård, med fem etasjer i forbygningen. I 1910 var det 74 personer som oppga Brugata 19 som bosted, og blant dem var Paulsen og hans familie (kona Anna og fire sønner) med en losjerende. De betalte 400 kroner i året for en fem roms leilighet i fjerde etasje. Like i nærheten, i en leilighet i andre etasje i sidebygningen, bodde Axels foreldre, Haagine og Edevin Emanuel Paulsen<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/leilighet/lf01036392221319/ Folketellinga 1910]</ref>.		Da Paulsen hadde forretning i gården var det en lang, lav bygning her. Men i folketellingen for 1910 har adressen vokst til en større gård, med fem etasjer i forbygningen. I 1910 var det 74 personer som oppga Brugata 19 som bosted, og blant dem var Paulsen og hans familie (kona Anna og fire sønner) med en losjerende. De betalte 400 kroner i året for en fem roms leilighet i fjerde etasje. Like i nærheten, i en leilighet i andre etasje i sidebygningen, bodde Axels foreldre, Haagine og Edevin Emanuel Paulsen<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/leilighet/lf01036392221319/ Folketellinga 1910]</ref>.