Bruker:Arne Almås - Sideversjonshistorikk

Arne Almås på 30. mar. 2023 kl. 14:34

2023-03-30T14:34:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''<big>Buøy Skole</big>'''		<ref>Buøy skole

			150 år 1861-2011</ref>'''<big>Buøy Skole</big>'''

	'''<big>Skolejubileum 2011</big>'''		'''<big>Skolejubileum 2011</big>'''

Arne Almås på 30. mar. 2023 kl. 12:46

2023-03-30T12:46:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 12:46
Linje 6:		Linje 6:

	'''Norge feiret sin frihet og jubilerte gjennom hele unions-oppløsningsåret 2005. By og bygd lette etter anledning til å feire noe, de også, og heldigvis, hadde vi noe som kunne feires på Buøy også. Det var nemlig 100 år siden den røde skolebygningen ble innviet. I et referat i Stavanger Aftenblad fra 21. januar 1905 kunne vi lese at: ''”Indvielsen af Buøens nye skolebygning foregikk imiddags. Kl. 12 førte ”Fjordbuen” de innbudne … - i sol og skinnende vintervær fra Bispekaien over til øen, hvor man modtoges af læreren, hr. Risvoll, og adskillige af øens forældre.”'''''		'''Norge feiret sin frihet og jubilerte gjennom hele unions-oppløsningsåret 2005. By og bygd lette etter anledning til å feire noe, de også, og heldigvis, hadde vi noe som kunne feires på Buøy også. Det var nemlig 100 år siden den røde skolebygningen ble innviet. I et referat i Stavanger Aftenblad fra 21. januar 1905 kunne vi lese at: ''”Indvielsen af Buøens nye skolebygning foregikk imiddags. Kl. 12 førte ”Fjordbuen” de innbudne … - i sol og skinnende vintervær fra Bispekaien over til øen, hvor man modtoges af læreren, hr. Risvoll, og adskillige af øens forældre.”'''''



Linje 32:		Linje 33:

	Det var matsal i kjelleren på skolen. Der fikk de frokost noen ganger i uka med kneipp eller knekkebrød, brunost, melk og gulrot eller frukt. Mye var kjekt på skolen, men det var ikke kjekt å gå på do i løpet av skoledagen. Doene var av den luftige typen og plassert der hvor Samfunnshuset er i dag. Utenfor sto det gjerne gutter og lurte inn håler i veggene, minnes hun. Det var heller ikke kjekt når Lusakånå kom på besøk. Hun kikket nøye gjennom elevenes hår, og de som var blant de uheldige fikk brev med seg hjem. Fy for skam! For å gå til tannlegen, måtte de til St. Svithun skole og det huskes ikke med spesiell glede. Lang vei og minner om tannlegelukt henger sterkt i.		Det var matsal i kjelleren på skolen. Der fikk de frokost noen ganger i uka med kneipp eller knekkebrød, brunost, melk og gulrot eller frukt. Mye var kjekt på skolen, men det var ikke kjekt å gå på do i løpet av skoledagen. Doene var av den luftige typen og plassert der hvor Samfunnshuset er i dag. Utenfor sto det gjerne gutter og lurte inn håler i veggene, minnes hun. Det var heller ikke kjekt når Lusakånå kom på besøk. Hun kikket nøye gjennom elevenes hår, og de som var blant de uheldige fikk brev med seg hjem. Fy for skam! For å gå til tannlegen, måtte de til St. Svithun skole og det huskes ikke med spesiell glede. Lang vei og minner om tannlegelukt henger sterkt i.
	[[Fil:Klassen.jpg\|miniatyr\|Klassebilde fra 1952, ~~Foto~~ Buøy skole]]		[[Fil:Klassen.jpg\|miniatyr\|Klassebilde fra 1952, foto Buøy skole\|alt=]]

Arne Almås på 30. mar. 2023 kl. 12:44

2023-03-30T12:44:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	Buøy ~~Skoles skolejubileum~~ 2011		'''<big>Buøy Skole</big>'''

			'''<big>Skolejubileum 2011</big>'''

Arne Almås på 30. mar. 2023 kl. 12:44

2023-03-30T12:44:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 12:44
Linje 29:		Linje 29:

	Det var matsal i kjelleren på skolen. Der fikk de frokost noen ganger i uka med kneipp eller knekkebrød, brunost, melk og gulrot eller frukt. Mye var kjekt på skolen, men det var ikke kjekt å gå på do i løpet av skoledagen. Doene var av den luftige typen og plassert der hvor Samfunnshuset er i dag. Utenfor sto det gjerne gutter og lurte inn håler i veggene, minnes hun. Det var heller ikke kjekt når Lusakånå kom på besøk. Hun kikket nøye gjennom elevenes hår, og de som var blant de uheldige fikk brev med seg hjem. Fy for skam! For å gå til tannlegen, måtte de til St. Svithun skole og det huskes ikke med spesiell glede. Lang vei og minner om tannlegelukt henger sterkt i.		Det var matsal i kjelleren på skolen. Der fikk de frokost noen ganger i uka med kneipp eller knekkebrød, brunost, melk og gulrot eller frukt. Mye var kjekt på skolen, men det var ikke kjekt å gå på do i løpet av skoledagen. Doene var av den luftige typen og plassert der hvor Samfunnshuset er i dag. Utenfor sto det gjerne gutter og lurte inn håler i veggene, minnes hun. Det var heller ikke kjekt når Lusakånå kom på besøk. Hun kikket nøye gjennom elevenes hår, og de som var blant de uheldige fikk brev med seg hjem. Fy for skam! For å gå til tannlegen, måtte de til St. Svithun skole og det huskes ikke med spesiell glede. Lang vei og minner om tannlegelukt henger sterkt i.
			[[Fil:Klassen.jpg\|miniatyr\|Klassebilde fra 1952, Foto Buøy skole]]


Linje 41:		Linje 42:

	Han forteller ellers om gammeldagse pulter, blekkhus, skogplanting, skolehuer med blanke skygger og høflighet. Alle tok av seg huå når de hilste på lærerne på veien. Gymnastikkundervisningen forgikk i Magnus sine skoledager oppe i den gamle ”Gymnastikken” ved banen. Som nevnt var det her skolen holdt til opprinnelig, og han bringer videre en historie av gamle Ivar, som ikke akkurat viser den store respekt for lærerne: ”Det var et lite loft, og hvis en eller annen kom seg opp, trillet han noen store kuler over golvet. Nede brolta det fælt på det ujevne loftgolvet. Læreren trodde det tordnet, og sa: Nå synge me et salmevers, ongar. Så går me hjem.”		Han forteller ellers om gammeldagse pulter, blekkhus, skogplanting, skolehuer med blanke skygger og høflighet. Alle tok av seg huå når de hilste på lærerne på veien. Gymnastikkundervisningen forgikk i Magnus sine skoledager oppe i den gamle ”Gymnastikken” ved banen. Som nevnt var det her skolen holdt til opprinnelig, og han bringer videre en historie av gamle Ivar, som ikke akkurat viser den store respekt for lærerne: ”Det var et lite loft, og hvis en eller annen kom seg opp, trillet han noen store kuler over golvet. Nede brolta det fælt på det ujevne loftgolvet. Læreren trodde det tordnet, og sa: Nå synge me et salmevers, ongar. Så går me hjem.”
			[[Fil:Guleskolen.jpg\|miniatyr\|Den gule bygningen fra 1955, foto Arne Almås]]

	Før 17. mai var det utmarsj til Ulsnes. De var ikke veldig gode til å marsjere, minnes Magnus: ”…og det var visst fra det året vi fikk musikkorps `an Ingolf ropte: Stans! Eg må bytta fod!”		Før 17. mai var det utmarsj til Ulsnes. De var ikke veldig gode til å marsjere, minnes Magnus: ”…og det var visst fra det året vi fikk musikkorps `an Ingolf ropte: Stans! Eg må bytta fod!”

Arne Almås på 30. mar. 2023 kl. 12:38

2023-03-30T12:38:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 12:38
Linje 9:		Linje 9:

	1881 ble skolen utvidet, men skolen ble aldri av den standard en kunne ønske. I 1889 kom en ny skolelov. Skolen gikk fra å være allmueskole til folkeskole og skolen fikk i den anledning foreldrevalgt tilsynsutvalg. Utvalget sendte en søknad til skolestyret om ny skole på Buøen, der det levende beskriver forholdene ved skolen. Kanskje var det den med at elevene i første etasje kunne skrive på pultene i sagesponet fra sløyden i etasjen over som gjorde utslaget? Det ble i alle fall bevilget penger til nybygg! Tegningen av skolen viste et stort og staselig bygg i mur med spiserom, sløydsal, vaskerom og rom for kull og ved i kjelleren. Bygget skulle ha tre klasserom i første etasje og det ble gjort klart for at det på loftet kunne innredes klasserom ved begge gavler.		1881 ble skolen utvidet, men skolen ble aldri av den standard en kunne ønske. I 1889 kom en ny skolelov. Skolen gikk fra å være allmueskole til folkeskole og skolen fikk i den anledning foreldrevalgt tilsynsutvalg. Utvalget sendte en søknad til skolestyret om ny skole på Buøen, der det levende beskriver forholdene ved skolen. Kanskje var det den med at elevene i første etasje kunne skrive på pultene i sagesponet fra sløyden i etasjen over som gjorde utslaget? Det ble i alle fall bevilget penger til nybygg! Tegningen av skolen viste et stort og staselig bygg i mur med spiserom, sløydsal, vaskerom og rom for kull og ved i kjelleren. Bygget skulle ha tre klasserom i første etasje og det ble gjort klart for at det på loftet kunne innredes klasserom ved begge gavler.
			[[Fil:Tegning.jpg\|miniatyr\|Tegning av den røde bygningen]]


Linje 20:		Linje 21:

	Det er rart hvordan minnene sitter i. Jeg husker godt når vi hadde laget kirker med benker, vinduer med cellofan og innlagt lys! Vi fant gjerne roen på lesestuå i mørke høstkvelder, der Gyldendals Gode Guttebøker eller Damms barnebøker ga mange gode leseopplevelser.		Det er rart hvordan minnene sitter i. Jeg husker godt når vi hadde laget kirker med benker, vinduer med cellofan og innlagt lys! Vi fant gjerne roen på lesestuå i mørke høstkvelder, der Gyldendals Gode Guttebøker eller Damms barnebøker ga mange gode leseopplevelser.
			[[Fil:Rødeskolen.jpg\|miniatyr\|Den røde bygningen fra 1905, foto Arne Almås]]
	Friminuttene gikk med til lek i skuret. Var det regn stilte vi i regntøy, sydvest og gummistøvler og laget demninger i området ned mot Rosenberg. I snøvær hendte det at mange av de salige også fikk kryss fordi de hadde kastet snøball, det ble bare for fristende… Ble det riktig mye snø, kunne den utrolige beskjeden om '''rennelov''' sprake ut gjennom høyttaleren.		Friminuttene gikk med til lek i skuret. Var det regn stilte vi i regntøy, sydvest og gummistøvler og laget demninger i området ned mot Rosenberg. I snøvær hendte det at mange av de salige også fikk kryss fordi de hadde kastet snøball, det ble bare for fristende… Ble det riktig mye snø, kunne den utrolige beskjeden om '''rennelov''' sprake ut gjennom høyttaleren.

Arne Almås på 28. mar. 2023 kl. 11:07

2023-03-28T11:07:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	~~Skolejubileum~~ 2011		Buøy Skoles skolejubileum 2011

Arne Almås: Ny side: Skolejubileum 2011 '''Norge feiret sin frihet og jubilerte gjennom hele unions-oppløsningsåret 2005. By og bygd lette etter anledning til å feire noe, de også, og heldigvis, hadde…

2023-03-28T10:50:48Z

Ny side: Skolejubileum 2011 '''Norge feiret sin frihet og jubilerte gjennom hele unions-oppløsningsåret 2005. By og bygd lette etter anledning til å feire noe, de også, og heldigvis, hadde…

Ny side

Skolejubileum 2011

'''Norge feiret sin frihet og jubilerte gjennom hele unions-oppløsningsåret 2005. By og bygd lette etter anledning til å feire noe, de også, og heldigvis, hadde vi noe som kunne feires på Buøy også. Det var nemlig 100 år siden den røde skolebygningen ble innviet. I et referat i Stavanger Aftenblad fra 21. januar 1905 kunne vi lese at: ''”Indvielsen af Buøens nye skolebygning foregikk imiddags. Kl. 12 førte ”Fjordbuen” de innbudne … - i sol og skinnende vintervær fra Bispekaien over til øen, hvor man modtoges af læreren, hr. Risvoll, og adskillige af øens forældre.”'''''

Buøy skole feiret 125-års jubileum i 1986. I 1861 fikk nemlig Buøen egen skole oppe ved banen og elevene var nok helt sikkert fornøyde. Endelig var det slutt på den gamle ordningen med omgangsskole på Hundvaag, Buøen og Engøen. Skolen besto opprinnelig av ett rom, og det kunne være en kald opplevelse å være elev en bitende vinterdag - i alle fall hvis du fikk plass lengst borte fra ovnen. Etter hvert som årene gikk, og stadig nye elever tråkket ut og inn av dørene, ble bygningen i svært dårlig forfatning.

1881 ble skolen utvidet, men skolen ble aldri av den standard en kunne ønske. I 1889 kom en ny skolelov. Skolen gikk fra å være allmueskole til folkeskole og skolen fikk i den anledning foreldrevalgt tilsynsutvalg. Utvalget sendte en søknad til skolestyret om ny skole på Buøen, der det levende beskriver forholdene ved skolen. Kanskje var det den med at elevene i første etasje kunne skrive på pultene i sagesponet fra sløyden i etasjen over som gjorde utslaget? Det ble i alle fall bevilget penger til nybygg! Tegningen av skolen viste et stort og staselig bygg i mur med spiserom, sløydsal, vaskerom og rom for kull og ved i kjelleren. Bygget skulle ha tre klasserom i første etasje og det ble gjort klart for at det på loftet kunne innredes klasserom ved begge gavler.

Skolen ble bygget i løpet av 1903/04, selve skolebygningen kom på 15.000 kroner. Da utgifter til innredning og uteanlegg var betalt, viste det seg at det sto igjen 503,35 kroner. Pengene ble benyttet til utvidelse og forbedring av skolebrønnen. Elevene fikk også være med på å plante trær rundt skolen. Som nevnt ble bygget offisielt innviet og tatt i bruk i 1905.

Buøyelever i alle aldre har et spesielt forhold til den røde bygningen. Her gikk vi til klasserommet, på sløyden, i lesestuå, søndagsskolen og ikke minst til tannlegen. ”Pinå”, med den evig blide frøken Svendsen som assistent, holdt til i underetasjen. Frøken Svendsen kom med trøst eller en kald klut på pannen når ”Pinå” boret grundig, veldig grundig, for å få ut alle restene etter Karius. Husker du lukten i gangen? Det var her vi måtte stille i kø for å få sprøyter med poliovaksine, BCG, 48 eller hva de nå het alle sammen. En klassekamerat, som i denne sammenheng vil være anonym, suste i golvet mens vi sto i køen på vei '''inn''' til sprøytene. Han slo ”hål i håvet”, og det endte med at han ble sendt til sykehuset i ambulanse.

Dramatikk – kunne det også være på sløyden. “Tråen” snakket om at vi ikke måtte ”bryta sundt”, men det var ikke så helt lett når bunnen i skåla plutselig var ei grop i høvelbenken eller fjølene som egentlig skulle bli bokhyller så ut som en hoppbakke.

Det er rart hvordan minnene sitter i. Jeg husker godt når vi hadde laget kirker med benker, vinduer med cellofan og innlagt lys! Vi fant gjerne roen på lesestuå i mørke høstkvelder, der Gyldendals Gode Guttebøker eller Damms barnebøker ga mange gode leseopplevelser.

Friminuttene gikk med til lek i skuret. Var det regn stilte vi i regntøy, sydvest og gummistøvler og laget demninger i området ned mot Rosenberg. I snøvær hendte det at mange av de salige også fikk kryss fordi de hadde kastet snøball, det ble bare for fristende… Ble det riktig mye snø, kunne den utrolige beskjeden om '''rennelov''' sprake ut gjennom høyttaleren.

Før jul ble Buøyelevene velsignet med en hel bærepose med godterier fra Bergesen. Forholdet til Rosenberg var alltid nært og godt, det var jo der ”Han far og de” hentet sitt utkomme. Vi elever skrev ett og annet brev med fortellinger fra skolen og livet her hjemme til sjøfolkene på Bergesen-båter i utenriksfart, så hadde vi gjort en innsats.

Det var matsal i kjelleren på skolen. Der fikk de frokost noen ganger i uka med kneipp eller knekkebrød, brunost, melk og gulrot eller frukt. Mye var kjekt på skolen, men det var ikke kjekt å gå på do i løpet av skoledagen. Doene var av den luftige typen og plassert der hvor Samfunnshuset er i dag. Utenfor sto det gjerne gutter og lurte inn håler i veggene, minnes hun. Det var heller ikke kjekt når Lusakånå kom på besøk. Hun kikket nøye gjennom elevenes hår, og de som var blant de uheldige fikk brev med seg hjem. Fy for skam! For å gå til tannlegen, måtte de til St. Svithun skole og det huskes ikke med spesiell glede. Lang vei og minner om tannlegelukt henger sterkt i.

Hver uke var det skolesparing, det vanlige innskuddet var på ei krone. Hoderegning sto høyt i kurs, så Irene ble en racer i gangetabellene. I gymtimene måtte de ned i ”Turnen” ved Rosenberg hvor de hoppet bukk og brukte mattene. Det var lite ballspill den gangen.

Samtalen kommer inn på den nye skolebygningen som ble bygget mens Irene var elev ved Buøy skole, den gule bygningen. Den sto ferdig i 1955 og da ble det luksus med flotte klasserom og skolekjøkken.

I skolens jubileumshefte fra 1986 er tidligere elever utfordret til å fortelle om hvordan det var på skolen da de var unge. En av dem som tok pennen fatt var Magnus Torgersen, Buøy-patriot og mangeårig journalist i Stavanger Aftenblad. Han har en fantastisk start på sin fortelling:

”Det var i historietimen. Læreren fortalte om en av de gamle kongene, og sa at etter at sønnen døde, lo kongen aldri mer. Alle satt stille en lang stund. Så var det en som sa: - Ka gjord`an når någen kitl`an?”

Han forteller ellers om gammeldagse pulter, blekkhus, skogplanting, skolehuer med blanke skygger og høflighet. Alle tok av seg huå når de hilste på lærerne på veien. Gymnastikkundervisningen forgikk i Magnus sine skoledager oppe i den gamle ”Gymnastikken” ved banen. Som nevnt var det her skolen holdt til opprinnelig, og han bringer videre en historie av gamle Ivar, som ikke akkurat viser den store respekt for lærerne: ”Det var et lite loft, og hvis en eller annen kom seg opp, trillet han noen store kuler over golvet. Nede brolta det fælt på det ujevne loftgolvet. Læreren trodde det tordnet, og sa: Nå synge me et salmevers, ongar. Så går me hjem.”

Før 17. mai var det utmarsj til Ulsnes. De var ikke veldig gode til å marsjere, minnes Magnus: ”…og det var visst fra det året vi fikk musikkorps `an Ingolf ropte: Stans! Eg må bytta fod!”

Mangt å minnes, det som her er gjengitt blir lite i den store sammenhengen. Vi avrunder med enda et bidrag fra Magnus Torgersen:

”Det var visst en av jentene som en gang kom hjem og fortalte at de hadde hatt helselære på skolen, og moren sa:

Ja, det konne sannelig trengast. Her e`kje ein einaste ein av de så vokse opp nå for tidå så kan helsa på folkavis.”