Bruker:Cnyborg/Kirkelige handlinger - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 22. feb. 2023 kl. 12:01

2023-02-22T12:01:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	I denne artikkelen om '''[[kirkelige handlinger]]''' er målet å gi korte beskrivelser av forskjellige kirkelige handlinger, med noen opplysninger om betydningen av dem over tid. Forståelsen av handlingene har endra seg over tid, og da vi ved [[reformasjonen]] fikk en helt ny tilnærming til [[kristendom]]men ble det store forandringer. Forklaringene holdes i denne artikkelen nokså kort; lengre og mer inngående forklaringer finner man i artikler om de enkelte handlingene. Det vil ikke være mulig å beskrive alle de forskjellige forståelsene av de kirkelige handlingene, så artikkelen vil ha en viss slagside mot de største kirkesamfunnene.		I denne artikkelen om '''[[kirkelige handlinger]]''' er målet å gi korte beskrivelser av forskjellige kirkelige handlinger, med noen opplysninger om betydningen av dem over tid. Forståelsen av handlingene har endra seg over tid, og da vi ved [[reformasjonen]] fikk en helt ny tilnærming til [[kristendom]]men ble det store forandringer. Forklaringene holdes i denne artikkelen nokså kort; lengre og mer inngående forklaringer finner man i artikler om de enkelte handlingene. Det vil ikke være mulig å beskrive alle de forskjellige forståelsene av de kirkelige handlingene, så artikkelen vil ha en viss slagside mot de største kirkesamfunnene.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Kirkelige handlinger til Bruker:Cnyborg/Kirkelige handlinger uten å etterlate en omdirigering

2020-04-03T08:17:59Z

Cnyborg flyttet siden Kirkelige handlinger til Bruker:Cnyborg/Kirkelige handlinger uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 08:17
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 3. apr. 2020 kl. 07:46

2020-04-03T07:46:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 07:46
Linje 9:		Linje 9:

	I protestantiske og andre etterreformatoriske kirker varierer det noe, men de fleste regner dåp og nattverd som sakramenter. Noen regner kun dåp, og noen bruker ikke begrepet sakrament i det hele tatt. Det finnes også kirkesamfunn der medlemmene har ulik forståelse; i [[den anglikanske kirke]] har noen en katolsk forståelse, mens andre har en protestantisk forståelse av sakramenter. I det følgende blir det angitt hvorvidt en handling regnes som et sakrament eller ikke.		I protestantiske og andre etterreformatoriske kirker varierer det noe, men de fleste regner dåp og nattverd som sakramenter. Noen regner kun dåp, og noen bruker ikke begrepet sakrament i det hele tatt. Det finnes også kirkesamfunn der medlemmene har ulik forståelse; i [[den anglikanske kirke]] har noen en katolsk forståelse, mens andre har en protestantisk forståelse av sakramenter. I det følgende blir det angitt hvorvidt en handling regnes som et sakrament eller ikke.

			== Dåp ==
			Dåp regnes som et sakrament i de fleste kirkesamfunn. Det markerer en persons inntreden i kirka, og den sakramentale forståelse er at man blir merka som et av Guds barn. Både katolsk, luthersk og ortodoks kristendom praktiserer barnedåp, hvilket vi si at foresatte tar valget på barnets vegne. Andre, som [[Baptisme\|baptister]] og [[pinsebevegelsen]], praktiserer kun voksendåp, slik at den som døpes selv må ha valgt dette. Mange kirkesamfunn anerkjenner hverandres dåp som gyldig, slik at man ikke blir døpt på nytt dersom man konverterer.

			Dåpen var lenge påbudt i Norge, og fortsatt er det slik at et flertall blir døpt. Det å døpe et barn er ikke lenger alltid et uttrykk for tro, men handler for en del vel så mye om tradisjon. Uansett, konsekvensen av dette er at vi i kirkebøkene finner de fleste i dåpslistene med informasjon om foreldre, faddere og bosted.

			== Konfirmasjon ==
			Konfirmasjonen forstås forskjellig i de ulike kirkesamfunnene. I katolsk og ortodoks kristendom er den et sakrament, der man mottar Den hellige ånds gaver. Katolikker omtaler den ofte som ferming, fra latin ''firmare'', å styrke – gjennom dette sakramentet styrkes man i troen, og båndet mellom menneske og Gud styrkes. I protestantiske kirker som praktiserer konfirmasjon sees den mer en bekreftelse på dåpen.

			Konfirmasjonsalder kan også variere. I ortodoks kristendom utføres den ofte sammen med dåpen, også ved barnedåp. Den har da overhodet ikke noe element av bekreftelse fra dåpsbarnet i seg. I Den katolske kirke er det mange steder i verden vanlig å gjennomføre konfirmasjon i forbindelse med at barn for første gang mottar nattverd, noe som gjerne skjer omkring sjuårsalderen. Den katolske kirke i Norge har i dag 14–15 år som normalt konfirmasjonsalder, noe som på et vis er en tilpasning til norsk praksis omkring konfirmasjonen.

			Det er vanlig, dersom konfirmasjonen ikke utføres når man er spedbarn, at man har forutgående undervisning. Etter reformasjonen ble konfirmasjon uvanlig i statskirka, men i 1736 ble det innført tvungen konfirmasjon. Opplæringa i forkant av denne ble kimen til allmueskolen i Norge. I og med at den ble obligatorisk, var det slik at man ikke kunne gifte seg uten å være konfirmert. Dette førte også til at konfirmasjonen nærmest ble noe selvsagt, som de fleste går gjennom. Konfirmasjonslistene i kirkebøkene inneholder derfor navn på de fleste som nådde konfirmasjonsalder i Norge fram til ut på 1900-tallet. De eldste konfirmasjonslistene inneholder gjerne bare navn, bosted og alder; utover på 1800-tallet ble det vanlig å også oppgi foreldrenes navn.

Cnyborg: Ny side: {{under arbeid}} I denne artikkelen om '''kirkelige handlinger''' er målet å gi korte beskrivelser av forskjellige kirkelige handlinger, med noen opplysninger om betydningen av dem…

2020-04-03T07:22:52Z

Ny side: {{under arbeid}} I denne artikkelen om '''kirkelige handlinger''' er målet å gi korte beskrivelser av forskjellige kirkelige handlinger, med noen opplysninger om betydningen av dem…

Ny side

{{under arbeid}}
I denne artikkelen om '''[[kirkelige handlinger]]''' er målet å gi korte beskrivelser av forskjellige kirkelige handlinger, med noen opplysninger om betydningen av dem over tid. Forståelsen av handlingene har endra seg over tid, og da vi ved [[reformasjonen]] fikk en helt ny tilnærming til [[kristendom]]men ble det store forandringer. Forklaringene holdes i denne artikkelen nokså kort; lengre og mer inngående forklaringer finner man i artikler om de enkelte handlingene. Det vil ikke være mulig å beskrive alle de forskjellige forståelsene av de kirkelige handlingene, så artikkelen vil ha en viss slagside mot de største kirkesamfunnene.

==Sakramenter og andre handlinger==

Før man tar tak i de enkelte kirkelige handlinger, er det en fordel å være klar over forskjellen på [[sakrament]]er og andre kirkelige handlinger. Sakramentene er visse handlinger som regnes som nødvendige og spesielt viktige. Teologisk sett skiller de seg fra andre handlinger ved at de har en definert virkning, og at de har et tydelig bibelsk grunnlag.

I [[Den katolske kirke|katolsk]] og [[ortodoks kristendom|ortodoks]] kristendom regner man sju sakramenter: Dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, ektevigsel, prestevigsel og den siste olje.

I protestantiske og andre etterreformatoriske kirker varierer det noe, men de fleste regner dåp og nattverd som sakramenter. Noen regner kun dåp, og noen bruker ikke begrepet sakrament i det hele tatt. Det finnes også kirkesamfunn der medlemmene har ulik forståelse; i [[den anglikanske kirke]] har noen en katolsk forståelse, mens andre har en protestantisk forståelse av sakramenter. I det følgende blir det angitt hvorvidt en handling regnes som et sakrament eller ikke.