Bruker:Bent/kladd/gårdshistorie/Sønju - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: fjerner sletta mal

2022-12-09T08:21:28Z

fjerner sletta mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 08:21
Linje 974:		Linje 974:


	~~{{Infoboks gardsbruk~~
	~~\| navn = Sønju~~
	~~\| gnr = 180~~
	~~\| bnr =~~
	~~\| sokn = Bakke~~
	}}

	=Sønju 1838-1887 - en oversikt=		=Sønju 1838-1887 - en oversikt=

Cnyborg: blanker ut kategorier, "åpnes" igjen når sida flyttes fra kladd

2013-10-02T06:03:03Z

blanker ut kategorier, "åpnes" igjen når sida flyttes fra kladd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2013 kl. 06:03
Linje 1 042:		Linje 1 042:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:Garder i Øvre Eiker kommune]]		<!--[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]-->

Bent: /* Ca.1675-1886: Delingen av Peder Sønjus gård */

2011-02-25T19:30:44Z

Ca.1675-1886: Delingen av Peder Sønjus gård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2011 kl. 19:30
Linje 83:		Linje 83:
	Alle de fire sønnene av Peder og Ragnhild Sønju bodde da på gården, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brant mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Det er aktuelt å se nærmere på disse dokumentene.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene. I 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården. <ref>Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 1/2 lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref>		Alle de fire sønnene av Peder og Ragnhild Sønju bodde da på gården, og det var ikke skiftet mellom dem, slik at de eide og drev alt i fellesskap. Brant mente at det minst var to for mye, og han foreslo at Sønju burde deles mellom de to dyktigste, som etter hans mening var Anders og Ole. Hvis ikke var han redd for at skogen snart ville være alldeles uthugget. <ref>Ruuds notater fra tingboka 10/2-1674 og 17/10-1676. Det er aktuelt å se nærmere på disse dokumentene.</ref> Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Brødrene fikk akkord mot å levere så mye tømmer de kunne de nærmeste årene. I 1680 var det fortsatt Peder Sønjus arvinger som eide og drev gården. <ref>Synnie med underliggende Øde Synnie och Synnie Hoff, schylder til Peder Synnies arfuinger som der paa boende er tunge - 1 schippd 2 1/2 lispd., til Prestebolet Kalfschind 3.</ref>
	<br /><br />		<br /><br />
	Først i 1686 kunne eiendoms-og gjeldsforholdene avklares, etter at det endelig var holdt skifte etter Ragnhild og Peder <ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 3/4 lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 1/2 lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Kan Ragnhild Hellesdatter fortsatt være i live og eie noe? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene eide da en part på 3 3/4 lispund. Anders og Ole pantsatte sine gårdparter til Brandt, men de må ha greid å betale gjelden, for de greide å bli sittende med hver sin delk av gården. Den yngste, ~~Torkild~~, som hadde bosatt seg på Stensrud, solgte derimot sin gårdspart til Brandt.		Først i 1686 kunne eiendoms-og gjeldsforholdene avklares, etter at det endelig var holdt skifte etter Ragnhild og Peder <ref>Finnes dette skiftet? Hver av de fire brødrene eide 3 3/4 lispund, til sammen 15 lispund - det betyr at det mangler 7 1/2 lispund og 3 kalvskinn sammenliknet med den skylden som oppgis i 1680. Var dette solgt? Kan Ragnhild Hellesdatter fortsatt være i live og eie noe? Fantes det flere søsken?</ref> Hver av de fire brødrene eide da en part på 3 3/4 lispund. Anders og Ole pantsatte sine gårdparter til Brandt, men de må ha greid å betale gjelden, for de greide å bli sittende med hver sin delk av gården. Den yngste, Torger, som hadde bosatt seg på Stensrud, solgte derimot sin gårdspart til Brandt.
	<br /><br />		<br /><br />
	Også Herlof skrev i september 1686 under på at han fraskrev seg eiendomsretten til sin gårdpart og at han skulle flytte neste vår. Herlof ble imidlertid boende, og dermed ble han stevnet på nytt av Niels Brandt. Gjelden var nå på 113 riksdaler samt en del tømmer, og dessuten ble han anklaget for ulovlig hogst i skog som han ikke lenger.<ref>Ruuds notater fra tingboka 21/2-1687.</ref> Herlofs forsvarer var hans egen svoger, Hans Riber<ref>Dette må vel være den Hans Hansen Riber som var vertshusholder på Bragernes og som nevnes i Tord Pedersens "Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie, del II s.43, i forbindelse med et drap som ble begått i losjihuset hans i 1662</ref>, som forklarte at Herlof hadde vært så aldeles beruset da kontrakten med Brandt ble inngått at han ikke visste hva han skrev under på. Herlof sverget under ed på at så var tilfelle. Brandt kunne legge fram dokumentasjon på alle transaksjoner opp gjennom årene, men da Herlof ble bedt om å legge fram sin kontrabok for retten, forklarte han at den var blitt mistet til vanns da båten hans sank for noen år siden. (Det sies ikke noe om hvorvidt han var edru på det tidspunktet). Brandt kunne også føre mange vitner på at Herlof hadde satt sitt merke på og felt tømmer som ikke var hans. Da tok Herlofs kone (advokatens søster) ordet og spådde at djevelen ville sette sitt merke på Niels Brandt.		Også Herlof skrev i september 1686 under på at han fraskrev seg eiendomsretten til sin gårdpart og at han skulle flytte neste vår. Herlof ble imidlertid boende, og dermed ble han stevnet på nytt av Niels Brandt. Gjelden var nå på 113 riksdaler samt en del tømmer, og dessuten ble han anklaget for ulovlig hogst i skog som han ikke lenger.<ref>Ruuds notater fra tingboka 21/2-1687.</ref> Herlofs forsvarer var hans egen svoger, Hans Riber<ref>Dette må vel være den Hans Hansen Riber som var vertshusholder på Bragernes og som nevnes i Tord Pedersens "Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie, del II s.43, i forbindelse med et drap som ble begått i losjihuset hans i 1662</ref>, som forklarte at Herlof hadde vært så aldeles beruset da kontrakten med Brandt ble inngått at han ikke visste hva han skrev under på. Herlof sverget under ed på at så var tilfelle. Brandt kunne legge fram dokumentasjon på alle transaksjoner opp gjennom årene, men da Herlof ble bedt om å legge fram sin kontrabok for retten, forklarte han at den var blitt mistet til vanns da båten hans sank for noen år siden. (Det sies ikke noe om hvorvidt han var edru på det tidspunktet). Brandt kunne også føre mange vitner på at Herlof hadde satt sitt merke på og felt tømmer som ikke var hans. Da tok Herlofs kone (advokatens søster) ordet og spådde at djevelen ville sette sitt merke på Niels Brandt.

Bent: /* Håre (Søndre Sønju) 1686-1838 */

2011-01-16T18:23:33Z

Håre (Søndre Sønju) 1686-1838

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 18:23
Linje 99:		Linje 99:
	Rett etter 1750 ble gården delt, først i to bruk. Det ene kalles Østre Håre og det andre Vestre Håre eller Øvre Håre. I årene som følger blir hver av disse delene igjen delt, og det både kjøpes og selges jord fra og til nabogårdene, samtidig som det ryddes husmannsplasser. På begynnelsen av 1800-tallet består gården av fire jevnstore bruk som alle kalles Håre, samt noen mindre eiendommer som er utskilt.		Rett etter 1750 ble gården delt, først i to bruk. Det ene kalles Østre Håre og det andre Vestre Håre eller Øvre Håre. I årene som følger blir hver av disse delene igjen delt, og det både kjøpes og selges jord fra og til nabogårdene, samtidig som det ryddes husmannsplasser. På begynnelsen av 1800-tallet består gården av fire jevnstore bruk som alle kalles Håre, samt noen mindre eiendommer som er utskilt.

			Flere detaljer om de enkelte gårdpartene og eierne finnes i de utfyllende artiklene
			* [[Håre 1686-1751]]
			* [[Østre Håre 1751-1838]]
			* [[Vestre Håre 1751-1838]]

	==Håre 1686-1751==		==Håre 1686-1751==

Bent på 16. jan. 2011 kl. 18:12

2011-01-16T18:12:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 18:12
Linje 1 032:		Linje 1 032:
	Løpeno.602 var den uskyldsatte eiendommen [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)\|Mastebråtan]].		Løpeno.602 var den uskyldsatte eiendommen [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)\|Mastebråtan]].


			=Sønju etter 1887 - en oversikt=
	=Kilder=		=Kilder=

Bent: /* Bruk (løpenummer) i 1838 */

2011-01-16T18:11:07Z

Bruk (løpenummer) i 1838

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 18:11
Linje 978:		Linje 978:
	}}		}}

	=~~Bruk (løpenummer) i~~ 1838=		=Sønju 1838-1887 - en oversikt=

	Da hvert enkelt bruk på begynnelsen av 1800-tallet fikk tildelt løpenummer, var Sønju delt i 21 ulike eiendommer, med løpenummer fra 582 til 602. Flere av disse brukene ble seinere delt i mange deler, slik at det var 31 bruk under Sønju ved innføringen av den nye matrikkelen i 1887. Den videre historien er behandlet under hvert enkelt bruk:		Da hvert enkelt bruk på begynnelsen av 1800-tallet fikk tildelt løpenummer, var Sønju delt i 21 ulike eiendommer, med løpenummer fra 582 til 602. Flere av disse brukene ble seinere delt i mange deler, slik at det var 31 bruk under Sønju ved innføringen av den nye matrikkelen i 1887. Den videre historien er behandlet under hvert enkelt bruk:

Bent: /* Bruk (løpenummer) i 1838 */

2011-01-16T15:06:12Z

Bruk (løpenummer) i 1838

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 15:06
Linje 1 028:		Linje 1 028:
	Løpeno.600 var den uskyldsatte eiendommen [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)\|Nedre Humlehagen]].		Løpeno.600 var den uskyldsatte eiendommen [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)\|Nedre Humlehagen]].

	Løpeno.601 var den uskyldsatte eiendommen [[Hestebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hestebråtan.		Løpeno.601 var den uskyldsatte eiendommen [[Hestebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hestebråtan]].

	Løpeno.602 var den uskyldsatte eiendommen [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)\|Mastebråtan]].		Løpeno.602 var den uskyldsatte eiendommen [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)\|Mastebråtan]].

Bent: /* Bruk (løpenummer) i 1838 */

2011-01-16T15:03:48Z

Bruk (løpenummer) i 1838

@@ Linje 1 017: / Linje 1 017: @@
 Løpeno.595 var småbruket [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)|Biringvad]], med landskyld 3/4 lispund.
-Løpeno.596 var den søndre delen av Øvre Håre, med landskyld
+Løpeno.596 var den søndre delen av [[Håre (Øvre Eiker, 180/22)|Øvre Håre]], med landskyld 2 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 1/4 lispund i 1803, da skogen ble skilt ut og fikk
 =Kilder=

Bent: /* Bruk (løpenummer) i 1838 */

2011-01-16T13:29:03Z

Bruk (løpenummer) i 1838

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 13:29
Linje 998:		Linje 998:
	* Løpeno.589 var den nordre halvdelen av [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)\|Østre Håre]], med opprinnelig landskyld 2 1/2 lispund, men redusert til 1 3/16 lispund da eiendommen ble delt i 1812. I 1812 ble imidlertid to I 1928 ble jorda kjøpt opp av nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor-Sønju]], men et skogstykke har beholdt det gamle bruksnummeret.		* Løpeno.589 var den nordre halvdelen av [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)\|Østre Håre]], med opprinnelig landskyld 2 1/2 lispund, men redusert til 1 3/16 lispund da eiendommen ble delt i 1812. I 1812 ble imidlertid to I 1928 ble jorda kjøpt opp av nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor-Sønju]], men et skogstykke har beholdt det gamle bruksnummeret.

	* Løpeno.590 var en andel av [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)\|~~Østre~~ Håre]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1 3/16 lispund.		* Løpeno.590 var en andel av [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)\|Nedre Håre]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1 3/16 lispund.

	* Løpeno.591 var eiendommen [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)\|Humlehagen]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.		* Løpeno.591 var eiendommen [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)\|Humlehagen]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.
Linje 1 010:		Linje 1 010:
	** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/17)\|Løpeno.592f]]		** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/17)\|Løpeno.592f]]

	Løpeno.593 var østre del av Nord-Sønju, også kalt [[Sønju (Øvre Eiker, 180/18)\|Smed-Sønju eller Torvalds-Sønju]], med landskyld 1 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble solgt til nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)\|Nord-Sønju]].		Løpeno.593 var østre del av Nord-Sønju, også kalt [[Sønju (Øvre Eiker, 180/18)\|Smed-Sønju eller Torvalds-Sønju]], med landskyld 2 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble skilt ut og gitt
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/3)\|Løpeno.593b]] og solgt til nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)\|Nord-Sønju]].

			Løpeno.594 var den vestre delen av gården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)\|Nord-Sønju]], med landskyld 2 1/2 lispund.

			Løpeno.595 var småbruket [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)\|Biringvad]], med landskyld 3/4 lispund.

			Løpeno.596 var den søndre delen av Øvre Håre, med landskyld

	=Kilder=		=Kilder=

Bent: /* Bruk (løpenummer) i 1838 */

2011-01-16T13:16:21Z

Bruk (løpenummer) i 1838

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 13:16
Linje 1 002:		Linje 1 002:
	* Løpeno.591 var eiendommen [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)\|Humlehagen]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.		* Løpeno.591 var eiendommen [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)\|Humlehagen]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.

	*		* Løpeno.592 var gården [[Adams-Sønju (1723-1860)\|Adams-Sønju]], med landskyld 2 1/10 lispund. På 1850-tallet ble den delt i seks ulike eiendommer, som i matrikkelen fikk
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)\|Løpeno.592a - Biringvad]]
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Løpeno.592b - Sønjuhaugen]]
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/14)\|Løpeno.592c]]
			** [[Moen (Øvre Eiker, 180/15)\|Løpeno.592d - Sønjumoen]]
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/16)\|Løpeno.592e]]
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/17)\|Løpeno.592f]]

			Løpeno.593 var østre del av Nord-Sønju, også kalt [[Sønju (Øvre Eiker, 180/18)\|Smed-Sønju eller Torvalds-Sønju]], med landskyld 1 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble solgt til nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)\|Nord-Sønju]].

	=Kilder=		=Kilder=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 15:06
Linje 1 028:		Linje 1 028:
	Løpeno.600 var den uskyldsatte eiendommen [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)\|Nedre Humlehagen]].		Løpeno.600 var den uskyldsatte eiendommen [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)\|Nedre Humlehagen]].

	Løpeno.601 var den uskyldsatte eiendommen [[Hestebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hestebråtan.		Løpeno.601 var den uskyldsatte eiendommen [[Hestebråtan (Øvre Eiker, 180/30)\|Hestebråtan]].

	Løpeno.602 var den uskyldsatte eiendommen [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)\|Mastebråtan]].		Løpeno.602 var den uskyldsatte eiendommen [[Mastebråtan (Øvre Eiker, 180/31)\|Mastebråtan]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 13:29
Linje 998:		Linje 998:
	* Løpeno.589 var den nordre halvdelen av [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)\|Østre Håre]], med opprinnelig landskyld 2 1/2 lispund, men redusert til 1 3/16 lispund da eiendommen ble delt i 1812. I 1812 ble imidlertid to I 1928 ble jorda kjøpt opp av nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor-Sønju]], men et skogstykke har beholdt det gamle bruksnummeret.		* Løpeno.589 var den nordre halvdelen av [[Håre (Øvre Eiker, 180/9)\|Østre Håre]], med opprinnelig landskyld 2 1/2 lispund, men redusert til 1 3/16 lispund da eiendommen ble delt i 1812. I 1812 ble imidlertid to I 1928 ble jorda kjøpt opp av nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)\|Stor-Sønju]], men et skogstykke har beholdt det gamle bruksnummeret.

	* Løpeno.590 var en andel av [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)\|~~Østre~~ Håre]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1 3/16 lispund.		* Løpeno.590 var en andel av [[Håre (Øvre Eiker, 180/10)\|Nedre Håre]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1 3/16 lispund.

	* Løpeno.591 var eiendommen [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)\|Humlehagen]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.		* Løpeno.591 var eiendommen [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)\|Humlehagen]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.
Linje 1 010:		Linje 1 010:
	** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/17)\|Løpeno.592f]]		** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/17)\|Løpeno.592f]]

	Løpeno.593 var østre del av Nord-Sønju, også kalt [[Sønju (Øvre Eiker, 180/18)\|Smed-Sønju eller Torvalds-Sønju]], med landskyld 1 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble solgt til nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)\|Nord-Sønju]].		Løpeno.593 var østre del av Nord-Sønju, også kalt [[Sønju (Øvre Eiker, 180/18)\|Smed-Sønju eller Torvalds-Sønju]], med landskyld 2 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble skilt ut og gitt
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/3)\|Løpeno.593b]] og solgt til nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)\|Nord-Sønju]].

			Løpeno.594 var den vestre delen av gården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)\|Nord-Sønju]], med landskyld 2 1/2 lispund.

			Løpeno.595 var småbruket [[Biringvad (Øvre Eiker, 180/21)\|Biringvad]], med landskyld 3/4 lispund.

			Løpeno.596 var den søndre delen av Øvre Håre, med landskyld

	=Kilder=		=Kilder=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2011 kl. 13:16
Linje 1 002:		Linje 1 002:
	* Løpeno.591 var eiendommen [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)\|Humlehagen]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.		* Løpeno.591 var eiendommen [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)\|Humlehagen]] som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.

	*		* Løpeno.592 var gården [[Adams-Sønju (1723-1860)\|Adams-Sønju]], med landskyld 2 1/10 lispund. På 1850-tallet ble den delt i seks ulike eiendommer, som i matrikkelen fikk
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/12)\|Løpeno.592a - Biringvad]]
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/13)\|Løpeno.592b - Sønjuhaugen]]
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/14)\|Løpeno.592c]]
			** [[Moen (Øvre Eiker, 180/15)\|Løpeno.592d - Sønjumoen]]
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/16)\|Løpeno.592e]]
			** [[Sønju (Øvre Eiker, 180/17)\|Løpeno.592f]]

			Løpeno.593 var østre del av Nord-Sønju, også kalt [[Sønju (Øvre Eiker, 180/18)\|Smed-Sønju eller Torvalds-Sønju]], med landskyld 1 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble solgt til nabogården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)\|Nord-Sønju]].

	=Kilder=		=Kilder=