Brugata 9 (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 11:00

2023-05-31T11:00:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:00
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.91385\|N\|10.756169\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91385\|N\|10.756169\|Ø}}

Vidariv: /* Skjenkested */ lenke

2021-05-27T07:49:57Z

Skjenkested: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 07:49
Linje 20:		Linje 20:

	==Skjenkested==		==Skjenkested==
	Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I Nicolai Heiestads memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet Rottefella. Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>		Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I [[Nicolai Heiestad\|Nicolai Heiestads]] memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet Rottefella. Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>

	Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold.		Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold.

PaulVIF: korr

2021-05-27T06:54:53Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 06:54
Linje 27:		Linje 27:

	==1930-tallet==		==1930-tallet==
	[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}\|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som ~~"en~~ nydelig gammel ~~dame"~~.		[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}\|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som «en nydelig gammel dame».

	I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden ~~"plaskedo"~~. Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]~~kjosken~~ på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>		I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden «plaskedo». Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kiosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad på 27. mai 2021 kl. 06:40

2021-05-27T06:40:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 06:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}		{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til [[Storgata (Oslo)\|Storgaden]] (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>

	Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>		Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>

Kallrustad: fletting

2021-05-27T06:40:13Z

fletting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 06:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}		{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>

	Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>		Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>

	I løpet av perioden fra 1938 til 2010 har bygningen fått lagt om taket. Pipene på taket er fjerna, og takets hunder er vekk. I tillegg er vinduene i andre etasje bytta ut med nye, mindre vinduer.</onlyinclude>		I løpet av perioden fra 1938 til 2010 har bygningen fått lagt om taket. Pipene på taket er fjerna, og takets hunder er vekk. I tillegg er vinduene i andre etasje bytta ut med nye, mindre vinduer.</onlyinclude>

			== Beskrivelse av tomten i 1797 ==
			[[Fil:Brugata 9(3).png\|miniatyr\|Brugata 9, avbildet i 1966 av Kari Paulsen]]
			[[Fil:Brugata 9 (2).png\|miniatyr\|Brugata 9. Bilde fra riksantikvaren, ukjent dato.]]
			I 1797 var det kjøpmann Erich Lystad som eide tomten, og den ble taksert til 630 riksdaler.

			Det fantes tre bygninger på tomten. Hovedbygningen befant seg i nordre hjørne av gården og var to etasjer høy. Den var bygget av lafteverk, med steintak. Bygningen innehold fire værelser, en krambod, en vedbod, kjøkken med skorstein og to enkelte kakkelovner. I underetasjen var det to tredobbelte fag med vinduer og et dobbelt fag vindu. I overetasjen var det fire dobbelte fag vinduer.

			De andre to bygningene på tomten var begge bygget av bindingsverk, og med malte planker. Den ene bygningen inneholdt et portrom. Den andre bygningen var halvannen etasje høy bakbygning, hadde takstein og var innrettet til matbod, tre spiltau og ett loft for oppbevaring av for. Denne bygningen var i god stand, og hadde ett fag med vinduer.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/83066/211 SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797], hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet]. En transkribert versjon ligger også på [https://databaser.tidvis.no/fireInsurance/assessment.jsp?id=12106&rn=14&rc=1769405765&index=0 databaser.tidvis.no]</ref>

			== Beboere i 1801 ==
			I 1801 bodde den 32 år gamle kjøpmannen Erich Lystad her, sammen med sin 20 år gamle dreng, Anders Evensen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058232004973 Storgaden 40, 41] i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra [https://www.digitalarkivet.no Digitalarkivet].</ref>

	==Skjenkested==		==Skjenkested==
Linje 17:		Linje 29:
	[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}\|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som "en nydelig gammel dame".		[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}\|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som "en nydelig gammel dame".

	I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden "plaskedo". Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kjosken på [[Lilletorget (Oslo)]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>		I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden "plaskedo". Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kjosken på [[Lilletorget (Oslo)\|Lilletorget]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 24:		Linje 36:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* "Brugata" i {{Oslo byleksikon 2000}}		* "Brugata" i {{Oslo byleksikon 2000}}
	Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i ''Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 2''. Schibsted, Oslo		*Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i ''Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 2''. Schibsted, Oslo

	{{brugata}}		{{brugata}}
Linje 34:		Linje 46:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.91385\|N\|10.756169\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91385\|N\|10.756169\|Ø}}

PaulVIF på 5. jun. 2019 kl. 08:01

2019-06-05T08:01:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2019 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}		{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. ~~Fram~~ til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>

	Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>		Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>

Vidariv: /* 1930-tallet */

2019-06-05T07:29:39Z

1930-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2019 kl. 07:29
Linje 17:		Linje 17:
	[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}\|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som "en nydelig gammel dame".		[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}\|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som "en nydelig gammel dame".

	I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden "plaskedo". Gjennom Liers ~~fortellig~~ får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kjosken på [[Lilletorget (Oslo)]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>		I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden "plaskedo". Gjennom Liers fortelling får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kjosken på [[Lilletorget (Oslo)]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 4. jun. 2019 kl. 18:40

2019-06-04T18:40:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 18:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}		{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. ~~I 2010 inneholder~~ gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Fram til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>

	Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>		Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>

Marthe Glad: kvinnelenker

2018-04-27T12:16:45Z

kvinnelenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2018 kl. 12:16
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. I 2010 inneholder gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. I 2010 inneholder gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>

	Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame Dorthea Wilberg eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>		Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>

	I løpet av perioden fra 1938 til 2010 har bygningen fått lagt om taket. Pipene på taket er fjerna, og takets hunder er vekk. I tillegg er vinduene i andre etasje bytta ut med nye, mindre vinduer.</onlyinclude>		I løpet av perioden fra 1938 til 2010 har bygningen fått lagt om taket. Pipene på taket er fjerna, og takets hunder er vekk. I tillegg er vinduene i andre etasje bytta ut med nye, mindre vinduer.</onlyinclude>

	==Skjenkested==		==Skjenkested==
	Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I Nicolai Heiestads memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet Rottefella. Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver Anna Karoline Andersen fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>		Fra slutten av 1870-åra og fram til 1920 hadde adressen skjenkested. I Nicolai Heiestads memoarer, ''En liten gutt fra Vaterland'' er det nevnt at skjenkestedet gikk under det lite smigrende navnet Rottefella. Heiestads bok handler hovedsakelig om 1880-tallet, og det er usikkert hvor lenge skjenkestedet bar dette tilnavnet.<ref>[[Nicolai Heiestad]]. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden, Oslo 1950.</ref> I 1910 er huset oppført som "Cafe og Logi for reisende", og i andre etasje bodde enkefru og resturantinnehaver [[Anna Karoline Andersen]] fra Aulibråten i Udnes anneks, Nes på Romerike, med sin familie og tjenerstab. Hun var født 6/12 1865 og hadde tre sønner og to døtre, alle født i Kristiania. I huset bodde dessuten faren hennes, Ole Andreas Andersen f.30/11 1827, også han fra Nes. I likhet med mange av innflytterne til Oslo var husets tjenestepiker folk fra arbeidsgivers hjemsted. I huset jobba Anna Andersen fra Grue Finnskog, et familiemedlem av resturantinnehaveren og to tjenestepiker som har oppført henholdsvis Grue kommune og Nes som sine fødesteder.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036392221115/ Folketelling 1910]</ref>

	Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold.		Anna Karoline var enke etter restauratør Anton Andersen fra Sande i Vestfold.
	Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen.		Anne Andersen var f. 11/9 1887 på plassen Håven ved Røgden i Grue Finnskog som datter av Ole Andersen, som var skomagersvend da han giftet seg 19/7 1885 i Petruskirken med Karoline Elisabet Nilsen f. 1857 i Årstad i Bergen. Hun var datter av mekanikerarbeider Mons Nilsen. Ole Andersen bodde som skomagermester i Værks Gade 13 ved ft. 1900 med kona Karoline, deres 6 barn og hans mor Kari Andersdatter som var enke. Ole var sønn av Anders Mathisen f. ca 1812 og han var den første på Håven ifg. Grueboka Finnskogen 1990 s.326. Han var av ætten Hyytiainen.
	Tjenestepiken fra Grue var Karen Gundersen f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. Johanne Amundsdatter. Tjenestepiken fra Nes var Sofie Karlsdatter f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen.		Tjenestepiken fra Grue var [[Karen Gundersen]] f.12/2 1882, datter av Ole Olsen Nybrænna g.m. [[Johanne Amundsdatter]]. Tjenestepiken fra Nes var [[Sofie Karlsdatter]] f.15/11 1894 som datterdatter av husmann under Grinaker, Amund Amundsen.

	==1930-tallet==		==1930-tallet==
	[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}\|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som "en nydelig gammel dame".		[[Bilde:Brugata9oslo1938.jpg\|Brugata 9 i 1938 {{Byline\|Ukjent}}\|thumb]] På 1930-tallet drev [[Trygve Sterud]] [[herreekvipering]]sforretning i første etasje i bygget. På 1930-tallet jobba ekspeditrisa frøken Villås hos Trygve Sterud. I tobakksforretningen ved siden av jobba ei dame ved navn frøken Stabenfeldt. Eva Johanne Lier omtaler henne som "en nydelig gammel dame".

	I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren Else Karin. Esthers mann var sjømann. Ifølge Eva Johanne Lier hadde huset i denne perioden "plaskedo". Gjennom Liers fortellig får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kjosken på [[Lilletorget (Oslo)]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>		I andre etasje var det to leiligheter. Fra omlag 1935-38 bodde Eva Johanne Lier (f. ca 1933) i en av leilighetene gårdens andre etasje. I naboleiligheten bodde i samme periode [[Esther Hauan]] med datteren [[Else Karin Hauan\|Else Karin]]. Esthers mann var sjømann. Ifølge [[Eva Johanne Lier]] hadde huset i denne perioden "plaskedo". Gjennom Liers fortellig får vi et inntrykk av Brugata som nærmiljø, Eva Johannes mor, Esther jobba i [[Narvesen]]kjosken på [[Lilletorget (Oslo)]], og familien hadde sin lege i [[Brugata 15 (Oslo)\|Brugata 15]].<ref>E-post fra Eva Johanne Lier 02.11.2010.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: koordinater

2013-11-07T14:00:53Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2013 kl. 14:00
Linje 23:		Linje 23:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* "Brugata" i ~~''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget.~~ Oslo 2000.		* "Brugata" i {{Oslo byleksikon 2000}}
	Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i ''Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 2''. Schibsted, Oslo		Nesheim, Alf 1993: "Garvergård fra 1700-tallet", i ''Kristiania i Oslo, hovedstadsvandringer med skissebok 2''. Schibsted, Oslo

Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{artikkelkoord\|59.91385\|N\|10.756169\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 06:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}		{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Brugata 9 var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til [[Storgata (Oslo)\|Storgaden]] (40, 41). Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>

	Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>		Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2019 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}		{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. ~~Fram~~ til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Fra 1978 til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>

	Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>		Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2019 kl. 18:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Roede moelle.JPG\|2010}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}		{{thumb\|Brugata_9.jpg\|2009}}
	<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. ~~I 2010 inneholder~~ gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>		<onlyinclude>'''[[Brugata 9 (Oslo)\|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra [[1700-tallet]]. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse<ref>Næsheim, Alf 1993:74</ref>. Fram til 2012 inneholdt gården vertshuset og pizzeriaen ''Den røde mølle''. <noinclude><ref>Oslo byleksikon 2000:side 81</ref></noinclude>

	Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>		Brugata 9 har som mange andre gårder i Brugata vært [[Leksikon:garver\|garver]]gård. Ifølge Alf Næsheim bodde det i 1750-årene to garvere her, Lars Pedersen og Jens Caspersen. Seinere bodde det [[høker]]e og kjøpmenn i gården. Rundt 1860 hadde enkemadame [[Dorthea Wilberg]] eiendommen, og leide ut til handelsborger Torsten Christiansen og skipperen Hans Mathiesen.<noinclude><ref>Næsheim 1993:74</ref></noinclude>