Bruker:Kallrustad/2025 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Til Gjøvik, Kapp og Lena? */

2023-09-01T09:44:49Z

Til Gjøvik, Kapp og Lena?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 09:44
Linje 63:		Linje 63:
	*Maksimum: flytting (særlig arbeiderklassa).		*Maksimum: flytting (særlig arbeiderklassa).
	*Gjøvik:Nils Nilsen Baashus var handelsbetjent på Gjøvik før han reiste til Amerika (1872); den fem år yngre naboen Even Foss var handelsbetjent på Gjøvik noen år seinere. Også yngstebroren Anders Foss slo seg ned på Gjøvik. Fastera på Andersgard hadde også bodd på Gjøvik (garverkone på 1850-tallet).		*Gjøvik:Nils Nilsen Baashus var handelsbetjent på Gjøvik før han reiste til Amerika (1872); den fem år yngre naboen Even Foss var handelsbetjent på Gjøvik noen år seinere. Også yngstebroren Anders Foss slo seg ned på Gjøvik. Fastera på Andersgard hadde også bodd på Gjøvik (garverkone på 1850-tallet).
	*Kapp: ~~(ingen~~ pr. ~~januar~~ 2023), men: var konfirmantene "mine" for gamle til å begynne på fabrikken? Agnete Grønlund var i 1910 på besøk hos sønnen (SJEKK) som var ansatt på blikkenslagerverkstedet på fabr. Se også egen hovedoppgave om jenta som hadde vært på Lunda, men som skulle begynne på fabrikken. Sjekk også folketellingene.		*Kapp: Få pr. august 2023, men Pauline Løvås f. Martinsen (1860-1935) var fabrikkarbeiderkone, bosatt Løvås ved Vestad. Var konfirmantene "mine" for gamle til å begynne på fabrikken? Agnete Grønlund var i 1910 på besøk hos sønnen (SJEKK) som var ansatt på blikkenslagerverkstedet på fabr. Se også egen hovedoppgave om jenta som hadde vært på Lunda, men som skulle begynne på fabrikken. Sjekk også folketellingene.
	*Eller: Kapp-området uten å jobbe på fabrikk: Gunda Haugseie (Guneriusdatter), gift Olsrud, husmannskone/husmor. Ledig jobb på gardene i området der fordi ungdommene heller ville begynne på fabrikken? (Valdres-teorien).		*Eller: Kapp-området uten å jobbe på fabrikk: Gunda Haugseie (Guneriusdatter), gift Olsrud, husmannskone/husmor. Ledig jobb på gardene i området der fordi ungdommene heller ville begynne på fabrikken? (Valdres-teorien).
	*Eller: Jobb på Mjøsa! (dampbåtenes tid). Haagen Olsen Baakind (født 1844 riktignok) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052098004197		*Eller: Jobb på Mjøsa! (dampbåtenes tid). Haagen Olsen Baakind (født 1844 riktignok) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052098004197

Kallrustad: /* Til Gjøvik, Kapp og Lena? */

2023-08-15T09:19:29Z

Til Gjøvik, Kapp og Lena?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 09:19
Linje 63:		Linje 63:
	*Maksimum: flytting (særlig arbeiderklassa).		*Maksimum: flytting (særlig arbeiderklassa).
	*Gjøvik:Nils Nilsen Baashus var handelsbetjent på Gjøvik før han reiste til Amerika (1872); den fem år yngre naboen Even Foss var handelsbetjent på Gjøvik noen år seinere. Også yngstebroren Anders Foss slo seg ned på Gjøvik. Fastera på Andersgard hadde også bodd på Gjøvik (garverkone på 1850-tallet).		*Gjøvik:Nils Nilsen Baashus var handelsbetjent på Gjøvik før han reiste til Amerika (1872); den fem år yngre naboen Even Foss var handelsbetjent på Gjøvik noen år seinere. Også yngstebroren Anders Foss slo seg ned på Gjøvik. Fastera på Andersgard hadde også bodd på Gjøvik (garverkone på 1850-tallet).
	*Kapp: (ingen pr. januar 2023), men: var konfirmantene "mine" for gamle til å begynne på fabrikken? Se også hovedoppgave om jenta som hadde vært på Lunda, men som skulle begynne på fabrikken. Sjekk også folketellingene.		*Kapp: (ingen pr. januar 2023), men: var konfirmantene "mine" for gamle til å begynne på fabrikken? Agnete Grønlund var i 1910 på besøk hos sønnen (SJEKK) som var ansatt på blikkenslagerverkstedet på fabr. Se også egen hovedoppgave om jenta som hadde vært på Lunda, men som skulle begynne på fabrikken. Sjekk også folketellingene.
	**Midlertidig yrke for jenter (og gutter): tjenestejenter/tjenestegutter.
	*Eller: Kapp-området uten å jobbe på fabrikk: Gunda Haugseie (Guneriusdatter), gift Olsrud, husmannskone/husmor. Ledig jobb på gardene i området der fordi ungdommene heller ville begynne på fabrikken? (Valdres-teorien).		*Eller: Kapp-området uten å jobbe på fabrikk: Gunda Haugseie (Guneriusdatter), gift Olsrud, husmannskone/husmor. Ledig jobb på gardene i området der fordi ungdommene heller ville begynne på fabrikken? (Valdres-teorien).
	*Eller: Jobb på Mjøsa! (dampbåtenes tid). Haagen Olsen Baakind (født 1844 riktignok) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052098004197		*Eller: Jobb på Mjøsa! (dampbåtenes tid). Haagen Olsen Baakind (født 1844 riktignok) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052098004197
			*Midlertidig yrke for jenter (og gutter): tjenestejenter/tjenestegutter.

	== Til Kristiania? ==		== Til Kristiania? ==

Kallrustad: /* Hvor mange gifta seg og fikk barn? */

2023-08-15T08:30:55Z

Hvor mange gifta seg og fikk barn?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 08:30
Linje 109:		Linje 109:

	== Hvor mange gifta seg og fikk barn? ==		== Hvor mange gifta seg og fikk barn? ==

			Flere (jevngamle og ikke jevngamle) konfirmanter som gifta seg med hverandre. Noen ble kanskje kjent da de gikk for presten.

	== Samfunnsengasjement? ==		== Samfunnsengasjement? ==

Kallrustad: /* Til Amerika? */

2023-08-15T07:25:17Z

Til Amerika?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 07:25
Linje 91:		Linje 91:

	Utvandreren Per P. Ravnsborg, som var på besøk i "gamlelandet" i 1914, tok bilder av Gropen. Ravnsborg kan være personen som Breilid refererer til. Ravnsborg var svigersønnen til [[Johanne Karine Gropen]], som utvandra i 1883. Hennes foreldre, broren Jacob og søstera [[Anne Gropen\|Anne]] reiste året før.		Utvandreren Per P. Ravnsborg, som var på besøk i "gamlelandet" i 1914, tok bilder av Gropen. Ravnsborg kan være personen som Breilid refererer til. Ravnsborg var svigersønnen til [[Johanne Karine Gropen]], som utvandra i 1883. Hennes foreldre, broren Jacob og søstera [[Anne Gropen\|Anne]] reiste året før.

			Noen kom tilbake, som Laurits Orderholt. Han var i Amerika fra 1881 til 1890 og kjøpte rett etterpå bruket Orderholt (for penger han hadde tjent i Amerika?).

	Det var også en, Even Glemmestad f. 1861 (SJEKK), som reiste til Australia. Kanskje for å "stikke av" fra forsørgeransvar?		Det var også en, Even Glemmestad f. 1861 (SJEKK), som reiste til Australia. Kanskje for å "stikke av" fra forsørgeransvar?

	~~Noen kom tilbake, som Laurits Orderholt. Han var i Amerika fra 1881 til 1890 og kjøpte rett etterpå bruket Orderholt (for penger han hadde tjent i Amerika?).~~

	== Til helt andre steder? ==		== Til helt andre steder? ==

Kallrustad: /* Til Amerika? */ Australia?

2023-08-15T07:24:52Z

Til Amerika?: Australia?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 07:24
Linje 91:		Linje 91:

	Utvandreren Per P. Ravnsborg, som var på besøk i "gamlelandet" i 1914, tok bilder av Gropen. Ravnsborg kan være personen som Breilid refererer til. Ravnsborg var svigersønnen til [[Johanne Karine Gropen]], som utvandra i 1883. Hennes foreldre, broren Jacob og søstera [[Anne Gropen\|Anne]] reiste året før.		Utvandreren Per P. Ravnsborg, som var på besøk i "gamlelandet" i 1914, tok bilder av Gropen. Ravnsborg kan være personen som Breilid refererer til. Ravnsborg var svigersønnen til [[Johanne Karine Gropen]], som utvandra i 1883. Hennes foreldre, broren Jacob og søstera [[Anne Gropen\|Anne]] reiste året før.

			Det var også en, Even Glemmestad f. 1861 (SJEKK), som reiste til Australia. Kanskje for å "stikke av" fra forsørgeransvar?

	Noen kom tilbake, som Laurits Orderholt. Han var i Amerika fra 1881 til 1890 og kjøpte rett etterpå bruket Orderholt (for penger han hadde tjent i Amerika?).		Noen kom tilbake, som Laurits Orderholt. Han var i Amerika fra 1881 til 1890 og kjøpte rett etterpå bruket Orderholt (for penger han hadde tjent i Amerika?).

Kallrustad på 27. jul. 2023 kl. 09:31

2023-07-27T09:31:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 09:31
Linje 3:		Linje 3:
	Ved inngangen til perioden (1865-tellinga?): To hovedgrupper, bønder og husmenn, men også et mindre mellomsjikt: småbrukerne (men både de og husmennene dreiv ofte som handverkere ved siden av). I tillegg kommer noen få lærere, handelsmenn og andre yrkesgrupper som ikke først og fremst livnærte seg av jord og skog.		Ved inngangen til perioden (1865-tellinga?): To hovedgrupper, bønder og husmenn, men også et mindre mellomsjikt: småbrukerne (men både de og husmennene dreiv ofte som handverkere ved siden av). I tillegg kommer noen få lærere, handelsmenn og andre yrkesgrupper som ikke først og fremst livnærte seg av jord og skog.

	Søskenflokker: Ferdig med: Andersgard, Berg, Bjørnstad, Blikset, Bliksetstuggua, Båkinn, Båsshus (øvre, bnr. 3), Foss, Glemmastadhågån, Gropen, Haug, Haugseie (kanskje), Hekshus, Jakobsbakken, Kjæsarudstuggua, Orderholt, Sandåker, Solbjørsdælin, Skorkedalen og ~~Stubberud~~.		Søskenflokker: Ferdig med: Andersgard, Berg, Bjørnstad, Blikset, Bliksetstuggua, Båkinn, Båsshus (øvre, bnr. 3), Foss, Glemmastadhågån, Gropen, Haug, Haugseie (kanskje), Hekshus, Jakobsbakken, Kjæsarudstuggua, Orderholt, Sandåker, Solbjørsdælin, Skorkedalen, Stubberud og Åsstuggua.

	Står igjen: Revol (litt mer om Julius, flere søsken?), barna til Martin Gundersen og Ingeborg Amundsdr.? (og en av boplassene på Østbyhøgda?).		Står igjen: Revol (litt mer om Julius, flere søsken?), barna til Martin Gundersen og Ingeborg Amundsdr.? (og en av boplassene på Østbyhøgda?).

Kallrustad: /* Kilder */

2023-06-27T12:51:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 12:51
Linje 18:		Linje 18:

	Kombinasjon av kvantitative (300 personer) og kvalitative kilder, i det siste kan en komme på sporet av tydelige valg, Anna R. "vilde ikke til byen". Peter S. Annekstad (født 1847) «P. S. Annekstad var den gang en noe tilårskommen ungkar. Nå hadde han bestemt seg til å selge gården og flytte til Kristiania. Noe han nærmest var blitt ''forledet til av en ungdomsvenn'' (mi utveving) som bodde i denne byen. Avgjørelsen vakte stor oppsikt for Annekstad var en driftig gårdbruker og enda ivrigere og dyktigere husdyrmann – og en ubetinget enestående dyktig melkeprodusent, som allerede på den tid var oppe i en årsproduksjon på bortimot 50 000 liter av en besetning på 18-20 melkekuer.» Se [[Kjeldearkiv:Misjonsmøtet på Steinsli i 1897]].		Kombinasjon av kvantitative (300 personer) og kvalitative kilder, i det siste kan en komme på sporet av tydelige valg, Anna R. "vilde ikke til byen". Peter S. Annekstad (født 1847) «P. S. Annekstad var den gang en noe tilårskommen ungkar. Nå hadde han bestemt seg til å selge gården og flytte til Kristiania. Noe han nærmest var blitt ''forledet til av en ungdomsvenn'' (mi utveving) som bodde i denne byen. Avgjørelsen vakte stor oppsikt for Annekstad var en driftig gårdbruker og enda ivrigere og dyktigere husdyrmann – og en ubetinget enestående dyktig melkeprodusent, som allerede på den tid var oppe i en årsproduksjon på bortimot 50 000 liter av en besetning på 18-20 melkekuer.» Se [[Kjeldearkiv:Misjonsmøtet på Steinsli i 1897]].

			Folketellinger: folketellinga 1891 (og 1900 og 1910) for Bjørnsgård krets er ordrike: "Bruger den meste Tid til Skolen og forberedelse til samme og i ferierne hjælper sin fader med gaardsbruget. Hj. Søn" (Even Kvam, sønnen til konfirmantene Fredrik og Mathilde).

	== Teori ==		== Teori ==

Kallrustad på 26. jun. 2023 kl. 13:21

2023-06-26T13:21:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 13:21
Linje 2:		Linje 2:

	Ved inngangen til perioden (1865-tellinga?): To hovedgrupper, bønder og husmenn, men også et mindre mellomsjikt: småbrukerne (men både de og husmennene dreiv ofte som handverkere ved siden av). I tillegg kommer noen få lærere, handelsmenn og andre yrkesgrupper som ikke først og fremst livnærte seg av jord og skog.		Ved inngangen til perioden (1865-tellinga?): To hovedgrupper, bønder og husmenn, men også et mindre mellomsjikt: småbrukerne (men både de og husmennene dreiv ofte som handverkere ved siden av). I tillegg kommer noen få lærere, handelsmenn og andre yrkesgrupper som ikke først og fremst livnærte seg av jord og skog.

	~~Se også [[Bruker:Kallrustad/2025]] og [[Bruker:Kallrustad/2025prosjektkladd]]~~

	Søskenflokker: Ferdig med: Andersgard, Berg, Bjørnstad, Blikset, Bliksetstuggua, Båkinn, Båsshus (øvre, bnr. 3), Foss, Glemmastadhågån, Gropen, Haug, Haugseie (kanskje), Hekshus, Jakobsbakken, Kjæsarudstuggua, Orderholt, Sandåker, Solbjørsdælin, Skorkedalen og Stubberud.		Søskenflokker: Ferdig med: Andersgard, Berg, Bjørnstad, Blikset, Bliksetstuggua, Båkinn, Båsshus (øvre, bnr. 3), Foss, Glemmastadhågån, Gropen, Haug, Haugseie (kanskje), Hekshus, Jakobsbakken, Kjæsarudstuggua, Orderholt, Sandåker, Solbjørsdælin, Skorkedalen og Stubberud.

Kallrustad: oppdatering

2023-06-26T13:20:37Z

oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 13:20
Linje 3:		Linje 3:
	Ved inngangen til perioden (1865-tellinga?): To hovedgrupper, bønder og husmenn, men også et mindre mellomsjikt: småbrukerne (men både de og husmennene dreiv ofte som handverkere ved siden av). I tillegg kommer noen få lærere, handelsmenn og andre yrkesgrupper som ikke først og fremst livnærte seg av jord og skog.		Ved inngangen til perioden (1865-tellinga?): To hovedgrupper, bønder og husmenn, men også et mindre mellomsjikt: småbrukerne (men både de og husmennene dreiv ofte som handverkere ved siden av). I tillegg kommer noen få lærere, handelsmenn og andre yrkesgrupper som ikke først og fremst livnærte seg av jord og skog.

	~~Søskenflokker~~: ~~Ferdig med~~: Andersgard, Berg, Bjørnstad, Blikset, Bliksetstuggua, Båkinn, Båsshus (øvre, bnr. 3), Foss, Glemmastadhågån, Gropen, Haug, Haugseie (kanskje), Hekshus, Jakobsbakken, Kjæsarudstuggua, Orderholt, Sandåker, Solbjørsdælin og Skorkedalen.		Se også [[Bruker:Kallrustad/2025]] og [[Bruker:Kallrustad/2025prosjektkladd]]

	~~Står igjen~~: ~~Dælinøgarden~~ (~~bare Kristine~~, f. ~~ca. 1855~~), ~~Peder Engelund~~, ~~noen på~~ Revol (?), barna til Martin Gundersen og Ingeborg Amundsdr.?) (og en av boplassene på Østbyhøgda?).		Søskenflokker: Ferdig med: Andersgard, Berg, Bjørnstad, Blikset, Bliksetstuggua, Båkinn, Båsshus (øvre, bnr. 3), Foss, Glemmastadhågån, Gropen, Haug, Haugseie (kanskje), Hekshus, Jakobsbakken, Kjæsarudstuggua, Orderholt, Sandåker, Solbjørsdælin, Skorkedalen og Stubberud.

			Står igjen: Revol (litt mer om Julius, flere søsken?), barna til Martin Gundersen og Ingeborg Amundsdr.? (og en av boplassene på Østbyhøgda?).

	== Innledning ==		== Innledning ==
Linje 47:		Linje 49:
	Treskjeer og hektesøm var utvegen for mange som ville fortsette å bo på hjemstedet. Skattum og Bliksetstuggua som eksempler. Klorte seg fast? Skifabrikken i Engelien. Marte Marie Sandaker ble gift med en blikkenslager (og gardbrukersønn?) fra Vestre Toten. En annen konf. ble også blikkenslager (treskjemakersønn fra Bliksetbakken).		Treskjeer og hektesøm var utvegen for mange som ville fortsette å bo på hjemstedet. Skattum og Bliksetstuggua som eksempler. Klorte seg fast? Skifabrikken i Engelien. Marte Marie Sandaker ble gift med en blikkenslager (og gardbrukersønn?) fra Vestre Toten. En annen konf. ble også blikkenslager (treskjemakersønn fra Bliksetbakken).

	Rasmus Daffinrud, Martin Kalrustad og Hans Engelien [og Peder A. Engelund) bygde seg opp. Men: Få som klarte å klatre helt opp i klassa "solide bønder", de var stort sett avhengig av attåtnæring. Johan og Laurits Orderholt var skomakere. [[Olaus Fjeld (1859–1925)\|Olaus Fjeld]] var hjulmakersønn og gifta seg til Ner-Fjell, med pleiedattera der (ifølge tradisjonen i familien likte ikke svigerforeldrene dette).		Rasmus Daffinrud, Martin Kalrustad og Hans Engelien (og Peder A. Engelund og Ole Chr. Bekkelund/Sofia?) bygde seg opp. Men: Få som klarte å klatre helt opp i klassa "solide bønder", de var stort sett avhengig av attåtnæring. Johan og Laurits Orderholt var skomakere. [[Olaus Fjeld (1859–1925)\|Olaus Fjeld]] var hjulmakersønn og gifta seg til Ner-Fjell, med pleiedattera der (ifølge tradisjonen i familien likte ikke svigerforeldrene dette).

	Ole Fr. Blichseth ble landhandler og meierist (men konf. et par år for tidlig....)		Ole Fr. Blichseth ble landhandler og meierist (men konf. et par år for tidlig....)

Kallrustad: /* Sosial mobilitet innad i Nordlia eller nærområdet? */

2023-06-23T09:58:34Z

Sosial mobilitet innad i Nordlia eller nærområdet?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2023 kl. 09:58
Linje 47:		Linje 47:
	Treskjeer og hektesøm var utvegen for mange som ville fortsette å bo på hjemstedet. Skattum og Bliksetstuggua som eksempler. Klorte seg fast? Skifabrikken i Engelien. Marte Marie Sandaker ble gift med en blikkenslager (og gardbrukersønn?) fra Vestre Toten. En annen konf. ble også blikkenslager (treskjemakersønn fra Bliksetbakken).		Treskjeer og hektesøm var utvegen for mange som ville fortsette å bo på hjemstedet. Skattum og Bliksetstuggua som eksempler. Klorte seg fast? Skifabrikken i Engelien. Marte Marie Sandaker ble gift med en blikkenslager (og gardbrukersønn?) fra Vestre Toten. En annen konf. ble også blikkenslager (treskjemakersønn fra Bliksetbakken).

	Rasmus Daffinrud, Martin Kalrustad og Hans Engelien bygde seg opp. Men: Få som klarte å klatre helt opp i klassa "solide bønder", de var stort sett avhengig av attåtnæring. Johan og Laurits Orderholt var skomakere. [[Olaus Fjeld (1859–1925)\|Olaus Fjeld]] var hjulmakersønn og gifta seg til Ner-Fjell, med pleiedattera der (ifølge tradisjonen i familien likte ikke svigerforeldrene dette).		Rasmus Daffinrud, Martin Kalrustad og Hans Engelien [og Peder A. Engelund) bygde seg opp. Men: Få som klarte å klatre helt opp i klassa "solide bønder", de var stort sett avhengig av attåtnæring. Johan og Laurits Orderholt var skomakere. [[Olaus Fjeld (1859–1925)\|Olaus Fjeld]] var hjulmakersønn og gifta seg til Ner-Fjell, med pleiedattera der (ifølge tradisjonen i familien likte ikke svigerforeldrene dette).

	Ole Fr. Blichseth ble landhandler og meierist (men konf. et par år for tidlig....)		Ole Fr. Blichseth ble landhandler og meierist (men konf. et par år for tidlig....)