Bruker:Arnfinn Kjelland/Kladd Rennebu - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland på 22. mar. 2011 kl. 08:12

2011-03-22T08:12:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2011 kl. 08:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[«Fel-Løden»]]''' bodde på midten av 1700-tallet på [[Tostensfetten]] i [[Kvikne (Tynset)\|Kvikne]]. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra [[Mærk (Rennebu)\|Mærk]] i [[Rennebu]] og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka<ref>Bd 1, s. 222.</ref> uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet.		'''[[«Fel-Løden»]]''' bodde på midten av 1700-tallet på [[Tostensfetten (Kvikne)\|Tostensfetten]] i [[Kvikne (Tynset)\|Kvikne]]. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra [[Mærk (Rennebu)\|Mærk]] i [[Rennebu]] og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka<ref>Bd 1, s. 222.</ref> uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet.

	Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie som er ført på husmannsplassen Høygraven<ref>[[Rennebuboka]] bd. 2 s. 150</ref>, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698).		Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie som er ført på husmannsplassen [[Høygraven (Rennebu)\|Høygraven]]<ref>[[Rennebuboka]] bd. 2 s. 150</ref>, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698).

	Løden og Kari på Tostensfetten hadde i alle fall fem barn, to av disse døde som små. De andre tre var: 1) Tosten Lødensen, f. 1749. 2) Kari Lødensdt. f. 1750 og Guri Lødensdt. f. 1753. Tosten Lødensen fikk i 1775 en sønn, Iver Tostensen, med Barbro Iversdt.. Denne Iver Tostensen kom til Dråggådalen under Lo, Meldal, og ble gift med Ingeborg Mikkelsdt.<ref>Meldal Bygdebok bd. 3 (1956) s. 81</ref>. Der står det at hun kom fra Bjørset, men hun var høyst sannsynlig fra Gorsethagen i Rennebu fordi _____.		Løden og Kari på Tostensfetten hadde i alle fall fem barn, to av disse døde som små. De andre tre var: 1) Tosten Lødensen, f. 1749. 2) Kari Lødensdt. f. 1750 og Guri Lødensdt. f. 1753. Tosten Lødensen fikk i 1775 en sønn, Iver Tostensen, med Barbro Iversdt.. Denne Iver Tostensen kom til Dråggådalen under Lo, Meldal, og ble gift med Ingeborg Mikkelsdt.<ref>Meldal Bygdebok bd. 3 (1956) s. 81</ref>. Der står det at hun kom fra Bjørset, men hun var høyst sannsynlig fra Gorsethagen i Rennebu fordi _____.

Arnfinn Kjelland på 27. mai 2010 kl. 17:35

2010-05-27T17:35:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 17:35
Linje 15:		Linje 15:
	<references/>		<references/>

	~~Kategori:Personer fra Rennebu kommune~~		<nowiki>
	[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]		[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]
			[[Kategori:Personer fra Rennebu kommune]]
	[[Kategori:Musikk i Hedmark]]		[[Kategori:Musikk i Hedmark]]
			</nowiki>

Arnfinn Kjelland på 27. mai 2010 kl. 17:30

2010-05-27T17:30:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 17:30
Linje 15:		Linje 15:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:Personer fra Rennebu kommune]]		Kategori:Personer fra Rennebu kommune
	[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]		[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]
	[[Kategori:Musikk i Hedmark]]		[[Kategori:Musikk i Hedmark]]

Arnfinn Kjelland på 27. mai 2010 kl. 17:28

2010-05-27T17:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 17:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[«Fel-Løden»]]''' bodde på midten av 1700-tallet på [[Tostensfetten]] i [[Kvikne (Tynset)\|Kvikne]]. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra [[Mærk (Rennebu)\|Mærk]] i [[Rennebu]] og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka<ref>Bd 1, s. 222.</ref> uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet.		'''[[«Fel-Løden»]]''' bodde på midten av 1700-tallet på [[Tostensfetten]] i [[Kvikne (Tynset)\|Kvikne]]. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra [[Mærk (Rennebu)\|Mærk]] i [[Rennebu]] og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka<ref>Bd 1, s. 222.</ref> uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet.

	Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie på husmannsplassen Høygraven<ref>[[Rennebuboka]] bd. 2 s. 150</ref>, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698).		Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie som er ført på husmannsplassen Høygraven<ref>[[Rennebuboka]] bd. 2 s. 150</ref>, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698).

	Løden og Kari på Tostensfetten hadde i alle fall fem barn, to av disse døde som små. De andre tre var: 1) Tosten Lødensen, f. 1749. 2) Kari Lødensdt. f. 1750 og Guri Lødensdt. f. 1753. Tosten Lødensen fikk i 1775 en sønn, Iver Tostensen, med Barbro Iversdt.. Denne Iver Tostensen kom til Dråggådalen under Lo, Meldal, og ble gift med Ingeborg Mikkelsdt., høyst sannsynlig fra Gorsethagen i Rennebu.		Løden og Kari på Tostensfetten hadde i alle fall fem barn, to av disse døde som små. De andre tre var: 1) Tosten Lødensen, f. 1749. 2) Kari Lødensdt. f. 1750 og Guri Lødensdt. f. 1753. Tosten Lødensen fikk i 1775 en sønn, Iver Tostensen, med Barbro Iversdt.. Denne Iver Tostensen kom til Dråggådalen under Lo, Meldal, og ble gift med Ingeborg Mikkelsdt.<ref>Meldal Bygdebok bd. 3 (1956) s. 81</ref>. Der står det at hun kom fra Bjørset, men hun var høyst sannsynlig fra Gorsethagen i Rennebu fordi _____.

	Løden Haldosen fikk et heller tragisk endelikt. Han frøs i hjel under mosekjøring i fjellet, iflg. Kvikneboka. Han var sammen med en tjenestegutt, «svensk-Per». Løden hadde okse, mens Per hadde hest og hund. Været var fint da de dro tidlig om morgenen, men utpå dagen ble det dårlig vær. Da karene ikke kom hjem igjen, dro folk på leting. De fant da Løden litt sør for Litlinnsjø-osen, og Per et stykke derfra, begge døde. Akkurat årstallet for denne ulykken vet man ikke, ettersom kirkebøkene mangler for disse åra (1757-1763).		Løden Haldosen fikk et heller tragisk endelikt. Han frøs i hjel under mosekjøring i fjellet, iflg. Kvikneboka. Han var sammen med en tjenestegutt, «svensk-Per». Løden hadde okse, mens Per hadde hest og hund. Været var fint da de dro tidlig om morgenen, men utpå dagen ble det dårlig vær. Da karene ikke kom hjem igjen, dro folk på leting. De fant da Løden litt sør for Litlinnsjø-osen, og Per et stykke derfra, begge døde. Akkurat årstallet for denne ulykken vet man ikke, ettersom kirkebøkene mangler for disse åra (1757-1763).
Linje 14:		Linje 14:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

			[[Kategori:Personer fra Rennebu kommune]]
			[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]
			[[Kategori:Musikk i Hedmark]]

Arnfinn Kjelland på 27. mai 2010 kl. 17:16

2010-05-27T17:16:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2010 kl. 17:16
Linje 1:		Linje 1:
	«Fel-Løden» bodde på midten av 1700-tallet på Tostensfetten i Kvikne. Han er en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra Mærk i Rennebu og kom til Kvikne omkring 1740. Han var iflg. Kvikneboka<ref>Bd 1, s. 222.</ref> uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet.		'''[[«Fel-Løden»]]''' bodde på midten av 1700-tallet på [[Tostensfetten]] i [[Kvikne (Tynset)\|Kvikne]]. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra [[Mærk (Rennebu)\|Mærk]] i [[Rennebu]] og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka<ref>Bd 1, s. 222.</ref> uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet.

	Løden var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel~~. Haldo og Guru ble~~ gift 27.10. 1689. De hadde ~~følgende~~ barn~~:1) Kari Haldosdt.~~, f. ca. 1692, d. ca. 1760 (skifte etter henne holdt 1760), 2) Rasmus Haldosen Ramlo, f. 1696. 3) Jon Haldosen Rebergsjelan, f. 1697, d. 1748, g.m. Ingeborg Fredriksdt. Grut, f. ca. 1703. De hadde datteren, Brynild, f. 1744. 4) Løden Haldosen, f. ca 1703, g.m. Kari Tostensdt. Tostensfetten. 5) Marit Haldosdt., f. 1706, d. 1707. 6) Marit Haldosdt., f. 1708, d. 1750 på Ramlo. I tillegg hadde de minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698).		Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie på husmannsplassen Høygraven<ref>[[Rennebuboka]] bd. 2 s. 150</ref>, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698).

	Løden ~~Haldosen~~ og Kari ~~Tostensdt.~~ hadde i alle fall 5 barn, to av disse døde som små. De andre tre var: 1) Tosten Lødensen, f. 1749. 2) Kari Lødensdt. f. 1750 og Guri Lødensdt. f. 1753. Tosten Lødensen fikk i 1775 en sønn, Iver Tostensen, med Barbro Iversdt.. Denne Iver Tostensen kom til Dråggådalen under Lo, Meldal, og ble gift med Ingeborg Mikkelsdt., høyst sannsynlig fra Gorsethagen i Rennebu.		Løden og Kari på Tostensfetten hadde i alle fall fem barn, to av disse døde som små. De andre tre var: 1) Tosten Lødensen, f. 1749. 2) Kari Lødensdt. f. 1750 og Guri Lødensdt. f. 1753. Tosten Lødensen fikk i 1775 en sønn, Iver Tostensen, med Barbro Iversdt.. Denne Iver Tostensen kom til Dråggådalen under Lo, Meldal, og ble gift med Ingeborg Mikkelsdt., høyst sannsynlig fra Gorsethagen i Rennebu.

	Løden Haldosen fikk et heller tragisk endelikt. Han frøs i hjel under mosekjøring i fjellet, iflg. Kvikneboka. Han var sammen med en tjenestegutt, ”svensk-Per”. Løden hadde okse, mens Per hadde hest og hund. Været var fint da de dro tidlig om morgenen, men utpå dagen ble det dårlig vær. Da karene ikke kom hjem igjen, dro folk på leting. De fant da Løden litt sør for Litlinnsjø-osen, og Per et stykke derfra, begge døde. Akkurat årstallet for denne ulykken vet man ikke, ettersom kirkebøkene mangler for disse åra (1757-1763).

	Løden Haldosen var altså fra Mærk, søndre. Gården ble iflg. Rennebuboka delt først på 1600-tallet, og i vel 100 år framover var det 2 gårder. I 1730 åra kjøpte lensmann Mærk også den søndre delen, og gården ble igjen samlet. Om det var da Rasmus Haldosen kjøpte Ramlo i 1730 at foreldrene flyttet til plassen Høygraven er ikke godt å si, men de er i alle fall oppført under denne plassen i bygdeboka.

			Løden Haldosen fikk et heller tragisk endelikt. Han frøs i hjel under mosekjøring i fjellet, iflg. Kvikneboka. Han var sammen med en tjenestegutt, «svensk-Per». Løden hadde okse, mens Per hadde hest og hund. Været var fint da de dro tidlig om morgenen, men utpå dagen ble det dårlig vær. Da karene ikke kom hjem igjen, dro folk på leting. De fant da Løden litt sør for Litlinnsjø-osen, og Per et stykke derfra, begge døde. Akkurat årstallet for denne ulykken vet man ikke, ettersom kirkebøkene mangler for disse åra (1757-1763).

	==Litteratur==		==Litteratur==

Arnfinn Kjelland: Ny side: «Fel-Løden» bodde på midten av 1700-tallet på Tostensfetten i Kvikne. Han er en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra Mærk i Rennebu og kom til Kvikne omkring…

2010-05-27T13:59:43Z

Ny side: «Fel-Løden» bodde på midten av 1700-tallet på Tostensfetten i Kvikne. Han er en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra Mærk i Rennebu og kom til Kvikne omkring…

Ny side

«Fel-Løden» bodde på midten av 1700-tallet på Tostensfetten i Kvikne. Han er en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra Mærk i Rennebu og kom til Kvikne omkring 1740. Han var iflg. Kvikneboka<ref>Bd 1, s. 222.</ref> uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet.

Løden var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel. Haldo og Guru ble gift 27.10. 1689. De hadde følgende barn:1) Kari Haldosdt., f. ca. 1692, d. ca. 1760 (skifte etter henne holdt 1760), 2) Rasmus Haldosen Ramlo, f. 1696. 3) Jon Haldosen Rebergsjelan, f. 1697, d. 1748, g.m. Ingeborg Fredriksdt. Grut, f. ca. 1703. De hadde datteren, Brynild, f. 1744. 4) Løden Haldosen, f. ca 1703, g.m. Kari Tostensdt. Tostensfetten. 5) Marit Haldosdt., f. 1706, d. 1707. 6) Marit Haldosdt., f. 1708, d. 1750 på Ramlo. I tillegg hadde de minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698).

Løden Haldosen og Kari Tostensdt. hadde i alle fall 5 barn, to av disse døde som små. De andre tre var: 1) Tosten Lødensen, f. 1749. 2) Kari Lødensdt. f. 1750 og Guri Lødensdt. f. 1753. Tosten Lødensen fikk i 1775 en sønn, Iver Tostensen, med Barbro Iversdt.. Denne Iver Tostensen kom til Dråggådalen under Lo, Meldal, og ble gift med Ingeborg Mikkelsdt., høyst sannsynlig fra Gorsethagen i Rennebu.

Løden Haldosen fikk et heller tragisk endelikt. Han frøs i hjel under mosekjøring i fjellet, iflg. Kvikneboka. Han var sammen med en tjenestegutt, ”svensk-Per”. Løden hadde okse, mens Per hadde hest og hund. Været var fint da de dro tidlig om morgenen, men utpå dagen ble det dårlig vær. Da karene ikke kom hjem igjen, dro folk på leting. De fant da Løden litt sør for Litlinnsjø-osen, og Per et stykke derfra, begge døde. Akkurat årstallet for denne ulykken vet man ikke, ettersom kirkebøkene mangler for disse åra (1757-1763).

Løden Haldosen var altså fra Mærk, søndre. Gården ble iflg. Rennebuboka delt først på 1600-tallet, og i vel 100 år framover var det 2 gårder. I 1730 åra kjøpte lensmann Mærk også den søndre delen, og gården ble igjen samlet. Om det var da Rasmus Haldosen kjøpte Ramlo i 1730 at foreldrene flyttet til plassen Høygraven er ikke godt å si, men de er i alle fall oppført under denne plassen i bygdeboka.

==Litteratur==
*Hagen, Olav Tryggve (red.) 1951: ''Kvikne, ei bygdebok. Bd. 2 Gardsbruk, koparverk''.
*Hagen, Olav Tryggve (red.) 1952: ''Kvikne, ei bygdebok. Bd. 1 Bygdesoga''.
*[[Rennebu historielag. Årsskrift]] ____ (år) s. __.

==Referanser==
<references/>