Bruker:Øyvind Nagy/Kladdeside - Sideversjonshistorikk

Øyvind Nagy: /* Sydal, stedet og samvirkelaget */

2010-05-29T23:47:34Z

Sydal, stedet og samvirkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2010 kl. 23:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{Studieoppgave}}		{{Studieoppgave}}

			== Dette er ikke en del av oppgaven ==
	== Sydal, stedet og samvirkelaget ==		== Sydal, stedet og samvirkelaget ==


	Denne artikkelen er et bidrag til nordnorsk [[samvirke]]lagshistorie, der det skal dreie seg om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]].		Denne artikkelen er et bidrag til nordnorsk [[samvirke]]lagshistorie, der det skal dreie seg om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]].

Øyvind Nagy: /* Sydal, stedet og samvirkelaget */

2010-05-24T20:05:41Z

Sydal, stedet og samvirkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 20:05
Linje 11:		Linje 11:
	Fra 1945 til 1961 holdt s-laget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra Gimsøystraumen. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal.		Fra 1945 til 1961 holdt s-laget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra Gimsøystraumen. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal.
	Plasseringen av s-laget var ganske sentral alt fra første stund: Det var jo båten som dannet grunnlaget for både samferdsel og næringsvirksomhet på den tiden.		Plasseringen av s-laget var ganske sentral alt fra første stund: Det var jo båten som dannet grunnlaget for både samferdsel og næringsvirksomhet på den tiden.
	En tid hadde også s-laget en bestyrer som var rekruttert på lokalt plan, Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Egil Øyvann, var den siste bestyreren i de gamle ”brakke”lokalene - fram til 1962. Da flyttet butikken inn i nyoppførte lokaler, og Roald Reinholdsen fra Vesterålen overtok ~~i 1962~~.<ref>Roald Reinholdsen,telefonsamtale</ref> <googlemap version="0.9" lat="68.26837" lon="14.282227" type="terrain" zoom="9">68.244575, 14.282775, Kleppstad, Nordland</googlemap>		En tid hadde også s-laget en bestyrer som var rekruttert på lokalt plan, Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Egil Øyvann, var den siste bestyreren i de gamle ”brakke”lokalene - fram til 1962. Da flyttet butikken inn i nyoppførte lokaler, og Roald Reinholdsen fra Vesterålen overtok.<ref>Roald Reinholdsen,telefonsamtale</ref> <googlemap version="0.9" lat="68.26837" lon="14.282227" type="terrain" zoom="9">68.244575, 14.282775, Kleppstad, Nordland</googlemap>

Øyvind Nagy: /* Sydal, stedet og samvirkelaget */

2010-05-24T19:58:00Z

Sydal, stedet og samvirkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 19:58
Linje 3:		Linje 3:


	Denne artikkelen er et bidrag til nordnorsk[[samvirke]]lagshistorie, der det skal dreie seg om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]].		Denne artikkelen er et bidrag til nordnorsk [[samvirke]]lagshistorie, der det skal dreie seg om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]].

	Først noen ord om stedet: Sydal har postnummer [[8313 Kleppstad]], og ligger i [[Vågan kommune]] i [[Nordland fylke]].		Først noen ord om stedet: Sydal har postnummer [[8313 Kleppstad]], og ligger i [[Vågan kommune]] i [[Nordland fylke]].

Øyvind Nagy: /* Sydal, stedet og samvirkelaget */

2010-05-24T12:09:09Z

Sydal, stedet og samvirkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:09
Linje 3:		Linje 3:


	~~Dette~~ et bidrag til nordnorsk[[samvirke]]lagshistorie~~. Denne artikkelen vil jeg~~ dreie om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]].		Denne artikkelen er et bidrag til nordnorsk[[samvirke]]lagshistorie, der det skal dreie seg om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]].

	Først noen ord om stedet: Sydal har postnummer [[8313 Kleppstad]], og ligger i [[Vågan kommune]] i [[Nordland fylke]].		Først noen ord om stedet: Sydal har postnummer [[8313 Kleppstad]], og ligger i [[Vågan kommune]] i [[Nordland fylke]].

Øyvind Nagy: /* Sydal, stedet og samvirkelaget */

2010-05-24T12:07:47Z

Sydal, stedet og samvirkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:07
Linje 3:		Linje 3:


	Dette et bidrag til nordnorsk[[samvirke]]lagshistorie. Denne artikkelen vil jeg dreie om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]]. Først noen ord om stedet: Sydal har postnummer [[8313 Kleppstad]], og ligger i [[Vågan kommune]] i [[Nordland fylke]].		Dette et bidrag til nordnorsk[[samvirke]]lagshistorie. Denne artikkelen vil jeg dreie om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]].

			Først noen ord om stedet: Sydal har postnummer [[8313 Kleppstad]], og ligger i [[Vågan kommune]] i [[Nordland fylke]].
	8313 Kleppstad består av tettstedene [[Allmenning]], [[Olderfjorden]], [[Kleppstad]], [[Rystad]], [[Sydal]], [[Gravermark]], [[Brenna søndre]], [[Brenna nordre]], [[Lille Festvåg]] og [[Sunnlandsfjorden]]. Sydal var i s-lagets dager - som i år 2010, det suverent største av disse små bygdesamfunnene. Jamført folketellingene i 1946, året etter at s-laget startet aktivt opp, sto Sydal dette året oppført med 235 innbyggere.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 2004. ''Lofotbilder 1940-1965'':385</ref>		8313 Kleppstad består av tettstedene [[Allmenning]], [[Olderfjorden]], [[Kleppstad]], [[Rystad]], [[Sydal]], [[Gravermark]], [[Brenna søndre]], [[Brenna nordre]], [[Lille Festvåg]] og [[Sunnlandsfjorden]]. Sydal var i s-lagets dager - som i år 2010, det suverent største av disse små bygdesamfunnene. Jamført folketellingene i 1946, året etter at s-laget startet aktivt opp, sto Sydal dette året oppført med 235 innbyggere.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 2004. ''Lofotbilder 1940-1965'':385</ref>
	En av de muntlige kildene bak artikkelen, Kåre Odd Larsen, er født tidlig på 30-tallet og oppvokst i Sydal. Ifølge Larsen ble Sydal samvirkelag startet som andelslag i 1943. Medlemsprotokollen i arkivmaterialet etter Sydal s-lag, går fra og med 1943, og bekrefter dermed dette. Den aktive butikkdriften ble startet opp to år senere, i 1945.		En av de muntlige kildene bak artikkelen, Kåre Odd Larsen, er født tidlig på 30-tallet og oppvokst i Sydal. Ifølge Larsen ble Sydal samvirkelag startet som andelslag i 1943. Medlemsprotokollen i arkivmaterialet etter Sydal s-lag, går fra og med 1943, og bekrefter dermed dette. Den aktive butikkdriften ble startet opp to år senere, i 1945.

Øyvind Nagy: /* Moderniseringsprosess i bygda på 50-og 60-tallet */

2010-05-24T12:07:07Z

Moderniseringsprosess i bygda på 50-og 60-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:07
Linje 17:		Linje 17:
	Idet Sydal er et bokstavlig talt lite lokalsamfunn, er det et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Derfor vil nok det rent statistisk, regnskapsmessige bli noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid seg om en bedrift i bystrøk. Menneskelige forhold blir viet en del oppmerksomhet.		Idet Sydal er et bokstavlig talt lite lokalsamfunn, er det et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Derfor vil nok det rent statistisk, regnskapsmessige bli noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid seg om en bedrift i bystrøk. Menneskelige forhold blir viet en del oppmerksomhet.

	=== '''~~Moderniseringsprosess~~ i ~~bygda~~ på 50-og 60-tallet''' ===		=== '''Moderniseringsprosessen i Sydal på 50-og 60-tallet''' ===

	Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 62: Ny skole stod ferdig i 1956, og i 1961 var også den nye tannklinikken ferdig. Det nye s-laget ble reist i 1962.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 2004. Lofotbilder 1940-1965: 394</ref>		Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 62: Ny skole stod ferdig i 1956, og i 1961 var også den nye tannklinikken ferdig. Det nye s-laget ble reist i 1962.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 2004. Lofotbilder 1940-1965: 394</ref>

Øyvind Nagy: /* Problemstilling */

2010-05-24T12:06:15Z

Problemstilling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:06
Linje 14:		Linje 14:
	=== '''Problemstilling''' ===		=== '''Problemstilling''' ===

	Når det gjelder problemstilling, vil vinklingen i artikkelen hovedsaklig ligge på s-lagets sosiale/samfunnsbyggende funksjon. Dette må presiseres litt nærmere: ”Sosialt” og ”samfunnsbyggende” blir delt opp i noen underparametre. Gjennom dette blir det gjort et forsøk på å framstille s-lagets mangfoldige rolle i lokalsamfunnet, samtidig som framstillingen vil dreie seg om selve bygdesamfunnet.		Når det gjelder problemstilling, vil vinklingen i artikkelen hovedsaklig ligge på s-lagets sosiale og samfunnsbyggende funksjon. Dette må presiseres litt nærmere: ”Sosialt” og ”samfunnsbyggende” blir delt opp i noen underparametre. Gjennom dette blir det gjort et forsøk på å framstille s-lagets mangfoldige rolle i lokalsamfunnet, samtidig som framstillingen vil dreie seg om selve bygdesamfunnet.
	Idet Sydal er et bokstavlig talt lite lokalsamfunn, er det et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Derfor vil nok det rent statistisk, regnskapsmessige bli noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid seg om en bedrift i bystrøk. Menneskelige forhold blir viet en del oppmerksomhet.		Idet Sydal er et bokstavlig talt lite lokalsamfunn, er det et mål å framheve vekselvirkningen mellom bygda og s-laget, like mye som s-laget som selvstendig økonomisk enhet. Derfor vil nok det rent statistisk, regnskapsmessige bli noe nedtonet i forhold til hva det ville vært om det hadde dreid seg om en bedrift i bystrøk. Menneskelige forhold blir viet en del oppmerksomhet.

Øyvind Nagy: /* Sydal, stedet og samvirkelaget */

2010-05-24T12:05:17Z

Sydal, stedet og samvirkelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:05
Linje 4:		Linje 4:

	Dette et bidrag til nordnorsk[[samvirke]]lagshistorie. Denne artikkelen vil jeg dreie om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]]. Først noen ord om stedet: Sydal har postnummer [[8313 Kleppstad]], og ligger i [[Vågan kommune]] i [[Nordland fylke]].		Dette et bidrag til nordnorsk[[samvirke]]lagshistorie. Denne artikkelen vil jeg dreie om det forhenværende, lokale s-laget i [[Sydal]]. Først noen ord om stedet: Sydal har postnummer [[8313 Kleppstad]], og ligger i [[Vågan kommune]] i [[Nordland fylke]].
	8313 Kleppstad består av tettstedene [[Allmenning]], [[Olderfjorden]], [[Kleppstad]], [[Rystad]], [[Sydal]], [[Gravermark]], [[Brenna søndre]], [[Brenna nordre]], [[Lille Festvåg]] og [[Sunnlandsfjorden]]. Sydal var i s-lagets dager - som i år 2010, det suverent største av disse små bygdesamfunnene. Jamført folketellingene i 1946, året etter at s-laget startet aktivt opp, sto Sydal dette året oppført med 235 innbyggere <ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 2004. ''Lofotbilder 1940-1965'':385</ref>.		8313 Kleppstad består av tettstedene [[Allmenning]], [[Olderfjorden]], [[Kleppstad]], [[Rystad]], [[Sydal]], [[Gravermark]], [[Brenna søndre]], [[Brenna nordre]], [[Lille Festvåg]] og [[Sunnlandsfjorden]]. Sydal var i s-lagets dager - som i år 2010, det suverent største av disse små bygdesamfunnene. Jamført folketellingene i 1946, året etter at s-laget startet aktivt opp, sto Sydal dette året oppført med 235 innbyggere.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 2004. ''Lofotbilder 1940-1965'':385</ref>
	En av de muntlige kildene bak artikkelen, Kåre Odd Larsen, er født tidlig på 30-tallet og oppvokst i Sydal. Ifølge Larsen ble Sydal samvirkelag startet som andelslag i 1943. Medlemsprotokollen i arkivmaterialet etter Sydal s-lag, går fra og med 1943, og bekrefter dermed dette. Den aktive butikkdriften ble startet opp to år senere, i 1945.		En av de muntlige kildene bak artikkelen, Kåre Odd Larsen, er født tidlig på 30-tallet og oppvokst i Sydal. Ifølge Larsen ble Sydal samvirkelag startet som andelslag i 1943. Medlemsprotokollen i arkivmaterialet etter Sydal s-lag, går fra og med 1943, og bekrefter dermed dette. Den aktive butikkdriften ble startet opp to år senere, i 1945.

	Fra 1945 til 1961 holdt s-laget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra Gimsøystraumen. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal.		Fra 1945 til 1961 holdt s-laget til i lokaler på kaia nede i ”sydalspollen”. Sydalspollen er en stor vik, nesten en liten grunn fjordarm, som forgrener seg ut fra Gimsøystraumen. På den ene siden av denne viken ligger Rystad, og på den andre ligger Sydal.
	Plasseringen av s-laget var ganske sentral alt fra første stund: Det var jo båten som dannet grunnlaget for både samferdsel og næringsvirksomhet på den tiden.		Plasseringen av s-laget var ganske sentral alt fra første stund: Det var jo båten som dannet grunnlaget for både samferdsel og næringsvirksomhet på den tiden.
	En tid hadde også s-laget en bestyrer som var rekruttert på lokalt plan, Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Egil Øyvann, var den siste bestyreren i de gamle ”brakke”lokalene - fram til 1962. Da flyttet butikken inn i nyoppførte lokaler, og Roald Reinholdsen fra Vesterålen overtok i 1962<ref>Roald Reinholdsen,telefonsamtale</ref>. <googlemap version="0.9" lat="68.26837" lon="14.282227" type="terrain" zoom="9">68.244575, 14.282775, Kleppstad, Nordland</googlemap>		En tid hadde også s-laget en bestyrer som var rekruttert på lokalt plan, Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Egil Øyvann, var den siste bestyreren i de gamle ”brakke”lokalene - fram til 1962. Da flyttet butikken inn i nyoppførte lokaler, og Roald Reinholdsen fra Vesterålen overtok i 1962.<ref>Roald Reinholdsen,telefonsamtale</ref> <googlemap version="0.9" lat="68.26837" lon="14.282227" type="terrain" zoom="9">68.244575, 14.282775, Kleppstad, Nordland</googlemap>

Øyvind Nagy: /* Moderniseringsprosess i bygda på 50-og 60-tallet */

2010-05-24T12:03:59Z

Moderniseringsprosess i bygda på 50-og 60-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:03
Linje 19:		Linje 19:
	=== '''Moderniseringsprosess i bygda på 50-og 60-tallet''' ===		=== '''Moderniseringsprosess i bygda på 50-og 60-tallet''' ===

	Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 62: Ny skole stod ferdig i 1956, og i 1961 var også den nye tannklinikken ferdig. Det nye s-laget ble reist i 1962<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 2004. Lofotbilder 1940-1965: 394</ref>.		Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 62: Ny skole stod ferdig i 1956, og i 1961 var også den nye tannklinikken ferdig. Det nye s-laget ble reist i 1962.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 2004. Lofotbilder 1940-1965: 394</ref>
	Når man legger til at bygda også fikk elektrisk strøm i 1957, må dette ha vært en ganske revolusjonerende periode. Det er da også fra omtrent denne tiden av, og framover det er størst tilkgang på kildematerialet, både skriftlig og muntlig.		Når man legger til at bygda også fikk elektrisk strøm i 1957, må dette ha vært en ganske revolusjonerende periode. Det er da også fra omtrent denne tiden av, og framover det er størst tilkgang på kildematerialet, både skriftlig og muntlig.
	Om ikke før, så må Sydal s-lag fra denne perioden av kunne kategoriseres under det [[Forbrukersamvirket]] selv kaller ”Den assorterte butikk” <ref>Innstilling fra NKLs utredningskomite, 1966: 42</ref>.		Om ikke før, så må Sydal s-lag fra denne perioden av kunne kategoriseres under det [[Forbrukersamvirket]] selv kaller ”Den assorterte butikk”.<ref>Innstilling fra NKLs utredningskomite, 1966: 42</ref>

	På grunn av bredden i varetilbudet, er det lett å ane konturene av butikkens rolle som totalleverandør av varer og tjenester i ei lita bygd. Foruten s-laget og ungdomshuset hadde jo Sydal bare det nevnte tannlegekontoret og skolen som samlingspunkt.		På grunn av bredden i varetilbudet, er det lett å ane konturene av butikkens rolle som totalleverandør av varer og tjenester i ei lita bygd. Foruten s-laget og ungdomshuset hadde jo Sydal bare det nevnte tannlegekontoret og skolen som samlingspunkt.

Øyvind Nagy: /* Hadde s-laget noen sosial eller samfunnsbyggende funksjon i nærmiljøet? */

2010-05-24T12:02:38Z

Hadde s-laget noen sosial eller samfunnsbyggende funksjon i nærmiljøet?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:02
Linje 31:		Linje 31:
	== '''Hadde s-laget noen sosial eller samfunnsbyggende funksjon i nærmiljøet?''' ==		== '''Hadde s-laget noen sosial eller samfunnsbyggende funksjon i nærmiljøet?''' ==

	Verden ~~var~~ ”større” for noen år siden enn ~~det~~ den er i skrivende stund (2010). Dette gjaldt nok ikke minst Sydal, som fikk elektrisk strøm først i ~~1956~~. I tillegg har vei forbindelsen mellom øyene i Lofoten vært under utbygging over tid. Vi skal ikke ~~så veldig langt~~ tilbake i tid for å finne at man i ~~dette området~~ var mer eller mindre avhengig av båt ~~(60-tallet)~~.		Verden føltes nok ”større” for noen år siden enn den gjør i skrivende stund (2010). Dette gjaldt nok ikke minst Sydal, som fikk elektrisk strøm først i 1957. I tillegg har vei forbindelsen mellom øyene i Lofoten vært under utbygging over tid. Man skal ikke lenger tilbake i tid enn 60-tallet, for å finne at man i denne regionen var mer eller mindre avhengig av båt.
	Der [[E10]] gjennom [[Lofoten]] litt etter litt har fått broforbindelse, var det for få tiår siden fergeforbindelse. ~~Derfor~~ er det sannsynlig at små tettsteder, som Sydal, ~~utgjorde~~ mer ”selvstendige” enheter før enn i dag. S-lagets helhetlige profil må vel av ~~denne grunn kunne sies å~~ ha passet godt inn i ei lita bygd som Sydal: Butikken fikk fort status som en slags totalleverandør for bygda~~, idet bredden~~ i varespekteret gjorde at den ble leverandør av diverse forsyninger og materiell, både til fiskeflåte, sauebønder og til husholdningene. Det skal vel heller ikke underslås at butikken også ble et kjærkomment tilskudd i det lokale arbeidsmarkedet, ~~og sysselsatte~~ på det meste tre personer på heltid. Butikken var også et sosialt samlingspunkt for folk - spesielt for barna, som samlet seg der etter skoletid <ref>Bjørnar M. Pedersen</ref>.		Der [[E10]] gjennom [[Lofoten]] litt etter litt har fått broforbindelse, var det for få tiår siden fergeforbindelse.

			Av den grunn er det sannsynlig at små tettsteder, som Sydal, var mer ”selvstendige” enheter før enn i dag. S-lagets helhetlige profil må vel av derfor ha passet godt inn i ei lita bygd som Sydal: Butikken fikk fort status som en slags totalleverandør for bygda. Bredden i varespekteret gjorde at den ble leverandør av diverse forsyninger og materiell, både til fiskeflåte, sauebønder og til husholdningene.

			Det skal vel heller ikke underslås at butikken også ble et kjærkomment tilskudd til den lokale infrastrukturen. Dette gjaldt også i det lokale arbeidsmarkedet, der s-laget på det meste sysselsatte tre personer på heltid. Butikken var også et sosialt samlingspunkt for folk, spesielt for barna, som samlet seg der etter skoletid. <ref>Bjørnar M. Pedersen</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/></onlyinclude>		<references/></onlyinclude>