Bruker:Øyvind Nagy/Kladdeside02 - Sideversjonshistorikk

Øyvind Nagy: /* Det som står på denne siden er ikke lenger med i fremstillingen, men jeg lar det bli stående inntil videre */

2010-05-27T22:12:32Z

Det som står på denne siden er ikke lenger med i fremstillingen, men jeg lar det bli stående inntil videre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 22:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{Studieoppgave}}		{{Studieoppgave}}
	==~~Det som står på denne~~ siden er ikke lenger med i ~~fremstillingen~~, men jeg lar ~~det~~ bli stående inntil videre ==		==Denne siden er ikke lenger med i oppgavefremstillingen, men jeg lar teksten bli stående inntil videre ==

	== Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet ==		== Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet ==

Øyvind Nagy: /* Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet. */ Det meste av teksten på denne siden er kopiert over i Øyvind Nagy kladdeside01

2010-05-27T22:11:26Z

Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet.: Det meste av teksten på denne siden er kopiert over i Øyvind Nagy kladdeside01

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 22:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{Studieoppgave}}		{{Studieoppgave}}
	==Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet. ==		==Det som står på denne siden er ikke lenger med i fremstillingen, men jeg lar det bli stående inntil videre ==

			== Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet ==
	Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 62: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1962. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal!		Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 62: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1962. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal!

Øyvind Nagy: Avsnittet "sentralisering er flyttet til Øyvind Nagy kladdeside01

2010-05-27T16:43:06Z

Avsnittet "sentralisering er flyttet til Øyvind Nagy kladdeside01

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 16:43
Linje 30:		Linje 30:
	Bjørnar mener også å huske at en av bygdas egne, Jarle Magne Rystad(født i 1931), fra Rystad, var sentral i innføringen av selvbetjeningsprinsippet i Norge. Jarle hadde tatt utdannelse i USA, og tok med seg ideer han hadde plukket opp der, hjem til Norge. J. M. Rystad og en kompanjong skal så i sin tur ha introdusert selvbetjeningsprinsippet via et konsulentfirma de drev i Bærum .		Bjørnar mener også å huske at en av bygdas egne, Jarle Magne Rystad(født i 1931), fra Rystad, var sentral i innføringen av selvbetjeningsprinsippet i Norge. Jarle hadde tatt utdannelse i USA, og tok med seg ideer han hadde plukket opp der, hjem til Norge. J. M. Rystad og en kompanjong skal så i sin tur ha introdusert selvbetjeningsprinsippet via et konsulentfirma de drev i Bærum .
	(Her må jeg foreløpig ta et lite forbehold, men denne historien skal jeg prøve å sjekke opp med J. M. Rystad)		(Her må jeg foreløpig ta et lite forbehold, men denne historien skal jeg prøve å sjekke opp med J. M. Rystad)

	~~== Sentralisering ==~~
	[[Bilde:S-lag i Lofoten IMG 8035.JPG\|thumb\|Oversikt over s-lag i Lofoten, 1972. Fra strukturutvalgets forslag til handlingsprogram, utarbeidet av kooperasjonen i Bodø salgsdistrikt. Sydal s-lag Arkiv]]Petter Løvdal var bestyrer ved Lofoten samvirkelag fra 1980 og fram til han gikk av med pensjon i 2009.
	Løvdal kunne fortelle at Sydal s-lag ikke lå inn under Lofoten samvirkelag, men stod utenfor sammenslutningen. Levninger i det skriftlige arkivmaterialet etter Sydal s-lag kan bekrefte denne opplysningen: Jamført revisjonsrapport av 27. april 1984, ble det på årsmøtet 23. 04. 84 holdt avstemning omkring spørsmål om innmelding i Lofoten samvikelag. Resultatet ble 28 stemmer for og 3 stemmer mot. På dette tidspunktet ble Sydal s-lag likevel anmodet av NKL Bodø om å avvente med å gå inn i Lofoten samvirkelag "på grunn av lagets stilling". Det var for øyeblikket et underskudd i laget.

	Allerede i 1972 hadde ”Strukturutvalget for Bodø salgsdistrikt” ved Anders Antonsen og saksbehandler Sigurd Hugås i en innstilling gått inn for at alle s-lagene i Vågan, deriblant Sydal, skulle samles under en felles administrativ enhet, under navnet [[AUSTVÅGØY SAMVIRKELAG]]. På [[Austvågøy]] var det på dette tidspunktet tre butikker: Svolvær, med 285 medl. og 8 ansatte, Kabelvåg, med 240 medl. og 6 ansatte og Sydal med 90 medl. og 2 ansatte. Strukturutvalgets forslag ble begrunnet med tapte markedsandeler, effektivisering, og ”de små enhetenes begrensede muligheter for ekspansjon”.<ref>Kooperasjonen, Bodø salgsdistrikt. Strukturutvalgets forslag til handlingsprogram. Bodø,august 1972</ref>
	Svolvær, som i 2010 er Austvågøys (og Lofotens) største tettsted, pekte seg også i 1972 ut som regionens sentrum. Sydal s-lag rettet seg ikke etter stukturutvalgets innstilling i 1972, idet det var fordeler ved å stå utenfor.

	I 1972 var veinettet i Lofoten relativt fragmentarisk, da det fremdeles ”manglet” noen broer, sett i forhold til dagens E10. På dette tidspunkt(1972) var det kommet broforbindelse østover, over Olderfjorden. I vestlig retning, over Gimsøystraumen og på Sundklakk, skulle det enda gå to til tre år før broene var på plass. De vurderingene ”strukturutvalget" gjorde i sin innstilling, var derfor også strategiske og rettet inn mot en antatt framtidig utvikling.

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Øyvind Nagy: /* Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet. */

2010-05-26T20:05:27Z

Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2010 kl. 20:05
Linje 5:		Linje 5:
	Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder her, må det ikke trekkes forhastede konklusjoner, men denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Denne planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>		Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder her, må det ikke trekkes forhastede konklusjoner, men denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Denne planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>
	Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.		Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.
	</blockquote>Det som er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege~~. Fra~~ høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>		</blockquote>Det som er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege, og fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>

	I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt. i årenes løp har fraflyttingen gjort seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I tillegg til at både tannlegen og s-laget er borte, har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse.		I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt. i årenes løp har fraflyttingen gjort seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I tillegg til at både tannlegen og s-laget er borte, har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse.

Øyvind Nagy: /* Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet. */

2010-05-26T20:02:13Z

Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2010 kl. 20:02
Linje 3:		Linje 3:
	Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 62: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1962. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal!		Sydal var gjennom en fornyelsesprosess fra 1956 – 62: I 1956 sto ny skole ferdig . Den ble oppført av firmaet Brødrene Abrahamsen fra Kabelvåg, til budsjettert pris på 350000 kroner. I løpet av 1961 var også den nye tannklinikken ferdigbygd. Som om ikke dette var nok, sto det nye s-laget ferdig i 1962. Her kan vi legge til at bygda også hadde fått elektrisk strøm fra Kvitfossen i 1957. Strømleveransen ble ytterligere stabilisert fra 1960, med "sekundærstasjon" og strøm fra [[Innset]] i [[Bardu]].<ref>Smaaskjær, Svein Lofotbilder 1940-65: 388</ref> Dette må med andre ord ha vært en ganske revolusjonerende periode for Sydal!

	~~Det~~ må ikke trekkes forhastede konklusjoner ~~her~~, men denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Denne planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>		Da det dessvere ikke er tilgang til sikre kilder her, må det ikke trekkes forhastede konklusjoner, men denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Denne planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>
	Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.		Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.
	</blockquote>Det som er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege. Fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>		</blockquote>Det som er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege. Fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>

Øyvind Nagy: /* Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet. */

2010-05-26T19:59:29Z

Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2010 kl. 19:59
Linje 7:		Linje 7:
	</blockquote>Det som er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege. Fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>		</blockquote>Det som er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege. Fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>

	I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt. i årenes løp har fraflyttingen gjort seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I ~~tilleg~~ har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse.		I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt. i årenes løp har fraflyttingen gjort seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I tillegg til at både tannlegen og s-laget er borte, har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse.

	=== Modernisering og utvidet vareutvalg ===		=== Modernisering og utvidet vareutvalg ===

Øyvind Nagy: /* Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet. */

2010-05-26T19:57:43Z

Fornyelsesprosessen i Sydal på 50- og 60- tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2010 kl. 19:57
Linje 5:		Linje 5:
	Det må ikke trekkes forhastede konklusjoner her, men denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Denne planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>		Det må ikke trekkes forhastede konklusjoner her, men denne utviklingen hadde kanskje sammenheng med [[Utbyggingsfondets Nord-Norgeplan]]. Denne planen ble vedtatt i februar 1952, og programmet skulle gjelde fram til 1960.<ref>'''Hva er....Hvordan virker....Nord-Norgeplanen'''. Utgitt av Utbyggingsfondet for Nord-Norge. Oslo 1953</ref>Planen ble gjennomført i rykk og napp i landsdelen i årene som fulgte. Et av formålene med planen var å heve velstandsnivået i Nord-Norge ved å besørge utbygging av veier, kraftverk og annen infrastruktur. Det var her også snakk om havner, boliger, skole og lignende. [[Einar Gerhardsen]] sa i [[stortinget]] dette om Nord-Norgeplanen: <blockquote>
	Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.		Skal en med noen enkle ord prøve å karakterisere ideen med utbyggingsprogrammet, må det være at de som bor i Nord-Norge, så langt råd er, skal få det samme startgrunnlag som befolkningen i landet ellers.
	</blockquote>Det som er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege. Fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref> I ~~2010~~ har rasjonalisering ført til at også Sydal skole er under trussel om nedleggelse.		</blockquote>Det som er klart her, er at Sydal ble et lite sentrum i området: Barna i Sydal og nærmeste omegn trengte ikke lenger reise til Henningsvær for å gå til tannlege. Fra høsten 1962 måtte barna i Brenna, Kleppstad og de andre små bygdene rundt omkring begynne på skolen i Sydal. Dermed ble småskolene i Brenna og Kleppstad nedlagt.<ref>Smaaskjær, Svein. Lofotbilder 1940-65: 394</ref>

			I 1960 bodde det 235 mennesker i Sydal/Gravermark, med tillegg av de små bygdesamfunnene rundt. i årenes løp har fraflyttingen gjort seg gjeldende, og i 2001 var folketallet i Sydal/Gravermark nede i 174. I tilleg har rasjonalisering ført til at også Sydal skole i 2010 er under trussel om nedleggelse.

	=== Modernisering og utvidet vareutvalg ===		=== Modernisering og utvidet vareutvalg ===

Øyvind Nagy: /* Modernisering og utvidet vareutvalg */

2010-05-24T12:36:34Z

Modernisering og utvidet vareutvalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:36
Linje 20:		Linje 20:

	En muntlig kilde, Terje Nilsen, har kunnet fortelle at det også var ”bensinpumpe” og utsalg av kunstgjødsel på s-laget da det lå oppe i ”veikrysset” (fra 1962), men dette tilbudet ble etter hvert avsluttet på grunn av strengere krav fra myndighetene.<ref>Terje Nilsen 30. 01. 2010</ref>		En muntlig kilde, Terje Nilsen, har kunnet fortelle at det også var ”bensinpumpe” og utsalg av kunstgjødsel på s-laget da det lå oppe i ”veikrysset” (fra 1962), men dette tilbudet ble etter hvert avsluttet på grunn av strengere krav fra myndighetene.<ref>Terje Nilsen 30. 01. 2010</ref>
	Fra ~~ca. 1980~~ ble også det øvrige vareutvalget innskrenket, idet butikken ble omdannet til s-nærkjøp. Dette var et ledd i en landsomfattende omlegging i regi av NKL.		Fra 1981 av ble også det øvrige vareutvalget innskrenket, idet butikken ble omdannet til s-nærkjøp. Dette var et ledd i en landsomfattende omlegging i regi av NKL, som også innebar nedbygging av det lokale lageret.

	=== Hadde en av Sydals "sønner" en rolle i s-lagenes selvbetjeningsrevolusjon? ===		=== Hadde en av Sydals "sønner" en rolle i s-lagenes selvbetjeningsrevolusjon? ===

Øyvind Nagy: /* Modernisering og utvidet vareutvalg */

2010-05-24T12:33:48Z

Modernisering og utvidet vareutvalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:33
Linje 18:		Linje 18:

	Ved høytidelige anledninger ser man norske flagg, som vaier stolt fra flaggstengene rundt om i bygda. Det er god grunn til å tro at mange av disse flaggene i sin tid ble innkjøpt fra Sydal s-lag. Flagg med diverse tilbehør inngikk nemlig også i s-lagets varesortiment.		Ved høytidelige anledninger ser man norske flagg, som vaier stolt fra flaggstengene rundt om i bygda. Det er god grunn til å tro at mange av disse flaggene i sin tid ble innkjøpt fra Sydal s-lag. Flagg med diverse tilbehør inngikk nemlig også i s-lagets varesortiment.

	En muntlig kilde, Terje Nilsen, har kunnet fortelle at det også var ”bensinpumpe” og utsalg av kunstgjødsel på s-laget da det lå oppe i ”veikrysset” (fra 1962), men dette tilbudet ble etter hvert avsluttet på grunn av strengere krav fra myndighetene.<ref>Terje Nilsen 30. 01. 2010</ref>		En muntlig kilde, Terje Nilsen, har kunnet fortelle at det også var ”bensinpumpe” og utsalg av kunstgjødsel på s-laget da det lå oppe i ”veikrysset” (fra 1962), men dette tilbudet ble etter hvert avsluttet på grunn av strengere krav fra myndighetene.<ref>Terje Nilsen 30. 01. 2010</ref>
			Fra ca. 1980 ble også det øvrige vareutvalget innskrenket, idet butikken ble omdannet til s-nærkjøp. Dette var et ledd i en landsomfattende omlegging i regi av NKL.

	=== Hadde en av Sydals "sønner" en rolle i s-lagenes selvbetjeningsrevolusjon? ===		=== Hadde en av Sydals "sønner" en rolle i s-lagenes selvbetjeningsrevolusjon? ===

Øyvind Nagy: /* Modernisering og utvidet vareutvalg */

2010-05-24T12:29:06Z

Modernisering og utvidet vareutvalg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2010 kl. 12:29
Linje 9:		Linje 9:
	=== Modernisering og utvidet vareutvalg ===		=== Modernisering og utvidet vareutvalg ===
	[[Bilde:Bilgummilageret Rulle Salomonsen IMG 8034.JPG\|thumb\|Reklamebrosjyre/prisliste(nr. 38) fra Bilgummilageret Rulle Salomonsen i Kopervik, 1970. Originalen finnes i Sydal s-lag arkiv]]Om ikke før, så må Sydal s-lag fra tidlig på 60-tallet av kunne kategoriseres som det Forbrukersamvirket selv kaller ”Den assorterte butikk”.<ref>Fra arkivmaterialet. Innstilling fra NKL utredningskomite, 1966: 42</ref>		[[Bilde:Bilgummilageret Rulle Salomonsen IMG 8034.JPG\|thumb\|Reklamebrosjyre/prisliste(nr. 38) fra Bilgummilageret Rulle Salomonsen i Kopervik, 1970. Originalen finnes i Sydal s-lag arkiv]]Om ikke før, så må Sydal s-lag fra tidlig på 60-tallet av kunne kategoriseres som det Forbrukersamvirket selv kaller ”Den assorterte butikk”.<ref>Fra arkivmaterialet. Innstilling fra NKL utredningskomite, 1966: 42</ref>
	Dette var hva NKL ~~selv~~ definerte som et landhandleri, der kolonialvarene var det sentrale, med tillegg av jernvare, byggeartikler og jordbruksartikler med mer.		Dette var hva NKL definerte som et landhandleri, der kolonialvarene var det sentrale, med tillegg av jernvare, byggeartikler og jordbruksartikler med mer.
	Fordelen med denne type butikk var bredden i tilbudet, mens ulempene var lav omsetningshastighet og fare for å bli sittende med ukurante varer.		Fordelen med denne type butikk var bredden i tilbudet, mens ulempene var lav omsetningshastighet og fare for å bli sittende med ukurante varer.