Bruker:Øyvind Nagy/Kladdeside04 - Sideversjonshistorikk

Øyvind Nagy: /* Det meste av teksten på denne siden skal redigeres inn i kladdeside 0 og 01 */

2010-05-27T23:31:20Z

Det meste av teksten på denne siden skal redigeres inn i kladdeside 0 og 01

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 23:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{Studieoppgave}}		{{Studieoppgave}}

	== Det meste av teksten på denne siden skal redigeres inn i kladdeside 0 og 01 ==		== Denne siden er ikke en del av oppgaven. Det meste av teksten på denne siden skal redigeres inn i kladdeside 0 og 01, men blir ikke slettet her foreløpig ==

	==Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? ==		==Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? ==
	På landsbasis var det en prekær varemangel utover i andre verdenskrig, dette gjaldt for eksempel kjøtt og mel. Hvordan var situasjonen i Lofoten og Sydal?		På landsbasis var det en prekær varemangel utover i andre verdenskrig, dette gjaldt for eksempel kjøtt og mel. Hvordan var situasjonen i Lofoten og Sydal?

Øyvind Nagy på 27. mai 2010 kl. 22:15

2010-05-27T22:15:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 22:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Studieoppgave}}		{{Studieoppgave}}

			== Det meste av teksten på denne siden skal redigeres inn i kladdeside 0 og 01 ==
	==Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? ==		==Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? ==
	På landsbasis var det en prekær varemangel utover i andre verdenskrig, dette gjaldt for eksempel kjøtt og mel. Hvordan var situasjonen i Lofoten og Sydal?		På landsbasis var det en prekær varemangel utover i andre verdenskrig, dette gjaldt for eksempel kjøtt og mel. Hvordan var situasjonen i Lofoten og Sydal?

Øyvind Nagy: /* Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? */ Bildet er flyttet til Øyvind Nagy kladdeside01

2010-05-27T17:05:53Z

Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden?: Bildet er flyttet til Øyvind Nagy kladdeside01

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 17:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{Studieoppgave}}		{{Studieoppgave}}
	==Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? ==		==Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? ==
	[[Bilde:Brødrene Pedersen fra Sydal IMG 8467.JPG\|thumb\|Brødrene Pedersen på sykkeltur en gang i første halvdel av femtiåra. Fra venstre ser vi Bjørnar, Gunnar, Henning og Per. Rolf sitter på bagasjebrettet.]]På landsbasis var det en prekær varemangel utover i andre verdenskrig, dette gjaldt for eksempel kjøtt og mel. Hvordan var situasjonen i Lofoten og Sydal?		På landsbasis var det en prekær varemangel utover i andre verdenskrig, dette gjaldt for eksempel kjøtt og mel. Hvordan var situasjonen i Lofoten og Sydal?

	Oppsto det surrogatprodukt, som for eksempel ”fleskepølsa” i Sandnessjøen? Denne ”fleskepølsa” bestod av diverse fiskerester, som ble malt opp og tilsatt kjøttsmak, og ble voldsomt populær. Fleskepølseproduksjonen kom i stand via den lokale foreningen i Sandnessjøen, etter at varemangelen ble prekær i 1943.<ref>Lange, Even mfl. 2006. ''Organisert kjøpekraft. Forbrukersamvirkets historie i Norge'': 228</ref>		Oppsto det surrogatprodukt, som for eksempel ”fleskepølsa” i Sandnessjøen? Denne ”fleskepølsa” bestod av diverse fiskerester, som ble malt opp og tilsatt kjøttsmak, og ble voldsomt populær. Fleskepølseproduksjonen kom i stand via den lokale foreningen i Sandnessjøen, etter at varemangelen ble prekær i 1943.<ref>Lange, Even mfl. 2006. ''Organisert kjøpekraft. Forbrukersamvirkets historie i Norge'': 228</ref>

Øyvind Nagy: Avsnittet /* Kredittsalg */ er flyttet til Øyvind Nagy kladdeside0

2010-05-27T16:57:50Z

Avsnittet Kredittsalg: er flyttet til Øyvind Nagy kladdeside0

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 16:57
Linje 41:		Linje 41:

	Saken ble ikke politianmeldt eller etterforsket. Det ble i stedet funnet en ordning, der det ble ordnet opp i minnelighet - på lokalt plan. Den aktuelle bestyreren ble avskjediget etter episoden .<ref>Bjørnar M. Pedersen, Terje Nilsen, Kåre odd Larsen</ref>		Saken ble ikke politianmeldt eller etterforsket. Det ble i stedet funnet en ordning, der det ble ordnet opp i minnelighet - på lokalt plan. Den aktuelle bestyreren ble avskjediget etter episoden .<ref>Bjørnar M. Pedersen, Terje Nilsen, Kåre odd Larsen</ref>

	~~=== Kredittsalg===~~
	En ”gjenganger” i samvirkelagets revisjonsprotokoller, er at revisor med jevne mellomrom på 50-, 60- og 70-tallet, påpeker at alt for mange medlemmer har for stor kreditt. Det vises for eksempel, i 1959, til ”den uheldige praksis at enkelte medlemmer er kommet i den uheldige vane med å måtte ha løpende saldo fra år til år”, og at ”disse søkes innkassert så snart råd er” .

	~~Om vellykket innkreving fant sted vites ikke, men temaets stadige aktualitet tyder på at dette må ha falt tungt for noen. <ref>Revisjonsprotokoll 24. 02. 1959. Revisor Einar Solberg</ref>~~

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Øyvind Nagy: /* Mange bestyrere fram til 1962 */

2010-05-25T13:32:10Z

Mange bestyrere fram til 1962

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2010 kl. 13:32
Linje 33:		Linje 33:
	Nils Nilsen var bestyrer på den tiden en av kildene, Bjørnar M. Pedersen jobbet på s-laget en kort periode i 1956. Mellom Olli og Nilsen var det en ung bestyrer(ukjent navn), med ”nervøs mage”, og som av denne grunn bare spiste havregrøt.		Nils Nilsen var bestyrer på den tiden en av kildene, Bjørnar M. Pedersen jobbet på s-laget en kort periode i 1956. Mellom Olli og Nilsen var det en ung bestyrer(ukjent navn), med ”nervøs mage”, og som av denne grunn bare spiste havregrøt.
	Han igjen, ble avløst av Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Bjørnar minnes at han i sine ”guttedager” hadde spilt W. Benjaminsen diverse pek, og at han derfor tidvis var lite populær på samvirkelaget mens denne var bestyrer.		Han igjen, ble avløst av Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Bjørnar minnes at han i sine ”guttedager” hadde spilt W. Benjaminsen diverse pek, og at han derfor tidvis var lite populær på samvirkelaget mens denne var bestyrer.
	Jamført revisjonsprotokollen må Benjaminsen ha sluttet i 1958, da han ble avløst av Egil Øyvann(født 29. 08. 1928). Øyvann er i lønnsboka registrert som bestyrer fra 23. 01. 1958 og fram til 1962. Til sist ble Øyvann avløst av Roald Reinholdsen, fra Vesterålen(født 17. 07. 39)som var den siste bestyreren. Reinholdsens regjeringstid varte fra 1962 til 1987.		Jamført revisjonsprotokollen må Benjaminsen ha sluttet i 1958, da han ble avløst av Egil Øyvann(født 29. 08. 1928). Øyvann er i lønnsboka registrert som bestyrer fra 23. 01. 1958 og fram til senhøsten 1962. Til sist ble Øyvann avløst av Roald Reinholdsen, fra Vesterålen(født 17. 07. 39)som var den siste bestyreren. Reinholdsens regjeringstid varte fra 1962 til 1987.

	===Underslag ===		===Underslag ===

Øyvind Nagy: /* Var det behov for nærbutikk? */

2010-05-25T13:30:30Z

Var det behov for nærbutikk?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2010 kl. 13:30
Linje 13:		Linje 13:

	== Var det behov for nærbutikk? ==		== Var det behov for nærbutikk? ==
	[[Bilde:Birger P IMG 8469.JPG\|thumb\|En staut kar. Birger Pedersen: Medlem nr. 1 og reder/skipper på fiskebåten "Sverre". Her høytidelg fotografert ca. 1970 sammen med sin kone, Mona.]]På grunn av vanskelige geografiske forhold, og strenge vintre uten snøbrøyting, var det i høyeste grad et behov for en lokal butikk i Sydal. Bare det å komme seg de tre kilometrene til butikken i Gravermark kunne være en utfordring vinterstid. Butikken på Kleppstad lå enda lenger unna.		[[Bilde:Birger P IMG 8469.JPG\|thumb\|En staut kar. Birger Pedersen: Medlem nr. 1 og reder/skipper på fiskebåten "Sverre". Her høytidelg fotografert ca. 1970 sammen med sin kone, Mona.]]På grunn av vanskelige geografiske forhold og strenge vintre uten snøbrøyting, var det i høyeste grad et behov for en lokal butikk i Sydal. Bare det å komme seg de tre kilometrene til butikken i Gravermark kunne være en utfordring vinterstid. Butikken på Kleppstad lå enda lenger unna.

	Veien inn til Sydal pleide ikke å bli brøytet før langt på vinter. Fram til midten av 50-tallet var jo bare to (laste)biler i distriktet: en i Gravermark, og en i Sydal. Det at mannfolkene var mye borte på fiske, gjorde også sitt til at det kunne være et slit for kvinner og barn å gjøre daglige innkjøp når butikken lå såpass langt borte. Spesielt minnes Bjørnar hvor tungt det var å bære hjem parafin til lampene. Strømmen kom jo til bygda først i 1957. Rystad var på 40-tallet forbundet med Sydal med robåt over sydalspollen, så det var også stort nok kundegrunnlag for en butikk.		Veien inn til Sydal pleide ikke å bli brøytet før langt på vinter. Fram til midten av 50-tallet var jo bare to (laste)biler i distriktet: en i Gravermark, og en i Sydal. Det at mannfolkene var mye borte på fiske, gjorde også sitt til at det kunne være et slit for kvinner og barn å gjøre daglige innkjøp når butikken lå såpass langt borte. Spesielt minnes Bjørnar hvor tungt det var å bære hjem parafin til lampene. Strømmen kom jo til bygda først i 1957. Rystad var på 40-tallet forbundet med Sydal med robåt over sydalspollen, så det var også stort nok kundegrunnlag for en butikk.

Øyvind Nagy: /* Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? */

2010-05-25T13:28:13Z

Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2010 kl. 13:28
Linje 8:		Linje 8:
	Som Even Lange er inne på i ''Organisert kjøpekraft'', var forsyningssituasjonen noe bedre i Nord- enn i Sør-Norge. Dette gjaldt spesielt når man kom ut på landsbygda.<ref>Lange, Even mfl. 2006: 228</ref>		Som Even Lange er inne på i ''Organisert kjøpekraft'', var forsyningssituasjonen noe bedre i Nord- enn i Sør-Norge. Dette gjaldt spesielt når man kom ut på landsbygda.<ref>Lange, Even mfl. 2006: 228</ref>

	Lokale kilder kan bekrefte at situasjonen ikke på noen måte var prekær i Sydal. Fisk var det jo nok av i havet, og dessuten hadde man også de lokale sauebøndene. ~~Bygda var derfor selvhjulpen med det den hadde behov for av kjøtt og fisk.~~ I tillegg til dette, var det flere som slo seg på kaninhold: På grunn av kaninens hurtige formering og vekst, ble den avlet og holdt for kjøttet. Litt større gårder, med mange dyr og mye jord, var for det meste selvforsynt.<ref>Bjørnar M. Pedersen, Kåre Odd Larsen</ref>		Lokale kilder kan bekrefte at situasjonen ikke på noen måte var prekær i Sydal. Fisk var det jo nok av i havet, og dessuten hadde man også de lokale sauebøndene. I tillegg til dette, var det flere som slo seg på kaninhold: På grunn av kaninens hurtige formering og vekst, ble den avlet og holdt for kjøttet. Bygda var derfor selvhjulpen med det den hadde behov for av kjøtt og fisk. Litt større gårder, med mange dyr og mye jord, var for det meste selvforsynt.<ref>Bjørnar M. Pedersen, Kåre Odd Larsen</ref>

	En av kildene her, Bjørnar Pedersen som er født i 1942, kan erindre et "surrogatprodukt" som var populært i Sydal da han var ung gutt på slutten av førtitallet. Det var flere av bygdas voksne som sverget til en tobakkerstatning som ble kalt ”Mahuni”. Jeg kjenner ikke det eksakte innholdet i denne tobakksblandingen, men etter sigende luktet denne ”tobakken” noe aldeles forferdelig. 60 år senere kjenner Bjørnar fremdeles ”Mahuni”lukta, som bar langt innover torvmyrene. Når folk gikk "samla flokk", måtte de ivrigste "mahunirøykerne" alltid gå bakerst når det var motvind.		En av kildene her, Bjørnar Pedersen som er født i 1942, kan erindre et "surrogatprodukt" som var populært i Sydal da han var ung gutt på slutten av førtitallet. Det var flere av bygdas voksne som sverget til en tobakkerstatning som ble kalt ”Mahuni”. Jeg kjenner ikke det eksakte innholdet i denne tobakksblandingen, men etter sigende luktet denne ”tobakken” noe aldeles forferdelig. 60 år senere kjenner Bjørnar fremdeles ”Mahuni”lukta, som bar langt innover torvmyrene. Når folk gikk "samla flokk", måtte de ivrigste "mahunirøykerne" alltid gå bakerst når det var motvind.

Øyvind Nagy: /* Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden? */

2010-05-25T13:25:49Z

Andelslaget ble opprettet under krigen. Hvordan var forholdene i Sydal på denne tiden?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2010 kl. 13:25
Linje 8:		Linje 8:
	Som Even Lange er inne på i ''Organisert kjøpekraft'', var forsyningssituasjonen noe bedre i Nord- enn i Sør-Norge. Dette gjaldt spesielt når man kom ut på landsbygda.<ref>Lange, Even mfl. 2006: 228</ref>		Som Even Lange er inne på i ''Organisert kjøpekraft'', var forsyningssituasjonen noe bedre i Nord- enn i Sør-Norge. Dette gjaldt spesielt når man kom ut på landsbygda.<ref>Lange, Even mfl. 2006: 228</ref>

	Lokale kilder kan bekrefte at situasjonen ikke på noen måte var prekær i Sydal. Fisk ~~hadde man~~ jo i havet, ~~samtidig som det florerte med~~ lokale ~~sauebønder~~. Bygda var derfor selvhjulpen med det den hadde behov for av kjøtt og fisk. I tillegg var det flere som slo seg på kaninhold: På grunn av kaninens hurtige formering og vekst, ble den avlet og holdt for kjøttet. Litt større gårder med mange dyr, og mye jord var for det meste selvforsynt.<ref>Bjørnar M. Pedersen, Kåre Odd Larsen</ref>		Lokale kilder kan bekrefte at situasjonen ikke på noen måte var prekær i Sydal. Fisk var det jo nok av i havet, og dessuten hadde man også de lokale sauebøndene. Bygda var derfor selvhjulpen med det den hadde behov for av kjøtt og fisk. I tillegg til dette, var det flere som slo seg på kaninhold: På grunn av kaninens hurtige formering og vekst, ble den avlet og holdt for kjøttet. Litt større gårder, med mange dyr og mye jord, var for det meste selvforsynt.<ref>Bjørnar M. Pedersen, Kåre Odd Larsen</ref>

	En av kildene her, Bjørnar Pedersen som er født i 1942, kan erindre et "surrogatprodukt" som var populært i Sydal da han var ung gutt på slutten av førtitallet. Det var flere av bygdas voksne som sverget til en tobakkerstatning som ble kalt ”Mahuni”. Jeg kjenner ikke det eksakte innholdet i denne tobakksblandingen, men etter sigende luktet denne ”tobakken” noe aldeles forferdelig. 60 år senere kjenner Bjørnar fremdeles ”Mahuni”lukta, som bar langt innover torvmyrene. Når folk gikk "samla flokk", måtte de ivrigste "mahunirøykerne" alltid gå bakerst når det var motvind.		En av kildene her, Bjørnar Pedersen som er født i 1942, kan erindre et "surrogatprodukt" som var populært i Sydal da han var ung gutt på slutten av førtitallet. Det var flere av bygdas voksne som sverget til en tobakkerstatning som ble kalt ”Mahuni”. Jeg kjenner ikke det eksakte innholdet i denne tobakksblandingen, men etter sigende luktet denne ”tobakken” noe aldeles forferdelig. 60 år senere kjenner Bjørnar fremdeles ”Mahuni”lukta, som bar langt innover torvmyrene. Når folk gikk "samla flokk", måtte de ivrigste "mahunirøykerne" alltid gå bakerst når det var motvind.

Øyvind Nagy: /* Mange bestyrere fram til 1962 */

2010-05-23T18:08:04Z

Mange bestyrere fram til 1962

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2010 kl. 18:08
Linje 31:		Linje 31:
	Muntlige kilder husker Olli som en populær og trivelig bestyrer, og han beskrives som ”kvikk”. Olli var sportsinteressert og en aktiv fotballspiller. Dessuten var han den første i Sydal som eide et par fotballsko.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref>		Muntlige kilder husker Olli som en populær og trivelig bestyrer, og han beskrives som ”kvikk”. Olli var sportsinteressert og en aktiv fotballspiller. Dessuten var han den første i Sydal som eide et par fotballsko.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref>

	Nils Nilsen var bestyrer på den tiden en av ~~mine kilder~~, Bjørnar M. Pedersen jobbet på s-laget en kort periode i 1956. Mellom Olli og Nilsen var det en ung bestyrer(ukjent navn), med ”nervøs mage”, og som av denne grunn bare spiste havregrøt.		Nils Nilsen var bestyrer på den tiden en av kildene, Bjørnar M. Pedersen jobbet på s-laget en kort periode i 1956. Mellom Olli og Nilsen var det en ung bestyrer(ukjent navn), med ”nervøs mage”, og som av denne grunn bare spiste havregrøt.
	Han igjen, ble avløst av Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Bjørnar minnes at han i sine ”guttedager” hadde spilt W. Benjaminsen diverse pek, og at han derfor tidvis var lite populær på samvirkelaget mens denne var bestyrer.		Han igjen, ble avløst av Wilgrim Benjaminsen fra Kleppstad. Bjørnar minnes at han i sine ”guttedager” hadde spilt W. Benjaminsen diverse pek, og at han derfor tidvis var lite populær på samvirkelaget mens denne var bestyrer.
	Jamført revisjonsprotokollen må Benjaminsen ha sluttet i 1958, da han ble avløst av Egil Øyvann(født 29. 08. 1928). Øyvann er i lønnsboka registrert som bestyrer fra 23. 01. 1958 og fram til 1962. Til sist ble Øyvann avløst av Roald Reinholdsen, fra Vesterålen(født 17. 07. 39)som var den siste bestyreren. Reinholdsens regjeringstid varte fra 1962 til 1987.		Jamført revisjonsprotokollen må Benjaminsen ha sluttet i 1958, da han ble avløst av Egil Øyvann(født 29. 08. 1928). Øyvann er i lønnsboka registrert som bestyrer fra 23. 01. 1958 og fram til 1962. Til sist ble Øyvann avløst av Roald Reinholdsen, fra Vesterålen(født 17. 07. 39)som var den siste bestyreren. Reinholdsens regjeringstid varte fra 1962 til 1987.

Øyvind Nagy: /* Mange bestyrere fram til 1962 */

2010-05-23T18:06:16Z

Mange bestyrere fram til 1962

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2010 kl. 18:06
Linje 28:		Linje 28:
	Før oppstarten i 1945 ble søkt etter bestyrer i en tid, og den første bestyreren het Molnes, og var tilflytter til bygda. en av kildene bak denne framstillingen, Kåre O. Larsen, kan 65 år senere fremdeles huske da Molnes gjorde entre - i nikkers. Molnes ble værende i Sydal noen år, før han ble avløst av bestyrer Hansen. Molnes tok siden arbeid som fjøsbestyrer på Kvaløya i Troms.<ref>Kåre odd Larsen</ref>		Før oppstarten i 1945 ble søkt etter bestyrer i en tid, og den første bestyreren het Molnes, og var tilflytter til bygda. en av kildene bak denne framstillingen, Kåre O. Larsen, kan 65 år senere fremdeles huske da Molnes gjorde entre - i nikkers. Molnes ble værende i Sydal noen år, før han ble avløst av bestyrer Hansen. Molnes tok siden arbeid som fjøsbestyrer på Kvaløya i Troms.<ref>Kåre odd Larsen</ref>

	I 1949 begynte det igjen ny bestyrer, denne gang fra Hamarøy. Denne ble bare værende en kort stund, før Selmer Olli fra Indre Billefjord i Porsanger overtok i 1950. ~~Han~~ forlot ~~senere~~ Sydal for å begynne i jobb som bestyrer ved s-laget på sitt hjemsted. Han byttet senere navn til Rennemyr.		I 1949 begynte det igjen ny bestyrer, denne gang fra Hamarøy. Denne ble bare værende en kort stund, før Selmer Olli fra Indre Billefjord i Porsanger overtok i 1950. Olli forlot etter hvert Sydal for å begynne i jobb som bestyrer ved s-laget på sitt hjemsted. Han byttet senere navn til Rennemyr.
	Muntlige kilder husker Olli som en populær og trivelig bestyrer, og han beskrives som ”kvikk”. Olli var sportsinteressert og en aktiv fotballspiller. Dessuten var han den første i Sydal som eide et par fotballsko.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref>		Muntlige kilder husker Olli som en populær og trivelig bestyrer, og han beskrives som ”kvikk”. Olli var sportsinteressert og en aktiv fotballspiller. Dessuten var han den første i Sydal som eide et par fotballsko.<ref>Bjørnar M. Pedersen</ref>