Bruker:Marianne Wiig/Hjelp Kilder til biografiske og slektshistoriske artikler - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Bruker:Marianne Wiig/Kilder til biografiske og slektshistoriske artikler til Bruker:Marianne Wiig/Hjelp Kilder til biografiske og slektshistoriske artikler

2021-05-25T13:03:35Z

Marianne Wiig flyttet siden Bruker:Marianne Wiig/Kilder til biografiske og slektshistoriske artikler til Bruker:Marianne Wiig/Hjelp Kilder til biografiske og slektshistoriske artikler

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 13:03
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 12. mar. 2021 kl. 11:29

2021-03-12T11:29:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2021 kl. 11:29
Linje 134:		Linje 134:
	* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/dd57dd3bf1c34f0e9ffc594bc4d0274d1d Bak jentenamn og ektemenn], om å finne kvinner i kildene.		* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/dd57dd3bf1c34f0e9ffc594bc4d0274d1d Bak jentenamn og ektemenn], om å finne kvinner i kildene.
	* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/b467e362620d42a3a2efdefb4bb802b11d Omflakkande liv og skjulte skjebnar], om å finne de som ikke var bofaste eller på annen måte er vanskelig å finne igjen i kildene.		* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/b467e362620d42a3a2efdefb4bb802b11d Omflakkande liv og skjulte skjebnar], om å finne de som ikke var bofaste eller på annen måte er vanskelig å finne igjen i kildene.
	~~{{F1}}~~
	~~[[Kategori:Slektshistorie]]~~
	~~[[Kategori:Kjeldetyper]]~~

Hans P. Hosar: /* Samlebiografier */

2020-12-02T07:11:55Z

Samlebiografier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 07:11
Linje 13:		Linje 13:
	** Utg. 1933: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021901060}}.		** Utg. 1933: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021901060}}.
	** Utg. 1950: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042204101}}.		** Utg. 1950: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042204101}}.
	* ''[[Norges håndverkere]]'' ~~(i flere bind)~~.		* ''[[Norges håndverkere]]/[[Norges håndverksmestere]]''
			** Utgave 1938 bd. 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012110706134}}.
			** Utgave 1938 bd. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009020900127}}.
			** Utgave 1958 bd. 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101908149}}.
			** Utgave 1958 bd. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101908148}}.
	* ''[[Norges tannlæger]]'' (i flere bind).		* ''[[Norges tannlæger]]'' (i flere bind).
	* ''[[Norges læger]]'' (i flere bind).		* ''[[Norges læger]]'' (i flere bind).

Hans P. Hosar: /* Pantebøker */

2020-12-02T06:57:54Z

Pantebøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 06:57
Linje 77:		Linje 77:

	En [[pantebok]] er en samling tinglyste dokumenter som vedrører eiendom. Dokumentene vil inneholde enkelte personopplysninger, og kan gi oversikt over slektsforhold samt opplysninger om de enkelte personer.		En [[pantebok]] er en samling tinglyste dokumenter som vedrører eiendom. Dokumentene vil inneholde enkelte personopplysninger, og kan gi oversikt over slektsforhold samt opplysninger om de enkelte personer.

			*[https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/search Søk i panteregister], [[Digitalarkivet]].
			*[https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse Søk etter skanna pantebøker], Digitalarkivet.
			*[https://www.digitalarkivet.no/content/start-properties Søkeveiledning for tinglyste dokumenter], Digitalarkivet.

	===Skifteprotokoller===		===Skifteprotokoller===

Hans P. Hosar: /* Folketellinger */

2020-12-02T06:51:04Z

Folketellinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 06:51
Linje 47:		Linje 47:
	===Folketellinger===		===Folketellinger===

	En [[folketelling]] gir et øyeblikksbilde av tilstanden i en husholdning på telletidspunktet. Norske folketellinger frem til [[~~1900~~]] er frigitt og digitalisert. Senere folketellinger er publisert uten navn. De kan være nyttige redskaper for gårds- og lokalhistorikere, mens slektsforskere må vente til hundre år etter at tellingen ble avholdt før navn publiseres.		En [[folketelling]] gir et øyeblikksbilde av tilstanden i en husholdning på telletidspunktet. Norske folketellinger frem til og med [[1920]] er frigitt og digitalisert.

	I slektsforskning er det viktig å være klar over at folketellingene ikke gir opplysninger utenom telletidspunktet. Barn som ble født etter en folketelling og døde før den neste vil således aldri være registrert, og ut- og innflyttinger blir ikke angitt.		I slektsforskning er det viktig å være klar over at folketellingene ikke gir opplysninger utenom telletidspunktet. Barn som ble født etter en folketelling og døde før den neste vil således aldri være registrert, og ut- og innflyttinger blir ikke angitt.

			* [[Folketellingen 1801]].
			**[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801 Søk i folketellingen 1801 i Digitalarkivet]
			**[https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses%5B%5D=13&text= Skanna versjon av folketellingen 1801 i Digitalarkivet].
			* [[Folketellingen 1865]].
			**[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1865 Søk i folketellingen 1865 i Digitalarkivet]
			* [[Folketellingen 1875]].
			**[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1875 Søk i folketellinga 1875 på Digitalarkivet] (ikke landsdekkende)
			* [[Folketellingen 1891]].
			** [https://www.digitalarkivet.no/census/search/1891 Folketellingen 1891 på Digitalarkivet] (transkribert og søkbar, men ufullstendig)
			* [[Folketellingen 1900]].
			**[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900 Søk i folketellingen 1900 på Digitalarkivet].
			* [[Folketellingen 1910]].
			**[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1910 Søk i folketellingen 1910 på Digitalarkivet].
			* [[Folketellingen 1920]].

	===Manntall===		===Manntall===

Hans P. Hosar på 2. des. 2020 kl. 06:23

2020-12-02T06:23:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 06:23
Linje 7:		Linje 7:
	De fleste som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien ''Studentene fra'' … (år)		De fleste som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien ''Studentene fra'' … (år)

	For biografier om personer knyttet til ulike yrker, profesjoner og embeter, finnes det flere gode, biografiske oppslagsverk, '''eksempelvis (må vurderes nøye, kan lett gi slagside)''':		For biografier om personer knyttet til ulike yrker, profesjoner og embeter, finnes det flere gode, biografiske oppslagsverk, '''eksempelvis (må vurderes nøye, kan lett gi slagside) Tross slagside: Om å gjøre å kunne vise lettvint veg til det som er tilgjengelig''':
	* ''[[Norske skolefolk]]'' (i flere bind).		* ''[[Norske skolefolk]]'' (i flere bind).
	* ''[[Norges landbrukskandidater]].'' Utg. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011083106148}}.		* ''[[Norges landbrukskandidater]].'' Utg. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011083106148}}.

Cnyborg: la til de relevante videoene

2020-12-01T12:58:16Z

la til de relevante videoene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 12:58
Linje 105:		Linje 105:
	* [[Klausulering]]		* [[Klausulering]]
	* [[Forside:Bibliografi\|Bibliografi]]		* [[Forside:Bibliografi\|Bibliografi]]

			== Norsk lokalhistorisk institutts kurs og foredrag ==
			* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/19c4831ddee74a47b7688578d882258b1d Nettbiblioteket for slektsforskere], tips om hvordan søke i [[Nettbiblioteket]] for å finne personer.
			* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/8414cdfd059d4f53b24b9e2d2d0e86c31d Frå fragment til heilskap – nye moglegheiter for slektsforskarar], om bruk av [[Historisk befolkningsregister]].
			* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/dd57dd3bf1c34f0e9ffc594bc4d0274d1d Bak jentenamn og ektemenn], om å finne kvinner i kildene.
			* [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/b467e362620d42a3a2efdefb4bb802b11d Omflakkande liv og skjulte skjebnar], om å finne de som ikke var bofaste eller på annen måte er vanskelig å finne igjen i kildene.
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]

Marianne Wiig: Se også

2020-12-01T10:20:46Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 10:20
Linje 24:		Linje 24:
	=== Bygdebøker og slektshistorier ===		=== Bygdebøker og slektshistorier ===
	[[Bygdebok\|Bygdebøkene]], særlig [[gards- og slektshistorie]], utgjør et stort reservoar av opplysninger om enkeltpersoner og familier, kjente og ukjente. Det samme gjelder bøker og nettsteder om slektshistorie. Oversikt over bygdebøker finnes i wikiens [[Forside:Bibliografi\|bibliografiseksjon]].		[[Bygdebok\|Bygdebøkene]], særlig [[gards- og slektshistorie]], utgjør et stort reservoar av opplysninger om enkeltpersoner og familier, kjente og ukjente. Det samme gjelder bøker og nettsteder om slektshistorie. Oversikt over bygdebøker finnes i wikiens [[Forside:Bibliografi\|bibliografiseksjon]].

			=== Aviser ===
			[[Aviser som kilde]].

	=== Bibliografier ===		=== Bibliografier ===
Linje 91:		Linje 94:
	== Bilder ==		== Bilder ==
	På [[Digitalt Museum]] ligger det '''pr. januar 2014''' '''(droppe eller oppdatere)''' over 1,3 millioner bilder, inkludert portretter. Disse kan lastes opp og brukes som illustrasjoner til artikler, vel og merke hvis de ikke har opphavsrettslig vern.		På [[Digitalt Museum]] ligger det '''pr. januar 2014''' '''(droppe eller oppdatere)''' over 1,3 millioner bilder, inkludert portretter. Disse kan lastes opp og brukes som illustrasjoner til artikler, vel og merke hvis de ikke har opphavsrettslig vern.

			[[Bilder som kilde]].

			== Se også ==
			* [[Hjelp:Hvordan skrive biografier?\|Hvordan skrive biografier?]]
			* [[Hjelp:Hvordan skrive slektshistorie på Lokalhistoriewiki?\|Hvordan skrive slektshistorie på Lokalhistoriewiki?]]
			* [[Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene?\|Hvordan finne kvinner i kildene?]]
			* [[Hjelp:Hvordan skrive personlige minner?\|Hvordan skrive personlige minner?]]
			* [[Hjelp:Omtale av nålevende personer\|Omtale av nålevende personer]]
			* [[Klausulering]]
			* [[Forside:Bibliografi\|Bibliografi]]
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]

Marianne Wiig på 1. des. 2020 kl. 10:13

2020-12-01T10:13:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 10:13
Linje 7:		Linje 7:
	De fleste som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien ''Studentene fra'' … (år)		De fleste som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien ''Studentene fra'' … (år)

	For biografier om personer knyttet til ulike yrker, profesjoner og embeter, finnes det flere gode, biografiske oppslagsverk, eksempelvis:		For biografier om personer knyttet til ulike yrker, profesjoner og embeter, finnes det flere gode, biografiske oppslagsverk, '''eksempelvis (må vurderes nøye, kan lett gi slagside)''':
	* ''[[Norske skolefolk]]'' (i flere bind).		* ''[[Norske skolefolk]]'' (i flere bind).
	* ''[[Norges landbrukskandidater]].'' Utg. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011083106148}}.		* ''[[Norges landbrukskandidater]].'' Utg. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011083106148}}.
Linje 27:		Linje 27:
	=== Bibliografier ===		=== Bibliografier ===
	Sekundærkilder, det vil si bearbeida materiale som bygdebøker, slektsbøker og annet, er også viktige i slektsforskerarbeid. Gjennom [[Forside:Bibliografi]] finner du innganger til slik litteratur.		Sekundærkilder, det vil si bearbeida materiale som bygdebøker, slektsbøker og annet, er også viktige i slektsforskerarbeid. Gjennom [[Forside:Bibliografi]] finner du innganger til slik litteratur.

			---

			I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer. (Til slektsgransking).
	== Arkivkilder ==		== Arkivkilder ==
	[[Digitalarkivet]] er det mest innholdsrike og tilgjengelige stedet for å lete etter arkivopplysninger om personer. Pr. 2014 inneholder arkivet blant annet digitaliserte (og til dels søkbare) versjoner av blant annet [[folketelling]]er, [[Kirkebok\|kirkebøker]], skifteprotokoller, adressebøker (for Oslo og Aker), panteregistre, pantebøker og [[Matrikkel\|matrikler]].		[[Digitalarkivet]] er det mest innholdsrike og tilgjengelige stedet for å lete etter arkivopplysninger om personer. '''Pr. 2014 (oppdatere eller droppe)''' inneholder arkivet blant annet digitaliserte (og til dels søkbare) versjoner av blant annet [[folketelling]]er, [[Kirkebok\|kirkebøker]], skifteprotokoller, adressebøker (for Oslo og Aker), panteregistre, pantebøker og [[Matrikkel\|matrikler]].

	På [[Digitalt Museum]] ligger det pr. januar 2014 over 1,3 millioner bilder, inkludert portretter. Disse kan lastes opp og brukes som illustrasjoner til artikler, vel og merke hvis de ikke har opphavsrettslig vern.

	=== Særlige utfordringer ===		=== Særlige utfordringer => Flytte til innledningen? ===
	Å skrive om personer utenfor de mer berømtes rekker, kan by på ekstra utfordringer når det gjelder å finne kilder, ikke bare i oppslagsverk og bygdebøker, men også i arkivkildene. Det kan være bestemte sosiale grupper som [[husmenn]] og ulike minoritetsgrupper. Det gjelder generelt for kvinner som kan være [[Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene?\|vanskelige å finne i kildene]], for eksempel fordi de kanskje bare omtales som noens hustru eller datter.		Å skrive om personer utenfor de mer berømtes rekker, kan by på ekstra utfordringer når det gjelder å finne kilder, ikke bare i oppslagsverk og bygdebøker, men også i arkivkildene. Det kan være bestemte sosiale grupper som [[husmenn]] og ulike minoritetsgrupper. Det gjelder generelt for kvinner som kan være [[Hjelp:Hvordan finne kvinner i kildene?\|vanskelige å finne i kildene]], for eksempel fordi de kanskje bare omtales som noens hustru eller datter.

	<onlyinclude>'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (~~slektgransking~~, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. ~~I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.~~		<onlyinclude>'''([[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektsgransking, genealogi).''')''' De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. '''Hvorfor?''' For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper\|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper\|fogderegnskapene]] mye brukt. '''Til hva?'''

	I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre~~.</onlyinclude> Se også [[klausulering]] for en oversikt over hvor lenge forskjellige typer materiale er sperra for innsyn~~.		I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.

			Se også [[klausulering]] for en oversikt over hvor lenge forskjellige typer materiale er sperra for innsyn.</onlyinclude>
	===Folketellinger===		===Folketellinger===

Linje 59:		Linje 62:
	===Skifteprotokoller===		===Skifteprotokoller===

	[[Skifteprotokoll]]en er ~~registreret~~ over [[skifterett]]ens handlinger, det vil si overdragelser av eiendom i forbindelse med deling av bo ved dødsfall, skilsmisse eller konkurs. Protokollene inneholder oversikter over en persons arvinger.		[[Skifteprotokoll]]en er registeret over [[skifterett]]ens handlinger, det vil si overdragelser av eiendom i forbindelse med deling av bo ved dødsfall, skilsmisse eller konkurs. Protokollene inneholder oversikter over en persons arvinger.

	===Tingbøker og andre rettskilder===		===Tingbøker og andre rettskilder===
Linje 82:		Linje 85:

	=== Fattigvesenet ===		=== Fattigvesenet ===
	Materiale fra fattigvesenet er normalt tilgjengelig etter 80 år. Her kan man finne opplysninger om personer som kan være vanskelige å finne andre steder. Spesielt [[Hjemstavnsprotokoll\|hjemstavnsprotokollene]] er en viktig slektshistorisk kilde. Hensikten med disse var å avgjøre hvilken kommune søkeren var hjemmehørende i, og derfor oppgis ofte en rekke bosteder og ~~famiilieopplysninger~~.		Materiale fra fattigvesenet er normalt tilgjengelig etter 80 år. Her kan man finne opplysninger om personer som kan være vanskelige å finne andre steder. Spesielt [[Hjemstavnsprotokoll\|hjemstavnsprotokollene]] er en viktig slektshistorisk kilde. Hensikten med disse var å avgjøre hvilken kommune søkeren var hjemmehørende i, og derfor oppgis ofte en rekke bosteder og familieopplysninger.

			== Muntlige kilder ==

			== Bilder ==
			På [[Digitalt Museum]] ligger det '''pr. januar 2014''' '''(droppe eller oppdatere)''' over 1,3 millioner bilder, inkludert portretter. Disse kan lastes opp og brukes som illustrasjoner til artikler, vel og merke hvis de ikke har opphavsrettslig vern.
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]

Marianne Wiig: overskrifter og litt omstokking

2020-12-01T09:58:40Z

overskrifter og litt omstokking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 09:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		Noen innledende ord: Ofte bruker vi samme typer kilder i artikler om enkeltpersoner og om slekter... osv. {{innhold høyre}}
	=== ~~Oppslagsverk~~ ===		== Trykte kilder ==
			=== Leksika ===
	For nasjonalt og internasjonalt kjente personer er leksika et naturlig startpunkt for å finne opplysninger, for eksempel [[Store norske leksikon]], [[Wikipedia]] og [[Norsk biografisk leksikon]]. I nynorskleksikonet [[Norsk allkunnebok]] (1948-1964) finner du en god del personer, særlig knyttet til norskdomsrørsla og distriktene, som ikke har kommet med i de andre vanlige leksika. En «arvtaker» etter allkunneboka er nettleksikonet [[Allkunne]] drevet av [[Nynorsk kultursentrum\|Stiftinga Nynorsk kultursentrum]].		For nasjonalt og internasjonalt kjente personer er leksika et naturlig startpunkt for å finne opplysninger, for eksempel [[Store norske leksikon]], [[Wikipedia]] og [[Norsk biografisk leksikon]]. I nynorskleksikonet [[Norsk allkunnebok]] (1948-1964) finner du en god del personer, særlig knyttet til norskdomsrørsla og distriktene, som ikke har kommet med i de andre vanlige leksika. En «arvtaker» etter allkunneboka er nettleksikonet [[Allkunne]] drevet av [[Nynorsk kultursentrum\|Stiftinga Nynorsk kultursentrum]].

			=== Samlebiografier ===
	De fleste som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien ''Studentene fra'' … (år)		De fleste som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien ''Studentene fra'' … (år)

Linje 23:		Linje 25:
	[[Bygdebok\|Bygdebøkene]], særlig [[gards- og slektshistorie]], utgjør et stort reservoar av opplysninger om enkeltpersoner og familier, kjente og ukjente. Det samme gjelder bøker og nettsteder om slektshistorie. Oversikt over bygdebøker finnes i wikiens [[Forside:Bibliografi\|bibliografiseksjon]].		[[Bygdebok\|Bygdebøkene]], særlig [[gards- og slektshistorie]], utgjør et stort reservoar av opplysninger om enkeltpersoner og familier, kjente og ukjente. Det samme gjelder bøker og nettsteder om slektshistorie. Oversikt over bygdebøker finnes i wikiens [[Forside:Bibliografi\|bibliografiseksjon]].

	=== Arkivkilder ===		=== Bibliografier ===
			Sekundærkilder, det vil si bearbeida materiale som bygdebøker, slektsbøker og annet, er også viktige i slektsforskerarbeid. Gjennom [[Forside:Bibliografi]] finner du innganger til slik litteratur.
			== Arkivkilder ==
	[[Digitalarkivet]] er det mest innholdsrike og tilgjengelige stedet for å lete etter arkivopplysninger om personer. Pr. 2014 inneholder arkivet blant annet digitaliserte (og til dels søkbare) versjoner av blant annet [[folketelling]]er, [[Kirkebok\|kirkebøker]], skifteprotokoller, adressebøker (for Oslo og Aker), panteregistre, pantebøker og [[Matrikkel\|matrikler]].		[[Digitalarkivet]] er det mest innholdsrike og tilgjengelige stedet for å lete etter arkivopplysninger om personer. Pr. 2014 inneholder arkivet blant annet digitaliserte (og til dels søkbare) versjoner av blant annet [[folketelling]]er, [[Kirkebok\|kirkebøker]], skifteprotokoller, adressebøker (for Oslo og Aker), panteregistre, pantebøker og [[Matrikkel\|matrikler]].

Linje 35:		Linje 39:
	I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.</onlyinclude> Se også [[klausulering]] for en oversikt over hvor lenge forskjellige typer materiale er sperra for innsyn.		I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre.</onlyinclude> Se også [[klausulering]] for en oversikt over hvor lenge forskjellige typer materiale er sperra for innsyn.

	==Folketellinger==		===Folketellinger===

	En [[folketelling]] gir et øyeblikksbilde av tilstanden i en husholdning på telletidspunktet. Norske folketellinger frem til [[1900]] er frigitt og digitalisert. Senere folketellinger er publisert uten navn. De kan være nyttige redskaper for gårds- og lokalhistorikere, mens slektsforskere må vente til hundre år etter at tellingen ble avholdt før navn publiseres.		En [[folketelling]] gir et øyeblikksbilde av tilstanden i en husholdning på telletidspunktet. Norske folketellinger frem til [[1900]] er frigitt og digitalisert. Senere folketellinger er publisert uten navn. De kan være nyttige redskaper for gårds- og lokalhistorikere, mens slektsforskere må vente til hundre år etter at tellingen ble avholdt før navn publiseres.
Linje 41:		Linje 45:
	I slektsforskning er det viktig å være klar over at folketellingene ikke gir opplysninger utenom telletidspunktet. Barn som ble født etter en folketelling og døde før den neste vil således aldri være registrert, og ut- og innflyttinger blir ikke angitt.		I slektsforskning er det viktig å være klar over at folketellingene ikke gir opplysninger utenom telletidspunktet. Barn som ble født etter en folketelling og døde før den neste vil således aldri være registrert, og ut- og innflyttinger blir ikke angitt.

	==Manntall==		===Manntall===

	Et [[manntall]] er enten en oversikt over stemmeberettigede ved et valg (valgmanntall) eller en oversikt over skattepliktige (skattemanntall). Manntallet gir normalt opplysninger om navn, fødselsdato og bosted.		Et [[manntall]] er enten en oversikt over stemmeberettigede ved et valg (valgmanntall) eller en oversikt over skattepliktige (skattemanntall). Manntallet gir normalt opplysninger om navn, fødselsdato og bosted.

	==Kirkebøker==		===Kirkebøker===

	En [[kirkebok]] er en protokoll hvor kirkelige handlinger er registrert. De viktigste handlingene er [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[ektevigsel]] og [[begravelse]]. Dette betyr at man gjennom en kirkebok kan få basisopplysningene om en person, samt navn på nære slektninger. I tillegg inneholdt kirkebøkene til forskjellige tider kolonner for [[koppevaksinering]], inn- og utflytting fra sognet og andre opplysninger som kan være av betydning for slektsgranskere.		En [[kirkebok]] er en protokoll hvor kirkelige handlinger er registrert. De viktigste handlingene er [[dåp]], [[konfirmasjon]], [[ektevigsel]] og [[begravelse]]. Dette betyr at man gjennom en kirkebok kan få basisopplysningene om en person, samt navn på nære slektninger. I tillegg inneholdt kirkebøkene til forskjellige tider kolonner for [[koppevaksinering]], inn- og utflytting fra sognet og andre opplysninger som kan være av betydning for slektsgranskere.

	==~~Pantebok~~==		===Pantebøker===

	En [[pantebok]] er en samling tinglyste dokumenter som vedrører eiendom. Dokumentene vil inneholde enkelte personopplysninger, og kan gi oversikt over slektsforhold samt opplysninger om de enkelte personer.		En [[pantebok]] er en samling tinglyste dokumenter som vedrører eiendom. Dokumentene vil inneholde enkelte personopplysninger, og kan gi oversikt over slektsforhold samt opplysninger om de enkelte personer.

	==~~Skifteprotokoll~~==		===Skifteprotokoller===

	[[Skifteprotokoll]]en er registreret over [[skifterett]]ens handlinger, det vil si overdragelser av eiendom i forbindelse med deling av bo ved dødsfall, skilsmisse eller konkurs. Protokollene inneholder oversikter over en persons arvinger.		[[Skifteprotokoll]]en er registreret over [[skifterett]]ens handlinger, det vil si overdragelser av eiendom i forbindelse med deling av bo ved dødsfall, skilsmisse eller konkurs. Protokollene inneholder oversikter over en persons arvinger.

	==Tingbøker og andre rettskilder==		===Tingbøker og andre rettskilder===

	En [[tingbok]] er en protokoll fra laveste rettsinstans, med [[sorenskriver]] eller [[byfogd]] som dommer. Bøkene kan både gi innblikk i enkeltpersoners livsløp og i deres slektsforhold. De ble påbudt i 1633, men seriene starter de fleste steder noe senere. På 1700-tallet ble det laget egne protokoller for enkelte oppgaver. Tingbøker ble ført fram til [[mellomkrigstida]].		En [[tingbok]] er en protokoll fra laveste rettsinstans, med [[sorenskriver]] eller [[byfogd]] som dommer. Bøkene kan både gi innblikk i enkeltpersoners livsløp og i deres slektsforhold. De ble påbudt i 1633, men seriene starter de fleste steder noe senere. På 1700-tallet ble det laget egne protokoller for enkelte oppgaver. Tingbøker ble ført fram til [[mellomkrigstida]].
Linje 65:		Linje 69:
	For de som ble dømt til tukthus, fengsel eller straffarbeid kan det finnes tilgjengelig materiale i form av fange- og karakterbøker og i noen tilfeller bilder i fangealbum.		For de som ble dømt til tukthus, fengsel eller straffarbeid kan det finnes tilgjengelig materiale i form av fange- og karakterbøker og i noen tilfeller bilder i fangealbum.

	==Emigrantmateriale==		===Emigrantmateriale===

	[[Emigrantprotokoll]]er, som egentlig er utreiseprotokoller som dekker både emigrasjon og utenlandsbesøk av kortere varighet, gir oversikt over mange av utvandrerne. En finner også utvandrerlister og passasjerlister for skip.		[[Emigrantprotokoll]]er, som egentlig er utreiseprotokoller som dekker både emigrasjon og utenlandsbesøk av kortere varighet, gir oversikt over mange av utvandrerne. En finner også utvandrerlister og passasjerlister for skip.
Linje 71:		Linje 75:
	[[Passprotokoll]]ene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.		[[Passprotokoll]]ene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.

	== Skoleprotokoller ==		=== Skoleprotokoller ===
	Skoleprotokoller kan gi informasjon om slekt, men er ofte viktigst for å få opplysninger om enkeltpersoner. Noe materiale finnes på Digitalarkivet; ellers befinner det seg hovedsakelig i kommunale eller interkommunale arkiv. Det er normalt 60 til 80 års klausulering av materialet.		Skoleprotokoller kan gi informasjon om slekt, men er ofte viktigst for å få opplysninger om enkeltpersoner. Noe materiale finnes på Digitalarkivet; ellers befinner det seg hovedsakelig i kommunale eller interkommunale arkiv. Det er normalt 60 til 80 års klausulering av materialet.

	== Helsemateriale ==		=== Helsemateriale ===
	Kilder fra helsevesenet er underlagt spesielt strenge regler for personvern. Det finnes allikevel noe eldre materiale på Digitalarkivet. Et spesielt tilfeller er vaksinasjonslister. Disse gir lite slektsinformasjon, men kan være til nytte fordi man får vite bosted på en gitt dato.		Kilder fra helsevesenet er underlagt spesielt strenge regler for personvern. Det finnes allikevel noe eldre materiale på Digitalarkivet. Et spesielt tilfeller er vaksinasjonslister. Disse gir lite slektsinformasjon, men kan være til nytte fordi man får vite bosted på en gitt dato.

	== Fattigvesenet ==		=== Fattigvesenet ===
	Materiale fra fattigvesenet er normalt tilgjengelig etter 80 år. Her kan man finne opplysninger om personer som kan være vanskelige å finne andre steder. Spesielt [[Hjemstavnsprotokoll\|hjemstavnsprotokollene]] er en viktig slektshistorisk kilde. Hensikten med disse var å avgjøre hvilken kommune søkeren var hjemmehørende i, og derfor oppgis ofte en rekke bosteder og famiilieopplysninger.		Materiale fra fattigvesenet er normalt tilgjengelig etter 80 år. Her kan man finne opplysninger om personer som kan være vanskelige å finne andre steder. Spesielt [[Hjemstavnsprotokoll\|hjemstavnsprotokollene]] er en viktig slektshistorisk kilde. Hensikten med disse var å avgjøre hvilken kommune søkeren var hjemmehørende i, og derfor oppgis ofte en rekke bosteder og famiilieopplysninger.

	~~== Sekundærkilder ==~~
	~~Sekundærkilder, det vil si bearbeida materiale som bygdebøker, slektsbøker og annet, er også viktige i slektsforskerarbeid. Gjennom [[Forside:Bibliografi]] finner du innganger til slik litteratur.~~

	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Slektshistorie]]		[[Kategori:Slektshistorie]]
	[[Kategori:Kjeldetyper]]		[[Kategori:Kjeldetyper]]